3-åring med "tvangstanker"...

[AnonymBruker]

Har en 3 år gammel jente som er VELDIG bestemt. Jeg har vel alltid tenkt at det er normalt at en 3-åring vil gjøre ting selv, men nå har det begynt å bli litt ekstremt.

Hvis hun f.eks har bestemt seg for at hun skal åpne ytterdøra og jeg gjør det, må jeg komme inn igjen, og vi må gå helt tilbake i stua, for så å gå ut igjen og så får hun åpne døra.

Skal hun hente noe og jeg tar det for henne, må det legges tilbake på plass slik at hun får hente det.

Det er ikke sånn at hun sier "Nå skal jeg hente dokka", hun bare sier at hun skal finne dokka, og hvis jeg tar opp fra skuffen for henne blir hun helt hysterisk...

Hun er sånn på VELDIG mye...

Normalt?

[Gjest Gjest]

Helt normalt!! :-D

[Swirly]

Tror ikke du er helt klar over hva tvangstanker er. Jenta di høres helt normal ut.

[AnonymBruker]

Hehe, det er bra... Hun er bare så utrolig ekstrem på dette, og blir ufattelig sint. Vet ikke helt om jeg skal prøve å "venne henne av" dette, eller om jeg bare skal la henne få viljen sin...

TS

[Cho Kon It]

Har en venninne som var sånn da hun var liten. Hun har adhd og er fortsatt ganske "nazi" på hvordan ting skal være, har stålkontroll i klesskapet (hun vet hvor alle sokkene hennes befinner seg til en hver tid) og takler dårlig at andre blander seg i systemene hennes. Dette er ting som faller seg helt naturlig for henne, og hun er en veltilpasset og suksessfull ung dame sånn ellers.

[MaiTai]

Trassalder vil jeg heller kalle det Jenta mi er fortsatt sånn på noen ting, hun er 4, så jeg kan jo snakke litt med henne. Prøver å forklare at jeg skjønner at hun ville gjøre det, sier unnskyld hvis jeg burde visst bedre ut i fra situasjonen (om hun hadde sagt i fra at hun ville gjøre det elns), eller så sier jeg at nå gjorde mamma det fordi jeg ikke visste hun så gjerne ville gjøre det. Og at hun kan gjøre det neste gang. Jeg anerkjenner følelsene hennes, prøver å speile henne.

For meg så virker det som om datteren din er i en posisjon hvor hun trenger en "trygg havn" (som det så fint heter) når dette skjer. Vis at du er der for henne og respekterer følelsene hennes, speil følelsene hennes ("jeg skjønner at du er sint og lei deg nå fordi mamma gjorde det som du ville gjøre"), og veiled henne ut i fra hennes nivå der det er mulig.

Jeg er ingen ekspert, men den alderen er en vanskelig tid for barna. Det er viktig at man anerkjenner følelsene dems. Det vil gjøre det lettere for dem å "velge" riktig følelse senere.

Antagelig er dette kun en fase som hun må finne ut av.

[Mamma1]

Jeg er litt overrasket over at du faktisk syns det er greit at hun sjefer over deg..

[Gjest Vilde]

Har en 3 år gammel jente som er VELDIG bestemt. Jeg har vel alltid tenkt at det er normalt at en 3-åring vil gjøre ting selv, men nå har det begynt å bli litt ekstremt.

Hvis hun f.eks har bestemt seg for at hun skal åpne ytterdøra og jeg gjør det, må jeg komme inn igjen, og vi må gå helt tilbake i stua, for så å gå ut igjen og så får hun åpne døra.

Skal hun hente noe og jeg tar det for henne, må det legges tilbake på plass slik at hun får hente det.

Det er ikke sånn at hun sier "Nå skal jeg hente dokka", hun bare sier at hun skal finne dokka, og hvis jeg tar opp fra skuffen for henne blir hun helt hysterisk...

Hun er sånn på VELDIG mye...

Normalt?

Sånn var søstern min da hun var 3 år, og hun er fortsatt sånn i en alder av 16 - hun har forresten ADD og OCD.

Tro meg, mamma har prøvd å ta kontrollen veldig mange ganger, men søstern min er veldig sterk og dominerende og lagde DET spetakkelet om ting ikke ble gjort etter hennes pipe, og vanskelig å snakke til.

Til de av dere som mener dere kunne klart det - lykke til!

Jeg har også ADD, men jeg er helt motsatt av søstern min - helt stille og sier minst mulig. Som barn var jeg føyelig, og gjorde alt som andre sa, både barn og voksne, og det var null problem med meg - vel, dette var jo et problem egentlig.

De mener jeg har en snev av aspergers også.

TS, den eneste måten moren min klarte å hanskes med søstern min på var IKKE å kjefte og straffe, da ble ting vanskeligere,

men hun møtte henne på halvveien, og lot henne gjøre ting selv, og hun sa ingenting om søstern min ble rasende og hisset seg opp, men valgte heller å roe henne ned og prate rolig til henne,

Mye av dette handlet om angst og å miste kontrollen over tingene sine og livet sitt - så det er ganske vondt å ha det sånn.

Jeg hadde også mye angst som jeg bar på, men ikke sa til noen, og jeg merker også idag som voksen, hvor urolig jeg blir av sinte, ustabile mennesker. Var jeg med rolig og stabile mennesker, ble jeg også rolig.

Det er viktig at foreldre holder seg rolige og avbalanserte, men myndige og sikre, og gjør ting på en rolig måte, for da vil barna som har ADHD, ADD og sånne ting ta etter foreldrene.

Om foreldrene er hysteriske og urologe og stresser, vil barna også bli urolige og stressede, og tar etter foreldrene.

[Gjest Vilde]

Jeg er litt overrasket over at du faktisk syns det er greit at hun sjefer over deg..

"Normale" barn er lettere å oppdra, fordi de tåler mer og henger seg ikke opp i ting - men de liker ikke å bli tatt hardt eller kjeftet på de heller.

De som har ADHD, ADD og sånt, de tåler ikke å bli tatt hardt i eller kjeftet på, og henger seg veldig opp i ting. Dette går helt utover livskvaliteten...

Ingen foreldre syns det er greit at barna sjefer de voksne, men om man har barn som ADD, ADHD osv, så hjelper det ikke å si at NÅ ER DET NOK. Man må ta det på rett måte.

[AnonymBruker]

Helt normalt. Varer et halvt års tid.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen!

Hun er ellers veldig "enkel" å ha med å gjøre. Alltid blid, høflig, grei, sosial og rolig. Det er bare dette her med at hun vil ha ting på sin måte og skal gjøre selv. Får håpe at det bare er en fase, og at det går over. Kan ikke huske at eldstemann var sånn...

[Gjest Gjest]

Hehe, det er bra... Hun er bare så utrolig ekstrem på dette, og blir ufattelig sint. Vet ikke helt om jeg skal prøve å "venne henne av" dette, eller om jeg bare skal la henne få viljen sin...

TS

Ikke la henne få viljen sin. Jeg holder på med tredjemann...ett stykk rasende, ildsprutende drage!!!!

Hun er sta som et esel, men jeg er "heldigvis" enda staere.

Hun blir bare verre og det blir bare fler og fler ting hun blir illsint for, hvis jeg lar henne holde på og det er ikke aktuelt. Jeg gidder rett og slett ikke. Hun vet det, men mååå prøve seg selvfølgelig. Det er helt normalt og bare sånn det skal være, men dwet er en prøvelse mens det pågår.

[Gjest imli]

Det kallast trassalder. Ungen skal ikkje få bestemme alt, men det dreier seg jo stort sett berre om filleting, så prøv å legg inn litt som ungen kan bestemme og. Å vera altfor konsekvent på slike ting vil berre gjera vondt verre. Ver konsekvent på dei viktige tinga, ikkje på kven som skal lukke opp døra.

[Selje]

Sånn var datteren min også, og jeg trodde oppriktig talt at hun var psykopat...som 2-3 åring. Men hun er i dag ei fantastisk kjekk og flink tenåringsjente som jeg er kjempestolt av. Og hun det feiler henne ingenting. Det der går nok over, selv om det er slitsomt mens det står på

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Har en 3 år gammel jente som er VELDIG bestemt. Jeg har vel alltid tenkt at det er normalt at en 3-åring vil gjøre ting selv, men nå har det begynt å bli litt ekstremt.

Hvis hun f.eks har bestemt seg for at hun skal åpne ytterdøra og jeg gjør det, må jeg komme inn igjen, og vi må gå helt tilbake i stua, for så å gå ut igjen og så får hun åpne døra.

Skal hun hente noe og jeg tar det for henne, må det legges tilbake på plass slik at hun får hente det.

Det er ikke sånn at hun sier "Nå skal jeg hente dokka", hun bare sier at hun skal finne dokka, og hvis jeg tar opp fra skuffen for henne blir hun helt hysterisk...

Hun er sånn på VELDIG mye...

Normalt?

Det hender at små barn utvikler OCD (obsessive compulsive disorder). Så du kan jo følge med litt for å se om dette utvikler seg. Grensen for når noe blir et psykisk problem, er når det ødelegger livet i stor nok grad. Så langt ødelegger det ikke å gå en ekstra tur i stua osv.

Det beste å gjøre er å lære henne at alt går fint selv om det ikke gjøres slik hun tenker det må. Altså er det ikke farlig at hun gråter og blir hysterisk. Forhåpentligvis lærer hun at det går bra.

[Celtic Heart]

Har en sønn som er slik, men har vært det siden han var 1 år. Totalt rigid på hvordan ting skal være og hvem som gjør hva.

Han har asperger og å endre på disse handlingsmønstrene ved ikke å la ham "sjefe" ender i hysteriske anfall.

Vi har bare måtte lære oss å tolke ham og la ham få gjøre ting på sin måte. Her velger man virkelig sine kamper med omhu.

Har en sønn til som er 2 år yngre med bare adhd og han er en viljesterk ung mann med ekstremt sterke meninger om ting og tang. Her må man slå ned på ting med en gang og ikke slippe de en millimeter avgårde.

Edit: postet før jeg var ferdig( kanskje ett tegn på at det er leggetid?)

Endret 8. mai 2012 av Celtic Heart

[AnonymBruker]

Ikke la henne få viljen sin.

[Gjest Gjest]

Alle barn er slik i en periode- noen mer og andre mindre. En kan ikke blande inn asberger og adhd og andre som kan ha tvangstanker som

tilleggsvanske, i så tidlig alder. Hvis det ikke har avtatt når barnet begynner på skolen, bør en melde opp til utredning. Men det er ikke noe å bekymre seg for ennå.

[AnonymBruker]

Helt normal oppførsel for barn.

De går gjennom ulike faser, blant annet en fase hvor alle "regler" skal følges til punkt og prikke.. og noen av dem er også dette å få gjøre ting på sin måte. Jeg ser ikke problemet med å "føye" barna litt i dette, dersom man skal kjempe om alle småting i trassalderen har man litt av en jobb. Barn tar ikke skade av å få viljen sin på ubetydelige ting innimellom, så lenge man setter tydelige grenser på det som er viktig. Det er viktig at barn får litt utløp av trass også, og at de får oppleve å ha litt medvirkning i eget liv, som f.eks. å slå av TVen selv, hvis de har lyst å vise at de mestrer dette. Da er det stor nedtur om mamma slår av TVen i stedet.

Man setter ikke OCD diagnose på tre-åringer.

Et typisk eksempel er at ekstremt mange barn har en periode hvor de ikke kan tråkke på streker på bakken (fliser ol.), men dette er mer som en lek. Dersom barna derimot fortsetter å være ekstremt opphengt i slike ting i større alder (ungdom/voksen), er det mer grunn til bekymring. Men dette er også noe som helt normale friske voksne gjør, bare fordi de alltid har gjort det.

Man må ikke tolke alt som avvik, selv om barna ikke oppfører seg helt eksemplarisk og som forventet.

[Rararara]

Slik var jenta mi en periode da hun var tre år også. Hun er nå fire år og kan iblant ha slike episoder enda, men det er sjelden.

Jeg taklet/takler det på omtrent samme måte som MaiTai forklarer og føler ikke at jeg lar henne sjefe over meg av den grunn. Det har fungert fint.

Slik jeg leser innlegget ditt så får jeg ikke inntrykk av at det er noe unormalt med 3åringen iallefall