Å leve med en sint ADHD mann

[Gjest Grete]

Jeg bor med en mann med ADHD som blir fort sint og langvarig. Han roer seg ikke ned på noen uker hvis han blir skikkelig sint. Da stkker han på biltur eller låser seg inne på gjesterommet vårt. Jeg har spurt og spurt om hva han vil jeg skal gjøre for han, men han sier bare "nei sånn her er jeg"

Tidligere har han gått medisin og fungert bra, men han sluttet da han fikk noe bivirkninger. Jeg har foreslått kognitiv terapi, som visstnok skal være bra behandling, men han nekter.

Jeg begynner å bli sprø av å bo sammen med en kar som låser seg inne og nesten ikke prater til meg. Jeg/han trenger hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg bor med en mann med ADHD som blir fort sint og langvarig. Han roer seg ikke ned på noen uker hvis han blir skikkelig sint. Da stkker han på biltur eller låser seg inne på gjesterommet vårt. Jeg har spurt og spurt om hva han vil jeg skal gjøre for han, men han sier bare "nei sånn her er jeg"

Tidligere har han gått medisin og fungert bra, men han sluttet da han fikk noe bivirkninger. Jeg har foreslått kognitiv terapi, som visstnok skal være bra behandling, men han nekter.

Jeg begynner å bli sprø av å bo sammen med en kar som låser seg inne og nesten ikke prater til meg. Jeg/han trenger hjelp!

Noen uker!!!??

Hvordan er han sånn ellers, i forhold til å vise respekt og omsorg for deg?

Du skriver at du har spurt han om hva du kan gjøre for han. Men går det andre veien også??

[Gjest Bobler]

Hvordan har dere det ellers? Det er ikke noe underliggende som gjør at han reagerer slik?

Har selv ADHD og vært borti en del både voksne og unge som har det, og ingen er langsure i en uke. Tviler på at det er ADHD'en som gjør at han er så ufattelig langsint

[Gjest Grete]

Han er utrolig snill og rolig til vanlig, noe rastløs og konsentrasjonsproblemer. Men han blir aldri sint på meg, bare på alle andre. For småtteri så klarer han å roe seg ned over en natt eller to på gjesterommet. Jeg har heller aldri hørt om at det er vanlig for ADHDere å være såpass langsinte, men det er slik han forklarer det. Jeg har flere ganger bedt han ta det opp med fastlegen så h*n kanskje har noen tips.

Hva mener du med "går det andre veien også" ?

[lille-lure]

Beklager å si det, men han trenger nok et mestringskurs for sinnet sitt. det du beskriver er ikke sinne for de med ADHD, dette ligger bak andre ting. Jeg lever med 5 personer som har ADHD/ADD og INGEN av dem er sinte i flere uker. Det vil ikke la seg gjøre. annbefaler deg at du googler litt om dette med sinne hans og viser han det. Det er enkelt å gi ADHD skyld for at han er sur lenge (for da kan han faktisk "få lov" til å gneldre i en stund), men ADHD kan ikke ta skylden for alt her i verden. Noe skyld må en kunne ta selv.

[Ryvre]

Har jobbet med ADHD barn og voksne, og bor i dag sammen med en mann som har ADHD...noe som merkes GODT

Har aldri opplevd at de er langsinte...snarere tvert imot da hjernen ofte jobber på høygir og det dumme man sa blir glemt 2 minutter senere.

Så jeg vil tro det ligger mer bak om han er veldig langsint og at han bruker ADHDen som en unnskyldning som han gjemmer seg bak.

[lille-lure]

Har jobbet med ADHD barn og voksne, og bor i dag sammen med en mann som har ADHD...noe som merkes GODT

Har aldri opplevd at de er langsinte...snarere tvert imot da hjernen ofte jobber på høygir og det dumme man sa blir glemt 2 minutter senere.

Så jeg vil tro det ligger mer bak om han er veldig langsint og at han bruker ADHDen som en unnskyldning som han gjemmer seg bak.

He he. Lever selv med en mann med ADHD, og det er et eventyr til tider

[Ryvre]

Eneste gangene jeg opplever at de "aldri glemmer" er når en person svikter dem totalt.

Da har jeg opplevd at de bryter kontakten tvert og aldri mer prater med den/de som svek dem, men det er jo litt anderledes enn hva man kan bli sint for i det normale dagliglivet

[Ryvre]

He he. Lever selv med en mann med ADHD, og det er et eventyr til tider

Ja man kjeder seg iallefall ikke

Og jeg er stikk motsatt av ham - veeeeldig rolig og ekstreeeemt tålmodig, noe som er en veldi fin kombinasjon da jeg drar ham litt ned og han drar meg litt opp.

[Gjest ms_kwang]

Dette har ikke noe med ADHD å gjøre.

De fleste jeg kjenner med adhd er ikke langsinte. Men blir de sint så eksploderer de, og oppfører seg nærmest truende, og det kan føles skummelt der og da, men de roer seg jo ned. (aldri vært i situasjoner hvor de knaller til andre, heller kaste ting vegg-i-mellom )

Men hewr er det heller en mann som har utrolig my aggresjon inni seg.

Å han bør lære seg hvordan å takle det.

Driver han med noen typer sport?

Kickboxing kan være veldig bra

Jeg kjenner ett par andre som sliter med aggresivitet, men lærte seg å beherske sinnet ved å melde seg inn på karate & taekwondo

[Gjest Grete]

Han drev med Kickboxing før, men har fått en ryggskade så han ikke kan gjøre det lenger.

Stressmestringskurs nekter han enda mer enn han nekter å prøve kognitiv terapi. Jeg føler jeg har tilbudt og foreslått det meste, men det virker ikke som han forstår problemet.

Jeg skjønner heller ikke at han gidder å bruke tid på å være så sint på dama i kassa eller kollegaen som ikke la mer papir i printeren.

Utifra det en av dere skrev over her, om at det er vanlig for ADHDere å være pang- og kortsinte så høres det ikke ut som om han har det. Mer som om jeg har det!

Takk for at dere svarer meg!

[AnonymBruker]

Jeg bor med en mann med ADHD som blir fort sint og langvarig. Han roer seg ikke ned på noen uker hvis han blir skikkelig sint. Da stkker han på biltur eller låser seg inne på gjesterommet vårt. Jeg har spurt og spurt om hva han vil jeg skal gjøre for han, men han sier bare "nei sånn her er jeg"

Tidligere har han gått medisin og fungert bra, men han sluttet da han fikk noe bivirkninger. Jeg har foreslått kognitiv terapi, som visstnok skal være bra behandling, men han nekter.

Jeg begynner å bli sprø av å bo sammen med en kar som låser seg inne og nesten ikke prater til meg. Jeg/han trenger hjelp!

Dette er ikke adhd. Mange av de har psykiske problemer i tilegg. Å ikke prate til noen, er psykisk terror.

Jeg har vært borti folk med adhd, og de bruker diagnosen for alt mulig. Du må stille krav. Låse seg inne på gjesterommet,er han ikke i jobb?

Han bør gå til legen for å få hjelp

[AnonymBruker]

Eneste gangene jeg opplever at de "aldri glemmer" er når en person svikter dem totalt.

Da har jeg opplevd at de bryter kontakten tvert og aldri mer prater med den/de som svek dem, men det er jo litt anderledes enn hva man kan bli sint for i det normale dagliglivet

Svikte totalt. Ja sett fra et adhdsyn. Kjenner folk med adhd. Blir de irettesatt,så kan de legge folk for hat. Kutte de ut osv, og det blir forklart utifra personen med adhd. De som er kuttet ut, skjønner ikke noe. Det kan gå et år, så kommer de tilbake og later som ingen ting.

Jeg har alltid sjekket slike påastander fra sdhd folk. Litt livlig fantasi når det gjelder andre enkelte ganger ja,....

[Gjest O___o]

Jeg synes det er veldig dumt at du får et menneske til å høres ut som et produkt av en diagnose. " ADHD-Mann "

Når jeg leser dette innlegget føler jeg det bare bidrar til mer stigma rundt diagnosen

[AnonymBruker]

Det her høres litt mer komplisert enn 'bare' ADHD relatert adferd. Ofte er sinne, og utløp for dette, nøye sammensatt av barndom, reaksjonsmønstre og andre faktorer som utgjør det vi IDAG gjør når vi selv blir sinte. For noen har det aldri vært akseptabelt å lufte sinnet på en OK måte, da går de gjerne i kjelleren istedet (bokstavelig talt). Andre greier ikke kontrollere sinnet, eller rette det dit det burde rettes. Et klassisk eksempe på det er de som ikke viser sinnet før de er med sine nærmeste, og gjerne projiserer dette over på dem istedet for selve situasjonen som gjorde dem sint.

Det er vanskelig å gi noen tips. Det viktigste du ihvertfall kan forsøke er jo å forklare hvordan DU opplever det når han er langsint. Ikke nødvendigvis som kjeft, men fortell hvor vanskelig det er å vite hva man bør gjøre/tenke/føle etc. Forhåpentligvis kan kommunikasjon hjelpe dere begge litt

[Gjest ms_kwang]

Men personer er jo forskjellige da

F.eks jeg, ble diagnotisert med sterk adhd, men medisinene fikk meg mega rastløs så jeg kuttet de ut, det eneste jeg har er at hodet mitt er som ett evig kaos, sliter med konsentrasjonen.

F.eks teoretisk arbeid er pyton, men praktiske ting er himmelen (bortsett fra sport..)

Så egentlig har jeg bare en "stor" smule ADD istede

Om noen av mine venner backstabber meg, sårer meg på en eller annen måte, så slutter jeg all kontakt med dem, men da må det jo være en grunn til det.

F.eks ei venninne stjal,løy, fortalte exen min at jeg hadde vært utro mot han (noe jeg ikke hadde) en liten stund etterpå ble hun ilag med ham. Hun la ut rykter osv, jeg slutta all kontakt med henne. svaret jeg fikk tilbake "hvorfor er du sur på meg, jeg har jo ikke gjort noe galt?" riiiight

Jeg kan også bli veldig sint, som den gangen hvor jeg holdt på å bli påkjørt av en bil som kom i hundre-og-helvette og bråstoppet ved ett lyskryss (det var grønn mann!!) jeg lå halveis over panseret, ga det sinte blikket til sjåføren og gikk satt meg i bilen og ga han en veldig fin strofe med nordnorske banneord, klapsa til han og gikk videre

note: Jeg var halveis over veien før bilden fra ingensteds nesten kjørte meg ned

Men ellers blir jeg jo ikke ofte sint, er ikke langsint for noe (om det ikke ligger en veldig god grunn for det )

Kanskje han har noen problemer som ligger i fortiden?

vet du om han har veldig strenge foreldre?

Eller skilsmisse da han var i ung alder, kan godt ligge bak

Prøv å kom deg under huden på ham, finn ut om ting fra fortiden, kan muligens hjelpe, bare ikke vær sånn at han føler at du blir veldig påtrengende om fortiden hans

[Gjest Grete]

Jeg har jo prøvd å forklare, jeg har tilogmed skrevet brev for å unngå anklagende tonefall. Men jeg kan ikke kreve at han plutselig begynner å kommunisere.