Derfor er du tynn som en spiker

[AnonymBruker]

Fordi du ikke spiser nok.

Alle vet jo at det baaaare handler om kalorier inn/ut

Da jeg var yngre var jeg veldig tynn, men jeg spiste mer enn en stor mann. Det er noe som kalles for forbrenning også, som hos noen er større enn hos andre. Derfor handler det ikke bare om kalorier inn/ut men også om forbrenningen er stor eller ikke. Jeg har aldri vært en aktiv person, og burde egentlig være veldig stor da jeg var yngre, på grunn av hva jeg fikk i meg av kalorier hver eneste dag.

Det er først nå som jeg har blitt litt eldre, at jeg må passe litt bedre på hva jeg får i meg fordi forbrenningen min har gått ned.

[AnonymBruker]

Da jeg var yngre var jeg veldig tynn, men jeg spiste mer enn en stor mann. Det er noe som kalles for forbrenning også, som hos noen er større enn hos andre. Derfor handler det ikke bare om kalorier inn/ut men også om forbrenningen er stor eller ikke. Jeg har aldri vært en aktiv person, og burde egentlig være veldig stor da jeg var yngre, på grunn av hva jeg fikk i meg av kalorier hver eneste dag.

Det er først nå som jeg har blitt litt eldre, at jeg må passe litt bedre på hva jeg får i meg fordi forbrenningen min har gått ned.

Kan du backe dette opp med noen pålitelige kilder?

[AnonymBruker]

Mitt problem er ikke at jeg spiser slankemat, men rett og slett at jeg ikke orker spise nok. Jada, jeg vet

Jojo, men det er vel helt greit, ditt valg.. Så lenge du ikke sutrer høylytt over at du ikke legger på deg. Så lenge du selv vet hvorfor..? Eller?

[AnonymBruker]

jo,men hvorfor ikke bare si: Jeg unngår usunn mat av redsel for å gå opp" Hvorfor må de presisere at de spiser "alt"...?

Og de overvektige som sier at de lever på utelukkende sunn kost, og så ser man at de putter i seg enorme mengder majones for eksempel...

Kan ikke folk bare komme ut av skapet og kalle en spade for en spade!

Jeg spiste alt da jeg var yngre, og ahr alltid vært glad i majones. Var nesten mer majones på skiven enn annet pålegg. Elsker fleskepannekaker, og spiste det ofte til lunsj. Snop i ulike varianter var også noe jeg spiste, og det samme med mat jeg hadde lyst på. Det var få mennesker som trodde meg, fordi jeg var så tynn, men jeg spiste alt jeg hadde lyst på og det var ikke ofte det var sunne varianter.

Jeg kunne heller ikke spise mer enn jeg orket, bare fordi forbrenningen min var så stor som den var. Jeg spiste mange måltider om dagen, og mange mellommåltider også, og skulle jeg spist mer måtte jeg utelukkende spise hele dagen, og det gadd jeg ikke. Men ble lei av folk som trodde ting, bare fordi jeg var så tynn. De ble overrasket når de så hva jeg spiste, for som sagt spiste jeg alt jeg hadde lyst på og mye mer enn mange andre.

[Gjest Trio]

jo,men hvorfor ikke bare si: Jeg unngår usunn mat av redsel for å gå opp" Hvorfor må de presisere at de spiser "alt"...?

Og de overvektige som sier at de lever på utelukkende sunn kost, og så ser man at de putter i seg enorme mengder majones for eksempel...

Kan ikke folk bare komme ut av skapet og kalle en spade for en spade!

De vil kanskje gå opp, men ikke bli usunne i prosessen. Jeg spiser majones og smør på børdskiva for å holde en nogenlunde normal vekt og spiser ofte og mer enn jeg egentlig orker av sunn mat selv om det er mer arbeid enn om jeg hev innpå med potetgull som mellommåltid og drakk brus til. Jeg lar ikke vær å spise usunn mat fordi jeg er redd for å legge på meg, men fordi jeg vil være sunn og ikke undervektig. Jeg spiser også potetgull og godteri, men i normale mengder og ikke hver dag.

[AnonymBruker]

Kan du backe dette opp med noen pålitelige kilder?

Har du så liten kunnskap om det, så får du google det selv og finne ut av det. Jeg vet selv hva jeg spiste, og jeg vet selv at jeg hadde høy forbrenning, for jeg fikk i meg mange tusen kalorier hver eneste dag og jeg trente ikke. Når du leser om trening, så hører du om å forbrenne kalorier. Vel, alle mennesker har individuelle forbrenninger, og for noen må de løpe en time for å forbrenne kanskje noen hundre kalorier, mens andre må bare løpe femten minutter. Ulike forbrenninger hos ulike mennesker. Ingen av oss er bygget opp 100 % likt, og alt handler ikke om maten man spiser og ikke spiser. Men kroppens eget maskineri

[Eudyptula]

Jojo, men det er vel helt greit, ditt valg.. Så lenge du ikke sutrer høylytt over at du ikke legger på deg. Så lenge du selv vet hvorfor..? Eller?

Jeg sutrer (om enn ikke så høylytt) over at jeg ikke orker å spise nok, og over grunnene til at jeg ikke greier det, og jeg sutrer over at jeg får høre at jeg er for tynn og må spise mer

[AnonymBruker]

Jeg får lyst å protestere når tynne folk sier at de prøver å legge på seg, men ikke går opp, og de sier at de spiser det de ønsker og har ikke en slankediett: og så når du ser på hva de putter i munnen så er det brød uten smør, uten majones, aldri brus, aldri snack... Jeg mener: kom ikke å si at du ikke har en spesiellt sunn diett, at du spiser det samme som andre da... liksom: innrøm det, du har et spesiellt bevisst sunnt kosthold, hvorfor ikke bare innrømme det!

Det å ha et sunt kosthold er da ikke det samme som å ha en slankediett. Er ikke alle som er glad i søtsaker, du behøver ikke å ta deg nær av det?

Nå har de kanskje lyst til å være normalvektige og sunne. At de går opp om de spiser masse potetgull og brus er jo ikke noen overraskelse,men det blir som om en som er overvektig prøver å gå ned i vekt ved bare å spise gele eller ved å leve på bare kålrabi. Majones og smør derimot bør man ha på brødskivene.

Hvorfor det?

[Ryvre]

Hvis man har mer/mindre enn det som er vanlig, så er det vel snakk om en hormonforstyrrelse (som i hvertfall jeg her vil kalle en form for sykdom) og det har ikke de aller fleste av oss.

Men kanskje fler enn man tror?

Jeg tror ikke det er en tilfeldighet at jeg begynte å legge på meg når jeg begynte på p-sprøyte og at jeg fikk påvist PCOS bare ett år senere.

At selv om jeg i dag lever sunt så klarer jeg ikke gå ned i vekt, og nei, jeg er ikke den som spiser et kakestykke eller drikker et glass cola som jeg tilfeldigvis "glemmer".

Jeg tror faktisk at hormonprevensjon gjør mer med kroppen enn hva man tror.

[Gjest scorpius]

Du høres litt bitter ut, TS...

[pinar]

Også har man de som er tynne og trives med det, som ikke har lyst til å gå opp i vekt.

[apekatt]

Hvordan du legger på deg avhenger jo i stor av gener, ikke bare kalorier og hvordan du forbrenner dem.

[Gjest *Maja*]

De fleste barn kan spise temmelig mye uten å gå opp i vekt. Man føler kanskje i dag som voksen at en spiste "enorme" mengder, men vi var mindre og så porsjoner annerledes enn vi ser som voksne. Når et barn er i voksealder så brenner det vannvittig mye kalorier. Selv om en ikke trener så er barn aktive hele tiden. Vi satt aldri i ro i friminuttene, vi gikk eller syklet overalt, hele sommeren lekte vi ute og svømte etc.

Jeg vokste mye fra jeg gikk på barneskolen til ungdomsskolen. Jeg tenkte aldri over hva jeg puttet i munnen, men hadde ikke noe problemer med å innta en hel Grandiosa til middag. Hadde jeg muligheten spiste jeg gjerne et halvt brød med jordbærsyltetøy.

Men igjen; jeg satt heller ikke inne på ræven og spilte TV spill, men var ute og lekte hele dagen.

På slutten av ungdomsskolen hadde jeg valpefett noe som normaliserte seg straks jeg begynte på VGS.

Har alltid vært slank, men har aldri spist veldig usunt eller store mengder. For 2 år siden var jeg 6-7 kilo tyngre da jeg ikke trente og spiste mye raske karbs.

Startet å trene og bli mer bevisst på hva jeg puttet i meg(samt at jeg har irritabel tarm som gjør at jeg må være streng på kostholdet) og jeg raste ned i vekt og fettprosent.

Når folk sier jeg er heldig som er født tynn så må jeg le litt. Alle er født normale og så tar man et livsstilvalg. Jeg er slank og veltrent fordi jeg velger det selv. Jeg vet jeg kan bli større for det har jeg vært. Hadde jeg spist mer enn jeg gjorde før jeg startet å trene så hadde jeg blitt feit jeg også, som alle andre kan bli.

Noen har bredere benbygning enn andre. Det betyr ikke at de er dømt til å være tykke, men at de aldri kan bli "supermodell tynn" uten å se utsultet ut. Det betyr ikke at de ikke kan være slanke og veltrente.

[Honeydew]

Jeg spiste alt da jeg var yngre, og ahr alltid vært glad i majones. Var nesten mer majones på skiven enn annet pålegg. Elsker fleskepannekaker, og spiste det ofte til lunsj. Snop i ulike varianter var også noe jeg spiste, og det samme med mat jeg hadde lyst på. Det var få mennesker som trodde meg, fordi jeg var så tynn, men jeg spiste alt jeg hadde lyst på og det var ikke ofte det var sunne varianter.

Jeg kunne heller ikke spise mer enn jeg orket, bare fordi forbrenningen min var så stor som den var. Jeg spiste mange måltider om dagen, og mange mellommåltider også, og skulle jeg spist mer måtte jeg utelukkende spise hele dagen, og det gadd jeg ikke. Men ble lei av folk som trodde ting, bare fordi jeg var så tynn. De ble overrasket når de så hva jeg spiste, for som sagt spiste jeg alt jeg hadde lyst på og mye mer enn mange andre.

Forbrenningen er høyere mens man er ung fordi man fortsatt vokser og utvikler seg da. Det sier seg selv at det trengs mer kalorier for å bygge ut en kropp enn for å vedlikeholde den.

Det er derfor mange opplever å begynne å legge på seg i 18-20-årsalderen (litt avhengig av hvor tidlig de kom i puberteten osv) dersom de opprettholder samme matvaner. Det er ikke noe magisk ved at forbrenningen går ned på dette tidspunkt - det handler om at man er ferdig utvokst (både i høyde og ifht skjelettet, hofter osv forandrer seg mye i ungdomsårene).

Noen har anlegg for å bygge muskler raskere, og har generelt sett en høyere muskelprosent. Også hos disse vil forbrenningen være noe høyere, fordi energiforbruket i muskulatur er høyere enn i annet vev.

Utover dette handler det FAKTISK om kcal ut/kcal inn for den alt overveiende majoriteten av oss som er ferdig utvokst.

Endret 14. mai 2012 av Honeydew

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært tynn. Aktiv som barn og aktiv som voksen. Spiste det jeg ville. Veldig glad i kaker og søtt. Nok av usunne perioder.

Så fikk jeg meg samboer som var litt stor. DA så jeg forskjellen på våres spisemåter. Han spiste mye til hvert måltid. Orket ikke jeg all middagsmaten så spiste han resten. Alt av godteri, potetgull og is måtte spises samme dagen. Mye mer pålegg på brødmaten. Brus hele tiden. Altså de små bekkene som ble så uendelig tungt til slutt.

Selv om jeg mente jeg spiste alt jeg ville uten å legge på meg så så jeg en forskjell her. Jeg stoppet å spise når jeg var mett selv om det var mat igjen. Jeg tok ikke på majones mm på alt. Jeg kunne la det være igjen noe i godteposen/potetgullposen. Det hendte titt og ofte at jeg var litt sløv med mat på dagtid for å ta det igjen på kvelden. Var det kake servert så spiste jeg mest. I tillegg så hadde jeg ikke noe i mot bevegelse og fysisk aktivitet og da snakker vi ikke om trening.

[Gjest Blubberella]

Det er vanskelig å fatte fordi det strider mot all termodynamikk og forskning. Variasjoner i stoffskifte mellom personer er maks 10%, ellers kalles det sykdom.

Stoffskiftet er høvelig likt hos alle, men nyere forskning antyder at det kanskje er litt mer enn kalorier inn og ut som bestemmer om man er tykk eller tynn, og hvor lett man har for å gå opp eller ned i vekt. Se for eksempel denne dokumentaren: Why are thin people not fat

Les også disse ganske nye forskningsartiklene:

Min lenke

Min lenke

Denne artikkelen tar for seg trening og slanking, og fokuserer på at vi ikke vet så mye som vi tror om årsakene bak vekta til folk:

Min lenke

I all hovedsak er det snakk om kalorier inn og ut, men det er flere faktorer som man ikke kjenner til ennå som påvirker hvor mye man lagrer og hvor villig kroppen er til å gi slipp på kiloene.

[Gjest Blubberella]

Men kanskje fler enn man tror?

Jeg tror ikke det er en tilfeldighet at jeg begynte å legge på meg når jeg begynte på p-sprøyte og at jeg fikk påvist PCOS bare ett år senere.

At selv om jeg i dag lever sunt så klarer jeg ikke gå ned i vekt, og nei, jeg er ikke den som spiser et kakestykke eller drikker et glass cola som jeg tilfeldigvis "glemmer".

Jeg tror faktisk at hormonprevensjon gjør mer med kroppen enn hva man tror.

Det tror jeg også... Jeg har aldri lagt så fort på meg som etter at jeg begynte på minipille. Og jeg verken spiste mer eller mer usunt, eller var mindre aktiv i perioden etter. Jeg har faktisk hatt mye mindre matlyst etter at jeg begynte på minipille. Selv om legene sier at hormonprevensjon bare gir bittelitt vektøkning og da bare i form av ekstra væske i kroppen, vet jeg om mange jenter som har sluttet på pillene fordi de gikk opp mye i vekt. Mer enn bare litt ekstra vann.

[Jitrois]

Jepp, det er nettopp det det gjør. Folk som er tynne som spiker og påstår de spiser hadde hatt godt av å forsøke å spise det samme , like ofte og i like stre porsjoner som en normalvktig, og de hadde kjapt merket at det er mer mat og oftere mat, enn de er vant til å spise selv...

Kjenner en som skulle "legge på seg". Han hadde en pose med Dumle karameller som han "prøvde å huske på å ta en bit fra hver dag". Jaa, for det hjelper. De andre spiser en hel pose,HVER DAG, lille venn, når de blir tykkere. Etterpå syklet han i raasende fart til jobb. Ja, så RART at du er tynn. Jeg sa "Skal du legge på deg må du parkere sykkelen."

Og jammen hjalp det, gitt. Så RAART. Not.

Hva får deg til å tro at du, notetur nomen, kan snakke på vegne av alle verdens slanke mennesker? Det er klart at det finnes personer så tynne som spikre som ikke er klar over at de er det på grunn av for lite mat/kalorier, men det finnes også kjempemange som spiser minst like mye som en normalvektig person. Jeg er en av dem. Jeg er bevisst på hva jeg spiser, men kostholdet mitt er ikke sunnere enn gjennomsnittet, og ser man ut i fra mengde, spiser jeg litt mer enn jenter flest. Jeg har også bodd i England i flere år og kostholdet mitt der bestod av fish and chips, øl, Cola, potetgull, lyst brød, og sjokolade. Trente gjorde jeg heller ikke, men jeg la ikke på meg av den grunn. Så nei, noen ganger nytter det ikke å bare spise like ofte og like store porsjoner som en normalvektig.

[AnonymBruker]

jo,men hvorfor ikke bare si: Jeg unngår usunn mat av redsel for å gå opp" Hvorfor må de presisere at de spiser "alt"...?

Og de overvektige som sier at de lever på utelukkende sunn kost, og så ser man at de putter i seg enorme mengder majones for eksempel...

Kan ikke folk bare komme ut av skapet og kalle en spade for en spade!

Det er ikke nødvendigvis sånn det er. Jeg spiste smør, majones, og hva annet du mener tynne unngår helt til de siste årene uten å legge på meg. Jeg unngikk absolutt ikke usunn mat av redsel for å gå opp. Så hvorfor skulle jeg si det da? Det jeg opplevde var jo at jeg spiste akkurat det jeg ville, og mye av det.

Det kan godt hende jeg i virkeligheten spiste mindre enn de som var tykkere enn meg, eller at jeg var mer rastløs i kroppen og satt mindre stille, men min opplevelse var at jeg spiste akkurat det jeg ville og ikke trente.

Altså ikke noe skap å komme ut av.

Nå trener jeg og spiser sunt, fordi det er nettopp det, sunt. Ikke av redsel for å legge på meg, for det har jeg aldri opplevd, så det vet jeg ikke om ville skjedd, men det kan jo hende.

[AnonymBruker]

Og jeg er forøvrig 40, så det var ikke bare fordi jeg var prepubertal ;.)