Det er så vanskelig.....

[knudz3n]

Ja han behandler meg i grunn dårlig, men jeg tror det bunner i at han er veldig usikker selv på hva han burde gjøre. Han har vanskelig for å bestemme seg i store saker. Det har han vist tidligere også.. Men jeg finner meg vel i det fordi jeg håper, og som du sier bevare den fremtiden jeg trodde jeg hadde..

ja han kom jo tilbake og så at han nå visste at jeg & sønnen betydde alt for han.

Det jeg ikke visste var at han da hadde laget seg en konto på en dating side fra utlandet. (mens han bodde borte)

Den siden har han da vært aktiv på siden han kom tilbake, jeg oppdaget det og gjorde det slutt...

Men så endret ting seg og vi prøvde på nytt..

Men nå sitter jeg jo i samme røra mens han fortsatt skriver med de damene, vi er jo ikke sammen lengre så jeg kan ikke si noe på det. Men jeg har sagt i fra hva jeg synes om at han gjør det nå mens vi prøver å reparere dette..

Han savner det å sove lenge å bare gjøre som han vil. Han tror at han ville bli mer lykkelig om vi gikk fra hverandre og han fikk leve som han ville 50% og ha sønnen 50%.. Det virker som det er det han ønsker..

Det er det han egentlig vil, ha en frihet til å gjøre som han vil, slippe stresset med familie og forhold, han ønsker nok også å ligge rundt(selv om han benekter dette nå, var det et argument tidligere)

Ja vi er nok tryggheten hans, og det er vel det vi bruker disse 14 dagene på å finne ut hva han vil. For jeg har sagt til han at om jeg flytter ut, så kommer jeg ikke tilbake. Alternativet er å jobbe seg gjennom dette sammen.

Du treffer spikeren på hodet med alt

[Sommee]

Ja han behandler meg i grunn dårlig, men jeg tror det bunner i at han er veldig usikker selv på hva han burde gjøre. Han har vanskelig for å bestemme seg i store saker. Det har han vist tidligere også.. Men jeg finner meg vel i det fordi jeg håper, og som du sier bevare den fremtiden jeg trodde jeg hadde..

ja han kom jo tilbake og så at han nå visste at jeg & sønnen betydde alt for han.

Det jeg ikke visste var at han da hadde laget seg en konto på en dating side fra utlandet. (mens han bodde borte)

Den siden har han da vært aktiv på siden han kom tilbake, jeg oppdaget det og gjorde det slutt...

Men så endret ting seg og vi prøvde på nytt..

Men nå sitter jeg jo i samme røra mens han fortsatt skriver med de damene, vi er jo ikke sammen lengre så jeg kan ikke si noe på det. Men jeg har sagt i fra hva jeg synes om at han gjør det nå mens vi prøver å reparere dette..

Han savner det å sove lenge å bare gjøre som han vil. Han tror at han ville bli mer lykkelig om vi gikk fra hverandre og han fikk leve som han ville 50% og ha sønnen 50%.. Det virker som det er det han ønsker..

Det er det han egentlig vil, ha en frihet til å gjøre som han vil, slippe stresset med familie og forhold, han ønsker nok også å ligge rundt(selv om han benekter dette nå, var det et argument tidligere)

Ja vi er nok tryggheten hans, og det er vel det vi bruker disse 14 dagene på å finne ut hva han vil. For jeg har sagt til han at om jeg flytter ut, så kommer jeg ikke tilbake. Alternativet er å jobbe seg gjennom dette sammen.

Du treffer spikeren på hodet med alt

Sett strek og gå videre. For alt du vet, kanskje han vil ha en ny person "på plass" før han bryter helt.

Se fremover, tenk på alt du kan gjøre for deg selv, legg planer, sett mål, skriv det ned.

[Shinana]

Du er på mange måter en sterk kvinne som holder ut dette, TS. Det krever utrolig mye av deg. Samtidig må jeg si at partneren din virker som en skikkelig dust! Snakker om beslutningsvegring på andres bekostning!

Det er noe veldig umodent over adferden hans, og den omtanken han gir inntrykk av å ha er ikke spesielt troverdig lenger.

Er han midt i en slags pre-40års krise?

Bare det at han lar deg sitte der på vent samtidig som han aktivt forsøker seg på datingsider gir meg en dårlig smak i munnen. Har han virkelig sagt at han ønsker å ligge med andre?

Dette er altså en familiefar som skal være et godt forbilde for sine barn. Lurer på om den tanken har slått ham. Det å være egoist med beslutningsvegring slår veldig dårlig ut for de nære omgivelser!

Om du makter det, TS, så forsøk å vise han at du slipper taket, og at nok er nok for deg. Kanskje får han ræva i gir da.

[Gjest Gjest_noon]

Høres ut som en utrolig vanskelig situasjon for deg da. Helt fair å være åpen om at man kan trenge tid for seg selv, tenke seg om og få tid til å savne hverandre. Men slik jeg forstår så er jo dette snakk om noe som har pågått i flere måneder?

Om han velger å fortsette forholdet så VET jo du hvor usikker han har vært. Vil tro det er vanskelig for deg å ha tillit til at det skal vare, når han er så usikker.

Syns det er på tide du setter grenser for deg selv før du blir helt ødelagt...

Klem til deg<3

[Havbris]

Du skriver at dere har vært på familievernkontor. Hva snakket dere om der - og hva er problemene som dere har slitt med? Og hvordan forholdt du deg i denne samtalen?

Jeg har lite tro på slike "14 dagers fri" når man har barn, - der en av partene skal finne ut av ett eller annet og den andre skal sitte hjemme og vente og holde fortet. Dere er en familie med barn og det er mye som står på spill. Hvis han er på fisketur og må bruke 14 dager på å se om han får napp, så har han jo satt deg i en håpløs situasjon.

Jeg får inntrykk av at mannen er for feig til å gå ut av forholdet og at han aktivt er på søk etter en grunn til å komme seg vekk.

Men som sagt - hva var utgangspunktet for at dere søkte hjelp på et familievernkontor?

[knudz3n]

Du er på mange måter en sterk kvinne som holder ut dette, TS. Det krever utrolig mye av deg. Samtidig må jeg si at partneren din virker som en skikkelig dust! Snakker om beslutningsvegring på andres bekostning!

Det er noe veldig umodent over adferden hans, og den omtanken han gir inntrykk av å ha er ikke spesielt troverdig lenger.

Er han midt i en slags pre-40års krise?

Bare det at han lar deg sitte der på vent samtidig som han aktivt forsøker seg på datingsider gir meg en dårlig smak i munnen. Har han virkelig sagt at han ønsker å ligge med andre?

Dette er altså en familiefar som skal være et godt forbilde for sine barn. Lurer på om den tanken har slått ham. Det å være egoist med beslutningsvegring slår veldig dårlig ut for de nære omgivelser!

Om du makter det, TS, så forsøk å vise han at du slipper taket, og at nok er nok for deg. Kanskje får han ræva i gir da.

Ja det koster meg mye å gjennomføre dette, føler vel heller ikke at han setter pris på det selv om han sier at han gjør det.

Jeg føler at han er bare 20 i hodet sitt akkurat nå, for nå er det bare damer, sex og alenetid som gjelder.. Jeg kjenner nesten ikke igjen han.. Ja han har sagt at han vil ligge med andre, han synes tanken på bare meg (eller bare en person) resten av livet er kjip...

Tanken om å vise at jeg slipper han har slått meg, men det som er at da tror jeg med 100% sikkerhet at jeg mister han. For han er ganske stolt av seg, så da aksepterer han det bare og går videre med livet sitt, noe jeg absolutt ikke vil..

Høres ut som en utrolig vanskelig situasjon for deg da. Helt fair å være åpen om at man kan trenge tid for seg selv, tenke seg om og få tid til å savne hverandre. Men slik jeg forstår så er jo dette snakk om noe som har pågått i flere måneder?

Om han velger å fortsette forholdet så VET jo du hvor usikker han har vært. Vil tro det er vanskelig for deg å ha tillit til at det skal vare, når han er så usikker.

Syns det er på tide du setter grenser for deg selv før du blir helt ødelagt...

Klem til deg<3

Ja jeg vet at jeg burde sette grenser, men jeg føler meg ikke klar for å gå enda... Jeg har nok ikke forsont meg med tanken om at det nå blir slutt selv om jeg burde gjøre det..

Du skriver at dere har vært på familievernkontor. Hva snakket dere om der - og hva er problemene som dere har slitt med? Og hvordan forholdt du deg i denne samtalen?

Jeg har lite tro på slike "14 dagers fri" når man har barn, - der en av partene skal finne ut av ett eller annet og den andre skal sitte hjemme og vente og holde fortet. Dere er en familie med barn og det er mye som står på spill. Hvis han er på fisketur og må bruke 14 dager på å se om han får napp, så har han jo satt deg i en håpløs situasjon.

Jeg får inntrykk av at mannen er for feig til å gå ut av forholdet og at han aktivt er på søk etter en grunn til å komme seg vekk.

Men som sagt - hva var utgangspunktet for at dere søkte hjelp på et familievernkontor?

Vi snakket om at han er usikker om han vil fortsette eller ikke og at han chatter på nettet med andre damer...

Det var også utgangspunktet for timen..

Vi ble da rådet til tid fra hverandre der han skal bestemme seg.. Desverre føler jo jeg meg veldig maktesløs i denne situasjonen for jeg har ingenting jeg skulle sagt...

Terapeuten sa at han burde flytte ut denne perioden, men det endte med at jeg måtte det fordi HAN syntes at det ble mer realistisk siden han skal sitte igjen med huset..

Ikke ble vi enige om "reglene" for tiden fra hverandre heller som anbefalt. Fordi han mente at han burde kunne chatte med damene slik som han ville gjort om han var singel slik at det ble mest realistisk...

Så jeg føler at hele opplegget ikke funker og at han har nå fått mer tid til å finne ut hvor supert det er å kunne chatte og styre med andre damer...

Jeg er overgitt, sint, lei meg, men aller mest så er jeg jo glad i fyren, men han behandler meg dårlig akkurat nå..

Det jeg også frykter er at pillene hans skal ha noe med dette å gjøre, han går på Cipralex mot angst... Noe han har gjort siden høsten...

Jeg vet ikke, kanskje jeg bare finner unnskyldninger for oppførselen hans..

Men jeg vil så gjerne beholde familien min

[knudz3n]

...

[Gjest Gjest]

Ja det koster meg mye å gjennomføre dette, føler vel heller ikke at han setter pris på det selv om han sier at han gjør det.

Jeg føler at han er bare 20 i hodet sitt akkurat nå, for nå er det bare damer, sex og alenetid som gjelder.. Jeg kjenner nesten ikke igjen han.. Ja han har sagt at han vil ligge med andre, han synes tanken på bare meg (eller bare en person) resten av livet er kjip...

Tanken om å vise at jeg slipper han har slått meg, men det som er at da tror jeg med 100% sikkerhet at jeg mister han. For han er ganske stolt av seg, så da aksepterer han det bare og går videre med livet sitt, noe jeg absolutt ikke vil..

Ja jeg vet at jeg burde sette grenser, men jeg føler meg ikke klar for å gå enda... Jeg har nok ikke forsont meg med tanken om at det nå blir slutt selv om jeg burde gjøre det..

Vi snakket om at han er usikker om han vil fortsette eller ikke og at han chatter på nettet med andre damer...

Det var også utgangspunktet for timen..

Vi ble da rådet til tid fra hverandre der han skal bestemme seg.. Desverre føler jo jeg meg veldig maktesløs i denne situasjonen for jeg har ingenting jeg skulle sagt...

Terapeuten sa at han burde flytte ut denne perioden, men det endte med at jeg måtte det fordi HAN syntes at det ble mer realistisk siden han skal sitte igjen med huset..

Ikke ble vi enige om "reglene" for tiden fra hverandre heller som anbefalt. Fordi han mente at han burde kunne chatte med damene slik som han ville gjort om han var singel slik at det ble mest realistisk...

Så jeg føler at hele opplegget ikke funker og at han har nå fått mer tid til å finne ut hvor supert det er å kunne chatte og styre med andre damer...

Jeg er overgitt, sint, lei meg, men aller mest så er jeg jo glad i fyren, men han behandler meg dårlig akkurat nå..

Det jeg også frykter er at pillene hans skal ha noe med dette å gjøre, han går på Cipralex mot angst... Noe han har gjort siden høsten...

Jeg vet ikke, kanskje jeg bare finner unnskyldninger for oppførselen hans..

Men jeg vil så gjerne beholde familien min

Vil du virkelig beholde familien for enhver pris? Er det virkelig verdt det??

Hva med å ta kontroll selv over ditt eget liv og fremtid?

Han seiler tydligvis sin egen sjø. Det er ikke holdbart i å finne seg i dette som har holder på med.

Vis han hvor skapet skal stå, og hvem som er sjefen over ditt liv og ta ansvar for familien din.

Håper at det ordner seg for deg!

Stor klem til deg

[Gjest Mysticgirl]

Klart han vingler.. han får jo ture frem som han vil, mens du sitter på \gjerdet og venter.. på han. Han vet jo akkurat hvor han har deg hen .

Nei sett strek og la han seile sin egen sjø. Hvorfor vil du være samen med en som tviler på deg? og følelsene sine?

Du fortjenr så myye myye mere!

[AnonymBruker]

Uff, jeg får virkelig medfølelse med deg! Du virker reflektert og vil det beste for familien, og du beskriver situasjonen veldig klart selv om du synes det er vanskelig å ta det riktige valget for din egen del.

"Samboeren" din høres mer enn rimelig egoistisk ut. En ting er å vingle fram og tilbake angående forholdet, men å ville være singel for å kunne ha fri fra farsrollen virker bare vanvittig barnslig fra mitt ståsted, enda jeg ikke har barn selv. Når forhold med barn tar slutt, er oftest foreldrene lei seg fordi de får se barna mindre - gleden over å sove lenge om morgenen og leke barnløse er gjerne ikke grunnen til at man går fra hverandre. Dette er dårlig gjort ovenfor barnet, synes jeg.

Jeg tenker at for din egen del er det antagelig best at det blir slutt, 100 %, slik at du kan innstille deg på å gå videre og ta vare på deg og barnet. Det å bli behandlet slik med ubesluttsomhet og hensynsløshet (selv om han kanskje er "snill") gjør mye mer med selvtilliten enn du innser der og da. Synes du har fått mange fine svar i denne tråden. Håper du har noen venner eller familie du kan snakke med og støtte deg til.

[knudz3n]

Da er avgjørelsen tatt! Han vil være alene...

Selv om det er vanskelig å aksepetere at det blir slik så har jeg ikke noe valg.

Jeg hater at dette skjer..

Det er så vondt at sønnen min skal ha 50% av tiden sin borte fra meg...

Tanken på stemødre osv osv, alt suser i hodet på meg..

Men innerst inne vet jeg nok at dette er det rette, men det en stor kamel å svelge når jeg setter familielivet veldig høyt.

Men jeg har i dag bestillt meg time til rådgiver i banken, ang lån og fordelig av det huset vi eier i lag. Samtidig har jeg ordnet meg en hastetime på familievernkontoret så jeg skal dit i dag å få snakket ut litt.

Jeg og eks'n skal neste uke til siste time på familievernkontoret(redde forholdet time), deretter blir det fastsetting av samvær..

Vel nå kan det sikkert bare gå oppover, for så langt nede har jeg nesten aldri vært.. Jeg har ikke spist på over en uke, ikke sover jeg nor særlig heller... Det er virkelig tøft...

Takker for alle gode svar i tråden min =)

[AnonymBruker]

Uff:( sender gode tanker til deg TS

Er sammen med en usikker person selv... Ufattelig slitsomt psykisk.. selv om det ikke her er barn inni bildet, men vi har 5 år bak oss. 2011 og 2012 har vært et dritt år for meg. Han var utro, gjorde slutt, var singel i 4 mnd og hompa på en annen, tok kontakt med med meg igjen, sa at det var meg han ville ha... så gikk det noen uker, og han sa han var usikker igjen... nå har han vært usikker siden februar, og jeg er sliten. Det har kommet til punktet hvor jeg også er usikker. vet ikke om jeg vil dette mer.

Jeg tror du kan få det kjempefint uten han. Du fortjener, som meg, bedre. Det er bare at vi elsker de så mye, så det er så vanskelig å slippe dem. Lykke til TS, og snart skal du se at du klarer deg bra:)

[knudz3n]

Uff:( sender gode tanker til deg TS

Er sammen med en usikker person selv... Ufattelig slitsomt psykisk.. selv om det ikke her er barn inni bildet, men vi har 5 år bak oss. 2011 og 2012 har vært et dritt år for meg. Han var utro, gjorde slutt, var singel i 4 mnd og hompa på en annen, tok kontakt med med meg igjen, sa at det var meg han ville ha... så gikk det noen uker, og han sa han var usikker igjen... nå har han vært usikker siden februar, og jeg er sliten. Det har kommet til punktet hvor jeg også er usikker. vet ikke om jeg vil dette mer.

Jeg tror du kan få det kjempefint uten han. Du fortjener, som meg, bedre. Det er bare at vi elsker de så mye, så det er så vanskelig å slippe dem. Lykke til TS, og snart skal du se at du klarer deg bra:)

:klemmer: til deg! Jeg kjenner meg godt igjen.. Og det er så lett for alle andre å bare si at det er "bare å gå", men det er ikke så lett bestandig. Her har han også vært usikker siden februar, og det spiser en opp innvendig, så selv om det er trist så har jeg faktisk noe å forholde meg til. Det gjør ting litt enklere..

Håper du finner styrken til å gå, det er ikke noe alright situasjon å være i. Hvertfall ikke når han itillegg har vært utro og så utsetter deg for "psykisk terror" med å være usikker å vingle...

Men jeg skjønner deg godt! Men kjemper for det man har og ikke vil miste. Men noen ganger er det nok til det beste, men man må være klar for selv å slippe taket og det kan ta tid..

Lykke til til deg også

[Gjest Maneater]

Tipper han kommer til å angre noe så innmari etterhvert....

[Lilliani]

Stoor klem til deg! Ikke noen god følelse det der i det hele tatt!

Bare husk å la han savne deg, som andre har skrevet før meg. Ikke ring og mas på han, men kanskje kan du sende en melding en kveld og bare si at du er veldig glad i han? Ikke på en masete måte hvor du skriver hvor redd du er for å miste han, bare en liten påminnelse!

[Gjest Katten.]

Singel eyh?

...

How you doin'?

[AnonymBruker]

Dette skal du klare!

Fokuser på å skape et liv for deg og sønnen din

[knudz3n]

Ja akkurat nå prøver jeg å fokusere på å komme meg ut av huset og ha hodet over vannet..

Men jeg sliter sånn innvendig, vil bare gråte hele tiden.....

Jeg jo en del jobb å flytte fra hverandre, både med huset, innbo, mekling osv osv.. Det er så sårt!

[knudz3n]

Singel eyh?

...

How you doin'?

HEHEHEHE!!! Denne fikk meg til å smile!

TUSEN TAKK!

[knudz3n]

Vel da har jeg kommet litt lengre, jeg har sjekket opp hvor mye jeg kan låne i banken. Vært en tur på familievern kontoret og fått pratet ut litt alene...

Desverre finner jeg ut i banken at min x ikke er ærlig mot meg der heller.

Banken har ikke sagt at han kan beholde huset, noe han sier til meg. Det rådgiveren sa i samme slengen var at han skulle komme til samtale og de skulle vurdere kriterier, bla om han skulle bo alene ( og da sank det i magen min, kanskje han allerede har en ny. Derfor han kan ha huset)

For han insisterer sterkt på at han klarer å beholde det...

I tillegg så hadde han sagt til sin mor at han hadde bestemt seg før vi dro på familievern kontoret for 1mnd siden. Så da har han bare latet som mens jeg har prøvd å fikse det på familievernkontoret... *sukk*

Så den tanken som plager meg mest nå, er tanken på om at han evt har en ny allerede som står på vent.. Kankskje han har lurt meg over lang tid...

I morgen kommer han inneom hjemme for å pakke med seg litt klær fordi han skal på reise med jobben...

Siden jeg jobber om natta så kommer jo jeg til å være hjemme da, og gruver for at jeg ikke kommer til å få sove når jeg vet at han kommer... Jeg har så mye jeg ikke forstår og som jeg gjerne vil ha svar på.. Men jeg vet at jeg neppe får noe svar av han..

Dette er det vanskeligste og mest slitsomme jeg har gjort i hele mitt liv!