Hva syns du om omsorgen som ytes i norske sykehjem idag?

[Mollypolly]

Arbeidsforholdene i sykehjem preges av kravet om effektivitet, som går på bekostning av omsorgsutøvelsen. Helsepersonell føler alltid at de kunne gjort mer, men selv om de allerede har hoppet over pauser og arbeidet overtid - føler de seg utilstrekkelige og har dårlig samvittighet etter endt arbeidsdag. Pleiere føler ikke at de får utøvd omsorg i tråd med deres verdier, som respekt, verdighet og nestekjærlighet.

Etterhvert utvikles holdninger innenfor arbeidskulturen som aksepterer at forholdene begrenser muligheten for å yte god omsorg, og krenkelser blir tillat - for de har så gode unnskyldninger.

"Det er ikke min feil, det bare er sånn"

Fokuset har rettet seg mot fysiske aspekter ved pasienten fremfor selve "omsorgen" og relasjonen mellom sykepleier og pasient, grunnet i arbeidsforholdets begrensninger.

Dette fører til:

- pasienten blir behandlet som en gjenstand, et objekt, en arbeidsoppgave som inngår i et fast handlingsmønster og rutine

- pasienten føler seg nedverdiget, ydmyket og passiviserer seg og distanserer seg fra egen kropp i situasjonen, føler seg til bry og uønsket

- pleierne tar ikke hensyn, blottlegger pasienten, opptrer hardhendt, bærer preg av hastverk i stellet, kommuniserer ikke med pasienten, handler på autopilot, registrerer ikke pasientens uttrykk og forholder seg til pasienten med en autoritær holdning og nærmest gir pasienten ordre om å kle på seg

Nå setter jeg det litt på spissen, jeg sier ikke at all helsepersonell opptrer på denne måten, men at slik oppførsel er å finne i alle arbeidskulturer - det er noe jeg nesten er sikker på. Det finnes alltid sånne pleiere, og det er SYND at man ikke tør stå frem og forsvare pasientene.

jeg syns at sykehjem burde vært tilrettelagt for pasienten slik at omsorgen kunne utøves på pasientens premisser, og ikke sykepleierens.

Hva er dine tanker?

[sauen87]

Jobber selv i eldreomsorgen, og for mange er det nok sånn. Jeg personlig prøver å være effektiv samtidig som jeg SER pasienten. Med gode rutiner og teknikker får man gjort mye på kort tid, samtidig som man har tid til å Snakke med pasienten og vise omsorg.

Jeg tror nok de fleste som jobber i eldreomsorgen gjør det fordi de brenner for det å hjelpe andre mennesker, og at de fleste gjør en så god jobb som mulig. På min arbeidsplass kan jeg ihvertfall ikke si et vondt ord om noen av mine kollegaer - de gjør alle en fantastisk jobb.

Samtidig merker jeg at jeg er glad jeg ikke jobber fulltid, og for at jeg ikke skal gjøre dette resten av livet. Jobben er utrolig givende, men det er en stor belastning med et høyt tempo og tungt fysisk arbeid.

Endret 9. mai 2012 av sauen87

[sebastianen]

Sykehjem/gamlehjem er en tjeneste som brukerene betaler for, det er ikke gratis. Personlig ville jeg heller gå sammen med flere og bygge leilighetsbygg og leie hjelp privat. Norske sykehjem er nedverdigende og dehumaniserende.

[Gjest Wolfmoon]

Nå har jeg bare erfaring gjennom min bestemor som var på sykehjem/gamlehjem det siste året før hun døde. Og jeg kan faktisk ikke få fullrost den omsorgen de viste for min bestemor.

Nå vet jeg selvfølgelig ikke noe om forholdende de ansatte jobbet under, jeg så bare det som kom min bestemor til gode. Og ut fra det må jeg si at omsorgen for eldre på slike steder absolutt kan være til stede.

[sebastianen]

Nå har jeg bare erfaring gjennom min bestemor som var på sykehjem/gamlehjem det siste året før hun døde. Og jeg kan faktisk ikke få fullrost den omsorgen de viste for min bestemor.

Nå vet jeg selvfølgelig ikke noe om forholdende de ansatte jobbet under, jeg så bare det som kom min bestemor til gode. Og ut fra det må jeg si at omsorgen for eldre på slike steder absolutt kan være til stede.

Det kan den absolutt. De ansatte er som regel interesserte og flinke.

Men jeg etterlyser mer valgfrihet, jeg vil kunne velge hva slags tilbud jeg vil ha. Det kan jeg jo, når min tid kommer, fordi jeg har penger til det. Så jeg kan kjøpe de tjenestene jeg vil ha. Men en minstepensjonist kan ikke det.

Derfor ønsker jeg at sykehjemsplass el. Gamlehjemsplass skal være lovfestet. Og at staten har ansvaret, ikke kommunen.

Når din fastlege sier at du trenger plass så skal du få det, pengene skal føle brukeren fra staten til det sykehjemmet vedkommende eller de pårørende velger.

Kommunen må legge til rette for at sykehjemsplasser finnes. Der det finnes private som vil drive bør det legges til rette for det. Der det ikke er det må kommunen selv sørge for plasser, som finansieres av staten.

Det viktigste er valgfrihet, at man kan velge bort et sted om man ikke er fornøyd. Det er vanskelig på små steder, men kanskje finnes det noen som vil ta omsorgen for en gammel som ikke trives på sykehjemmet? Pengene følger uansett fra staten, dersom vedkommendes fastlege har bestemt at vedkommende trenger omsorg.

[AnonymBruker]

Sykehjem/gamlehjem er en tjeneste som brukerene betaler for, det er ikke gratis. Personlig ville jeg heller gå sammen med flere og bygge leilighetsbygg og leie hjelp privat. Norske sykehjem er nedverdigende og dehumaniserende.

Jeg har jobbet både på private og kommunale sykehjem, og må si at de offentlige sykehjemmene, etter min og mine kollegaers erfaring, er best. På de private sykehjemmene jeg har jobbet har det stort sett handlet om å spare-spare-spare, og det har blitt kuttet inn til margen på alt fra mat til brukerne til antall ansatte og forbruk av hygieneartikler. På de kommunale sykehjemmene jeg har jobbet på har vi i det minste fått det vi har krav på av personell, utstyr osv for å kunne utføre pleie og omsorg på en ordentlig måte.

Tror også en av de største problemene ikke er mangel på kapital, men mangel på arbeidskraft. Jeg har jobbet i pleie og omsorg i 10 år, og har hele tiden sett et enormt problem med å få tak i nok ansatte. Det er alltid ledige vakter som man ikke klarer å fylle opp fordi det rett og slett ikke er personer å ta av. Da må man leie inn fra vikarbyrå. Dette er ofte frustrerende for pasienten, fordi de ikke kjenner pleieren, og fordi pleieren ikke kjenner den enkelte pasients rutiner og hvor mye pasienten selv klarer å utføre.

[sebastianen]

Jeg har jobbet både på private og kommunale sykehjem, og må si at de offentlige sykehjemmene, etter min og mine kollegaers erfaring, er best. På de private sykehjemmene jeg har jobbet har det stort sett handlet om å spare-spare-spare, og det har blitt kuttet inn til margen på alt fra mat til brukerne til antall ansatte og forbruk av hygieneartikler. På de kommunale sykehjemmene jeg har jobbet på har vi i det minste fått det vi har krav på av personell, utstyr osv for å kunne utføre pleie og omsorg på en ordentlig måte.

Tror også en av de største problemene ikke er mangel på kapital, men mangel på arbeidskraft. Jeg har jobbet i pleie og omsorg i 10 år, og har hele tiden sett et enormt problem med å få tak i nok ansatte. Det er alltid ledige vakter som man ikke klarer å fylle opp fordi det rett og slett ikke er personer å ta av. Da må man leie inn fra vikarbyrå. Dette er ofte frustrerende for pasienten, fordi de ikke kjenner pleieren, og fordi pleieren ikke kjenner den enkelte pasients rutiner og hvor mye pasienten selv klarer å utføre.

Et så dårlig privat sykehjem ville ikke fått kunder ved reel valgfrihet.

[sebastianen]

Et så dårlig privat sykehjem ville ikke fått kunder ved reel valgfrihet.

Men ja, mangel på arbeidskraft er et problem. Det må bli mer attraktivt å være sykepleier og hjelpepleier. Altså bedre lønn og arbeidsvilkår. Dette oppnås lettest ved å skape konkuranse om arbeidskraften. Altså å åpne opp det private markedet.

Som det er nå er det nesten bare store bedrifter som kan starte sykehjem. Vi må gjøre det enklere, sånn at sykepleiere som ønsker det kan starte for seg selv.

Med 4-5 kunder/ brukere f.eks.

Red. Hmm , her har jeg sitert meg selv, det var ikke meningen. Meningen var å sitere ABs innlegg en gang til, beklager.

Endret 9. mai 2012 av sebastianen

[sauen87]

Det kan den absolutt. De ansatte er som regel interesserte og flinke.

Men jeg etterlyser mer valgfrihet, jeg vil kunne velge hva slags tilbud jeg vil ha. Det kan jeg jo, når min tid kommer, fordi jeg har penger til det. Så jeg kan kjøpe de tjenestene jeg vil ha. Men en minstepensjonist kan ikke det.

Derfor ønsker jeg at sykehjemsplass el. Gamlehjemsplass skal være lovfestet. Og at staten har ansvaret, ikke kommunen.

Når din fastlege sier at du trenger plass så skal du få det, pengene skal føle brukeren fra staten til det sykehjemmet vedkommende eller de pårørende velger.

Kommunen må legge til rette for at sykehjemsplasser finnes. Der det finnes private som vil drive bør det legges til rette for det. Der det ikke er det må kommunen selv sørge for plasser, som finansieres av staten.

Det viktigste er valgfrihet, at man kan velge bort et sted om man ikke er fornøyd. Det er vanskelig på små steder, men kanskje finnes det noen som vil ta omsorgen for en gammel som ikke trives på sykehjemmet? Pengene følger uansett fra staten, dersom vedkommendes fastlege har bestemt at vedkommende trenger omsorg.

Jeg er absolutt for et privat tilbud innen eldreomsorgen - dette kan avlaste de kommunale sykehjemmene, og gir valgfrihet. Men det må da også være strenge krav til driften. Pasientens interesser må alltid stå i sentrum. Dette er en pasientgruppe som er i en utrolig sårbar situasjon. Mange er demente eller har nedsatte evner som gjør at de ikke er istand til å si ifra om ting som ikke foregår på den riktige måten. Jeg synes også dette er noe som må sponses av det offentlige - det må ikke bli slik at de rike får muligheten til å velge ordentlig omsorg, mens de som ikke har penger på bok må ta til takke med et dårligere tilbud. Om pasienten kan få sine behov dekket uten å måtte betale i dyre dommer ser jeg ingen problemer med et privat tilbud i tillegg til det offentlige.

[sebastianen]

Jeg er absolutt for et privat tilbud innen eldreomsorgen - dette kan avlaste de kommunale sykehjemmene, og gir valgfrihet. Men det må da også være strenge krav til driften. Pasientens interesser må alltid stå i sentrum. Dette er en pasientgruppe som er i en utrolig sårbar situasjon. Mange er demente eller har nedsatte evner som gjør at de ikke er istand til å si ifra om ting som ikke foregår på den riktige måten. Jeg synes også dette er noe som må sponses av det offentlige - det må ikke bli slik at de rike får muligheten til å velge ordentlig omsorg, mens de som ikke har penger på bok må ta til takke med et dårligere tilbud. Om pasienten kan få sine behov dekket uten å måtte betale i dyre dommer ser jeg ingen problemer med et privat tilbud i tillegg til det offentlige.

Som sagt, pengene til omsorgen følger pasienten fra staten, så ikke bare de rike nei. Staten betaler og har kontrollen. Som det er nå er det kommunen som både driver og kontrollerer, det er aldri bra.

Og ja, enig med deg at enhver reform i eldreomsorgen må ha brukeren i sentum. Det er derfor tilbudet er der.

[Lyra]

Jeg har jobbet på sykehjem siden jeg begynte på sykepleien i 2006. Har hovedsaklig jobbet innenfor demensomsorgen de fleste av disse årene. Det desidert største problemet i eldreomsorgen i dag er underbemanning. På de travleste avdelingene løper man rundt i gangene hele vakten, blir såvidt ferdig med morgenstellet før man dumper ned i en stol til pause, og så er det "middagskjør" til man igjen dumper ned forran dataen for å skrive rapport før ettermiddagsvakten kommer.

"Kunsten" er å se pasienten best mulig i stellet og evt matsituasjon siden dette stort sett er den eneste tiden man faktisk har til å være sammen med den enkelte pasienten. Så blottlegging, objektifisering osv syns eg absolutt ikke kan forsvares med dårlig tid og for mye å gjøre. Hastverk kan jo allikevel føre til at pasientens opplevelse av stellet kan bli negativt. Vil de f.eks. få stellt negler, ta en ekstra dusj eller andre ting som tar ekstra tid er det ofte ikke mulighet til dette siden det da ville kunne bety at andre pasienter ikke fikk stell i det hele tatt. Å bli avvist kan jo også virke nedverdigende og man kan føle at man ikke blir sett på som et menneske med behov.

Blottlegging er alltid fy-fy uansett hvor dårlig tid man har, det samme gjelder å være generelt hardhent. Når det gjelder å være autoritær og beordre en pasient å kle på seg forsvarer jeg ikke dette, men jeg kan forklare det med at skal pasienten få hjelp til det så må det faktisk skje når pleier har tid til det. Jeg har ikke tid til å tilbringe en time inne hos hver pasient for at de skal få prøve 7 ulike bluser, jeg er en av 2 pleiere som har 7 pasienter som skal stelles, mange av disse krever 2 i stellet. Men såklart prøver jeg å formidle dette på en mest mulig skånsom måte, men jeg kan jo ikke nekte for at det må til en viss grad foregå på mine premisser fordi tiden min er begrenset.

Jeg jobber ikke fast på en slik travel avdeling og jeg har stor respekt for de som gjør det. De gjør absolutt det beste ut av den tiden og de ressursene de har, ofte på bekostning av seg selv (vi ser mange sykemeldinger). Dessverre finnes det jo mennesker innenfor elsreomsorgen (som i de fleste andre yrker) som ikke burde vært der som opptrer som beskrevet i startinnlegget her. Heldigvis har jeg ikke møtt på så mange.

I demensomsorgen har jeg sett store fremskritt. Dementavdelingene jeg har jobbet på har vært nye avdelinger der avdelingene er mindre og man har mer fokus på tilstedeværelse og ro. Bemanningen er fortsatt ikke den beste, men med mindre avdelinger får man hvertfall ikke samme "jaget" som på en større avdeling.

Som pleier prøver jeg personlig å se pasientene så godt jeg kan, og er hvertfall veldig bevisst på at jeg faktisk er i deres hjem og har et ansvar for å gjøre deres hverdag best mulig. Har heldigvis fått gode tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende, så da satser jeg på at det jeg gjør er riktig

Så min mening er i bunn og grunn at ja, det er nok rom for noen holdningendringer i eldreomsorgen, men at hovedproblemet er ressursmangel og underbemanning.

[AnonymBruker]

Arbeidsforholdene i sykehjem preges av kravet om effektivitet, som går på bekostning av omsorgsutøvelsen. Helsepersonell føler alltid at de kunne gjort mer, men selv om de allerede har hoppet over pauser og arbeidet overtid - føler de seg utilstrekkelige og har dårlig samvittighet etter endt arbeidsdag. Pleiere føler ikke at de får utøvd omsorg i tråd med deres verdier, som respekt, verdighet og nestekjærlighet.

Etterhvert utvikles holdninger innenfor arbeidskulturen som aksepterer at forholdene begrenser muligheten for å yte god omsorg, og krenkelser blir tillat - for de har så gode unnskyldninger.

"Det er ikke min feil, det bare er sånn"

Fokuset har rettet seg mot fysiske aspekter ved pasienten fremfor selve "omsorgen" og relasjonen mellom sykepleier og pasient, grunnet i arbeidsforholdets begrensninger.

Dette fører til:

- pasienten blir behandlet som en gjenstand, et objekt, en arbeidsoppgave som inngår i et fast handlingsmønster og rutine

- pasienten føler seg nedverdiget, ydmyket og passiviserer seg og distanserer seg fra egen kropp i situasjonen, føler seg til bry og uønsket

- pleierne tar ikke hensyn, blottlegger pasienten, opptrer hardhendt, bærer preg av hastverk i stellet, kommuniserer ikke med pasienten, handler på autopilot, registrerer ikke pasientens uttrykk og forholder seg til pasienten med en autoritær holdning og nærmest gir pasienten ordre om å kle på seg

Nå setter jeg det litt på spissen, jeg sier ikke at all helsepersonell opptrer på denne måten, men at slik oppførsel er å finne i alle arbeidskulturer - det er noe jeg nesten er sikker på. Det finnes alltid sånne pleiere, og det er SYND at man ikke tør stå frem og forsvare pasientene.

jeg syns at sykehjem burde vært tilrettelagt for pasienten slik at omsorgen kunne utøves på pasientens premisser, og ikke sykepleierens.

Hva er dine tanker?

Kaller det ikke omsorg,men oppbevaring.

Det media har avdekket i det siste er rystende.

Når startet eldreopprøret. Desverre er han som startet det død for lenge siden.

Det er grusomt det som skjer.

Hvorfor finner vi oss i at de skal legges kl 17? Gir de beroligende,så de slipper mas,putter på de bleier for de kan ikke ta de på do.De får ikke frisk luft.

De bor på tomannsrom,men de må betale full pris. Dårlig mat. Kan de være oppe,så sitter de på rekke neddopet i en korridor.

Underholdningen er andakt.

Dette er ikke nytt. Vi går mot valg,og da kommer politikerne igjen...sitter og holder de gamle i handa og lover bedre dager.

Anne B Ragde har anmeldt hjemmet hennes mor var på,og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Hvorfor ser vi gjennom fingrene med de eldre? Hadde det vært barn, så ringer vi barneværnet.

Stor skam. Kommer til å lage et helvete om mine foreldre får det slik, og håper mine barn vil gjøre det samme for meg.

[AnonymBruker]

Jeg jobber på sykehjem.

Vi har tre avdelinger i vår etasje med 7-8 beboere på hver avdeling.

Vi er TO som skal ta oss av disse på dagtid. Vi skal stelle (dusje, vaske, skifte på senger, rydde rom, osv osv) lage mat som skal serveres, følge på do, gi medisiner, rulle hår, følge til tannlege/sykehus, handle klær (hvis vi har økonomien) sende tøy på vask, motta tøy og legge i skapene, fylle på med alt de trenger av hygieneartikler, klippe negler, få de til frisøren, følge på aktiviteter osv.

Alle disse beboerne er sterkt pleietrengene og må stelles med heis, gjerne mens de stritter imot og lager et leven som høres ut som voldtekt og mishandling ganger 1000, selv når vi er så snille, tålmodige og forsiktige som det går an

Ofte er det flere som roper om at de må på do samtidig. Da sier det seg selv at noen må vente siden vi ofte MÅ være to for å følge en på do og det kan fort ta 20 minutter. Vi kan ikke forlate de der inne heller for hvis de skulle falle så er det med en gang pleierne sin feil. For å forhindre fall måtte vi ha holdt alle beboerne i hånden fra vi kom på jobb til vi gikk....

Oppi alt dette prøver jeg virkelig å gi OMSORG. En klem, litt prat, se på bilder osv, men det sier seg selv at tiden ikke strekker til, og det gjør faktisk vondt for oss også.

Når noen er så urolige at de hele tiden prøver å komme seg ut av rullestol seg så MÅ man medisinere til _en viss grad_ for å forhindre at pasienten faller og slår seg ihjel.

På kvelden er vi EN som skal legge alle disse... ! (og gi mat, medisiner osv osv)

Alle som blir syke (og det BLIR man når man er 90 år, dement og full av sykdom) blir tilbud drikke og mat ofte.

Det mange ikke skjønner er at når livet ebber ut så vil man ikke ha mat og vann, dette behovet er ofte borte. Neida, da skal pårørende komme med trusler og tvinge oss til å tvangsfore pasienten for å "forlenge" livet. Eller de vil ha dem på intravenøst, og fnyser når vi forklarer dem risikoen for lungebetennelse ved tvangs "drikking". 90% av gangene har det som kunne blitt en verdig død (ja for gamle folk DØR faktisk) heller blitt et smertehelvete for pasienten som etter å ha fått tvingt i seg vann - har fått lungebetennelse...

I etterkant kommer familien skrikende at vi har drept mor eller far med sulting.. Jeg blir så forbannet av det at jeg ikke har ord.

Så fort pårørende (ikke alle heldigvis) må stille opp for sin gamle mor eller noe så er det plutselig noe de EGENTLIG skulle ha sluppet hadde bare sykehjemmet gjort jobben sin (hint anne b. ragde) skam dere.

[Mollypolly]

Ja, jeg syns virkelig at dersom man skal komme med kritikk mot helsepersonellets innsats i sykehjem, så skal man selv ha erfart et par vakter på kroppen. De færreste pleiere ønsker en annen vondt, og gjør så godt han/hun kan for å gjøre alle til lags.

Det er vanskelig å stå mellom egne forventninger om å yte omsorg i tråd med omsorgsidealet, og samtidig få unnagjort det som forventes av arbeid i løpet av en dag.

Pleieren får ikke alltid mulighet og rom til å yte optimal omsorg, og føler seg nok utilstrekkelige og preges av dårlig samvittighet ovenfor de eldre..

Å få høre fra pårørende og andre utenforstående at man ikke gjør en god nok jobb, kan være svært provoserende, men som profesjonelle må vi forstå at dette er to sider av samme sak. Pårørende ønsker det beste for sine nærmeste, og vi ønsker å bli satt pris på i vårt arbeid. Det handler ikke om å fordele skyld, for skylden kan man legge over på systemet og politikerne.

[Ina91]

Det er absolutt på tide å gjøre yrkene mer attraktive. Det er et hardkjør innimellom når man jobber i helsevesenet. Arbeidsoppgavene er mange, og det er faktisk mennesker man jobber med. Det er ikke noe artig å være på jobb og oppleve at man er stresset for tiden og omtrent løper i gangene for å rekke alt. Og ikke minst alle de oppgavene man glemmer og først husker når man er kommet hjem og satt seg ned for å slappe av.

Bedre arbeidsvilkår og bedre lønn, dette vil føre til bedre tilbud for de eldre. Hvor man har tid til å gå seg en tur med dem, slå av en prat oftere og legge til rette for aktiviteter som er givende og som gir livsglede.

[AnonymBruker]

Jeg jobber på sykehjem.

Vi har tre avdelinger i vår etasje med 7-8 beboere på hver avdeling.

Vi er TO som skal ta oss av disse på dagtid. Vi skal stelle (dusje, vaske, skifte på senger, rydde rom, osv osv) lage mat som skal serveres, følge på do, gi medisiner, rulle hår, følge til tannlege/sykehus, handle klær (hvis vi har økonomien) sende tøy på vask, motta tøy og legge i skapene, fylle på med alt de trenger av hygieneartikler, klippe negler, få de til frisøren, følge på aktiviteter osv.

Alle disse beboerne er sterkt pleietrengene og må stelles med heis, gjerne mens de stritter imot og lager et leven som høres ut som voldtekt og mishandling ganger 1000, selv når vi er så snille, tålmodige og forsiktige som det går an

Ofte er det flere som roper om at de må på do samtidig. Da sier det seg selv at noen må vente siden vi ofte MÅ være to for å følge en på do og det kan fort ta 20 minutter. Vi kan ikke forlate de der inne heller for hvis de skulle falle så er det med en gang pleierne sin feil. For å forhindre fall måtte vi ha holdt alle beboerne i hånden fra vi kom på jobb til vi gikk....

Oppi alt dette prøver jeg virkelig å gi OMSORG. En klem, litt prat, se på bilder osv, men det sier seg selv at tiden ikke strekker til, og det gjør faktisk vondt for oss også.

Når noen er så urolige at de hele tiden prøver å komme seg ut av rullestol seg så MÅ man medisinere til _en viss grad_ for å forhindre at pasienten faller og slår seg ihjel.

På kvelden er vi EN som skal legge alle disse... ! (og gi mat, medisiner osv osv)

Alle som blir syke (og det BLIR man når man er 90 år, dement og full av sykdom) blir tilbud drikke og mat ofte.

Det mange ikke skjønner er at når livet ebber ut så vil man ikke ha mat og vann, dette behovet er ofte borte. Neida, da skal pårørende komme med trusler og tvinge oss til å tvangsfore pasienten for å "forlenge" livet. Eller de vil ha dem på intravenøst, og fnyser når vi forklarer dem risikoen for lungebetennelse ved tvangs "drikking". 90% av gangene har det som kunne blitt en verdig død (ja for gamle folk DØR faktisk) heller blitt et smertehelvete for pasienten som etter å ha fått tvingt i seg vann - har fått lungebetennelse...

I etterkant kommer familien skrikende at vi har drept mor eller far med sulting.. Jeg blir så forbannet av det at jeg ikke har ord.

Så fort pårørende (ikke alle heldigvis) må stille opp for sin gamle mor eller noe så er det plutselig noe de EGENTLIG skulle ha sluppet hadde bare sykehjemmet gjort jobben sin (hint anne b. ragde) skam dere.

Samme personer som driver med hygiene,rydding og vasking som lager mat? hallo,nå må du vokne og si fra selv. Slik som du skriver, så sier det seg selv at omsorg er fraværende. Du bør si fra til høyeste hold

[AnonymBruker]

Samme personer som driver med hygiene,rydding og vasking som lager mat? hallo,nå må du vokne og si fra selv. Slik som du skriver, så sier det seg selv at omsorg er fraværende. Du bør si fra til høyeste hold

Eh, du har ALDRI jobbet på et sykehjem skjønner jeg. Høyeste hold ville isåfall blitt Jensemann så det kommer de nok ikke langt med.

Selvfølgelig er det de samme som steller som gir beboerne mat. Skal de ha to på jobb for stell og to på jobb for å smøre brødskiver hvis noen blir sultne?? Hvem skal hjelpe med å mate beboerne?

Så kan jo disse som smører mat gå hjem og vente der i fire timer ulønnet - komme tilbake på jobb for å servere middagen og gå hjem igjen en halvtime etterpå.

De som steller kan jo sette seg i en krok og vente på at noen må på do resten av dagen.

Hørt om stellefrakk, hansker, håndsprit eller forkle??

Gamle folk driter seg ofte ut, pisser seg ut, griser, sikler, hoster osv, skal de skjermes fra hverandre da? Sitte alene på rommet hele dagen istedet for å sitte rundt et bord med de andre fordi det er uhygienisk?

[AnonymBruker]

Samme personer som driver med hygiene,rydding og vasking som lager mat? hallo,nå må du vokne og si fra selv. Slik som du skriver, så sier det seg selv at omsorg er fraværende. Du bør si fra til høyeste hold

Du mener kanskje det er bedre at mormor ligger der skitten og jævlig i sin egen urin fordi pleierne heller skal bruke tiden på kosesnakk? Det sørge for at noen er rene og mette er i STOR grad omsorg.

[Mollypolly]

Tror problemet ligger nettopp her -folk flest er uvitende om sykehjemmets skyggesider. Helsepersonellet og sykepleierne tar på seg smilet når pårørende kommer, men de ser ikke at sykepleieren svetter nedover ryggen, og har hundre arbeidsoppgaver i tankene.