Blir aldri ferdig

[AnonymBruker]

Problemet ditt er jo at du ikke eier arbeidsmoral. Å gjøre ting selv om man ikke vil, er en del av det å bli voksen.

[AnonymBruker]

Jeg tror også du kan være utbrent. Jeg holdt på sånn i flere år selv og skjønte ikke før etterpå at jeg faktisk var utrolig sliten pga ting i livet mitt. Jeg skammer meg ennå, og skulle ønske at de som fokuserte på å gi meg lykkepiller og psykoterapi kunne tatt tak i dette istedenfor.

[AnonymBruker]

Mulig det beste for deg er å avslutte studiene og jobbe et år eller to.

For det første får du inn penger.

For det andre får du lagt av deg internett/TV-vanene.

Og for det tredje blir du så inni gamperæva supermotivert for videre studier, det skal jeg garantere!

Hilsen en med kjedelig jobb

[AnonymBruker]

Mulig det beste for deg er å avslutte studiene og jobbe et år eller to.

For det første får du inn penger.

For det andre får du lagt av deg internett/TV-vanene.

Og for det tredje blir du så inni gamperæva supermotivert for videre studier, det skal jeg garantere!

Hilsen en med kjedelig jobb

Hehe, for meg hjalp det ikke Tvinger meg til å gjøre ferdig studiene mine nå, men supermotivert er jeg ikke. Ønsker meg tilbake til arbeidslivet igjen!

Det som til slutt har hjulpet meg er motivasjonen med et studielån som blir en del lavere om jeg fullfører oppgaven, mulighet til å kreve høyere lønn i neste jobb og det at det er så utrolig pinlig å ha masteroppgaven hengende over seg i evig tid. For min del handler det nok delvis om at jeg er lei og sliten, samt at jeg trenger andre mennesker rundt meg. Når jeg jobber alene og går på studier uten miljø blir tv, nett, trening, vasking etc. så mye mer givende enn selve studiet.

Eller, innser jo mens jeg skriver dette at jeg også fullfører graden fordi jeg er lei av å jobbe i helsevesenet. Hmm, hvem skulle tro at man fikk litt innsikt og motivasjon i en tråd på kg? Skal jobbe med oppgaven i dag, nærmer meg målet (det er å stå rett og slett), skal bare stikke en tur på trening først

[Eriks]

Jeg tror også du kan være utbrent. Jeg holdt på sånn i flere år selv og skjønte ikke før etterpå at jeg faktisk var utrolig sliten pga ting i livet mitt. Jeg skammer meg ennå, og skulle ønske at de som fokuserte på å gi meg lykkepiller og psykoterapi kunne tatt tak i dette istedenfor.

Kan du skrive mer utdypende om hvordan du løste problemet?

[AnonymBruker]

Problemet ditt er jo at du ikke eier arbeidsmoral. Å gjøre ting selv om man ikke vil, er en del av det å bli voksen.

Dette har da ingenting med arbeidsmoral å gjøre. Når jeg jobber, gjør jeg det jeg skal. Stiller alltid opp dersom det er krise (og jeg egentlig har fri), tar ikke sykedager dersom jeg ikke er virkelig syk osv. Så den kan du dra lenger ut på landet med. Jeg er lat, men jeg har ikke dårlig arbeidsmoral.

Jeg tror også du kan være utbrent. Jeg holdt på sånn i flere år selv og skjønte ikke før etterpå at jeg faktisk var utrolig sliten pga ting i livet mitt. Jeg skammer meg ennå, og skulle ønske at de som fokuserte på å gi meg lykkepiller og psykoterapi kunne tatt tak i dette istedenfor.

Kan man være utbrent hele livet? For jeg har som sagt vært slik så lenge jeg kan huske. Tror nok ikke det er utbrenthet, det er ren og skjær latskap.

Jeg har vært utbrent en gang i tiden, da jeg jobbet som ufaglært i en bedrift. Jobbet hard, stilte alltid opp, ble lite søvn og mye arbeid. Og ingen anerkjennelse. Sjefen tok credit for andres harde arbeid og ideer. Selv var han mye borte og når han kom på jobb, var det bare kritikk å få. Utrolig demotiverende når man har hatt en lang dag med store mengder kunder, man har vasket, ryddet, fylt på varer, tatt vareopptelling, ikke fått pause ennå man har jobbet 10 timer i strekk. Så kommer sjefen ned og kjefter fordi du sitter på pc'n (for å ordne varer til bedriften) og har tatt frem nisten du aldri har fått spist. Da møtte jeg veggen.

Husker ikke hvordan jeg kom meg gjennom det, fikk vel tatt meg ferie og tenkte på lyset i enden av tunnellen: studier.

Nå studerer jeg og har ikke vært mer fornøyd med livet på lenge. Jeg skal IKKE tilbake til en random, utakknemlig drittjobb igjen. Friår er rett og slett uaktuelt. Har en sommerjobb som jeg trives godt i, og det er det.

Har tenkt mye på hvorfor jeg er slik; dårlige vaner som liten, genetisk predisponering, selvspolering, gudene vet. Jeg har det egentlig ganske fint med meg selv, men jeg skulle ønske at jeg klarte å bruke tiden fornuftig. Da hadde jeg nådd så mye lengre i livet.

Kjenner meg veldig igjen i mye av det dere skriver (dere som har det slik) og det hjelper å vite at man ikke er alene. For når man ser rundt seg, og alle andre tilsynelatende gjør mye mer med livet enn meg, da blir man trist og mister motivasjonen.

TS

[PelleP]

Det handler om å ville nok. Noe du ikke vil tydeligvis. Det er bare å gjøre det...

[Okapi]

Hvis man ikke vil, hvordan begynner man å, eh, ville?

[amonyn]

Hva med slike tanketreningsopplegg? For å forandre måten man tenker på i det daglige?

Har en kamerat som driver med noe sånt. Du tar på deg et armbånd, og det skal være på i 21 dager. Dersom du sier noe negativt, så skal du sette armbåndet på den andre armen og begynne på nytt. Det kan vel både brukes til negativitet og latskap?

[AnonymBruker]

Hvis man ikke vil, hvordan begynner man å, eh, ville?

Nettopp!

TS

[Gjest UngKalven]

Kjenner meg igjen i det her. Når det var noe jeg egentlig hadde bestemt meg for å gjøre gjorde jeg det ikke likevel. Spilte spill eller gjorde andre ting isteden. Jeg sa til meg selv at i morra gjør jeg det og det, men neste dag gjorde jeg det ikke likevel. Kom inn i en slags ond sirkel der jeg fikk dårlig samvittighet når jeg ikke gjorde det jeg egentlig hadde bestemt meg for. Og det gikk over i dårlig selvtillit fordi jeg følte meg så svak som ikke klarte å gjøre det jeg "burde".

Tror det kan ha noe med depresjon eller ulykkelighet å gjøre. Livet suger hvis du ikke gjør noe stimulerende i løpet av dagen. Og du vil belønne deg selv istedenfor å "presse" deg selv. Derfor klarer du ikke motstå fristelsen av å bare utsette og heller gjøre det du har lyst til.

[AnonymBruker]

Det handler om å ville nok. Noe du ikke vil tydeligvis. Det er bare å gjøre det...

Nei, det er faktisk ikke det. Ikke når man har det slik.

[AnonymBruker]

Er sånn jeg også. Har kastet vekk 4 måneder av semesteret på ingenting, og nå skal jeg liksom prøve å ta igjen det tapte ved å jobbe dobbelt så mye.. Har under 2 måneder på meg til å skrive 40 sider på masteren så det lover ikke så bra når jeg på 4 måneder har skrevet 10 sider.

[Gjest Vodka]

Kjenner meg veldig igjen.. Har også tenkt at jeg har ADD noen ganger, eller noe annet som feiler meg. Men det kan og være at jeg bare er lat eller har dårlig arbeidsmoral.. Men det kommer i så fall av andre ting rundt meg, at jeg ikke er så fornøyd med livet generelt og blir veldig tiltaksløs og passiv.

Det som hjelper for meg er hvertfall å gjøre ting.. da blir jeg fornøyd med meg selv og får lyst til å gjøre mer ting.

[AnonymBruker]

Mulig det beste for deg er å avslutte studiene og jobbe et år eller to.

For det første får du inn penger.

For det andre får du lagt av deg internett/TV-vanene.

Og for det tredje blir du så inni gamperæva supermotivert for videre studier, det skal jeg garantere!

Hilsen en med kjedelig jobb

Jeg hadde pause i studiene i fjor.

Har aldri sett så mye på TV og vært så oppdatert på hva som skjedde på internett, som da. Fulgte tilogmed med på Hotel Cæsar... jeg hadde jo all verdens med tid til å nettopp gjøre slike ting ettersom jeg ikke hadde noe jeg måtte lese/gjøre/forberede meg til på ettermiddagen og kveldene.

(Selve dagene, mens jeg var på jobb, var nokså TV-frie, men det ble en del internett i pausene på jobben også, gitt)

Hilsen student som helst av alt skulle vært ferdigutdannet, i jobb og tjent masse penger! Men jeg trives med fag også, og merket at jeg ikke har noe lyst til å jobbe i en (lavtlønnet og) lite utfordrende kontorjobb resten av livet.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen. Riktignok fullførte jeg videregående på tre år, men jeg har brukt uendelig lang tid på å få meg en bachelorgrad. Av samme grunner som du nevner. Ønsker meg en mastergrad, men nå må jeg rett og slett ta en pause i studiene fordi det har vært så slitsomt å ikke få til det man ønsker.

Jeg har vært inne på ADD-tanken selv, men samtidig er det ting med den som ikke stemmer særlig bra også, og jeg har aldri tatt det videre for alvor.

Noe som har hjulpet meg noe er det å trene på utholdenhet. Jeg føler kanskje at jeg rett og slett ikke er utholdene nok. Var veldig skoleflink som liten, og ble godt vant til at ting tok kort tid, trengte ikke å anstrenge meg for noe. Så da fikk jeg aldri trent på det å holde ut, det å prøve på nytt og på nytt, for å så endelig få til noe.

Måten jeg trener dette på er først og fremst mindfulness (oppmerksomt nærvær). Gjør at jeg i større grad klarer å bare være i den situasjonen som er vanskelig (feks å lese, konsentrere seg), godta at det er vanskelig, men allikevel fortsette, om du skjønner.

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i det du beskriver, og i mange år trodde jeg at jeg bare var lat. Så leste jeg om ADD, og da gikk det opp en del lys for meg. Jeg har ikke fått en fullstndig diagnose, men tester(gjort hos psykiater) indikerer sterkt at jeg har konsentrasjonsproblemer.Så det kan være noe å tenke på ja.

[AnonymBruker]

Kan du skrive mer utdypende om hvordan du løste problemet?

Jeg flyttet til utlandet. Hadde ikke tv den første tiden og snyltet mest på en eller annen nabos ubeskyttede nett. Satt en del på cafeer, men kjente ingen, så det ble mest til at jeg leste for meg selv og gjorde lekser. Det var så mange ting å ordne, bankforbindelse, bolig, jobb, språkkurs etc. etc. så jeg fikk lagt meg av vanen på den måten. Jeg faller tilbake i ny og ne, selv om det mest blir til internettsurfing. Heldigvis varer det sjelden mer enn et par-tre uker, og forskjellen er at nå klarer jeg å ta meg sammen.

I forbindelse med utbrentheten hjalp det også med et miljøskifte, ikke minst fikk jeg hjelp til å skjønne at jeg var utbrent. Man blir veldig godt kjent med seg selv ved å måtte forholde seg til de helt basale tingene i livet. Ikke minst er dette viktig i forhold til å lære egne grenser å kjenne.

Det å gå på kurs og ha noe som gir struktur ikke bare på dagtid, men også på kveldstid, kan være en god ide. Finn en fritidsaktivitet, og du ser snart at det bare er dumt å ikke ta en øl med treningskamerater for eksempel bare fordi du heller vil se på tv.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det her. Når det var noe jeg egentlig hadde bestemt meg for å gjøre gjorde jeg det ikke likevel. Spilte spill eller gjorde andre ting isteden. Jeg sa til meg selv at i morra gjør jeg det og det, men neste dag gjorde jeg det ikke likevel. Kom inn i en slags ond sirkel der jeg fikk dårlig samvittighet når jeg ikke gjorde det jeg egentlig hadde bestemt meg for. Og det gikk over i dårlig selvtillit fordi jeg følte meg så svak som ikke klarte å gjøre det jeg "burde".

Tror det kan ha noe med depresjon eller ulykkelighet å gjøre. Livet suger hvis du ikke gjør noe stimulerende i løpet av dagen. Og du vil belønne deg selv istedenfor å "presse" deg selv. Derfor klarer du ikke motstå fristelsen av å bare utsette og heller gjøre det du har lyst til.

Tror nok du er inne på noe her. For alt er fantastisk når jeg er flink og leser hele dagen. Jeg er fornøyd med meg selv og føler at dette, det går virkelig bra. Og jeg leser videre. Men dersom jeg våkner etter en dag jeg bare har sett på TV, føler jeg meg helt ubrukelig og "tom" innvendig. Og da er veien kort tilbake til TV'n. Når man ser en episode er man der, og ikke her i virkeligheten med bekymringene og tankene om hvor ubrukelig man har vært de siste dagene. Hender jeg drikker alkohol istedet, og da får jeg faktisk ting gjort. Begynner å rydde og lese, alt mulig. Så det har kanskje noe med bekymringer å gjøre (de drukner fort i et par glass vin).

Kanskje vi kan pushe hverandre litt? Lage en plan og fortelle hverandre om det er gjort eller ikke?

Her er min plan for morgendagen:

- komme meg på butikken, for å fylle opp et kjøleskap som skriker etter mat

- rydde kjøleskapet

- rydde på kjøkkenet

- tømme søppel

- lese minst 4 timer

- innom kg for å fortelle om jeg har klart målene

TS

[Rumle]

Jeg har også en tendens til å utsette og utsette altfor mye ...

Vil gjerne følge med her i tråden, og kan jo dele dette innlegget, som i alle fall traff meg ganske godt

Endret 3. mai 2012 av Rumle