Gå til innhold

Begynner å kjenne hverdagen komme..IGJEN..


Gjest Mysticgirl

Anbefalte innlegg

Gjest Mysticgirl

Er det ikke sånn her du liker det? Har sett deg skryte av "bruk og kast" holdningen din til menn før ;) Dump han og finn deg en ny så kan du føre til nok en strek på manne-regnskapet ditt ;)

Ja, er nok derfor jeg lufter mitt problem her pga jeg liker det :roll: :roll: :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, er nok derfor jeg lufter mitt problem her pga jeg liker det :roll: :roll: :roll:

Tenkte kanskje du så ditt snitt til å få skrytt litt mer av ditt enorme behov for bekreftelse fra det motsatte kjønn ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte kanskje du så ditt snitt til å få skrytt litt mer av ditt enorme behov for bekreftelse fra det motsatte kjønn ;)

+1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

Tenkte kanskje du så ditt snitt til å få skrytt litt mer av ditt enorme behov for bekreftelse fra det motsatte kjønn ;)

Hvorfor er du anonym?

Og pell deg ut av tråden om du ikke har noe råd å komme med, Ikke spam tråden min med slikt søppel, bare for at du selv ikke har sjans på menn og føler mitt problem bare er et drittproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er du anonym?

Og pell deg ut av tråden om du ikke har noe råd å komme med, Ikke spam tråden min med slikt søppel, bare for at du selv ikke har sjans på menn og føler mitt problem bare er et drittproblem.

Jeg er godt gift så jeg har heldigvis ikke dine problemer ;) Det er ikke spam, jeg kom bare med min ærlige mening om temaet. Du har skrytt gjentatte ganger av at du bruker og kaster menn etter en viss tid, og fortalt at du vekker en enorm interesse bland omtrent alle menn hvis man skal tro på deg. Så kanskje det er påtide å innse at du bare er en bruk og kast dame? Du lever og ånder for nye menn. Sånn er det bare noen som er.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

Jeg er godt gift så jeg har heldigvis ikke dine problemer ;) Det er ikke spam, jeg kom bare med min ærlige mening om temaet. Du har skrytt gjentatte ganger av at du bruker og kaster menn etter en viss tid, og fortalt at du vekker en enorm interesse bland omtrent alle menn hvis man skal tro på deg. Så kanskje det er påtide å innse at du bare er en bruk og kast dame? Du lever og ånder for nye menn. Sånn er det bare noen som er.

Dette er ikke tema så du er helt på viddene. Temaet her er problemet jeg startet tråden med. Kanksje på tide å få deg briller?

Eller gå å ødelegg noen andres tråder, eller kanskje starte din egen om hvor mye du hater attraktive kvinner som får de menn de vil ha? Er nok av kvinner som hater oss som er attraktive, så det e r jeg vant med!

Men du koser deg vel over å være anonym så du får spre søppel, så du kan vise deg fra en annen side med nicket ditt. Gidder ikke bruke mer energi på sånne som deg. Kos deg med mannen din du som er godt gift og prøv å tenke at andre kanskje sliter med ting du aldri skjønner bæra av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er ikke tema så du er helt på viddene. Temaet her er problemet jeg startet tråden med. Kanksje på tide å få deg briller?

Eller gå å ødelegg noen andres tråder, eller kanskje starte din egen om hvor mye du hater attraktive kvinner som får de menn de vil ha? Er nok av kvinner som hater oss som er attraktive, så det e r jeg vant med!

Men du koser deg vel over å være anonym så du får spre søppel, så du kan vise deg fra en annen side med nicket ditt. Gidder ikke bruke mer energi på sånne som deg. Kos deg med mannen din du som er godt gift og prøv å tenke at andre kanskje sliter med ting du aldri skjønner bæra av.

Når overskriften er at du begynner å kjenne hverdagen komme IGJEN med store bokstaver er jo tydligvis problemet ditt at du går lei og til stadighet trenger ny bekreftelse på at du bra nok. Kanskje du må jobbe med ditt eget selvbilde før du kan slå deg til ro og bli tilfredstilt av EN mann? Hvorfor denne jakten etter ny menn hvis du vet du er så fantastisk attraktiv?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke tema så du er helt på viddene. Temaet her er problemet jeg startet tråden med. Kanksje på tide å få deg briller?

Eller gå å ødelegg noen andres tråder, eller kanskje starte din egen om hvor mye du hater attraktive kvinner som får de menn de vil ha? Er nok av kvinner som hater oss som er attraktive, så det e r jeg vant med!

Men du koser deg vel over å være anonym så du får spre søppel, så du kan vise deg fra en annen side med nicket ditt. Gidder ikke bruke mer energi på sånne som deg. Kos deg med mannen din du som er godt gift og prøv å tenke at andre kanskje sliter med ting du aldri skjønner bæra av.

Jeg tror problemet er at du er så fryktelig opptatt av hvor attraktiv du er. Dermed legger du energi i å opprettholde det bildet av deg selv, og sørger for at menn faller som fluer. En selvoppfyllende profeti.

Tror du gjør lurt i å drite i hva det motsatte kjønn tenker om deg og fokusere på litt andre ting.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til hva noen her skriver, så tror jeg ikke det å være attraktiv er det viktigste for deg. Men du bruker det til å få bekreftelser.

Når forelskelsen blir borte, så finner du ikke noe mer, da vil du igjen ha disse følelsene. Og for å få til det, må du ha en ny mann.

Jeg tror det er veldig viktig for deg å få bekreftelse, og det får du enormt mye av under forelskelsesfasen. Da kan man jo ikke få nok av hverandre, og mannen viser med hele seg hele tiden at han vil ha deg. Når forholdet har roet seg etter den første forelskelsen, blir det også færre slike tydelige bekreftelser.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

I motsetning til hva noen her skriver, så tror jeg ikke det å være attraktiv er det viktigste for deg. Men du bruker det til å få bekreftelser.

Når forelskelsen blir borte, så finner du ikke noe mer, da vil du igjen ha disse følelsene. Og for å få til det, må du ha en ny mann.

Jeg tror det er veldig viktig for deg å få bekreftelse, og det får du enormt mye av under forelskelsesfasen. Da kan man jo ikke få nok av hverandre, og mannen viser med hele seg hele tiden at han vil ha deg. Når forholdet har roet seg etter den første forelskelsen, blir det også færre slike tydelige bekreftelser.

Ja du har rett i at jeg får masse bekreftelse i forelskelsesfasen og det liker jeg jo selvsagt . Er jo løgn å si at jeg ikke liker å få komplimenter, som jo ofte kan avta i et forhold. Men jeg tror ikke det har noe med at jeg går lei å gjøre. Da jeg ofte kan bli mere lei om de overøser meg med komplimenter HELE tiden. Nei er vanskelig å vite eksakt hva det er som gjør at jeg føler slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

Jeg tror problemet er at du er så fryktelig opptatt av hvor attraktiv du er. Dermed legger du energi i å opprettholde det bildet av deg selv, og sørger for at menn faller som fluer. En selvoppfyllende profeti.

Tror du gjør lurt i å drite i hva det motsatte kjønn tenker om deg og fokusere på litt andre ting.

Du har rett i at jeg liker å pynte meg og se fin ut og bra i klesstilen. Er opptatt av å ta meg best mulig ut for min PARTNER ja, og meg selv. Jeg lar meg ikke forfalle nei.

Føler meg og bedre om jeg tar vare på meg selv litt.

Men vil ikke si at jeg er opptatt av å være attraktiv hele tiden . Men vil jo ta meg best ut og vil prøve å ta vare på meg selv og vise meg fra min beste siden, både utseendetmessig og som person :jepp:

Men jeg bryr meg ikke om hva andre menn generellt tenker om meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mysticgirl

Når overskriften er at du begynner å kjenne hverdagen komme IGJEN med store bokstaver er jo tydligvis problemet ditt at du går lei og til stadighet trenger ny bekreftelse på at du bra nok. Kanskje du må jobbe med ditt eget selvbilde før du kan slå deg til ro og bli tilfredstilt av EN mann? Hvorfor denne jakten etter ny menn hvis du vet du er så fantastisk attraktiv?

Jeg trenger jo ikke ny bekreftelse når jeg vet at kjæresten min elsker meg over alt annet?

Jeg vet jo at jeg er bra nok. Det er jo jeg som har problemer med at jeg mister føelelser.

Jeg jakter ikke akkurat på noen ny mann, jeg vil jo være sammen med samme mann. Derfor jeg tok opp det her, for jeg vil ha denne mannen for resten av livet, men følelsene mine krangler med meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forventer ærlighet, godhet og omsorg og forståelse for hverandre. Forventer at ting skal skje i hverdagene og at man ikke bare skal sunke hen foran tven .

Jeg er en snill kjæreste, frisinnet, opptatt av sex og spenning, at man skal finne på ting. Jeg har respekt og forståelse og jeg er blid bestandig og jeg er godheten selv i å gi klemmer og oppmerksomhet.

Allikavel skjærer det seg..

De kan være så snille mot meg, bærer meg på gullstol, være med ut i naturen og vil gjøre alt godt for meg. Allikavel så dabber følelsene av etterhvert. Spenningen jeg følte sexuellt og ting jeg vet om han og alt det der svinner jo hen i et langt forhold. Han er ikke så spennende lengre, selv om han er bra i sengen, er med på det meste, åpen og kommunikasjonell.

Så blir spenningen borte når jeg vet hva han liker, hva han bruker i klær, hans innerste fantasier, alle samtalene og alt jeg vet om han. Blir ike like morsomt når jeg kjenner han så godt. Vet ikke hva som feiler meg..

Jeg vet bare, at jeg ikke vil ha det slik..

Dette innlegget fikk meg til å tenke at du ikke kjeder deg til tross for de kvalitetene du ramser opp, men heller på grunn av dem. Ærlighet, godhet, omsorg og forståelse - flotte kvaliteter i en partner. Men så sier du at de er så snille mot deg, bærer deg på gullstol og vil gjøre alt godt for deg. Da høres det mer ut som om du er en dronning med lydige tjenere enn en kvinne i et givende forhold. Får du egentlig noe å bryne deg på, eller har du rett og slett temmet/fått tak i en tam mann? :fnise: Og hva med deg? Er du flink til å gi ham noe å bryne seg på?

Noen er slik av natur - de vet ikke hva godt de skal gjøre for andre, og er så medgjørlige at det blir slitsomt i lengden, men det er også fort gjort å bli sånn som et ledd i forelskelsesfasen. At man utvikler en form for intern humor, eller andre morsomme ting man gjør sammen, er jo positivt. Men mange utvikler også (u)vaner som kun er morsomme mens man har de rosa brillene på. Man kan f.eks snakke "babyspråk" til hverandre (det er faktisk ikke så uvanlig), og det som er søtt og morsomt mens man er stormende forelsket, kan vise seg å virke latterlig og ekkelt når man beveger seg mot et nytt stadium i forholdet.

Kvinner har (med god hjelp fra arten "lettere hjelpesløs mann") også en lei tendens til å bli mer som en mor enn en kjæreste. Det kan f.eks være snakk om at man tar på seg mesteparten av husarbeidet, fordi mannen aldri ser hva som må gjøres. At man oppgitt slenger sokkene i skittentøyskurven for nihundreognittiniende gang, siden mannen ("sønnen") tydeligvis aldri lærer. Rent praktisk kan det være mye forskjellig man gjør som får en til å føle seg mer som en mor, men det resulterer ofte i at man får problemer med tenningen - ikke bare fordi mannen oppfører seg som et barn, men også fordi det er irriterende at han aldri lærer, og fordi man går og ruger på all denne oppsamlede irritasjonen. Jeg vet om kvinner som har forlatt mannen sin bare pga. dette. Det kan ha stor innvirkning på forholdet om slike ting blir en vane, og man ikke finner en løsning.

Du føler at samboeren din ikke er spennende lenger. Er du spennende selv, da? Jeg synes jeg er kjempespennende, men det er jo fordi jeg automatisk vet hva som foregår oppi hodet mitt. Jeg ler høyt av mine egne vitser, men hvorfor skal andre le om de ikke har hørt meg fortelle dem? Jeg har sterke meninger, men med mindre jeg ytrer dem kan jeg jo ikke delta i potensielt givende diskusjoner med mennesker som kanskje mener det motsatte av meg. Et spennende utseende kan man ha fått gratis ved fødselen, men å være et spennende menneske kan kreve litt innsats. Man må tørre å åpne seg, på godt og vondt.

Om kjæresten din stemmer Høyre der du stemmer SV, kan det tenkes at han (eller du) unngår hele emnet, fordi han ikke vil risikere en krangel. Det er jo snilt tenkt, ikke sant? Vel - jeg synes det høres kjedelig ut. Kanskje kjæresten later som om han ikke har lyst til å gå ut med gutta så ofte, fordi han ønsker å skåne deg for eventuell sjalusifølelse. Snilt? Tja - snilt tenkt, men spennende tiger blir fort til kjælen liten pusekatt. Når det gjelder diskusjoner så er det fullt mulig at man har endret standpunkt, eller funnet nye argumenter for hvorfor man mener det samme som før. Det kan også være interessant å argumentere for det motsatte av det man mener, kun for diskusjonens skyld.

Jeg synes ikke det er så spennende å vite hva kjæresten min mener, men det blir straks mer interessant når jeg spør og graver for å finne ut hvorfor han mener det, om han klarer å se saken fra min side (og da ikke bare for å være snill), å oppdage logiske brister som gjør det ene argumentet ugyldig - klarer han å finne et bedre argument? Kan han fange opp mine logiske brister, konfrontere meg om jeg sier noe som er basert på fordom og ikke fakta, og kan han lære meg noe nytt? Vi kan begge risikere å bli irriterte i kampens hete, men det går fort over, og det er i alle fall ikke kjedelig ;)

Jeg tror ikke du kjenner partneren din ut og inn, men jeg tror du tror du gjør det, og derfor ikke gidder å utforske mer. Kanskje han til og med er kjedelig - hva vet jeg - men det går an å jobbe med det også, dersom begge er innstilt på det. Da mener jeg selvsagt ikke at man sier "Ey, du har blitt kjedelig - skjerp deg!", men at man analyserer hva man synes mangler i forholdet, og jobber for å få mer av det. "Vi har blitt litt kjedelige, har vi ikke? Hva kan vi gjøre for å endre på det?", eller "Jeg tenker at forholdet vårt trenger litt mer fart og spenning. Kan vi forsøke å være mer spontane?" er bedre alternativer, siden man inkluderer begge parter, og ikke bare legger skylden på den ene.

Tenk også nøye over hva du alene kan gjøre for å bidra til å endre noe du er misfornøyd med. Om du f.eks savner spontan og vill sex, kan det være mer effektivt å selv gå foran som et godt eksempel (røsk av ham klærne så fort han kommer hjem fra jobb, og be ham ta deg hardt oppetter veggen :fnise: ), enn å bare si "Jeg skulle ønske du var mer spontan på det seksuelle området". Dette kan jo være ganske vanskelig for en mann, siden det ofte er kvinnen som avviser. Jeg sier ikke at dette gjelder dere, men om du har blitt lei av sexen og oftere tyr til "nei kjære, ikke i dag", kan det virke meningsløst for ham å skulle overraske deg med vill og het sex. Han kan føle seg dum eller ekkel om du sier nei, selv om avvisningen er aldri så høflig. Jeg synes ikke man skal ha sex mot ens egen vilje, men samtidig går det an å strekke seg selv om man ikke er lysten akkurat der og da. Ofte vil man oppleve at det føles godt når man først er igang, selv om man ikke var i riktig modus når man startet. Shake it up a bit. Gjør det på andre tidspunkt eller andre steder innimellom for å unngå rutinefølelsen.

Mange eksempler her, og det er ikke sikkert noen av dem passer på deg, men du kan jo tenke litt over om det er lignende ting som gnager litt på deg i hverdagen. Synes forresten det er positivt at du "advarte" mannen om hva du sliter med, men samtidig er det ikke sikkert det er så bra for deg. Du har jo laget deg et fint lite sikkerhetsnett ("sånn er jeg bare, sorry"), og da er det liksom ikke så nøye om du faller...

Endret av Antlers
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig dette er en merkelig problemstilling, rett og slett fordi jeg ikke kan skjønne at man kan forvente at man skal føle det samme som man gjorde i starten av forholdet hele tiden.

Det med at spenning avtar er da ikke noe unormalt, men det betyr jo ikke at det er noe galt med forholdet? Min mann og jeg har nå vært sammen i 3 1/2 år og selvsagt går jeg ikke rundt med den forelska-følelsen som jeg gjorde da jeg møtte ham første gang. MEN, det er faktisk ikke noe jeg ønsker heller, for jeg verdsetter den dype kjærligheten vi deler i mye større grad. Spenning er viktig, for all del, men for meg er det et krydder til biffen, ikke selve biffen, hvis jeg kan si det på den måten.

For meg handler det ikke om at det dabber av, men at forholdet normaliseres. Den tilstanden du higer etter virker for meg ufattelig slitsom, men det er meg. Og det er også vanskelig å holde det på et slikt høyt nivå, til slutt går man litt "lei". Så jeg tror kanskje du må senke forventningene dine og heller jobbe for å finne disse følelsene en gang i blant. Men ja, jeg synes det er urealistisk å tro at man skal føle på den måten hele tiden.

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yvonne, Antlers og alle dere andre med gode råd her.. hvordan elsker dere kjæresten deres? Når alle de sprudlende forelska følelsene og alt er borte, hvordan elsker dere partneren? Hvordan vet dere at dere elsker vedkommende? Hva føler dere? .... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Yvonne, Antlers og alle dere andre med gode råd her.. hvordan elsker dere kjæresten deres? Når alle de sprudlende forelska følelsene og alt er borte, hvordan elsker dere partneren? Hvordan vet dere at dere elsker vedkommende? Hva føler dere? .... :sjenert:

Jeg skrev da ikke at jeg aldri får en forelskafølelse av mannen min? Men jeg verken forventer eller vil føle det slik HELE tiden. Det er ihvertfall mitt poeng.

Jeg vet jeg elsker min mann fordi jeg føler dyp kjærlighet for ham. For meg er det verdt mye mer enn forelskelse. Forelskelse er herlig, men også vanvittig altoppslukende og slitsom. Jeg føler meg forelska når mannen gjør sine søte små gester, varter meg opp eller bare er der for meg i enkelte situasjoner. Disse følelsene kan komme plutselig. Samtidig, i hverdagen, så er det ikke noe must for meg å føle at man er forelska hele tiden.

Hvordan jeg vet at jeg elsker mannen min? Tanken på å leve uten ham virker uutholdelig på tross av vanskelige (og gode) perioder. Fordi mannen min betyr ufattelig mye for meg, fordi hjertet blir så varmt når jeg tenker på ham at jeg bare har lyst til å kysse ham. Jeg går gjennom ild og vann for min mann, og jeg gjør alt for at min mann skal ha det bra. Men betyr det at jeg lever i rosa skyer hele dagen? Nei, heldigvis ikke.

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, Yvonne, jeg mente den startfasten forelskelsen, ikke at du aldri føler forelskafølelser :)

Takk for at du svarte. Jeg prøver å granske meg selv følelsesmessig mens jeg leser alt det dere skriver, det hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

En kan rett og slett ikke forvente at man er kronisk kriblende forelsket i partneren sin gjennom et langt samliv. Hvis det et den spenningsfølelsen man lever for, må man simpelthen belage seg på å bytte parter med jevne mellomrom. For meg er det ubegripelig at noen vil jage den følelsen hele tida, for selv om det er deilig å være nyforelsket, er det jammen slitsomt også ;)

Jeg liker mye bedre den tryggheten man får når man har et stabilt, godt og gjensidig forhold over tid. Når man kjenner et menneske ut og inn, og elsker vedkommende både på grunn av og til tross for alle dets egenskaper.

Jeg tror TS sitt problem sitter såpass dypt at du burde snakke med en terapeut, rett og slett. Hvis du har hatt dette som mønster hele livet, må det være bakenforliggende årsaker til det. Kanskje er det sånn at du innerst inne tror du ikke er verdt den kjærligheten du får. Når du har fått mannen dit du vil, får du en slags forakt for han, som kan føle slik for deg. *leker hobbypsykolog*

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, Yvonne, jeg mente den startfasten forelskelsen, ikke at du aldri føler forelskafølelser :)

Takk for at du svarte. Jeg prøver å granske meg selv følelsesmessig mens jeg leser alt det dere skriver, det hjelper.

Vel, når denne startfaseforelsklesen går over så er det vel også da den dype kjærligheten trer frem, ihvertfall for meg. Det er da jeg merker hvor glad jeg faktisk er i noen, når de rosa skyene er borte. Skal sies, jeg visste tidlig at jeg elsket min mann og var klar over det. Og jeg levde heller ikke på rosa skyer i et år pga diverse omstendigheter.

For meg er nyforelskelsen unaturlig og sier vel egentlig lite om hvor mye man faktisk elsker hverandre. Det er når den blåser over at man oppdager hvor mye man faktisk betyr for hverandre. Det er i de dårlige periodene jeg ihvertfall har oppdaget hvor mye jeg faktisk elsker mannen min.

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...