Forelskelse

[AnonymBruker]

Åh, jeg er rar da. Jeg går ned noen kilo, jeg er bare glad uansett om alt går skeis. Jeg tenker på han konstant. Alt jeg gjør minner meg om han. Egentlig alt jeg ser og hører også.

Og så får jeg bekreftet at han ikke liker meg og så går jeg i kjelleren.

Så nå har jeg fått nok og bestemt meg for at jeg skal ikke forelske meg igjen. Ikke før HAN har vist veldig at han liker meg.

[AnonymBruker]

Hjertet HOPPER når jeg ser han. Jeg smiler, skjelver, ser ned. Når han prater med meg så fikler meg med ting rundt meg, rødmer, stammer, sier mye dumt, fniser. Når han er i nærheten så blir jeg stille, men prøver å være i nærheten av han hele tiden.

Jeg tenker på han hele dagen. Drømmer litt. Sitter på facebook og veeenter til han logger på. Er han på så sitter jeg og glaner, håper han sier hei. Så fjortis

[AnonymBruker]

Er det noen her som har noen tips til meg om det å bli stille når han er i nærheten? Jeg blir STILLE når han er rundt meg og det irriterer meg. Har ingenting å si. Når han prater så skjelver jeg, stammer og blir bare veldig vimsete. Orker ikke være sånn heller!

[Gjest LillaGorilla]

Jeg tenker på han hele dagen. Drømmer litt. Sitter på facebook og veeenter til han logger på. Er han på så sitter jeg og glaner, håper han sier hei. Så fjortis

Haha - det her er du IKKE alene om! Før brydde jeg meg ikke så mye om Facebook, nå er jeg der hele tiden. Sitter å drømmer og venter på et pling

Men, jeg vet fortsatt bare hva jeg føler, og holder det for meg selv... men tror han er på gli (Om jeg sier det, vil det skremme han vekk)

Bare synd det er sommer snart. Da forsvinner han, og jeg må vente 2 mnd for å se han igjen..

[Nicolina]

Skal vi se.. I dag har jeg ledd, vært likegyldig, tenkt at han kke betyr SÅ mye for meg likevel, glodd på mobilen, scannet gjennom facebook med noen minutters mellomrom, glodd på mobilen, grått fordi jeg forsto at han ikke kom til å ta kontakt, sendt sms hvorpå intens gloing på mobilen, fine svar, glede i hjertet, tenkt at livet er herlig, kom på at det var jeg som sendte sms først igjen, trist og lei.

Er det rart man blir så utslitt mentalt at man stuper??

[Cordelia]

En annen ting. Man tror man ser personen overalt. Eller ting som man forbinder med personen. Har en ting med biler. Hvis jeg vet hvordan bilen personen kjører ser ut, så ser jeg den hele tiden. Husker flere ganger hvor hjertet har hoppet opp i halsen hvis jeg så en bil i samme type/farge. En smule slitsomt

Endret 23. mai 2012 av Cordelia

[Lizbeth]

Det kribler i hele meg, kiler i magen, vil vise meg fra mine beste sider, ønsker bare kos og nærhet.. Ååhhh, forelskelse.. <3

[floony]

Hehe, det er godt å se at man er i samme båt som noen. Jeg føler meg seriøst helt tilbakestående for tiden og tenker at: shit, dette kanke være normalt. Så leser jeg det dere skriver her og bare: joda - det er faktisk heeelt normalt.

Likte den over her hvor man kommer over ting man forbinder med personen - eller ser personen over alt. Sånn har jeg det óg. Min er fra utlandet og plutselig er det masse om hans hjemland på TV og radio. Det kan være filleting, men jeg husker den gangen det var fem, FEM! nyhetsoppslag, store og små, på rad fra hans land den dagen og jeg ble så frustrert at jeg skrudde av TV-en

Også kjører bussen min forbi der han bor og hver dag fantaserer jeg om at han skal komme på. Herregud.

Og de blikkene og smilene - måten ansiktet hans lyser opp når han får øye på meg... de lever jeg lenge på.