Gå til pshykolog ? Jeg?

[Gjest Tessaa]

Jeg er veldig negativ, føler meg iblant ensom selvom jeg ikke er det. Er i følge mine foreldre ikke ofte med folk, og sitter mye inne på rommet mitt. Har to bestevenner, men sete bor langt unna, og er ikke alltid like kontaktbare. Jeg vil ha alt perfekt, noe som gjør at det går motsatte veien. Mine foreldre ble sinte i dag morges og faren min brøyt ut med å si"vi satt faktisk å prata om deg når du var på skolen, med gråten i halsen og lurte på hva vi skulle gjøre med deg" "du må slutte, ellers må vi sende moren din på galehus"(metafor)

Han sa sånne ting til meg fordi han synes jeg er negativ, bare sitter på rommet mitt og er usosial. "når var du glad sist?" sa han tilogmed. Noe som gjør meg leimeg, siden sistgang jeg var glad var i GÅR. Han sa tilogmed at han og mamma hadde bestilt pshykologtime til meg, men at de hadde avbestilt siden de fikk dårlig samvittighet.

Etter pappa hadde ropt litt til meg, spiste jeg frokost. Når jeg kom tilbake til mamma og pappa sa han"så hva skal vi gjøre?" og da sa jeg "hva er det å gjøre?" surt siden jeg hadde blitt ropt på for noen minutter siden. Da blir jeg ropt på enda mer, og knipset inn på rommet mitt akkurat som om jeg var en hund!

Jeg føler meg ensom siden jeg har mistet kontakten med mange av vennene i klassen de siste årene. Pappa sier det er fordi jeg har trukket meg unna dem, og ikke blitt med på det de har spurt om. Det er nok litt sant, men det føles som jeg ikke kan gjøre så mye med det nå.

Jeg er altså en ungdomsjente. Jeg er glad i iblant og sur iblant. Tydeligvis må man være glad 95 prosent av tiden, noe jeg ikke er. Når de prater sånn til meg føler jeg meg som en sykepasient som snart må legges inn i et galehus..

Er det noen som klarer å se situasjonen? Burde jeg gå til pshykolog? Finnes det på nettet?

[Gjest Tessaa]

Litt rotete tekst . Haha

[drosophilia]

Jeg synes det høres ut som om du har foreldre som gjør sitt beste, men gjør det feil.

Det er normalt å ha humør som går opp og ned når du er tenåring.

Det er HELT på jordet og knipse til deg og snakke til deg på den måten de gjør.

Mitt tips? Jeg hadde et liknende forhold til min mor (hun var ikke psyskisk stabil) og jeg flyttet ut som 16-åring.

Du kan flytte, men noe som også kan bedre situasjonen er følgende:

Gå til psykologen. Snakk med ham/henne. Man trenger ikke være syk for å gå til psykolog. Men sidend du har foreldre som behandler deg dårlig, er det faktisk et stort pluss å snakke med psykolog og fortelle om dette.

Dine foreldre er bekymret for deg. Men de kommuniserer feil. En psykolog kan hjelpe til med deres kommunikasjon. Slik at du kan lære å uttrykke til foreldrene dine at DU er OK, og de kan lære hvordan de burde kommunisere med DEG.

[Dragonfly84]

Trives du med å sitte for deg selv? Mange gjør jo det, uten at det er noe galt med dem for det. Noen er mer introverte enn andre, og det er da virkelig ikke noe å gå til psykolog for. Hvilken grunn hadde foreldrene dine for å ville sende deg til psykolog? At du ikke virket glad?

Nå skal det sies at psykolog er ikke noe stort og skummelt som ender med at du sendes på galehus. Det kan være et sted der du får sortert tankene dine, får hjelp med å tolke følelser og situasjoner eller hvordan du skal håndtere vanskelige ting. En god psykolog hjelper deg å se ting i et annet lys og hjelper deg med å finne ut hva du skal gjøre for å ende opp der du vil. Du lærer mye om deg selv og hvorfor du reagerer som du gjør.

Når det er sagt virker det egentlig bare som du trives mer i ditt eget selskap, og at det er foreldrene dine som har problemer med det, og ikke du som har problemer...

[Dragonfly84]

Nå som jeg leste det du skrev en gang til ser jeg jo at du skriver at du er ensom. Men det er fortsatt en merkelig grunn for å sende deg til psykolog. Men du må huske at de sier det fordi de er glade i deg, de ville ikke giddet å lete etter psykolog og bestille time hvis de ikke brydde seg. Og det er hvert fall fint å se at de er glade i deg, selv om de har litt problemer med å uttrykke det på en ordentlig måte. Man blir liksom ikke noe mer glad av å bli knipset på og sendt på rommet.

[Gjest Tessaa]

Jeg synes det høres ut som om du har foreldre som gjør sitt beste, men gjør det feil.

Det er normalt å ha humør som går opp og ned når du er tenåring.

Det er HELT på jordet og knipse til deg og snakke til deg på den måten de gjør.

Mitt tips? Jeg hadde et liknende forhold til min mor (hun var ikke psyskisk stabil) og jeg flyttet ut som 16-åring.

Du kan flytte, men noe som også kan bedre situasjonen er følgende:

Gå til psykologen. Snakk med ham/henne. Man trenger ikke være syk for å gå til psykolog. Men sidend du har foreldre som behandler deg dårlig, er det faktisk et stort pluss å snakke med psykolog og fortelle om dette.

Dine foreldre er bekymret for deg. Men de kommuniserer feil. En psykolog kan hjelpe til med deres kommunikasjon. Slik at du kan lære å uttrykke til foreldrene dine at DU er OK, og de kan lære hvordan de burde kommunisere med DEG.

Hei og takk for svar og råd oi, som 16 år? Det var tøft gjort. Jeg har også vurdert å flytte. Kanskje være utvekslingsstudent i noen år også. Tror du dette er smart? Tror hvertfall selv at man kan vokse veldig på det... Men det kan jo kanskje slå andre veien også.

Om jeg skal gå til pshykolog må jeg isåfall spørre mamma og pappa om det, ja. Men det jeg syns er synd med det er at hele slekten kommer til å vite det. For sånn blir det garantert. Men det er kanskje noe jeg ikke burde bry meg om..

Trives du med å sitte for deg selv? Mange gjør jo det, uten at det er noe galt med dem for det. Noen er mer introverte enn andre, og det er da virkelig ikke noe å gå til psykolog for. Hvilken grunn hadde foreldrene dine for å ville sende deg til psykolog? At du ikke virket glad?

Nå skal det sies at psykolog er ikke noe stort og skummelt som ender med at du sendes på galehus. Det kan være et sted der du får sortert tankene dine, får hjelp med å tolke følelser og situasjoner eller hvordan du skal håndtere vanskelige ting. En god psykolog hjelper deg å se ting i et annet lys og hjelper deg med å finne ut hva du skal gjøre for å ende opp der du vil. Du lærer mye om deg selv og hvorfor du reagerer som du gjør.

Når det er sagt virker det egentlig bare som du trives mer i ditt eget selskap, og at det er foreldrene dine som har problemer med det, og ikke du som har problemer...

Det er kanskje det som er problemet - at jeg ikke trives alene, men vil helst være med mange folk hele tiden. Men det et jeg langt ifra.

Så å gå til pshykolog kan være greit? Jeg er bare redd for å få et stempel i familien om at jeg sliter med meg selv og har problemer. Men det er kanskje feil å tenke..

Tror veldig ofte at folk er bedre enn meg, og at folk ikke liker meg, noe som også er en grunn til at foreldrene mine vil sende meg til pshykolog.

Nå som jeg leste det du skrev en gang til ser jeg jo at du skriver at du er ensom. Men det er fortsatt en merkelig grunn for å sende deg til psykolog. Men du må huske at de sier det fordi de er glade i deg, de ville ikke giddet å lete etter psykolog og bestille time hvis de ikke brydde seg. Og det er hvert fall fint å se at de er glade i deg, selv om de har litt problemer med å uttrykke det på en ordentlig måte. Man blir liksom ikke noe mer glad av å bli knipset på og sendt på rommet.

Ja, det er en merkelig grunn å sende meg til pshykolog bare fordi jeg er ensom... Men de sier at jeg sliter sosialt, og at jeg derfor trenger hjelp. Også at jeg tenker negativt,

Enig med deg i det du sier. Og det å bli knipset på rommet føles helt grusomt, huff!

Endret 5. mai 2012 av Tessaa

[Gjest Tessaa]

Ble litt rotete haha

Endret 5. mai 2012 av Tessaa

[AnonymBruker]

jeg vil anbefale deg å gå i terapi ikke fordi jeg tror det er noe galt med deg men fordi da kan du avbekrefte at du er "deprimert" for foreldrene dine

og etter noen timer kan du sende DE til psykologen så de får høre av psykologen selv at du er en helt normal tenåring

alle kan ha litt dystre perioder uten å være deprimerte...

jeg fikk ikke lov til å gå til psykolog jeg når jeg var ung, jeg er ufør pga psykiske lidelser som jeg har hatt sidne jeg var bitta lita så go for it, de bryr seg bare

[Kosemose]

Jeg syns du bør vurdere å banke på døra til helsesøster på skolen din jeg. Henne kan du snakke med om disse tingene. Ofte er det veldig ok å snakke med en voksen som ikke er i familien. Helsesøstrene har erfaring i å snakke med ungdom om slike ting.