"På fritiden gjorde han x og han var flott og omsorgsfull"

[AnonymBruker]

Er det ikke påfallende hvordan alle så snart de dør, plutselig blir så eksepsjonelt enestående mennesker, og gjerne bedre enn alle andre?

Gi meg en blomst mens jeg lever så øyet kan frydes ved den,

for øyet mitt ser ei de blomster du legger på kisten min hen.

Gi meg et smil mens jeg lever, kom mot meg forstående mild.

Når jeg er blitt senket i graven da trenger jeg ikke ditt smil.

Elsk meg mens ennå jeg lever og hjertet om kjærlighet ber,

har døden først lukket mitt øye jeg ber ei om kjærlighet mer.

Sørg ikke over min kiste med øynene gråtfull og våt,

du måtte langt heller ha spart meg for mangen en tåre jeg gråt.

Så kort er jo livet her nede, for lenge det makter vi ei,

men solskinn og smil kan vi sprede, idag på vår medvandrers vei.

-Dansk dikt

[Gjest UngKalven]

Jeg synes det er fint at de pårørende får fortelle om sine kjære på den måten. Det er jo veldig bregenset og tar ikke lang tid.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt greit at de beskriver ofrene. Jeg syns det er viktig at Breivik vet hvem han drepte. Og for oss andre er det fint å få et ansikt på de drepte, og ikke bare offer nr 1, offer nr 2 osv.

Jeg forstår ikke at noen er så opptatt av Breiviks erkejnnelser og følelsesliv!

Og disse superlativene, som burde høre hjemme i en begravelse, er fullstendig intetsigende og patetiske: Gledet seg til jul. Alltid glad, var opptatt av rettferdighet, omsorgfull, t.o.m. flink til å hjelpe besteforeldre med PCen!

Sistnevnte var noe spesiell. Ellers er det gjerne hyggelige ting som man kunne sagt om de fleste.

[AnonymBruker]

Synes det er mer spesielt at du og andre utenforstående faktisk føler seg plaget av det.

Nei, det handler ikke om å være plaget, men det er en ting og et sted for alt. Slikt hører ikke hjemme i en rettssal.

Livet er like ukrenkelig, uavhengig av hvem som blir drept.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg forstår ikke at noen er så opptatt av Breiviks erkejnnelser og følelsesliv!

Og disse superlativene, som burde høre hjemme i en begravelse, er fullstendig intetsigende og patetiske: Gledet seg til jul. Alltid glad, var opptatt av rettferdighet, omsorgfull, t.o.m. flink til å hjelpe besteforeldre med PCen!

Sistnevnte var noe spesiell. Ellers er det gjerne hyggelige ting som man kunne sagt om de fleste.

Jeg er ikke ikke interessert i å se ABB gråte og knekke sammen. Jeg har ikke en gang et spesielt ønske om at han uttrykker anger, for det er alt for sent for det. Men jeg syns likevel det er vikig at han får vite hvem det var han tok livet av. De var ikke farlige fiender, de var elt vanlige mennesker med helt vanlige interesser og med familie og venner som var glade i de.

I retten skal man liksom plukke ABB fra hverandre, og finne ut alt om hvem han er og hvordan han fungerer, men så er det galt at man finner ut hvem ofrene hans var? Jeg syns så absolutt det er på sin plass. De som døde fortjener å bli hørt de også.

[AnonymBruker]

En ting som skiller denne saken fra andre drapssaker, er at det var så mange ofre. De forsvinner i mengden på en måte. Ved å lese opp noen minneord om hver enkelt, blir man mer bevisst hvor mange mennesker det egentlig var - og at hver enkelt var et spesielt menneske som fortjener å bli husket.

Jeg synes derfor det er greit at det gjøres på denne måten denne gangen, selv om jeg i utgangspunktet mener minneord ikke hører hjemme i en rettssal.