Det er så vanskelig.....

[Majott]

Synes du er kjempeflink som allerede tar tak om dette, og har vært i banken.

Klart dette er vanskelig, og særlig når det kommer opp nye ting som endrer den virkeligheten du trodde du hadde. Som at han allerede bestemte seg for 1 mnd siden.

Men så dårlig gjort av han da! Kan ikke annet enn tenke at du har det bedre uten en som han. En som kan behandle deg så nedrig som dette. Han tenker jo ikke på hvordan du har det i det hele tatt.

Det er vondt og vanskelig nå. Men tro meg, det blir bedre! Og livet ditt på sikt blir nok mye bedre uten han enn det ville vært med han. Det er det du må fokusere på.

Blir sint og lei meg på dine vegne.

[knudz3n]

Tusen takk Majott... Prøver å tenke litt på at jeg får det bedre uten han.. Men det er veldig vanskelig akkurat nå når jeg står med møkk helt opp til halsen..

Og når jeg finner ut at han er uærlig mot meg om flere ting...

Hvorfor bli med på familievernkontoret og jatte med når han har bestemt seg, og hvorfor holde meg på gress en mnd etter at han har bestemt seg..

Huff jeg blir så fortvila, tror nok jeg får det bedre uten han, men jeg er redd for å bli ensom, redd for å bli alene....

Dessuten sørger jeg over den fremtiden vi ikke får sammen med sønnen vår og alt det gode som har vært i disse årene...

[knudz3n]

Huff jeg må tenke litt utover kvelden.. barnefaren kommer innom i morgen..

Vi har siste time på familievernkontoret på mandag..

Siste "redd forholdet" time.. men han bestemte seg jo på mandag at han ikke gadd mer..

Så vi må få på plass det praktiske med huset, samvær med sønnen og hvordan vi gjør det til jeg har et annet sted å bo

*gruve seg noe sinnsykt!!*

jeg har jo ikke sett han på 16 dager.

Vet ikke het hva jeg skal si til han.......

Gruver meg bare til å se han... fordi jeg er jo fortsatt veldig glad i han...

[knudz3n]

Vel da har han vært innom, det var skummelt men ok. Koste meg når han var innom. Men det var også helt ok at han reiste igjen.

I går var den siste timen på familievernkontoret. Det kom igrunn ikke frem noe nytt, men terapeuten mente at vi burde ikke brenne alle bruer før vi var helt sikre på avgjørelsen.

Dette tok jeg da med meg, og vi pratet så vidt om det hjemme(han bor hjemme i huset nå pga min turnus og barnet vårt, men han reiser igjen så fort min bolk på jobb er over).

Der jeg foreslår at vi prøver å bo fra hverandre som single uten å gjøre opp huset ol før vi er helt sikre at dette er det rette å gjøre.

På en måte skjønner jeg ikke at jeg gjorde dette, fordi nå satte jeg han i en maktposisjon igjen, der jeg går å venter på svar. Jeg angrer vel også delvis fordi jeg sa det, for det gjør vondt slik situasjonen var i utgangspunktet og den blir ikke bedre nå.

Fikk også vite at på jobbturen i helga som var ei skikkelig fyllekule så hadde han liggi med ei jente ALLEREDE!! Jeg får vondt i magen av å tenke på det..

Jeg må prioritere meg selv og junior, jeg må nok bare gi opp hele fyren, for jeg kan ikke tillate meg å håpe på forandringer mer. Han vil jo bare ikke, jeg må komme meg videre og det uten han.

Det er tungt men det er nok det som er sant.

Han har meg sikkert akkurat der han ønsker, på vent...

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hvordan du har det, jeg har gått gjennom samme prosessen i vår, bortsett fra at jeg er gravid med barn nr. 2 med han i tillegg..

Det er fryktelig vondt å innse at man ikke får den fremtiden sammen som man har drømt om, spesielt i forhold til barna. Men jeg tror du har rett, ikke la han sitte i maktposisjon lenger, han er tydeligvis ikke vært å satse på, å utsette deg og barnet for denne tiden med venting og usikkerhet, samtidig som han ligger med andre, tyder på at han ikke særiøst prøver å ordne opp i noe. Han vil bare ha sin frihet til å gjøre akkurat som han vil.

Jeg vil heller råde deg til å ta kontrollen over ditt og barnets liv, få unna formaliteter, få deg eget hjem og orden på økonomi, og så kan du komme deg videre. Å utsette seg for en ny ventetid, er ikke godt for noen av dere. Om dere i fremtiden skulle finne tilbake til hverandre, er det jo ikke for sent heller, men jeg ville ikke tatt tilbake en mann som behandlet meg slik.

Jeg kommer ikke til å ta tilbake min heller, selv om han ikke har involvert noen nye, så er det ugreit å gjøre det han har gjort. Nå har det gått 4 mnd. siden jeg fikk beskjed om at han ville finne ut av seg selv, og jeg har kommet langt, både med det praktiske, men spesielt følelsesmessig. Nå sørger jeg ikke lenger, nå er jeg sint, og på vei videre, og ønsker ikke han tilbake, det er greit å treffes, men også en lettelse når han drar igjen.

Det jeg sørger over er at jeg ikke skal få ha barna mine hos meg på heltid. For meg er det utelukket å gå med på 50/50 fordeling, så om jeg var deg, ville jeg tenkt skikkelig gjennom om det er det du mener er best for barnet. Flott hvis du mener det, og dere er enige, men dersom du ikke tror det er til barnets beste, ville jeg ikke gått med på det. Å gå inn på en slik fordeling har mange konsekvenser, både for barnet, men også økonomisk.

Jeg har ikke fått med hvor gammelt barnet deres er her, men jeg tror jeg ville rådført meg med familiekontoret om hva de tenker vil være den beste løsningen for barnet.

Masse lykke til.. jeg føler virkelig med deg i denne vanskelige tiden