Tatovering og yrkesliv.

[AnonymBruker]

Tatovering er en motesak,så tenk frem i tid. Mange plasser det ikke er bra med dette. Enn hva med når du er 40...? ja årene flyr fort. I helsevesenet tar det seg ikke ut,ikke politi heller.

Butikkpersonale er også en gruppe. Du ville ikke fått jobb hos meg med taoveringer.

Så en artist på tv i helgen. Flott jente,pen er hun og,men intrykket drar sånn ned med alle tatoveringen hun har på den ene armen. Armen er full, jeg satt og tenkte...hva med henne da hun er 40? Hun opptrådte i ermeløs kjole,så det var stygt. Hva med å sitte med dette på u.skolen i samtale med lærer til sine unger? Hva med den dagen skinnet henger?

En tenker ikke over dette når man er 20,mange angrer seg.

Og hvorfor ikke? du velger faktisk å overse en person kvalifikasjoner fordi denne personen har noe ved seg som du ikke liker? Merkelig holdning.

[feuerstein]

Og hvorfor ikke? du velger faktisk å overse en person kvalifikasjoner fordi denne personen har noe ved seg som du ikke liker? Merkelig holdning.

Dersom jeg igjen skulle ta en lederstilling og bli involvert i ansettelser må jeg velge folk som ikke oppfattes feil av våre forbindelser i andre kulturkretser enn vår egen. Å sende noen med en tatovert hodeskalle eller usømmelig dame er ensbetydende med å miste vedkommende forbindelse. Et symbol som gjenkjennes som eller antas å være jødisk er ikke stort bedre.

[Gjest]

Jeg tror det kommer helt ann på symbolet. Jeg har tattovert en finsk lapphund på undersiden av håndleddet mitt. Jobber i matbutikk i kassa og har kun endt opp med at jeg har fått veldig mye skryt for den Hadde det dog vært noe støtende hadde det nok vært noe annet!

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ansatt noen med synlige tatoveringer.

Ansatte skal fremstå tillitsvekkende og seriøse ovenfor kunder/andre mennesker de treffer i jobben.

Folk har ulike syn på tatoveringer, og det er viktig at de ansatte ikke fremstår feil ovenfor alle dem som har et negativt syn på tatoveringer.

[Gjest Anuket]

Jeg er enig i at man i jobb med kunder bør være nøytrale og seriøse. Likevel med tanke på hvor mange som har tatoveringer idag, synlig eller ikke synlige så vil det på et tidspunkt endre seg.

Derfor er det greit å ikke ha noe tatovert i pannen

[Binta Ba]

Tatovering er en motesak,så tenk frem i tid. Mange plasser det ikke er bra med dette. Enn hva med når du er 40...? ja årene flyr fort. I helsevesenet tar det seg ikke ut,ikke politi heller.

Butikkpersonale er også en gruppe. Du ville ikke fått jobb hos meg med taoveringer.

Så en artist på tv i helgen. Flott jente,pen er hun og,men intrykket drar sånn ned med alle tatoveringen hun har på den ene armen. Armen er full, jeg satt og tenkte...hva med henne da hun er 40? Hun opptrådte i ermeløs kjole,så det var stygt. Hva med å sitte med dette på u.skolen i samtale med lærer til sine unger? Hva med den dagen skinnet henger?

En tenker ikke over dette når man er 20,mange angrer seg.

Jeg har jobbet 12år i kundeservice og salg, og hatt tatoveringer, godt synlige også, i 8år. Aldri hatt noe problem med å få meg jobb, faktisk tvert imot. Det spørs gjerne også på hva slags uniform man skal bruke.

Og hvorfor skulle det være et problem å sitte i foreldresamtale med tatoveringer? På hvilken måte spiller dette inn??

[Gjest Vettel]

Har selv tattoveringer og har jobbet som lærer, og styrer for barnehage tidligere.

Mannen er lege og har armene fulle av tattoveringer.

Politi med tattovering er heller ikke så uvanlig, heller ikke militær.

Så nei, det behøver ikke bety at man ikke fåt jobb fordi man har tattovering. Er da helt andre kvaliteter som gjelder.

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg utdanner meg til psykolog og har tattoveringer man ikke får skjult.

Kan det potensielt gjøre at jeg taper noen "kunder"? - Ja, men da jeg ikke har interesse for å jobbe med eldre mennesker anser jeg sjansen som lav. Jeg tenker at i utgangspunktet så vil det store flertallet være opptatt av andre ting enn om jeg har en tattoo på hånden første gang de er til behandling, men mulig jeg tar feil?

Folk som går inn for det finner alltid en grunn til å ikke like deg, så jeg ser ikke poenget med en slik tåhev-strategi i livet.

[Løvetanten]

Det blir litt sånn "Hvis du ikke liker meg så er det ditt problem", og det er en dum måte å se på livet og seg selv.

Men man trenger liksom ikke å gjøre det så innmari vanskelig for seg selv heller...

Er man genuint redd for at det yrket man sikter etter vil bli vanskelig å få innpass i med synlige tatoveringer så lar man vær. Det er jo et enkelt valg.

Jeg er ikke imot tatoveringer. Både jeg og mannen min er utsmykket, men det er på steder som lett kan skjules. I mitt yrke ville jeg nok i noen sammenhenger miste litt pondus om jeg hadde hatt symboler og piggtråd på armene, eller navnet på ungene i sirlig løkkeskrift og HATE/LOVE på knokene. Eller en frekk liten nakkepynt med inkasymboler og sommerfugler:P

Endret 15. mai 2012 av Løvetanten

[Gjest Yellow Taxi]

Det blir litt sånn "Hvis du ikke liker meg så er det ditt problem", og det er en dum måte å se på livet og seg selv.

Hvis du skal kalle det en dum strategi så bør du samtidig begrunne hvorfor du mener det er det. Det er vel et valg man tar og har både positive og negative konsekvenser.

Uansett ser jeg ikke sammenhengen til denne tråden. Det riktige blir "Hvis du dømmer meg på grunn av hvordan jeg ser ut så er det ditt problem".

[Løvetanten]

Kan gjerne begrunne:

Det er en dum strategi om du ikke evner å ta inn over deg hvordan du, ditt utseende og din oppførsel påvirker andres syn på deg.

Når man velger èn ting så kan det være at man i samme prosess velger bort noe annet.

Hvis du velger å se ut som en kirkebrenner men samtidig har et intenst ønske om å jobbe i UD (bare for å velge et teit eksempel) så kan du regne med at veien er brattere pga hvordan du velger å fremstille deg selv.

Endret 16. mai 2012 av Løvetanten

[Måndagsbarn]

Jeg utdanner meg til psykolog og har tattoveringer man ikke får skjult.

Kan det potensielt gjøre at jeg taper noen "kunder"? - Ja, men da jeg ikke har interesse for å jobbe med eldre mennesker anser jeg sjansen som lav. Jeg tenker at i utgangspunktet så vil det store flertallet være opptatt av andre ting enn om jeg har en tattoo på hånden første gang de er til behandling, men mulig jeg tar feil?

Folk som går inn for det finner alltid en grunn til å ikke like deg, så jeg ser ikke poenget med en slik tåhev-strategi i livet.

Jeg vil også bli psykolog, og har en stor tatovering rett under håndleddet

I mine 10 år hittil i jobb har det -aldri- vært et tema engang. Jeg har jobbet i et finansfirma i Stockholm, og der kunne alle (til og med kunder) se at jeg var tatovert. Det var ikke en sjel som brydde seg på negativ måte, heller var det en del som spurte meg om tatoveringen og synes den var søt!

Jeg er pen og velstelt ellers, og kan i "verste fall" ta på meg en bluse med lange ermer eller en genser. Jeg ser derimot ingen grunn til å skjule den, og synes selv den representerer den jeg er og hva jeg føler og tenker om verden.

Jeg er enig med deg, det finnes alltid noen som likevel vil prøve å finne feil, men man kan ikke rette seg etter alle andre. Da kan man ikke farge håret eller sminke seg med "rare farger" heller; det er da like ille (om enn ikke like permanent) som en tatovering.

Endret 16. mai 2012 av frøkenfryd

[Gjest Spinell]

Jeg tenker som så mange andre at tatoveringer ikke diskvalifiserer noen, men at det er lurt å tenke gjennom hva slags motiv man har, hvor motivet er plassert og hvordan motivet passer i ulike situasjoner i livet.

Jeg ville ikke valgt et symbol knyttet til noen som helst religion på et synlig sted på kroppen dersom jeg hadde hatt ambisjoner om å jobbe på steder i verden der dette er betente tema.

[Gjest Yellow Taxi]

Kan gjerne begrunne:

Det er en dum strategi om du ikke evner å ta inn over deg hvordan du, ditt utseende og din oppførsel påvirker andres syn på deg.

Når man velger èn ting så kan det være at man i samme prosess velger bort noe annet.

Hvis du velger å se ut som en kirkebrenner men samtidig har et intenst ønske om å jobbe i UD (bare for å velge et teit eksempel) så kan du regne med at veien er brattere pga hvordan du velger å fremstille deg selv.

Joa, jeg ser selvfølgelig eksemplet i mer ekstreme tilfeller der det ikke er noen tvil om tolkningen. Som feks et hakekors. Men i de fleste tilfeller er det jo ikke slik, folk kan tolke det på den ene eller annen måte basert på deres forhold til deg og tattoveringer. Hvis man da skal tolke alt i værst mulig mening (for å være på den sikre siden) så er det ikke mange motiver man sitter igjen med å kunne tattovere. Jeg har en black and grey rose på hånden (altså kan ikke dekkes med longsleeve genser) i tilegg til en sleeve. En blomst er da langt fra noe symbol for hat, men jeg er sikker på at du kan finne de som tolker det dit hend at jeg er medlem av en eller annen gjeng eller noe annet merkelig. Bare fantasien setter grenser.

[Gjest Kim]

Politimenn og militærpersonell er også mennesker, jeg tipper at som ellers i samfunnet, så finner du endel tattoveringer der også.

[Rosalie]

Men herregud, det er da bare å bruke langermete skjorter/gensere/blazer på jobb. Verre med tættiser på hals og i ansiktet, for ikke å snakke om streched øreflipper og f.eks. oksering i nesa. Det får man faktisk ikke skjult.

[trappevask]

Syns du bare skal kjøre på og tattovere deg..... Bare ikke bry deg om hva andre sier. Du får deg en jobb med en tattovering uansett, og jeg skal love deg at de fleste synes det er fint;)

Tattovering er som terapi for noen også, sikkert mange som har tattoveringer med betydning for dem, ihvertfall jeg.

Jeg skal ta full sleeve snart, og jeg gleder meg :D

Tatoveringer på kvinner er vakkert!

[AnonymBruker]

Når jeg leser denne tråden blir jeg overrasket over hvor mange som synes tatoveringer er fint. Noen skriver til og med at det er vanligere å ha tatovering enn å ikke ha!

Hvor er dere fra? Hvor gamle er dere? Hva slags mennesker omgås dere til daglig? Jeg bare spør. Jeg bor også i Norge, og selv om jeg kjenner mange med tatoveringer, kjenner jeg ti ganger så mange uten.

Selv om tatoveringer er vanlig blant mennesker dere ser til daglig, kan dere ikke regne med at det alltid vil være slik. Det er heller ikke slik overalt i dag. I mange land er tatoveringer forbundet med kriminelle og prostituerte...

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville ventet til jeg hadde vært sikker på at det ikke ville vært noe problem, for sikkerhets skyld. Enklere å gjøre det i den rekkefølgen enn å oppdage i ettertid at tatoveringen stikker kjepper i karrierehjulene. Men nå skal det sies at jeg aldri har vært spesielt gira på å få en tatovering heller.

[Gjest Anuket]

Når jeg leser denne tråden blir jeg overrasket over hvor mange som synes tatoveringer er fint. Noen skriver til og med at det er vanligere å ha tatovering enn å ikke ha!

Hvor er dere fra? Hvor gamle er dere? Hva slags mennesker omgås dere til daglig? Jeg bare spør. Jeg bor også i Norge, og selv om jeg kjenner mange med tatoveringer, kjenner jeg ti ganger så mange uten.

Selv om tatoveringer er vanlig blant mennesker dere ser til daglig, kan dere ikke regne med at det alltid vil være slik. Det er heller ikke slik overalt i dag. I mange land er tatoveringer forbundet med kriminelle og prostituerte...

23 år, student, Bergen, helt normal omgangskrets, alderen varierer fra 19-40 +, alt fra studenter, til fulltidsansatte. Noen liker heavy metal, andre liker klassisk musikk. Noen har barn, andre har nettopp flyttet hjemmefra.

tatoveringer var før regnet som harry, men hos denne generasjonen er det vanlig å se mange med tatoveringer, fra små til store. Jeg sier det ikke alltid har vært sånn, eller alltid kommer til å forbli slik - men det har blitt vanligere enn før. I oldtidens Egypt var det vanligvis prestinner og overklassekvinner som hadde tatoveringer, ting endrer seg over tid.

Selv om du ikke kan se at noen har tatoveringer betyr det heller ikke at de ikke har, flere i min omgangskrets har nettopp fått vite at jeg har tatovering, og den har jeg hatt en god stund nå