AnonymBruker Skrevet 1. mai 2012 #21 Skrevet 1. mai 2012 vis du ønsker litt fritid få en barnevakt. jeg sitter mye barnevakt.(er 23) og når jeg kjenner barna og foreldrene godt kan jeg godt ha de en hel uke.en hel helg osv. jeg er nok ikke som barnevakter flest som holder på så lenge.men det er veldig bra for dem som spesielt er alene mor og kansje ikke har størst nettverk at jeg kan hjelpe litt til:)
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2012 #22 Skrevet 1. mai 2012 Jeg hater ordet " avlastning " . For i denne mener man at barna er en belastning egentlig . Det er godt å være skilt, jeg har 2 helger i måneden helt for meg selv ( med venner, kjæreste, fest, reise o.l. ) Enda bedre ville vært å kunne ha 50-50 deling , slik at oss begge får både tid med barna og alene. Men det er ikke mulig da han reiser mye via jobben. Velger man å få barn med noen som gidder/ kan / vil ikke ta ansvar for sine avkom så kan man takke seg selv og sørge for barnevakt, før man går løs på barna av ren frustrasjon. 2
-lykke- Skrevet 2. mai 2012 #23 Skrevet 2. mai 2012 Slike som deg skulle aldri ha fått barn. Da hadde det ikke vært mange mennesker på denne jorda om man ikke kunne føle det slik som forelder!! Selvfølgelig er det lov å bli litt sliten og lei og savne å være bekymringsløs og fri. Betyr jo ikke at man ville valgt bort barna sine. Jeg kan tenke meg at dette er en mor som omtrent ikke har alenetid, alt handler om barna. Da er det jo ikke så rart at slike tanker dukker opp! Om hun hadde fått en ferie en uke i et varmere strøk, så tror jeg hun hadde savnet barna sine enormt på slutten av denne uka (mer enn hun savner friheten nå
Gjest navnelapp Skrevet 2. mai 2012 #24 Skrevet 2. mai 2012 Er jeg alene om dette? Jeg har to barn på 4 og 6 år. Og jeg kjenner meg nesten kvalt av mammatilværelsen! Savner friheten jeg hadde før jeg fikk barn. Savner å kunne spontant dra på en weekendferie eller spontant gå innom en pub og bli sittende der resten av dagen. Vil være fri, frank og feste og more meg. Blir nesten litt skremt av meg selv men jeg savner dette så. Er det vanlig å føle det på denne måten? Hilsen mamma 35 år med fare for å gjenta meg sjølv; er du åleine med barna, eller har dei ein far (i huset eller ein annan stad)?
Gjest BabyBlue Skrevet 2. mai 2012 #25 Skrevet 2. mai 2012 Slike som deg skulle aldri ha fått barn. Det var vel litt hardt? Vedder på at det er flere kvinner som tenker slik. Ikke alltid, men garantert i noen perioder hvor det blir litt intensivt. Og ja TS, få deg en barnevakt! Kanskje noen kan ta 3-åringen ut i noen timer i uken, også kan du arrangere en "playdate" for 6-åringen slik at han/hun kan være over hos en venninne/kombis for en dag? Det er da ikke uvanlig det.
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2012 #26 Skrevet 2. mai 2012 Jeg er singel student og jeg tar sjelden spontant helgeturer eller tar meg en heldags på en pub. Tror ikke dette er et reelt behov, for med en gang man kan er det ikke så lett. Det er for eksempel få andre som blir med på helgetur! Jeg har ingen problemer med å detaljplanlegge hverdagen min. 1
AnonymBruker Skrevet 3. mai 2012 #27 Skrevet 3. mai 2012 Jeg hater ordet " avlastning " . For i denne mener man at barna er en belastning egentlig . Det er godt å være skilt, jeg har 2 helger i måneden helt for meg selv ( med venner, kjæreste, fest, reise o.l. ) Enda bedre ville vært å kunne ha 50-50 deling , slik at oss begge får både tid med barna og alene. Men det er ikke mulig da han reiser mye via jobben. Velger man å få barn med noen som gidder/ kan / vil ikke ta ansvar for sine avkom så kan man takke seg selv og sørge for barnevakt, før man går løs på barna av ren frustrasjon. Litt dobbelmoral og hate ordet avlastningen, men samtidig skulle ønske du hadde 50/50 deling på barna så du kunne fått mer tid alene? 6
Gjest Ung mor Skrevet 17. januar 2013 #28 Skrevet 17. januar 2013 Slike som deg skulle aldri ha fått barn. Hallllllo! Har du ikke barn selv? Kan du ikke kjenne det at man kan bli lei av og til?
altflyter Skrevet 17. januar 2013 #29 Skrevet 17. januar 2013 Syntes det høres helt normalt ut! Du er jo fortsatt et menneske med egne behov og drømmer. Slenger meg på de andre her som sier at du kanskje bør få deg barnevakt oftere slik at du kan pleie deg selv litt og Å ha barn er en av de største påkjenningene et menneske kan ha, og det hadde vært mer unaturlig om du ikke hadde vært lei iblant 1
eva-80 Skrevet 17. januar 2013 #30 Skrevet 17. januar 2013 Jeg synes det er best med å være alenemamma At man har 2 helger fats barnefri i måneden og det kan man bruke på seg selv akkurat som man vil Selvfølgelig krever dette en stødig ex men har man ikke vært utro eller bitch i forholdet så er de fleste fedre stiller nok opp 2 helger i mnd vil jeg tro. 1
Gjest *Maja* Skrevet 17. januar 2013 #31 Skrevet 17. januar 2013 Selvfølgelig er det lov til å føle at en vil prioritere seg selv i blandt. Selv om man er foreldre så trenger en litt tid for seg selv. Er nok en del som drukner litt i foreldre rollen og mister seg selv litt. Støtter forslaget om barnevakt etc. Spesielt for alene mødre. For dem som ikke har mann eller eks som kan avlaste litt i blandt så finnes det weekendfamilier som fungerer som barnevakt fredag-søndag.
Harlekin Skrevet 17. januar 2013 #32 Skrevet 17. januar 2013 Syntes det høres helt normalt ut! Du er jo fortsatt et menneske med egne behov og drømmer. Slenger meg på de andre her som sier at du kanskje bør få deg barnevakt oftere slik at du kan pleie deg selv litt og Å ha barn er en av de største påkjenningene et menneske kan ha, og det hadde vært mer unaturlig om du ikke hadde vært lei iblant Dette er helt sant, samtidig som det også er en av de største gledene. Det regnes som en livskrise, faktisk, å få barn, og det kan være et stort sjokk. TS: Jeg føler det som deg iblant, men jeg prøver å fokusere på alt det gode og at det bare er en periode i livet jeg er såpass bundet. Man kan fortsatt gå ut på byen når man er 50 år, hvis man ønsker det 1
Gjest Gjest Skrevet 17. januar 2013 #33 Skrevet 17. januar 2013 Slike som deg skulle aldri ha fått barn. Ofte når jeg leser svar som dette, så lurer jeg på hva som er galt med personen som har skrevet det. Ja, terskelen for å slenge dritt er mye høyere når man kan være anonym, men til syvende og sist sitter det et menneske der ute som har skrevet dette. Hvordan har man det med seg selv når man kan slenge en sånn kommentar til et medmenneske?
Gjest Sunheart Skrevet 17. januar 2013 #34 Skrevet 17. januar 2013 Slike som deg skulle aldri ha fått barn. Og slike som deg har definitivt IKKE barn Til TS:Det er helt normalt å føle slikt av og til. Forsøk å se etter om de har en tjeneste i kommunene din der familier tilbyr seg å hjelpe med avlastning for barnefamilier. Husker ikke hva det heter nå. Prøv å¨ikke la tankene bli for altoppslukende, men ta vare på de gode minnene du har med ungene. Husker jeg gledet meg så til at ungene da de var små skulle til faren, men jeg savnet dem og ble nesten gal når de var borte :fnise: 1
Teriyaki Skrevet 17. januar 2013 #35 Skrevet 17. januar 2013 Jeg synes det er best med å være alenemamma At man har 2 helger fats barnefri i måneden og det kan man bruke på seg selv akkurat som man vil Selvfølgelig krever dette en stødig ex men har man ikke vært utro eller bitch i forholdet så er de fleste fedre stiller nok opp 2 helger i mnd vil jeg tro. Hva har det å si om x-en har vært utro i forholdet? Det har jo ikke noe som helst med barna å gjøre. At man er utro er da virkelig ikke synonymt med at man ikke vil ta vare på barna sine. For det er jo det det handler om, å ta vare på sine egne barn, ikke at man stiller opp for x-en og tar ungene noen helger. Jeg kan føle meg sliten og lei i blant jeg også. Det er definitivt slitsomt. Men tror nok at hvis jeg ikke hatt hatt de belastende faktorene i livet mitt som jeg har akkurat nå, så hadde mammarollen vært litt mindre slitsom. 4
nickless Skrevet 17. januar 2013 #36 Skrevet 17. januar 2013 (endret) Jeg tror også slike følelser er hyppigere når barna kommer etter etablerte vaner , og når hele 20 årene er blitt festing reising og frihet. Min mor hadde f.eks fått 3 barn innen 28 , det første når ho var 20. Håper du har noen som kan avlaste litt , så du får sårt tiltrengt voksen liv. Jeg har ikke denne type tanker selv , men kanskje nettopp fordi vi er så priviligert å ha 2 sett besteforeldre i nerheten som gjerne vil låne , og ei stor flott nabojente som vil sitte b vakt å tjene en slant innimellom :-) Se deg om etter en stk flott ungdom som er glad i barn du også!! Om følelsene du har har vedvart lenge , ville jeg snakket med helsesøster eller lege , det kan være en depresjon du kan få hjelp med. Endret 17. januar 2013 av nickless
desert_rose Skrevet 17. januar 2013 #37 Skrevet 17. januar 2013 Ofte når jeg leser svar som dette, så lurer jeg på hva som er galt med personen som har skrevet det. Ja, terskelen for å slenge dritt er mye høyere når man kan være anonym, men til syvende og sist sitter det et menneske der ute som har skrevet dette. Hvordan har man det med seg selv når man kan slenge en sånn kommentar til et medmenneske? Det kan du virkelig si.
Gjest navnelapp Skrevet 17. januar 2013 #38 Skrevet 17. januar 2013 No har ts ikkje meldt seg sidan tråden vart starta, og den er nesten eit år gamal. 2
Stinelin Skrevet 17. januar 2013 #39 Skrevet 17. januar 2013 Hva har det å si om x-en har vært utro i forholdet? Det har jo ikke noe som helst med barna å gjøre. At man er utro er da virkelig ikke synonymt med at man ikke vil ta vare på barna sine. For det er jo det det handler om, å ta vare på sine egne barn, ikke at man stiller opp for x-en og tar ungene noen helger. Tror hun mente at om man selv ikke har vært utro eller en bitch i det tidligere forholdet, vil faren være medgjørlig mtp å ha barna. At man klarer å ha en grei tone selv om man ikke er sammen. 1
Teriyaki Skrevet 17. januar 2013 #40 Skrevet 17. januar 2013 Tror hun mente at om man selv ikke har vært utro eller en bitch i det tidligere forholdet, vil faren være medgjørlig mtp å ha barna. At man klarer å ha en grei tone selv om man ikke er sammen. Joda, men som sagt så er det vel ikke for xen at man stiller opp? Det er vel for barna. Tenker da på samværsforeldre som har ungene annen hver helg. Noe annet blir det jo hvis det er snakk om samvær utenom det vanlige.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå