Gjest O___o Skrevet 19. mai 2012 #41 Skrevet 19. mai 2012 Fordi du ikke spiser nok. Alle vet jo at det baaaare handler om kalorier inn/ut (Sett vekk i fra anorektikere) Når ble det et problem at nordmenn spiser for LITE? xD
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2012 #42 Skrevet 19. mai 2012 Har en kusine som har spe benbygning, og som er veldig tynn! Hun er nesten bare skinn og ben. Hun sier selv at hun spiser veldig lite, og når jeg spiser med henne skjønner jeg hvorfor hun er tynn, hun spiser som en mus. Jeg spiser mye mer - normalt vil jeg si. Nå har jeg normal benbygning, og er normalt slank. Men jeg er ikke tynn. Det er en forskjell på slank og tynn.
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2012 #43 Skrevet 19. mai 2012 Min hverdag for et par år siden. Jeg spiste ca 2400-2600 kcal hver dag. Veiede 48kg og trente ikke. Har stillesittende jobb, og enste bevegelsen jeg er i på en normal dag var gå/jogge til bussen. Ca 100 meter. I følge en kalkulator jeg fant på nett skulle jeg hatt i meg rundt 1600 kcal på bakgrunn av vekt, høyde og aktivitetsnivå. Hvorfor la jeg ikke på meg? 1
Gjest Yellow Taxi Skrevet 19. mai 2012 #44 Skrevet 19. mai 2012 Min hverdag for et par år siden. Jeg spiste ca 2400-2600 kcal hver dag. Veiede 48kg og trente ikke. Har stillesittende jobb, og enste bevegelsen jeg er i på en normal dag var gå/jogge til bussen. Ca 100 meter. I følge en kalkulator jeg fant på nett skulle jeg hatt i meg rundt 1600 kcal på bakgrunn av vekt, høyde og aktivitetsnivå. Hvorfor la jeg ikke på meg? Fordi du antageligvis ikke kan regne. Slutter aldri å bli overasket over hvor fordømt unike folk tror de er. Ja, for det er nok mye mer sansynlig at du er en freak of nature eller har en ekstremt sjelden sykdom enn at du bare ikke spiser så mye som du tror (eller MER enn du tror). Idiot! 5
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2012 #45 Skrevet 19. mai 2012 Jeg hadde lenge trodd at jeg spiste like mye som alle andre, men likevel var kjempetynn. Jeg forsto at dette ikke var tilfelle da jeg hadde kontor ved siden av tekjøkkenet en periode. Mine kolleger, som var normalvektige eller mer, var inne på kjøkkenet og henta seg frukt/knekkebrød/kjeks/snacks jevnlig gjennom hele dagen. Til og med 10 minutter før lunsj og en halvtime etter. Selv spiser jeg kun når det er måltid og ikke mellom måltidene. Så da er det jo logisk at kaloriinntaket blir ganske forskjellig selv om vi spiser like mye av samme mat til måltidene. 2
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2012 #46 Skrevet 19. mai 2012 Fordi du antageligvis ikke kan regne. Slutter aldri å bli overasket over hvor fordømt unike folk tror de er. Ja, for det er nok mye mer sansynlig at du er en freak of nature eller har en ekstremt sjelden sykdom enn at du bare ikke spiser så mye som du tror (eller MER enn du tror). Idiot! Nei. det er utrolig vanskelig å gange antall gram med kcal oppgitt. Jeg veide all mat jeg fikk i meg en periode! Kan det hende at det kanskje er du som ikke vet alt om menneskekroppen???
Gjest Yellow Taxi Skrevet 19. mai 2012 #47 Skrevet 19. mai 2012 Nei. det er utrolig vanskelig å gange antall gram med kcal oppgitt. Jeg veide all mat jeg fikk i meg en periode! Kan det hende at det kanskje er du som ikke vet alt om menneskekroppen??? Ja, det kan hende at du hadde et sort hull inne i magen din som sugde til seg store mengder energi og at vi bør ringe en fysiker fort som bare rakker'n. Eller så kan det hende at du bare er en idiot. Du vet, "hvorfor er vi her?", "hva er meningen med livet?", "er universet uendelig?", dette er nok bare enda en av de spørsmålene man virkelig kan filosofere om. 3
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2012 #48 Skrevet 19. mai 2012 Herregud for en måte å diskutere på. Å kalle noen idiot... Sier nok om deg. 2
Ryvre Skrevet 19. mai 2012 #49 Skrevet 19. mai 2012 Herregud for en måte å diskutere på. Å kalle noen idiot... Sier nok om deg. Du må nok bare innse at du egentlig spiser mye mindre om du ikke går opp i vekt. Samme med de som ikke går ned i vekt...de "glemmer" at de spiser sjokoladekaker, drikker brus og stapper i seg masse annet ...tydeligvis når de sover siden de ikke vet om det selv. Vi har alle også like kropper, som alle fungerer på akkurat samme måte. 2
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2012 #50 Skrevet 19. mai 2012 Jeg kan ikke forstå at det bare skal være kalorier inn/kalorier ut. Jeg har en lillebror som er to meter høy og tynn som en strek. Han prøver å ligge på seg, og ligger nå på rundt 5000 kalorier om dagen, men det går allikevel treeegt. Han har klart å legge på seg 5 kg på omtrent et år. Jeg derimot, som spiser 1400 kalorier om dagen, går ikke ned et gram. Har lagt på 1400 kalorier i 3-4 år, og har ihvertfall ikke gått opp mer enn et par kilo. Jeg har full kontroll på kaloriene, og vet hva jeg spiser. Allikevel går jeg ikke ned...
Gjest Tidssone Skrevet 19. mai 2012 #51 Skrevet 19. mai 2012 Hvordan i helsike klarer man å spise 5000 kalorier pr dag?
Gjest Linnerle Skrevet 19. mai 2012 #52 Skrevet 19. mai 2012 Jeg kan ikke forstå at det bare skal være kalorier inn/kalorier ut. Jeg har en lillebror som er to meter høy og tynn som en strek. Han prøver å ligge på seg, og ligger nå på rundt 5000 kalorier om dagen, men det går allikevel treeegt. Han har klart å legge på seg 5 kg på omtrent et år. Jeg derimot, som spiser 1400 kalorier om dagen, går ikke ned et gram. Har lagt på 1400 kalorier i 3-4 år, og har ihvertfall ikke gått opp mer enn et par kilo. Jeg har full kontroll på kaloriene, og vet hva jeg spiser. Allikevel går jeg ikke ned... Da er det mulig du spiser for lite og stanset de naturlige forbrenningsmekanismene i kroppen. Det er kcals ut - kcals inn, til et visst nivå, hvis en sulter seg begynner kroppen etterhvert å spare på alt den har. Å øke den fysiske aktiviteten vil garantert gi resultater. Og da kan man spise mer og 1
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2012 #53 Skrevet 19. mai 2012 Jeg har skrevet om dette før, men gjentar det gjerne. Jeg er overvektig og har vært det i mange år etter at jeg ble voksen. Grunnen er ikke at jeg spiser for mye (småspiser ikke mellom måltidene og spiser bare 2-3 måltider om dagen), men at jeg spiser feil og beveger meg altfor lite. Så langt er alt forståelig og stemmer overens med hvordan normale kropper skal funke i forhold til kalorier inn og ut. Men, så kommer den rare lille vrien som jeg ikke skjønner bæra av: For ca tre år siden gikk jeg plutselig ned i vekt, faktisk mer enn en klesstørrelse (nærmere to størrelser)i løpet av kort tid. Jeg gikk ikke på noen nye medisiner, jeg spiste verken mindre eller sunnere og trente heller ikke. Eneste forskjell var at jeg begynte å jobbe i klesbutikk tre ganger i uka, der jeg nok fikk litt ekstra trim fordi jeg tuslet rundt mellom hyllene og rettet på klærne. Men jeg spiste ofte sjokolade som jobbniste og kjøpte også rett som det var kake fra kafeen rett ved for å spise som niste. Ellers spiste jeg akkurat det jeg hadde lyst på, og fikk i meg både raske karbohydrater og fett så det holdt. Utenom jobb satt jeg på rumpa i sofaen. Hva i alle dager var det som skjedde med kroppen min da? Hvorfor gikk jeg plutselig såpass mye ned i vekt? Ellers har jeg prøvd å gå ned i vekt ved å trene og spise sunnere uten å være i nærheten av samme vekttapet. Jeg har i ettertid (etter å ha sluttet i butikkjobben) gradvis gått opp i vekt igjen på de siste tre årene og sliter med å få ned vekta. Skulle gjerne ha visst "hemmeligheten" til kroppen min som gjorde at vekttap var så enkelt akkurat da men ikke nå lenger. Så kanskje på tide å slutte å kalle hverandre idioter og innse at kropper er forskjellige? Selv leger og forskere innrømmer at vi ikke vet alt om hva som styrer metabolismen og hva som gjør at kropper lagrer fett på forskjellige måter og forbrenner i forskjellig tempo. Hvorfor skal da noen selverklærte eksperter på KG være så jækla påståelige? I bunn og grunn er regnestykket enkelt, men svaret kan variere fra kropp til kropp. Og det helt uten at noen har en freak of nature kropp.
Gjest Yellow Taxi Skrevet 19. mai 2012 #54 Skrevet 19. mai 2012 (endret) Jeg derimot, som spiser 1400 kalorier om dagen, går ikke ned et gram. Har lagt på 1400 kalorier i 3-4 år, og har ihvertfall ikke gått opp mer enn et par kilo. Jeg har full kontroll på kaloriene, og vet hva jeg spiser. Allikevel går jeg ikke ned... Jeg har hørt noen si det der en gang i "det virkelig liv" (jeg går ikke mye ut). Et par dager etter så jeg den samme personen gå og drikke sjokolademelk. Etter en stund påpekte jeg på spøkefull måte at "ja, jeg ser du tar deg en pause fra slankekuren", og hintet bort til melken. Personen svarte med et tomt blikk... Det ble stille, før jeg fikk oppgitt tilbake: "Det er jo ikke kalorier i drikke!" Min særdeles svake medmenneskelige side slo inn og jeg delte min kunnskap om de flytende nytelsers bakside, og da jeg trodde jeg ikke kunne bli mer skuffet over menenskeheten responderte bekjentskapet mer eller mindre slik på informasjonen: Endret 19. mai 2012 av Yellow Taxi 1
Gjest Tidssone Skrevet 19. mai 2012 #55 Skrevet 19. mai 2012 Haha. Dersom man jobber i klesbutikk og gjør jobben sin, så forbrenner man sykt mange kalorier på en dag. Det er lite stillesitting i løpet av arbeidsdagen. 1
Gjest Linnerle Skrevet 19. mai 2012 #56 Skrevet 19. mai 2012 Egentlig er det enkelt å gå opp og ned i vekt, men det krever ofte mye kunnskap, og mange har misforstått masse. Tror de spiser sunne ting som ikke er det, osv. Det kan også være veldig frustrerende når man trener masse osv, men fortsatt ikke går ned. Jeg opplevde dette da jeg for eksempel jogget ekstremt mye. Forbrant nok masse kcals, men ble også ekstremt sulten. Nå har jeg gått over til mer variert trening, tung styrke et par ganger i uka, og det gir virkelig resultater! Har ingen erfaring med å være supertynn (uten å ville det, og da var jeg veldig mye sulten) men det å få av seg 10-15 kilo kan virkelig alle klare. Og de supertynne må vel kunne klare å legge på seg, hvis fett er umulig så i det minste muskler hvis de prøver?
Gjest Tidssone Skrevet 19. mai 2012 #57 Skrevet 19. mai 2012 Jeg er helt på linje med Yellow Taxi i denne tråden. Eventuelt har jeg en ekstremt normalfungerende kropp, som legger på seg når jeg er i lite aktivitet og spiser mye, tar av seg når jeg er i mye aktivitet og spiser lite. 1
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2012 #58 Skrevet 19. mai 2012 Hvordan i helsike klarer man å spise 5000 kalorier pr dag? Weight gainer og mange skiver med avocado o.l. til frokost, lunsj og kvelds En hel grandis eller lignende til middag Masse mellommåltider.
Gjest Tidssone Skrevet 19. mai 2012 #59 Skrevet 19. mai 2012 Egentlig er det enkelt å gå opp og ned i vekt, men det krever ofte mye kunnskap, og mange har misforstått masse. Tror de spiser sunne ting som ikke er det, osv. Det kan også være veldig frustrerende når man trener masse osv, men fortsatt ikke går ned. Jeg opplevde dette da jeg for eksempel jogget ekstremt mye. Forbrant nok masse kcals, men ble også ekstremt sulten. Nå har jeg gått over til mer variert trening, tung styrke et par ganger i uka, og det gir virkelig resultater! Har ingen erfaring med å være supertynn (uten å ville det, og da var jeg veldig mye sulten) men det å få av seg 10-15 kilo kan virkelig alle klare. Og de supertynne må vel kunne klare å legge på seg, hvis fett er umulig så i det minste muskler hvis de prøver? Jeg blir også veldig sulten dersom det har vært en periode med lite trening og jeg trapper opp.
Gjest Linnerle Skrevet 19. mai 2012 #60 Skrevet 19. mai 2012 Jeg har skrevet om dette før, men gjentar det gjerne. Jeg er overvektig og har vært det i mange år etter at jeg ble voksen. Grunnen er ikke at jeg spiser for mye (småspiser ikke mellom måltidene og spiser bare 2-3 måltider om dagen), men at jeg spiser feil og beveger meg altfor lite. Så langt er alt forståelig og stemmer overens med hvordan normale kropper skal funke i forhold til kalorier inn og ut. Men, så kommer den rare lille vrien som jeg ikke skjønner bæra av: For ca tre år siden gikk jeg plutselig ned i vekt, faktisk mer enn en klesstørrelse (nærmere to størrelser)i løpet av kort tid. Jeg gikk ikke på noen nye medisiner, jeg spiste verken mindre eller sunnere og trente heller ikke. Eneste forskjell var at jeg begynte å jobbe i klesbutikk tre ganger i uka, der jeg nok fikk litt ekstra trim fordi jeg tuslet rundt mellom hyllene og rettet på klærne. Men jeg spiste ofte sjokolade som jobbniste og kjøpte også rett som det var kake fra kafeen rett ved for å spise som niste. Ellers spiste jeg akkurat det jeg hadde lyst på, og fikk i meg både raske karbohydrater og fett så det holdt. Utenom jobb satt jeg på rumpa i sofaen. Hva i alle dager var det som skjedde med kroppen min da? Hvorfor gikk jeg plutselig såpass mye ned i vekt? Ellers har jeg prøvd å gå ned i vekt ved å trene og spise sunnere uten å være i nærheten av samme vekttapet. Jeg har i ettertid (etter å ha sluttet i butikkjobben) gradvis gått opp i vekt igjen på de siste tre årene og sliter med å få ned vekta. Skulle gjerne ha visst "hemmeligheten" til kroppen min som gjorde at vekttap var så enkelt akkurat da men ikke nå lenger. Så kanskje på tide å slutte å kalle hverandre idioter og innse at kropper er forskjellige? Selv leger og forskere innrømmer at vi ikke vet alt om hva som styrer metabolismen og hva som gjør at kropper lagrer fett på forskjellige måter og forbrenner i forskjellig tempo. Hvorfor skal da noen selverklærte eksperter på KG være så jækla påståelige? I bunn og grunn er regnestykket enkelt, men svaret kan variere fra kropp til kropp. Og det helt uten at noen har en freak of nature kropp. MEen du gir jo svaret selv her, tre ganger i uka med masse timer stående teller mye mer enn litt halvinspirert trening av og til. Det er jo mye av grunnen til at folk er så mye feitere nå, bilbruk og stillesittende arbeid. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå