I disse konfirmasjonstider..

[Gjest Gjest]

Har lest endel konfirmasjonstråder her, og i mange så sier man at gaven er bl.a selskapet, om det så er fra foreldre eller besteforeldre.

Hvorfor skal det telles som en gave? Er det ikke naturlig at foreldrene ordner selskap til konfirmanten på lik linje som man holder dåp? Skulle konfirmanten ha ordnet selskapet selv?

Vi har konfirmant nå, og gaven fra oss er bunad. Selve selskapet er ikke en gave, det er en selvfølge......

Samme her.. Jeg fikk bunad hos mormor og morfar til konfirmasjonen. Og pc og penger hos foreldrene mine..

Kjedelig å få selskapet som gave:p

[AnonymBruker]

Sneipen her skal konfirmere seg snart. Han får ny mobil og data av oss i gave. Selskapet er en selvfølge, og ingen gave. Datteren vår konfirmerte seg i fjor, hun fikk også mobil og data i tillegg til bunad. Sønnen vil ikke ha bunad, så det ble dress på ham Vår yngste datter vil få noe av det samme, men alle barna velger selv om de vil ha bunad og selskap. Det er ingen press.

[AnonymBruker]

Både jeg og mine fire søsken fikk selskap i gave, og utenom selskapet fikk jeg og søstern min bunad, og brødrene mine fikk ny dress. Men dress koster ikke så mye som bunad, så resten fikk de i kontanter.

Nå kunne jo jeg og søstern min valgt å få kjole istedenfor bunad, og resten i penger,

og brødrene mine kunne valgt å få bunad istedenfor dress og penger.

Jeg er kjempeglad for bunaden min, for den har jeg jo resten av livet.

Brødrene mine sparte og kjøpte noe viktig for pengene sine.

Til dåpen betaler jo foreldrene selskap også, så det er jo ikke noe forskjell der.

[skruf]

I de tilfeller hvor festen er eneste gave fra foreldre eller besteforeldre så handler det om at de som dere ikke kan se selskapet som en selvfølge, rett og slett.

Klart de aller fleste ønsker å få til begge deler, men god økonomi er jo ingen selvfølge.

I de tilfeller hvor besteforeldre betaler kan det jo gjerne hende at kostnaden ved selskapet er større enn gaven foreldrene har mulighet til å gi uansett- og dermed trår de til og anser dette som deres gave.

Dersom du eksempelvis kun hadde din inntekt alene, eller begge hadde relativt lav inntekt; hadde fest og bunad(eller annen tilsvarende gave)fortsatt vært en selvfølge?

Ja, jeg ville nok ha gitt bunad til jentene mine om jeg har hatt lavere inntekt, eller bare min inntekt alene, men da måtte jeg ha planlagt på en annen måte. F.eks kjøpt inn deler av bunaden over tid (noe som delvis er gjort nå, bl.a ble skjorten betalt ifjor, mansjettknapper fikk hun for noen år siden, likedan har jeg kjøpt noen støler til beltet tidligere).

Moren min var alenemor og student da jeg ble konfirmert, likevel fikk jeg bunad+seng i gave (trengte ny seng), jeg vet hun satte av penger over to år mtp konfirmasjon. Dog, jeg fikk bringesølje fra den ene bestemoren min og den andre bestemoren min broderte og sydde bunadskjorten. Selve konfirmasjonen hadde vi hjemme, da vi ikke var så mange gjester.

Selskapet trenger ikke bli så vanvittig dyrt heller, det er litt hva en gjør det til. Vi skal bruke et lokale der faren hennes jobber (gratis), har fått tilbud om et ganske rimelig koldtbord igjennom bekjente, kaker bakes selv og pynt til bordene ble heller ikke så dyrt (lager bordkort og dekorasjoner selv)

[Gjest norah]

Ja, jeg ville nok ha gitt bunad til jentene mine om jeg har hatt lavere inntekt, eller bare min inntekt alene, men da måtte jeg ha planlagt på en annen måte. F.eks kjøpt inn deler av bunaden over tid (noe som delvis er gjort nå, bl.a ble skjorten betalt ifjor, mansjettknapper fikk hun for noen år siden, likedan har jeg kjøpt noen støler til beltet tidligere).

Moren min var alenemor og student da jeg ble konfirmert, likevel fikk jeg bunad+seng i gave (trengte ny seng), jeg vet hun satte av penger over to år mtp konfirmasjon. Dog, jeg fikk bringesølje fra den ene bestemoren min og den andre bestemoren min broderte og sydde bunadskjorten. Selve konfirmasjonen hadde vi hjemme, da vi ikke var så mange gjester.

Selskapet trenger ikke bli så vanvittig dyrt heller, det er litt hva en gjør det til. Vi skal bruke et lokale der faren hennes jobber (gratis), har fått tilbud om et ganske rimelig koldtbord igjennom bekjente, kaker bakes selv og pynt til bordene ble heller ikke så dyrt (lager bordkort og dekorasjoner selv)

Altså - ikke for å være verdens største kverulant her(eller; det blir jeg jo) - men jeg vet ikke helt hvor realistisk dette er.

På din mors tid var jo boligprisene ekstremt mye lavere, ergo man hadde helt andre krav til hva man måtte dekke med egen inntekt. Det er ikke sammenliknbart i det hele tatt.

Mansjettknapper og skjorte er jo det billigste på bunaden; da utstår jo gjerne nesten 30.000 kroner fortsatt - i tillegg til festen.

Si at du alene tjente 350.000(noe som ikke er milevis unna hva endel alenemødre tjener).

Så har du gjennomsnittlig 2 tenåringer; ergo du trenger gjerne en 4roms å bo i. Men, siden du kun har 350.000 i inntekt(og her forutsetter vi som sagt at man ikke får hjelp utenfra) - så får du jo kun ca 1 million i boliglån.

En 4roms i de fleste storbyer - i en vanlig boligblokk i et ikke spesielt sentralt strøk koster alt mellom tja....2-4 millioner. Give or take.

For å klare det alene må en jo ha 600.000-1,3 mill i inntekt. De færreste har jo det.

Jeg ser ikke helt hvordan man skal ha råd til hverken selskap eller bunad til flere barn i en sånt scenario - som jo ikke er helt uvanlig for endel.

Jeg tipper at for de som løser det slik, så handler det om at de gjerne ikke har plass på budsjettet til å putte inn den summen. Man man jo ikke bare lage seg plass utfra ønske, da hadde jo alle gjort det.

Derfor får mange hjelp utenfra av besteforeldre - som må anse dette som deres gave fordi de ikke kan prioritere begge deler

Jeg blir jo litt sjokkert over å lese(og det visste jeg jo fra før) at tenåringer får store pengesummer OG bunad OG pc og gudene vet ikke hva. Og kort tid etter skal de har sertifikat til minst 40.000(ja, det er prisen idag). Jaja.

Er jo forøvrig rimelig spesielt at så mange omtaler forutsetningene for diverse gaver som "det var jo en selvfølge, det var jo selvsagt ikke økonomien det stod på"....Nei? Det er vel selvsagt?

Det er ikke sånn at de som ikke kan prioritere det gjør det for å være slemme eller kjipe. Og det er ikke slik at de som kan prioritere det er mer gavmilde, oppegående eller snille.

Endret 3. mai 2012 av norah

[Gjest Zizzi]

Da jeg ble konfirmert fikk jeg kun en symbolsk gave (enkle sølvsmykker) fra foreldrene mine, fordi de hadde dårlig råd og brukte penger på selskap/kjole/frisør etc. Det var en helt grei deal for meg.

Jeg tenker at det foreldre er "pliktig" til når barnet konfirmeres er å skaffe til veie ok penklær (trenger ikke være bunad eller andre svindyre plagg) og tromme sammen til et lite selskap. Selskapet trenger ikke være koldtbord eller treretters for hele slekta, som nevnt over kan det være nok med kakeselskap og kaffe/brus til de aller nærmeste. En konfirmasjon kan i det hele tatt gjøres veldig billig.

Men dersom man velger å gjøre noe større ut av det, som dyrere mat, innleid lokale, bunad/andre unødvendig dyre klær, mange gjester, flotte innbydelser og takkekort, fotograf etc, så synes jeg det er naturlig å se på selskapet som en del av gaven.

Vi har leid lokale, lager maten selv og konfirmanten får bunad. Ser ikke på selskapet som en del av gaven, men synes konfirmasjonen er en fin anledning til å invitere familie vi ikke ser så ofte. Hyggelig å kunne samles på sånne dager også.

[kaprifolen]

Jeg har inntrykket av at det vanligste er å gi både selskap og gave... Kjenner ingen som ikke har fått gave i det hele tatt.

Selv fikk jeg selskap, bunad og ring.

[skruf]

Altså - ikke for å være verdens største kverulant her(eller; det blir jeg jo) - men jeg vet ikke helt hvor realistisk dette er.

På din mors tid var jo boligprisene ekstremt mye lavere, ergo man hadde helt andre krav til hva man måtte dekke med egen inntekt. Det er ikke sammenliknbart i det hele tatt.

Mansjettknapper og skjorte er jo det billigste på bunaden; da utstår jo gjerne nesten 30.000 kroner fortsatt - i tillegg til festen.

Si at du alene tjente 350.000(noe som ikke er milevis unna hva endel alenemødre tjener).

Så har du gjennomsnittlig 2 tenåringer; ergo du trenger gjerne en 4roms å bo i. Men, siden du kun har 350.000 i inntekt(og her forutsetter vi som sagt at man ikke får hjelp utenfra) - så får du jo kun ca 1 million i boliglån.

En 4roms i de fleste storbyer - i en vanlig boligblokk i et ikke spesielt sentralt strøk koster alt mellom tja....2-4 millioner. Give or take.

For å klare det alene må en jo ha 600.000-1,3 mill i inntekt. De færreste har jo det.

Jeg ser ikke helt hvordan man skal ha råd til hverken selskap eller bunad til flere barn i en sånt scenario - som jo ikke er helt uvanlig for endel.

Jeg tipper at for de som løser det slik, så handler det om at de gjerne ikke har plass på budsjettet til å putte inn den summen. Man man jo ikke bare lage seg plass utfra ønske, da hadde jo alle gjort det.

Derfor får mange hjelp utenfra av besteforeldre - som må anse dette som deres gave fordi de ikke kan prioritere begge deler

Jeg blir jo litt sjokkert over å lese(og det visste jeg jo fra før) at tenåringer får store pengesummer OG bunad OG pc og gudene vet ikke hva. Og kort tid etter skal de har sertifikat til minst 40.000(ja, det er prisen idag). Jaja.

Er jo forøvrig rimelig spesielt at så mange omtaler forutsetningene for diverse gaver som "det var jo en selvfølge, det var jo selvsagt ikke økonomien det stod på"....Nei? Det er vel selvsagt?

Det er ikke sånn at de som ikke kan prioritere det gjør det for å være slemme eller kjipe. Og det er ikke slik at de som kan prioritere det er mer gavmilde, oppegående eller snille.

Bunaden til jenta vår kommer på 27500 totalt, bare bunadskjorta kostet 8500... hva mansjettknappene kostet husker jeg ikke.

Da jeg ble konfirmert var min mor student (tok utdanning etter at hun og faren min ble skilt, da hun hadde vært hjemmeværende, fikk meg ung, da vi søskena var små), vi bodde i et bittelita studentleilighet med to soverom, der jeg og broren min delte rom. Likevel klarte hun å spare, gi meg bunad, og vi hadde et selskap hjemme. Siden faren min meldte seg helt ut etter skilsmissen så bidro han ikke i hele tatt i konfirmasjonen, hverken med sin tilstedeværelse eller økonomisk. Mulig moren min var ekstremt økonomisk av seg, for hun forsørget faktisk broren min og meg på studielån og stipend, likevel klarte hun altså og ordne selskap og bunad.

Så har man lite inntekt så må man begynne å spare tidlig, konfirmasjon er en dag man vet kommer, om det så er borgelig eller i kirke. Kommer til å begynne å spare til lillesøsters konfirmasjon om et par år, hun skal også få bunad, og samme opplegget til selskap som storesøster.

[Gjest norah]

Bunaden til jenta vår kommer på 27500 totalt, bare bunadskjorta kostet 8500... hva mansjettknappene kostet husker jeg ikke.

Da jeg ble konfirmert var min mor student (tok utdanning etter at hun og faren min ble skilt, da hun hadde vært hjemmeværende, fikk meg ung, da vi søskena var små), vi bodde i et bittelita studentleilighet med to soverom, der jeg og broren min delte rom. Likevel klarte hun å spare, gi meg bunad, og vi hadde et selskap hjemme. Siden faren min meldte seg helt ut etter skilsmissen så bidro han ikke i hele tatt i konfirmasjonen, hverken med sin tilstedeværelse eller økonomisk. Mulig moren min var ekstremt økonomisk av seg, for hun forsørget faktisk broren min og meg på studielån og stipend, likevel klarte hun altså og ordne selskap og bunad.

Så har man lite inntekt så må man begynne å spare tidlig, konfirmasjon er en dag man vet kommer, om det så er borgelig eller i kirke. Kommer til å begynne å spare til lillesøsters konfirmasjon om et par år, hun skal også få bunad, og samme opplegget til selskap som storesøster.

Jeg synes virkelig ikke det er noe galt i å spare til diverse ting om man kan - og for noen er bunad/dåp/bryllup etc noe som spares til i årevis fordi det betyr mye av ulike årsaker.

Studielån og stipend for to barn idag ville vært månedlig utbetalt ca 8600 kroner, så det sier vel sitt om sparemulighet.

Jeg synes tradisjoner er kjempetopp, og jeg skal ikke se bort fra at jeg kunne gitt en stor gave til egne barn når den dagen kommer - men jeg tror jo ikke at dette er normen.

Du har jo oppgitt samlet lønnsinntekt i en tidligere tråd - og det er store forskjeller mellom din husholdning og den jevne husholdning som gir selskap som gave. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du stusser så over at noen må prioritere slik, det er alt.

Du hadde måttet gjort det selv om du var alene - og regnestykket går simpelthen ikke opp(med mindre andre hjelper til, eksempelvis med selskap i gave).

Jeg ser det slik at de som velger slik gjør det av økonomiske årsaker, de som ikke trenger å prioritere slik er privilegerte.

Er jo ikke verre enn det, ingen velger slik for å være kjipe med barna eller fordi de ikke gidder "spare lenge nok".

Men hvorfor startet du denne tråden? For meg virker det som om du ser på det som et rart valg, at man burde "unne de" begge deler?

Men du skjønner vel at ganske mange ikke har det valget?

Endret 3. mai 2012 av norah

[Marikke]

Jeg synes det er rart at noen i det hele tatt stusser på at andre behandler selskapet som en gave.

I noen familier er det forventet at man inviterer de 20-30 "nærmeste" til festmiddag. Dette koster penger, og det er ikke alle som har like god råd. At besteforeldre eller andre gir festen som gave er jo bare flott! At det er en selvfølge for noen å stå for selskapet i tillegg til å gi en dyr gave, er jo fint, men dette er ikke noen reell mulighet for alle.

Om konfirmanten ønsker seg en slik familiefest synes jeg i grunn er litt på siden av saken. Jeg har vært i mange konfirmasjonen og sett enkelte konfirmanter lide seg gjennom hele greia. Men i ettertid er de fleste glad for at de hadde en "klassisk" konfirmasjon sammen med familien.

[skruf]

Jeg synes virkelig ikke det er noe galt i å spare til diverse ting om man kan - og for noen er bunad/dåp/bryllup etc noe som spares til i årevis fordi det betyr mye av ulike årsaker.

Studielån og stipend for to barn idag ville vært månedlig utbetalt ca 8600 kroner, så det sier vel sitt om sparemulighet.

Jeg synes tradisjoner er kjempetopp, og jeg skal ikke se bort fra at jeg kunne gitt en stor gave til egne barn når den dagen kommer - men jeg tror jo ikke at dette er normen.

Du har jo oppgitt samlet lønnsinntekt i en tidligere tråd - og det er store forskjeller mellom din husholdning og den jevne husholdning som gir selskap som gave. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du stusser så over at noen må prioritere slik, det er alt.

Du hadde måttet gjort det selv om du var alene - og regnestykket går simpelthen ikke opp(med mindre andre hjelper til, eksempelvis med selskap i gave).

Jeg ser det slik at de som velger slik gjør det av økonomiske årsaker, de som ikke trenger å prioritere slik er privilegerte.

Er jo ikke verre enn det, ingen velger slik for å være kjipe med barna eller fordi de ikke gidder "spare lenge nok".

Men hvorfor startet du denne tråden? For meg virker det som om du ser på det som et rart valg, at man burde "unne de" begge deler?

Men du skjønner vel at ganske mange ikke har det valget?

Trodde grunnen var ganske klar, da jeg skriver at jeg synes det er rart at et selskap skal være en gave til en 15åring. Flere som har svart her er enige, så jeg er ikke den eneste. Jeg har ikke skrevet noe om gave, da for oss er bunaden selve gaven. Selv om vi har grei samlet inntekt, så har vi en ganske nøktern konfirmasjon, som jeg skrev så låner vi gratis lokale, maten er rimelig, bordkort og pynt ordner jeg selv. Jeg er forsåvidt enig i at det er litt mye hvis man i tillegg til bunad gir en stor gave. Hvis konfirmanten vår ikke ville ha hatt bunad så ville hun mest sannsynlig fått en pen kjole og en gave i tillegg.

Det var en her som skrev at hun/han måtte betale tilbake av konfirmasjonspengene sine bl.a, dette synes jeg blir feil uansett hvor stram økonomi familien har.

[Gjest norah]

Trodde grunnen var ganske klar, da jeg skriver at jeg synes det er rart at et selskap skal være en gave til en 15åring. Flere som har svart her er enige, så jeg er ikke den eneste. Jeg har ikke skrevet noe om gave, da for oss er bunaden selve gaven. Selv om vi har grei samlet inntekt, så har vi en ganske nøktern konfirmasjon, som jeg skrev så låner vi gratis lokale, maten er rimelig, bordkort og pynt ordner jeg selv. Jeg er forsåvidt enig i at det er litt mye hvis man i tillegg til bunad gir en stor gave. Hvis konfirmanten vår ikke ville ha hatt bunad så ville hun mest sannsynlig fått en pen kjole og en gave i tillegg.

Det var en her som skrev at hun/han måtte betale tilbake av konfirmasjonspengene sine bl.a, dette synes jeg blir feil uansett hvor stram økonomi familien har.

Ja, det blir jo helt klart spesielt. Når man får barn er det jo endel ting som følger med, og som jeg synes man bør prioritere i den grad man kan. Konfirmasjon er jo en av disse tingene.

Og jeg mener jo ikke at du gir en urimelig snobbete gave - men poenget mitt er vel egentlig bare at slike spørsmålsstillinger fort vrir økonomisk mulighet om til "hvor mye man bryr seg".

Jeg tror nok at tråder som denne, hvor man er helt enig at selskap som gave er urimelig og kjipt/man bør gi bunad eller tilsvarende gave bygger opp rundt et krav veldig mange faktisk ikke har mulighet til å oppfylle. At flere er enig med deg tar ikke bort det faktum at folk har ulike økonomiske forutsetninger.

Jeg ser bare ikke helt poenget med å gi alle de foreldrene mer dårlig samvittighet enn de allerede har for å ikke "nå opp" til alle de materielle kravene som tenåringer må oppfylle.

Men jeg skjønner fortsatt ikke hva du tenker løsningen skal være?

Hva tenker du disse foreldrene skal gjøre om budsjettet faktisk ikke strekker til?

[skruf]

Ja, det blir jo helt klart spesielt. Når man får barn er det jo endel ting som følger med, og som jeg synes man bør prioritere i den grad man kan. Konfirmasjon er jo en av disse tingene.

Og jeg mener jo ikke at du gir en urimelig snobbete gave - men poenget mitt er vel egentlig bare at slike spørsmålsstillinger fort vrir økonomisk mulighet om til "hvor mye man bryr seg".

Jeg tror nok at tråder som denne, hvor man er helt enig at selskap som gave er urimelig og kjipt/man bør gi bunad eller tilsvarende gave bygger opp rundt et krav veldig mange faktisk ikke har mulighet til å oppfylle. At flere er enig med deg tar ikke bort det faktum at folk har ulike økonomiske forutsetninger.

Jeg ser bare ikke helt poenget med å gi alle de foreldrene mer dårlig samvittighet enn de allerede har for å ikke "nå opp" til alle de materielle kravene som tenåringer må oppfylle.

Men jeg skjønner fortsatt ikke hva du tenker løsningen skal være?

Hva tenker du disse foreldrene skal gjøre om budsjettet faktisk ikke strekker til?

Hva folk velger å gjøre må være opp til hver enkelt, det jeg stusset over i hovedinnlegget var at selskapet er selve gaven. Jeg har aldri skrevet at foreldre må gi på tusenvis i gave utenom. Selskap kan være så mangt, man MÅ ikke leie lokaler, bestille catering, kjøpe dyr bordpynt osv.... Som jeg tidligere skrev så hadde vi min konfirmasjon hjemme, i den lille studentleiligheta vi bodde i. Mamma hadde ryddet stua/kjøkkenet (var kombinert) for møbler, fått lånt klappbord på skolen som hun satte sammen til et langbord. Tallerkener og glass lånte hun av venner (skikkelig ei bikkje av hver sort..), blomster plukket jeg selv, og bordkort lagde jeg selv av skjell som jeg hadde vasket, tørket og skrev på navn. Middag lagde hun og selv, og kaker ble bakt i fellesskap av flere. Likevel var ikke dette selskapet gaven min, det var bunaden (og den senga som jeg trengte, siden jeg i to år hadde sovet på madrass). Ved å gjøre selskapet så rimelig, så hadde hun flere kroner å rutte med til bunad.

Selv om tenåringer har materielle "krav" så trenger man ikke som foreldre å oppfylle de. Mine barn kommer bl.a ikke til å få førerkort når de blir 18. Hverken mannen min eller meg fikk det, vi måtte ta oss ekstrajobb og betale det selv. Ikke trenger en å kjøpe den dyreste teknologien eller klærne heller.

[Gjest Søgni]

*fjernet*

Endret 2. juni 2012 av Søgni