Er alltid den som må ta kontakt blant vennene..!

[AnonymBruker]

Blant vennene mine er det alltid jeg som først må ta kontakt, og det er rart, for når vi først treffes er det jo tydelig at de synes det er veldig hyggelig. Hvorfor er det slik? Jeg vil ikke si jeg er en slik som maser heller..flere som har det slik?

[skorpionen87]

Ja har det slik og det blir slitsomt til tider.Heldigvis har det ikke alltid vært slik. Men håper det blir bedre når folk er ferdig med utdanning og fått jobb.

[AnonymBruker]

Kan ikke komme med noen gode råd, dessverre. Men jeg kjenner meg igjen ja.

For min del ble det etter hvert sånn at jeg sluttet å ta initiativet, tenkte nå får det faktisk være litt opp til dem også. Dermed har vi så å si ingen kontakt mer. Jeg tar det til etterretning, de var vel ikke særlig gode venner i utgangspunktet da.. Men det hjelper jo lite.

Dråpen var egentlig da en av dem spurte om jeg ikke snart skulle lage meg Facebook-profil sånn at vi kunne "snakkes". Er bare å komme på besøk det, så kan vi snakke som bare det, sa jeg. Da ble det tyst, gitt. WTF?

[AnonymBruker]

Det går jo an å prøve å ikke ta kontakt på en stund ja, men merkelig nok så merker ikke disse vennene det, og tar ikke kontakt likevel, skjønner ikke hva jeg kan gjøre. Er vel ikke bra for selvfølelsen å ha slike venner over lengre tid..

[Gjest Wolfmoon]

Det går jo an å prøve å ikke ta kontakt på en stund ja, men merkelig nok så merker ikke disse vennene det, og tar ikke kontakt likevel, skjønner ikke hva jeg kan gjøre. Er vel ikke bra for selvfølelsen å ha slike venner over lengre tid..

Jeg kan fort være en slik venn, ikke fordi jeg ikke liker vedkommende, men rett og slett fordi jeg nok har mindre behov for sosial kontakt enn andre.

For meg er ikke 3 uker uten kontakt veldig lang tid, men jeg skjønner jo at andre synes jeg er rar. Så er jeg heller ikke den som ringer eller sender melding uten noen grunn.

Jeg synes allikevel det er veldig hyggelig å møte mine venner, og trenger de meg så tror jeg de fleste av dem vet at jeg bare er en telefon unna. Men å ta kontakt for å møtes en uke etter at vi møttes sist, nei det skjer ikke (men jeg blir med hvis andre spør da, og synes det er kjempekoselig, jeg bare ser ikke behovet selv. )

[Gjest Corto Maltese]

Jeg har en regel at vist jeg må kontakte en person 2 ganger på rad uten at de kontakter meg. Så kutter jeg ut all kontakt med dem.

[AnonymBruker]

Jeg kan fort være en slik venn, ikke fordi jeg ikke liker vedkommende, men rett og slett fordi jeg nok har mindre behov for sosial kontakt enn andre.

For meg er ikke 3 uker uten kontakt veldig lang tid, men jeg skjønner jo at andre synes jeg er rar. Så er jeg heller ikke den som ringer eller sender melding uten noen grunn.

Jeg synes allikevel det er veldig hyggelig å møte mine venner, og trenger de meg så tror jeg de fleste av dem vet at jeg bare er en telefon unna. Men å ta kontakt for å møtes en uke etter at vi møttes sist, nei det skjer ikke (men jeg blir med hvis andre spør da, og synes det er kjempekoselig, jeg bare ser ikke behovet selv. )

Nei, det er ikke snakk om at jeg ønsker at de skal ta kontakt hver uke, men når det har gått et halvår med kun enveiskontakt fra min side, og de bor ti min unna.. Det går jo an å sende en melding..

[AnonymBruker]

Jeg har en regel at vist jeg må kontakte en person 2 ganger på rad uten at de kontakter meg. Så kutter jeg ut all kontakt med dem.

Det var vel litt strengt? Eller? 4 ganger kanskje..

[Eurybia]

Spør hvorfor de ikke tar kontakt ?

[AnonymBruker]

Jeg sa i fra til en av venninnene mine og hun har faktisk komt seg litt

[Gjest BabyBlue]

Jeg har noen jeg MÅ ta kontakt med, og noen som må ta kontakt med meg (så jeg er nok den personen en må ta kontakt med først for enkelte folk ). Tror nok det har sammenheng med hvor mye man orker, og at man rett og slett ikke på død og liv MÅ gå ut med venner. Men selvsagt er det som regel gøy der og da når man har kommet over "herregud jeg må ut i dag -.-" tankene

[Gjest Haaploes]

Det kan jo være flere årsaker til at folk ikke tar kontakt. Noen er bare generelt dårlige på det, en venninne av meg sier selv at hun ikke ville hatt venner hvis ikke andre var så flinke til å holde kontakt med henne. Selv er jeg av typen som fin-fint lar være å ta telefonen og sier nei takk til å møtes hvis jeg ikke har lyst til å være sammen med vedkommende (har en bekjent som har prøvd å få meg med ut jevnlig i to og et halvt år nå - TA ET HINT, DAMEN!).

Jeg opererer med en "bedt er hatt"-variant. Altså, har jeg f.eks. foreslått å treffes for en kaffe og vedkommende sier at det ikke passer e.l, så er det opp til vedkommende å ta initiativ neste gang. Tidvis gjør det at den sosiale sirkelen ikke er veldig stor, men her om dagen traff jeg en venninne jeg ikke har sett på nesten tre år - ingen av oss har tatt kontakt med den andre før tilfeldigheter gjorde at vi kom i snakk nå - og det var superhyggelig!

[Gjest Corto Maltese]

Det var vel litt strengt? Eller? 4 ganger kanskje..

Nei det synes jeg ikke.

[AnonymBruker]

Har prøvd taktikken med å ikke ta kontakt for å se om de tar kontakt da... Funka ikke det nei.

[Gjest Maruwan]

Blant vennene mine er det alltid jeg som først må ta kontakt, og det er rart, for når vi først treffes er det jo tydelig at de synes det er veldig hyggelig. Hvorfor er det slik? Jeg vil ikke si jeg er en slik som maser heller..flere som har det slik?

Jeg er en av dem som ikke har for vane å ta kontakt. Det kommer av at jeg ikke har behov for så veldig mye sosial omgang og de vennskapene jeg har er ikke sånne som jeg trenger å pleie regelmessig for å holde på. Dessuten er jeg ikke spesielt glad i å snakke på telefonen, liker at det skjer noe når jeg først skal være sosial.

F.eks. kan det gå et nesten et halvt år uten at jeg snakker med bestekompisen min i det hele tatt, men når vi treffes er det som om det var i går og vi har masse nytt å snakke om.

Det betyr riktignok ikke at jeg ikke ofrer vennene mine en tanke, for det gjør jeg, opp til flere.

[Gjest Gjest]

Jeg opererer med en "bedt er hatt"-variant. Altså, har jeg f.eks. foreslått å treffes for en kaffe og vedkommende sier at det ikke passer e.l, så er det opp til vedkommende å ta initiativ neste gang.

Jeg bruker også den regelen. Gjør ikke de fleste det, mer eller mindre? Det er veldig sjelden en venninne tar initiativ to ganger på rad. Dersom jeg ikke ønsker mer kontakt med en person lar jeg være å ta kontakt tilbake, og da tar ikke den personen kontakt mer enn en gang etterpå.

[Gjest Mannskap]

Jeg har ryddet opp en god del i mine venner etter skilsmissen. Halvparten tilhørte min eks. De snakker jeg aldri med mer. Så forsvant halvparten av mine venner som ikke ville ha skilte venner. Så ble jeg sammen med en utenlandsk kvinne og da forsvant halvparten av den 1/4 delen jeg hadde igjen.

Nå har jeg mange flotte venner sammen med min innvandrerkjæreste. Og jeg har mine barn. Og flere i min slekt vil at vi besøker når de ser at min innvandrerkjæreste er snill og hyggelig. Så jeg bygger en ny vennekrets. Uten de jeg må hale og dra i.

Bytt mannskap! Bytt venner! Livet er kort. Møbler det som du vil ha det.

[MissStiles]

Altså, har jeg f.eks. foreslått å treffes for en kaffe og vedkommende sier at det ikke passer e.l, så er det opp til vedkommende å ta initiativ neste gang.

Det samme gjør jeg. Av og til hører jeg ikke noe mer fra personen før jeg tar kontakt igjen. Er så utrolig lei sånt. Det handler om at man skal kommunisere begge veier.

[AnonymBruker]

Jeg har det siste halvåret vært fryktelig opptatt med meg og mitt og har nok derfor først en del venninner. Vi bor langt fra hverandre så har bare mulighet til å treffes i ferier. Men de tar jo heller ikke så mye kontakt med meg heller så det så. Gleder meg uansett til å få sommerferie og bli litt sosial igjen.

[Gjest Cuntzilla]

Jeg kan nok være sløv på å ta kontakt etter noens målestokk her.

Men det er ikke et problem, vennene mine er ganske like meg. Vi kan gå uker og måneder og til og med år (spesielt når det gjelder venner på andre kanter av landet) med null eller minimal kontakt, og så møtes vi når det passer og er like nære som alltid.

Det går nok fremdeles to veier da, begge parter bør ta initiativ selv om det går langt mellom dem. Men jeg opererer ikke med at om de avviser en invitasjon eller tre på rad så er neste trekk deres. Jeg kontakter og inviterer folk på ting som det passer meg, og de som det passer dem.

Har vært borti et par som ringer og styrer mye med å finne på ting hver ledige time de har, og det blir slitsomt for meg. De har også en tendens til å ramle av, de synes sikkert jeg er en dritdårlig venn.