Jeg er så ensom

[AnonymBruker]

Jeg er 21 år, bor i Bergen og er skikkelig ensom. Sitter bare hjemme om dagene. Går på sosialhjelp fordi jeg måtte slutte i jobben for å bli under utredning for leddgikt, og ikke fikk tilrettelegging på jobben min.

Ja, leddgikt i en alder av 21. Slitt med dette siden jeg var 11, nå er alt bare blitt vondere og verre. Sover utrolig dårlig pga smertene, gråter mye. Har ingen jeg kjenner her, blir bare mer og mer deprimert. Har fortid med mobbing og ikke-fullført videregående, så føler meg mislykket. Kan aldri jobbe med det jeg brenner for, pga skuldrene/armene mine.

Er veldig redd mennesker. Delvis pga mobbingen, og delvis fordi jeg har vært venneløs en stund nå. Jeg gror fast, graver meg ned, har vondt.

Men mest av alt - jeg er fryktelig ensom.

[AnonymBruker]

Høres fryktelig leit ut. Hvordan bor du i forhold til familie og sånn da?

[Gjest kittycat]

Hva er det du brenner for da?

[AnonymBruker]

Familien min bor 5 timer unna, i en annen by. Jeg flyttet for å begynne på ny, komme meg bort fra alle "spøkelsene". I tillegg er det så mye tull med familien min, mye seksuell misbruk mellom familiemedlemmer, som jeg ikke klarer å takle. Vi har en fasade, ingenting blir snakket høyt om, ingenting blir gjort noe med. Det er kvelende.

Jeg brenner for skriving og tegning/maling. Dette får jeg ikke til lengre, får så vondt.

[AnonymBruker]

Familien min bor 5 timer unna, i en annen by. Jeg flyttet for å begynne på ny, komme meg bort fra alle "spøkelsene". I tillegg er det så mye tull med familien min, mye seksuell misbruk mellom familiemedlemmer, som jeg ikke klarer å takle. Vi har en fasade, ingenting blir snakket høyt om, ingenting blir gjort noe med. Det er kvelende.

Jeg brenner for skriving og tegning/maling. Dette får jeg ikke til lengre, får så vondt.

For at det ikke skal bli misforståelser, misbrukene foregår ikke NÅ, de foregikk mange, mange år siden. Men jeg fikk vite om den for ikke så lenge siden. Alle har latet som ingenting, i flere år, og det vil de fortsette meg.

[AnonymBruker]

Familien min bor 5 timer unna, i en annen by. Jeg flyttet for å begynne på ny, komme meg bort fra alle "spøkelsene". I tillegg er det så mye tull med familien min, mye seksuell misbruk mellom familiemedlemmer, som jeg ikke klarer å takle. Vi har en fasade, ingenting blir snakket høyt om, ingenting blir gjort noe med. Det er kvelende.

Jeg brenner for skriving og tegning/maling. Dette får jeg ikke til lengre, får så vondt.

Grønn Ungdom/Grønne Studenter blir kjempeglade for å henge med deg

Det finnes mange frivillige organisasjoner for de som brenner for miljø og/eller global fordeling av ressurser. Da får du være sosial og bidra til å forandre verden litt samtidig. Bedre samvittighet og bedre humør

[Alfa]

Uff, høres ikke noe gøy ut. Hva med å ta d eg en tur på Amalie Skrams hus? Ligger rett bak SATS i Lars Hilles gate. Ellers så har Mental Helse Ungdom Bergen lokaler åpent hver torsdag. Jeg selv vurdert å gå dit.

[AnonymBruker]

Uff, høres ikke noe gøy ut. Hva med å ta d eg en tur på Amalie Skrams hus? Ligger rett bak SATS i Lars Hilles gate. Ellers så har Mental Helse Ungdom Bergen lokaler åpent hver torsdag. Jeg selv vurdert å gå dit.

Hva skjer på Amalie Skrams hus?

Og hva foregår på Mental Helse Ungdom Bergen hver torsdag? Som sagt, skeptisk til mennesker, selv om å få venner er noe jeg har ekstremt lyst på. Er litt redd for å dra til noen av disse stedene, ende opp alene, se andre være sammen og dra hjem med angst eller følelsen av å være patetisk. Hvis noen skjønner... Hva skjer på disse stedene?

[Alfa]

Hva skjer på Amalie Skrams hus?

Og hva foregår på Mental Helse Ungdom Bergen hver torsdag? Som sagt, skeptisk til mennesker, selv om å få venner er noe jeg har ekstremt lyst på. Er litt redd for å dra til noen av disse stedene, ende opp alene, se andre være sammen og dra hjem med angst eller følelsen av å være patetisk. Hvis noen skjønner... Hva skjer på disse stedene?

Jeg har aldri vært innom Amalie Skrams hus men jeg har inntrykk av at folk som sliter kan komme dit og treffe andre. De har kurs og treningsaperater tror jeg. Dette er hva som står på nettsiden:

Amalie Skrams hus er et kreativt hus der det menneskelige står i fokus, et sted der alle kan være seg selv og møte aksept. Vi ønsker å bidra til felleskap og vekst for mennesker med psykiske helseplager.

Du kan også finne en timeplan hvor kurs og eventer blir lagt ut.

På MHUBergen er jeg også usikker egentlig. Jeg går igjennom depresjon og sosial fobi så jeg har vurdert å gå dit for å ha noen å snakke med. Jeg sendte dem en mail for ikke så lenge siden og da fikk jeg i svar at det var flere der som slet med det samme i mer eller mindre grad. Du kan møte opp for å snakke eller se film med andre (tror jeg). De har facebookside!