AnonymBruker Skrevet 2. mai 2012 #1 Skrevet 2. mai 2012 Fortell om den hendelsen i livet ditt som har fått frem ditt verste raseri. Hva gjør deg mest sint? For min del er en av de den gangen da mannen min gikk tilbake til eksen. Trodde ikke det var mulig å føle et sånt hat.
Susanne82 Skrevet 2. mai 2012 #2 Skrevet 2. mai 2012 En eks dumpet meg på mail! Jeg var lynings! Hvor ufølsom går det ann å bli. Og får å toppe det hele, skrev han at han skulle på date, så det var ikke noe vits å prøve å få tak i han den dagen. Gikk i mange mnd. å hadde lyst å kutte opp bildekene hans, når jeg så bilen stå parkert utenfor leiligheten hans, men heldigvis turte jeg aldri
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2012 #3 Skrevet 2. mai 2012 Da jeg var sammen med eksen, kom han ikke hjem fordi han var på nash hos sin eks. Jeg bestilte taxi til han hjem. men da ringte taxisjåføren meg og sa at han hadde fått beskjed om å si til meg at han ikke fant huset nashet var i... For å si det sånn overlevde hverken pc eller tv som tilhørte eksen min.. må dog legge til at det lå en utroskapshendelse bak dette også..
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2012 #4 Skrevet 2. mai 2012 Da jeg var sammen med eksen, kom han ikke hjem fordi han var på nash hos sin eks. Jeg bestilte taxi til han hjem. men da ringte taxisjåføren meg og sa at han hadde fått beskjed om å si til meg at han ikke fant huset nashet var i... For å si det sånn overlevde hverken pc eller tv som tilhørte eksen min.. må dog legge til at det lå en utroskapshendelse bak dette også.. Da hadde jeg også klikka!
cornflake_girl Skrevet 2. mai 2012 #5 Skrevet 2. mai 2012 Da den alkoholiserte eksen til min mor løftet katten min etter halen og slang den i veggen. Fy svarte så forbanna jeg var.
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2012 #6 Skrevet 2. mai 2012 Kan jeg bare velge en? Hm, ikke sikker på hva som er den verste, men en som definitivt kommer på topplista var da jeg hadde blitt operert i knærne. Legene mine sa at om ikke operasjonen ble vellykket kom jeg aldri til å gå igjen, og jeg kom til å tilbringe resten av livet i rullestol. Hører med historien at jeg ELSKET sport og aktivitet, det var livet mitt. Uansett, operasjonen gikk kjempebra, men de understreket om og om igjen at jeg måtte legge stress på knærne saaakte, og ikke hoppe eller løpe eller noe sånt. Da ville alt vært forgjeves. Så kommer jeg på skolen på krykker. Men jeg var jo selvsagt mobbe-offer nummer 1 på min skole, så i gangen, akkurat i det jeg legger all vekt på krykkene, så er det en jævla H*****K som sparker vekk krykka mi på den ene siden. Så jeg deiser jo selvsagt knærne mine i betonggulvet. Jeg kom på grunn av den forbanna idioten til å tilbringe resten av livet i rullestol. Jeg var 14 år! Jeg fikk fullstendig nedsmeltning i gangen og går løs på ham med never, krykke brodden, stoler, alt jeg får tak i. Det måtte tre voksne menn til å for å dra meg av ham, men jeg fortsatte å skrike, og skrike og skrike; jeg skulle drepe ham, torturere ham, voldta ham med et balltre, jeg skulle skjære av ham kuken, you name it. Jeg sverger; hadde de ikke stoppet meg ville jeg drept ham. Er ikke tvil i min sjel på det:S Flaks, og intet annet gjorde at jeg likevel berget knærne mine. 2
Gjest sardintroll Skrevet 2. mai 2012 #7 Skrevet 2. mai 2012 En gang var det en gutt som dyttet meg i vannet, selv om han visste godt at jeg har vannskrekk. Jeg ble livredd, og da jeg kom meg opp igjen svartnet det for meg. Jeg banket ham skikkelig opp.
Susanne82 Skrevet 2. mai 2012 #8 Skrevet 2. mai 2012 Kan jeg bare velge en? Hm, ikke sikker på hva som er den verste, men en som definitivt kommer på topplista var da jeg hadde blitt operert i knærne. Legene mine sa at om ikke operasjonen ble vellykket kom jeg aldri til å gå igjen, og jeg kom til å tilbringe resten av livet i rullestol. Hører med historien at jeg ELSKET sport og aktivitet, det var livet mitt. Uansett, operasjonen gikk kjempebra, men de understreket om og om igjen at jeg måtte legge stress på knærne saaakte, og ikke hoppe eller løpe eller noe sånt. Da ville alt vært forgjeves. Så kommer jeg på skolen på krykker. Men jeg var jo selvsagt mobbe-offer nummer 1 på min skole, så i gangen, akkurat i det jeg legger all vekt på krykkene, så er det en jævla H*****K som sparker vekk krykka mi på den ene siden. Så jeg deiser jo selvsagt knærne mine i betonggulvet. Jeg kom på grunn av den forbanna idioten til å tilbringe resten av livet i rullestol. Jeg var 14 år! Jeg fikk fullstendig nedsmeltning i gangen og går løs på ham med never, krykke brodden, stoler, alt jeg får tak i. Det måtte tre voksne menn til å for å dra meg av ham, men jeg fortsatte å skrike, og skrike og skrike; jeg skulle drepe ham, torturere ham, voldta ham med et balltre, jeg skulle skjære av ham kuken, you name it. Jeg sverger; hadde de ikke stoppet meg ville jeg drept ham. Er ikke tvil i min sjel på det:S Flaks, og intet annet gjorde at jeg likevel berget knærne mine. Åh! Kjenner jeg blir rasende bare av å lese det du skrev! At det kan finnes så umodene og ufølsome mennesker! Håper virkelig han fikk seg en real omgang av deg, før de klarte å skille deg fra han! Men så utrolig flott at det gikk bra likevell 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå