Når samboere skal bygge hus...

[cha]

Jeg har mye mer penger på konto enn samboeren min. Vu får nesten likt utbetalt, men han har flere utgifter enn meg. (lån på egen bil, hobby, osv)

Jeg har også vært veldig flink med penger og å spare helt siden jeg var liten.

Nå skal vi bygge hus. Tomta er godkjent, og vi venter på at vi kan kjøpe tomta. Husbygginga skal vi vente litt med, da vi ikke hat bestemt oss for hva vi vil ha. (vi er unge, så har god tid uansett. I 20 åra)

Burde jeg som har mer penger til rådighet, betale mer på lånet når den tid kommer? Eller skal vi betale likt? Han har ikke mulighet i det hele tatt å betale like mye som meg i måneden. Så er det da best at jeg betaler det jeg kan, og han så mye han har råd til? Dette blir jo ikke rettferdig. Hvordan har dere løst dette?

[Gjest Quake]

Betal likt.

At han har hobbier som tar opp mye penger er ikke din feil og skal ikke gå utover deg.

[Gjest meh]

Beste er da å betale likt, så fremst at det ikke er skjev fordeling i ditt favør på andre steder.

[liv]

Betal likt eller eie f.eks 40/60. (da må du også betale 60% ved oppussing, eiendomsskatt, offentlige utgifter etc.) eller betal ned fortere på din 50% av lånet og bli tidligere gjeldfri!

[Frk Midnattsol]

Jeg tenker at det mest "ryddige" blir at dere eier forskjelleige brøksandeler, som nevnt over her. Det blir jo litt mer utgifter for deg i forhold til eiendomsskatt, osv osv, men hvis dere en dag skulle selge, så skal du ha større del av salgssummen og overskuddet.

Tenker at dere som par må se hvordan dere best kan unngå farlige "diskusjonsemner" i fremtiden, og at den ordningen dere kommer frem til, uansett hvordan, må det være stor enighet om, ellers så kan dere ha laget grobunn for fremtidig bitterhet

[helenaa]

Når dere som samboere bygger hus sammen, antar jeg at forholdet er noe dere begge tenker å satse på. Dermed ville jeg tenke at du gjerne kan betale mer enn ham. Det blir jo veldig styr hvis dere skal dele likt på alt mulig, mitt og ditt, uansett. Du har jo kanskje glede av at han har bil osv?

Som du sikkert forstår, er jeg tilhenger av felles økonomi.

Jeg ville foreslått at dere gjør ett av to.

1) dere fordeler månedsbeløpet likt mellom dere, og så kan dere betale ekstra de månedene det går an. Da kan du vurdere hvor mye du vil bruke mer enn ham.

2) Dere avtaler hva hver av dere skal betale, og at du betaler mest

[AnonymBruker]

Det er beste er jo at dere er ansvarlig for hvert deres lån og da kan jo du betale ned i din egen hastighet og han i sin og fortsatt kan dere eie 50/50.

[Gjest Little princess]

Betal likt.

At han har hobbier som tar opp mye penger er ikke din feil og skal ikke gå utover deg.

Enig her.

Hadde han hatt en jobb der han hadde utbetalt mindre enn deg i måneden hadde saken vært anderledes, men siden han "kaster bort" pengene sine på hobbyen sin syntes jeg ikke det skal gå utover deg og deres felles økonomi.

[Portvinpiken]

Når dere som samboere bygger hus sammen, antar jeg at forholdet er noe dere begge tenker å satse på. Dermed ville jeg tenke at du gjerne kan betale mer enn ham. Det blir jo veldig styr hvis dere skal dele likt på alt mulig, mitt og ditt, uansett. Du har jo kanskje glede av at han har bil osv?

Som du sikkert forstår, er jeg tilhenger av felles økonomi.

Jeg ville foreslått at dere gjør ett av to.

1) dere fordeler månedsbeløpet likt mellom dere, og så kan dere betale ekstra de månedene det går an. Da kan du vurdere hvor mye du vil bruke mer enn ham.

2) Dere avtaler hva hver av dere skal betale, og at du betaler mest

Jeg er ikke enig i at selv om man er glad i noen og ønsker å tilbringe livet sammen, så må man nødvendigvis dele økonomien hvis en er en god sparer og en andre en liten sløser. Det skal ikke koste noe å være glad i noen, like lite som det skal lønne seg økonomisk.

[juliane]

Den som betaler mest eier mest, veldig enkelt. Det er jo også et spørsmål om hvor mye dere kan bygge hus for, hvis dere skal betale 50/50 må dere jo legge hans betalingsevne til grunn, og kan dermed bruke mindre på huset enn om du betaler litt ekstra.

[helenaa]

Jeg er ikke enig i at selv om man er glad i noen og ønsker å tilbringe livet sammen, så må man nødvendigvis dele økonomien hvis en er en god sparer og en andre en liten sløser. Det skal ikke koste noe å være glad i noen, like lite som det skal lønne seg økonomisk.

jeg mener heller ikke at man "nødvendigvis" må ha felles økonomi. Men jeg tenker at felles økonomi kan være veldig mye enklere, fordi man slipper å vurdere fra gang til gang hvem som betaler, hvor mye, og om det er rettferdig.

"Det skal ikke koste noe å være glad i noen" - det var da veldig merkelig å skrive. Det koster noe å leve, og hvis den ene er en sparer, kan man kanskje leve litt bedre. Sammen. Hva mener du at TS skal bruke pengene sine på?

TS kan jo eie en større andel av huset enn samboeren, men dette vil bare ha noe å si dersom forholdet skulle ende. Alternativt kan TS og samboeren ha ansvar for hver sin del av lånet, sånn at hun blir fortere gjeldfri enn han. Men hva er fordelen med det, hvis ikke TS har noe spesielt hun ønsker å bruke pengene på om (la oss si) 15 år?

Til slutt er jeg nysgjerrig på noe: Hvorfor synes noen av dere at det er greit at den som tjener mest også betaler mest, men ikke at den som sparer mest er den som betaler mest?

[Portvinpiken]

jeg mener heller ikke at man "nødvendigvis" må ha felles økonomi. Men jeg tenker at felles økonomi kan være veldig mye enklere, fordi man slipper å vurdere fra gang til gang hvem som betaler, hvor mye, og om det er rettferdig.

"Det skal ikke koste noe å være glad i noen" - det var da veldig merkelig å skrive. Det koster noe å leve, og hvis den ene er en sparer, kan man kanskje leve litt bedre. Sammen. Hva mener du at TS skal bruke pengene sine på?

TS kan jo eie en større andel av huset enn samboeren, men dette vil bare ha noe å si dersom forholdet skulle ende. Alternativt kan TS og samboeren ha ansvar for hver sin del av lånet, sånn at hun blir fortere gjeldfri enn han. Men hva er fordelen med det, hvis ikke TS har noe spesielt hun ønsker å bruke pengene på om (la oss si) 15 år?

Til slutt er jeg nysgjerrig på noe: Hvorfor synes noen av dere at det er greit at den som tjener mest også betaler mest, men ikke at den som sparer mest er den som betaler mest?

Med "det skal ikke koste noe å være glad i noen" mener jeg at man skal ikke måtte betale av egne penger for å dekke kostnader som samboer har ved sine hobbyer eller måtte betale mer på et hus hvis han/hun velger å bruke pengene sine på noe annet som her er tilfellet.

Jeg går da ut i fra at inntektende er nogenlunde like. Generelt mener jeg at man bør betale etter evne. Har den ene mye høyere inntekt enn den andre og har for eksempel egentkapital ved huskjøp, så synes jeg det er naturlig at den eier mer av huset.

Hvis TS ønsker å betale raskere ned på lånet for så å bli fortere gjeldsfri synes jeg det er en god idè. Jeg synes det er smart å tenke på sin egen økonomi også isolert. Hva TS vil bruke penger på om 15 år vet da ingen, men jeg kan tenke meg masse jeg kunne ønske meg å spare til og ha råd til hvis jeg er gjeldsfri tidligere enn min samboer. Hvorfor skulle det ikke være greit om jeg ønsket å spare til noe som inngår i min hobby, eller egenkaptial til å starte eget firma, eller en ny bil/MC eller hva det skulle være? Jeg skal da ikke bli hindret i å kunne legge av egne penger fordi den andre parten velger å bruke sine penger annerledes enn meg?

Jeg mener ikke at man ikke kan bruke av sine midler på felles ting, men jeg personlig liker best å ha kontroll på egen økonomi og styre selv hva jeg tjener av penger. Det vil si at å ha en avtale på hvor mye man betaler i huslån og faste utgifter, samt en pott for mat og annet, og så kan man bruke evt resten på sine egne hobbyer eller hva man ønsker (klær osv). Jeg er med andre ord ikke tilhenger av at man kun har en felles konto hvor begge lønningene går inn og alt er en stor "pott".

Endret 9. mai 2012 av Portvinpiken

[AnonymBruker]

Enig her.

Hadde han hatt en jobb der han hadde utbetalt mindre enn deg i måneden hadde saken vært anderledes, men siden han "kaster bort" pengene sine på hobbyen sin syntes jeg ikke det skal gå utover deg og deres felles økonomi.

Så TS skal betale mye mer i renter fordi samboeren ikke greier å betale ned like raskt som henne?

¨

Nei, det beste er definitivt å eie halvparten hver og ha vært sitt lån som man betaler ned på, slik at TS reduserer gjelden sin i det tempoet hun vil.

[helenaa]

Hvis TS ønsker å betale raskere ned på lånet for så å bli fortere gjeldsfri synes jeg det er en god idè. Jeg synes det er smart å tenke på sin egen økonomi også isolert. Hva TS vil bruke penger på om 15 år vet da ingen, men jeg kan tenke meg masse jeg kunne ønske meg å spare til og ha råd til hvis jeg er gjeldsfri tidligere enn min samboer. Hvorfor skulle det ikke være greit om jeg ønsket å spare til noe som inngår i min hobby, eller egenkaptial til å starte eget firma, eller en ny bil/MC eller hva det skulle være? Jeg skal da ikke bli hindret i å kunne legge av egne penger fordi den andre parten velger å bruke sine penger annerledes enn meg?

Når jeg går for felles økonomi, og at TS betaler en større del av lånet, inngår det også en forutsetning at dersom ting skulle endre seg, og HUN ønsker å bruke mer penger, må hun kunne gjøre det. Da er det hennes tur, for å si det sånn.

Jeg tenker at den beste måten å "legge av penger" på er å betale inn på lån. Om det er et felles lån eller om man har hvert sitt lån har ikke så mye å si for meg. Totalt sett er det de samme pengene som skal inn, og det samme huset man skal bo i.

(nå betyr det selvsagt ingenting for meg hvordan andre organiserer økonomien sin, jeg vil bare gi et bilde av hva jeg selv tenker om saken)