Tatovering og yrkesliv.

[Piper]

Når jeg leser denne tråden blir jeg overrasket over hvor mange som synes tatoveringer er fint. Noen skriver til og med at det er vanligere å ha tatovering enn å ikke ha!

Hvor er dere fra? Hvor gamle er dere? Hva slags mennesker omgås dere til daglig? Jeg bare spør. Jeg bor også i Norge, og selv om jeg kjenner mange med tatoveringer, kjenner jeg ti ganger så mange uten.

Selv om tatoveringer er vanlig blant mennesker dere ser til daglig, kan dere ikke regne med at det alltid vil være slik. Det er heller ikke slik overalt i dag. I mange land er tatoveringer forbundet med kriminelle og prostituerte...

Når man snakker om at det er vanlig for enkelte, så vil det vel si at i deres omgangskrets er dette vanlig. Når man går på straden på sommeren, kan man også se mange med tatoveringer.

Når det gjelder at i enkelte land er tatovering forbundet med kriminalitet og prostitusjon, er det vel ikke dermed sagt at jeg må se det på den måten. Jeg velger selv hvordan jeg ser på mennesker med eller uten tatoveringer, for i min verden definerer ikke en tatovering et menneske. Men enkelte mennesker har negative holdning til mennesker med tatoveringer, og de plasserer de i en bås som veldig ofte ikke stemmer. I min verden er det de menneskene som har feilt syn, og ikke de menneskene som liker å smykke kroppen sin med tatoveringer. Man bestemmer selv hva slags holdninger man skal ha til slike ting, men jeg selv anser ikke det som viktig for meg å kritisere andre mennesker for hva de velger å gjøre med sine kropper så lenge det er lovlig.

Jeg er ikke kriminell, ei heller prostituert, og jeg omgås heller ikke kriminelle, men jeg har en tatovering. Det er min hyllest til min mann og mine barn, og det var et valg jeg tok at jeg valgte å ha de med meg resten av livet på min kropp. Bildet er stort, fordi det er portrett i bildet, og for å få frem detaljene måtte den bli så stor. Den er plassert øverst på ryggen, rett og slett fordi det var der den ble finest og ville holde seg penest lengst mulig.

Mennesker velger selv hva de ønsker å gjøre, og det er ganske mange som har en historie bak tatoveringen sin. Det kan bety forandringer i livet, det kan være en hyllest til en avdød person og andre personlige ting. For meg er tatoveringen min veldig personlig, fordi betydningen i den er det viktigste. Jeg var 42 da jeg tok min, og det var helt riktig for meg.

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ansatt noen med synlige tatoveringer.

Ansatte skal fremstå tillitsvekkende og seriøse ovenfor kunder/andre mennesker de treffer i jobben.

Folk har ulike syn på tatoveringer, og det er viktig at de ansatte ikke fremstår feil ovenfor alle dem som har et negativt syn på tatoveringer.

Så om man har tattovering så er man automatisk lite seriøs? Si du hadde fått to personer å velge mellom.

Person 1: Alt er tipp topp, A i alle fag, jobbet ved siden av studiet, lite fravær osv, men en liten (akkurat passe stor) tatovering på underarmen som kan sees i noen tilfeller.

Person 2: Har kun B i fag, ikke jobbet ved siden av studier, lite fravær og INGEN tatovering.

Du kan umulig påstå at du hadde valgt person nummer 2 fordi nummer 1 har en tatovering?

[Gjest Spinell]

Når man snakker om at det er vanlig for enkelte, så vil det vel si at i deres omgangskrets er dette vanlig. Når man går på straden på sommeren, kan man også se mange med tatoveringer.

Når det gjelder at i enkelte land er tatovering forbundet med kriminalitet og prostitusjon, er det vel ikke dermed sagt at jeg må se det på den måten. Jeg velger selv hvordan jeg ser på mennesker med eller uten tatoveringer, for i min verden definerer ikke en tatovering et menneske. Men enkelte mennesker har negative holdning til mennesker med tatoveringer, og de plasserer de i en bås som veldig ofte ikke stemmer. I min verden er det de menneskene som har feilt syn, og ikke de menneskene som liker å smykke kroppen sin med tatoveringer. Man bestemmer selv hva slags holdninger man skal ha til slike ting, men jeg selv anser ikke det som viktig for meg å kritisere andre mennesker for hva de velger å gjøre med sine kropper så lenge det er lovlig. Jeg er ikke kriminell, ei heller prostituert, og jeg omgås heller ikke kriminelle, men jeg har en tatovering. Det er min hyllest til min mann og mine barn, og det var et valg jeg tok at jeg valgte å ha de med meg resten av livet på min kropp. Bildet er stort, fordi det er portrett i bildet, og for å få frem detaljene måtte den bli så stor. Den er plassert øverst på ryggen, rett og slett fordi det var der den ble finest og ville holde seg penest lengst mulig.

Mennesker velger selv hva de ønsker å gjøre, og det er ganske mange som har en historie bak tatoveringen sin. Det kan bety forandringer i livet, det kan være en hyllest til en avdød person og andre personlige ting. For meg er tatoveringen min veldig personlig, fordi betydningen i den er det viktigste. Jeg var 42 da jeg tok min, og det var helt riktig for meg.

Jeg siterer deg, men det jeg skal si gjelder en del andre innlegg av typen "Ta tatovering - det er motstanderene som er teite."

Har du i det hele tatt lest problemstillingen til trådstarter her?

TS nevner bl.a. en uniformert yrkeskarriere og muligheter for jobb i eller omgang med andre kulturer. Det hjelper ikke hvor mye en selv synes at enkelte momenter ved andre kulturer er dumme i den sammenhengen. Det er ikke alltid verden kan tilpasse seg ditt syn på ting. Oftest må man faktisk ta hensyn og tilpasse seg den verden man befinner seg i.

"When in Rome, do as the Romans do"

[AnonymBruker]

Så om man har tattovering så er man automatisk lite seriøs? Si du hadde fått to personer å velge mellom.

Person 1: Alt er tipp topp, A i alle fag, jobbet ved siden av studiet, lite fravær osv, men en liten (akkurat passe stor) tatovering på underarmen som kan sees i noen tilfeller.

Person 2: Har kun B i fag, ikke jobbet ved siden av studier, lite fravær og INGEN tatovering.

Du kan umulig påstå at du hadde valgt person nummer 2 fordi nummer 1 har en tatovering?

Det er snakk om et helhetsinntrykk. Personlighet og inntrykket jeg får av vedkommende på intervju betyr langt mer enn om personen har karakter A eller B. Jeg kunne valgt person 1 eller 2, det er vanskelig å si. Ut fra det lille du skrev får jeg best inntrykk av person 2.

[AnonymBruker]

Det er snakk om et helhetsinntrykk. Personlighet og inntrykket jeg får av vedkommende på intervju betyr langt mer enn om personen har karakter A eller B. Jeg kunne valgt person 1 eller 2, det er vanskelig å si. Ut fra det lille du skrev får jeg best inntrykk av person 2.

Kanskje jeg ikke var så flink til å få det frem, men alt var tipp topp med begge to. HELT LIKE PÅ NESTESN ALT, bortsett fra karakter, jobb og tatovering. Begge to var akkurat det du trengte på din arbeidsplass, bortsett fra de tre tingene nevnt ovenfor. Fortsatt best intrykk av person 2?

[AnonymBruker]

Når det gjelder at i enkelte land er tatovering forbundet med kriminalitet og prostitusjon, er det vel ikke dermed sagt at jeg må se det på den måten. Jeg velger selv hvordan jeg ser på mennesker med eller uten tatoveringer, for i min verden definerer ikke en tatovering et menneske. Men enkelte mennesker har negative holdning til mennesker med tatoveringer, og de plasserer de i en bås som veldig ofte ikke stemmer.

Når du reiser til andre verdensdeler må du finne deg i at menneskene der blir skeptiske til deg på grunn av tatoveringen din. De har ingen formening om hva tatoveringen din betyr i Norge, de har bare sin egen kultur som referanse.

Slik er det enten du liker det eller ikke. Har du tenkt å overbevise alle du møter at helt vanlige mennesker har tatoveringer i Norge? Eller har du tenkt å holde deg i vesten og steder med vestlige turister resten av livet?

Om man har tenkt å jobbe i andre verdensdeler og med andre kulturer, er dette verdt å tenke på før man velger å stemple kroppen sin og putte seg selv i bås for resten av livet.

[Piper]

Jeg siterer deg, men det jeg skal si gjelder en del andre innlegg av typen "Ta tatovering - det er motstanderene som er teite."

Har du i det hele tatt lest problemstillingen til trådstarter her?

TS nevner bl.a. en uniformert yrkeskarriere og muligheter for jobb i eller omgang med andre kulturer. Det hjelper ikke hvor mye en selv synes at enkelte momenter ved andre kulturer er dumme i den sammenhengen. Det er ikke alltid verden kan tilpasse seg ditt syn på ting. Oftest må man faktisk ta hensyn og tilpasse seg den verden man befinner seg i.

"When in Rome, do as the Romans do"

Jeg har lest problemstillingen, og jeg mener man velger selv hva man vil og ikke vil gjøre en slik situasjon. Man kan ikke alltid tilpasse seg alt i verden, for enkelte ting må man få bestemme selv. Vet man at man vil få problemer med å få jobb på grunn av tatoveringen, ville nok jeg kanskje vurdert å få den et sted der jeg selv kunne skjule den. Men så er det ikke viktig for meg å vise min frem, men for enkelte er dette viktig. Men det igjen blir en vurderingsak, og er plasseringen viktig velger man den ut i fra sitt eget ønske.

Man tar som sagt sine valg i den verden man lever i, og man tar de eventuelle konsekvensene som kommer med de valgene man tar. Når det ikke er ulovlige ting, mener jeg at man bestemmer helt og hodlent selv om man vil gjøre det eller ikke. Om man får problemer med å få en jobb, på grunn av en tatovering, vil nok jeg si det sier mer om de som skal ansette enn den personen som har tatovering. Men en må ta det med i betrakningen, men det er ikke dermed sagt at jeg må velge ut i fra hva andre mener og synes, for det er godt mulig jeg hadde valgt å ta de konsekvensene som hadde følgt med noe slikt. Det er det man må bestemme, om man vil det eller ikke.

[Piper]

Når du reiser til andre verdensdeler må du finne deg i at menneskene der blir skeptiske til deg på grunn av tatoveringen din. De har ingen formening om hva tatoveringen din betyr i Norge, de har bare sin egen kultur som referanse.

Slik er det enten du liker det eller ikke. Har du tenkt å overbevise alle du møter at helt vanlige mennesker har tatoveringer i Norge? Eller har du tenkt å holde deg i vesten og steder med vestlige turister resten av livet?

Om man har tenkt å jobbe i andre verdensdeler og med andre kulturer, er dette verdt å tenke på før man velger å stemple kroppen sin og putte seg selv i bås for resten av livet.

Det er valg man tar, og man velger da å ta de eventuelle konsekvensene som følger med de valgene man tar. Jeg selv reiser mye, men de menneskene som ser ned på meg på grunn av min tatovering, er ikke viktige å ha i min verden. Har ingen planer på å overbevise noen om noe, for de må tenke som de vil så får jeg tenke som jeg vil. Men jeg valgte å ta en tatovering fordi jeg ønsket det, og den beslutningen har jeg heldigvis lov til å ta basert på at jeg er 42 år gammel. Mennesker må leve etter hva andre måtte mene og synes om dem på grunn av enkelte ting, men jeg kan velge å leve på en annen måte.

[Amens]

Jeg har begge armene nesten dekket av blekk og har aldri hatt problemer med dette i arbeidslivet. De fleste ser jo det ikke til daglig, kun på varme dager der jeg går med t-skjorter og slikt. På møter og slikt så går jeg med skjorte og gensere med lange armer. Flortynne matrialer kan jo være like kjølige som korte armer på varme dager (de få vi har;).

Om du er redd for hvordan dette vil påvirke jobb mulighetene dine så kan du jo flytte den til ett sted hvor poletiets sommer uniform dekker den.

[AnonymBruker]

Når du reiser til andre verdensdeler må du finne deg i at menneskene der blir skeptiske til deg på grunn av tatoveringen din. De har ingen formening om hva tatoveringen din betyr i Norge, de har bare sin egen kultur som referanse.

Slik er det enten du liker det eller ikke. Har du tenkt å overbevise alle du møter at helt vanlige mennesker har tatoveringer i Norge? Eller har du tenkt å holde deg i vesten og steder med vestlige turister resten av livet?

Om man har tenkt å jobbe i andre verdensdeler og med andre kulturer, er dette verdt å tenke på før man velger å stemple kroppen sin og putte seg selv i bås for resten av livet.

For meg handler det ikke om å forklare alle hva tatoveringen betyr for meg, eller i Norge. Vi har alle våre egne ståsteder å dømme fra, poenget er at man allerede er i en bås fra før av, en tatovering vil ikke sette deg enda mer i bås når du kommer til utlandet. Som de aller fleste vet, så vil man få et første inntrykk og deretter et nytt inntrykk når man arbeider sammen. I noen land vil det kanskje være vanskeligere pga. klesstil, kultur, osv uansett - men til syvende og sist vil man få et nytt inntrykk av personen hvis du jobber side om side.

Jeg finner det nesten like merkelig at mange her finner det så lett for å dømme og ikke en gang skjule at de dømmer, ja tatoveringer er sett ned på, kanskje du hater tatoveringer. De aller aller fleste som tatoverer seg er klare over at dette følger med de resten av livet og det vil få følger enten positive eller negative. Likevel velger man det, likevel reiser jeg jorden rundt med en fersk tatovering, likevel møter jeg mange ulike kulturer. Noen av dem har sett den, og ikke brydd seg, andre har brydd seg men vært mer interessert i å vite bakgrunnen. Hos noen er tatoveringer høyt ansett og du er en av dem. Andre kulturer har jeg erfart er mer i møtekommende enn den norske, ironisk nok!

[Gjest Vettel]

Får faktisk like mange positive kommentarer om mine tattoveringer fra mennesker fra andre land. Er/var faktisk vanligere med tattovering i midt-østen feks. enn her.

Har jobbet med folk fra mange andre land (kurdistan, irak, iran, afrikanske land) som er positive til tattoveringer og sier "å min mamma/mormor/oldemor har også tattoveringer! jeg tør bare ikke, for er redd det gjør vondt!"

De første i vesten som fikk tattovering, gjorde det jo nettopp i andre land.

http://no.wikipedia.org/wiki/Tatovering

"Tatoveringer har vært en del av den eurasiske kultur siden yngre steinalder. Det er funnet kinesiske mumier datert til det andre århundre f.Kr. med tatoveringer. Japanske tatoveringer menes å ha funnet sted titusener av år tilbake. Mange andre kulturer har hatt egne tatoveringstradisjoner, fra å gni aske inn i åpne sår til å prikke tegn inn med nåler – nesten som i dag.

Ainu-folket, den opprinnelige befolkningen i Japan, bar ansiktstatoveringer. Tatoveringer var utbredt hos folk i Polynesia, Filippinene, Borneo, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Mellom-Amerika, Europa, Japan, Kambodsja og Kina. På tross av enkelte tabuer forblir tatoveringer svært utbredt over hele verden."

Er jo vesten som har/har hatt et mest puritansk syn på tattoveringer.

[Gjest Vettel]

Når jeg leser denne tråden blir jeg overrasket over hvor mange som synes tatoveringer er fint. Noen skriver til og med at det er vanligere å ha tatovering enn å ikke ha!

Hvor er dere fra? Hvor gamle er dere? Hva slags mennesker omgås dere til daglig? Jeg bare spør. Jeg bor også i Norge, og selv om jeg kjenner mange med tatoveringer, kjenner jeg ti ganger så mange uten.

Selv om tatoveringer er vanlig blant mennesker dere ser til daglig, kan dere ikke regne med at det alltid vil være slik. Det er heller ikke slik overalt i dag. I mange land er tatoveringer forbundet med kriminelle og prostituerte...

Om man ser hele befolkningen, så er det jo selvfølgelig mer vanlig å ikke ha tattovering. Det er derimot BLITT mer vanlig, spesielt blandt den yngre befolkning.

Jeg er 35 år, fra Oslo, bor i Sverige nå.

Omgås med mange ulike mennesker både i Sverige og Norge, jobber på en helt vanlig skole. Og tror omtrent alle under 40 år har en eller flere tattoveringer på min arbeidsplass. Selv de som jeg personlig ville trodd ikke har det.

Og hos mannen som er lege, er det også mange med en eller flere tattoveringer. Både blandt legene og sykepleiere.

Venner med tattovering og deres yrke: Jobber på posten, befal i militæret (kjenner flere, alle med tattovering), en politimann, gym-intruktør, journalister, daglig leder for matvarebutikk, lærere/førskolelærere, jobber innen sikkerhet (ala securitas, leder), en brannmann, flere sykepleiere/leger/røntkenleger, 2 matematikere på SKF, bankansatt, urmaker, IT, NRK, innen barnevern, etc.

Og den eldste er vel 60 år ca.

***

For MEG går grensen ved tattoveringer på halsen, ansikte og på hender. For jeg føler meg for gammel til å begynne med det nå.

Dessuten bør man tenke seg godt om når det gjelder religiøse og politiske tattoveringer. Kan jo hende man endrer seg, og er dessuten mer støtende enn en sommerfugl, navn på barn, pin-up, eller hva nå folk ønsker å ha.

[Gjest meh]

Generelt angående jobb så burde det ikke by på problemer så lenge tatoveringen ikke formidler ett sterkt og potensielt krenkende budskap. Hvis du vil jobbe som modell så er tatovering også ett minus.

Angående forsvaret så gjelder vel egentlig det samme over, et unntak er nok hvis du har ett sterkt ønske om å bli spesialjeger eller marinejeger, da er nok tatoveringer som kan identifisere deg, din tropp eller binde deg til en nasjonalitet ikke akseptert.