Moren deres

[AnonymBruker]

Er det normalt?

Jeg tar det ikke så mye inn over meg som før, men moren min er flink til å si negative ting.

I dag var hun på besøk hos meg. Hun sa blandt annet:

Nå er tennene dine gule. da svarte jeg at ja, jeg skal til tannlegen for å fikse det. fikk "nei, det går ikke ann å fikse det" tilbake.

Så fortalte jeg om en gutt som var full og nektet for at han kjente meg. Da sa hun "Ja, men gutter vil ikke ha venner som er feite. Nå har du lagt på deg, så det er nok derfor"

Jeg kjeftet henne huden full for den siste kommentaren. Den var altfor drøy!

Flere som opplever det med moren deres?

[Gjest Bobler]

Nei det gjør hun ikke. Mamma har gjort mye dumt, men utseendet mitt har hun ALDRI sagt noe negativt om. Og det tror jeg hun aldri kommer til å gjøre heller.

Jeg syntes moren din er slem.

[Gjest Gjest]

Nei, nei, nei!

Mamma er veldig støttende på alle måter, og kunne nok aldri funnet på å si noe negativt om utseendet mitt.

[Romilo]

Det der er ikke normalt.. Jeg ville gått til anskaffelse av en ny mor.

[Gjest Corto Maltese]

Mamma kommenterer skjegget mitt. Men det er det eneste

[AnonymBruker]

Ja, hun har alltid vært veldig kritisk. Det er fordi hun overidentifiserer seg med meg, og er veldig selvkritisk. Det er som om hun tror at å kritisere utseendet mitt er å kritisere sitt eget, og dermed helt greit og helt lov.

[AnonymBruker]

Ja, det gjør moren min og vel så det.

Velger å være anonym for å ikke bli gjenkjent...

[MalloryK]

Stygg og feit og en skam for familien.

Og jeg må bruke masse sminke får jeg beskjed om

[AnonymBruker]

Ja, det gjør moren min og vel så det.

Min også. "Nå har du lagt på deg, blitt tykk og fet". "Har du ny jakke? Så fæl den var". "Her må det storrengjøring til" (etter at jeg har ryddet huset i uker før hun skulle komme. Alt dette sier hun med like selvfølgelig tonefall som om det var normalt small talk. Noe det tydeligvis er for henne.

[LeaMichele]

Mamma er på akkurat samme måte. Har ikke telling på hvor mange ganger hu har sagt jeg er feit. Og hver gang jeg treffer hu, er det alltid klaging og kritisering på ting jeg gjør. Jeg gjør med andre ord ingenting riktig i hennes øyne. Dessverre kan jeg ikke kutte hu helt ut enda, for hu er fortsatt gift med pappa som jeg har et godt forhold til( men holder på å bearbeide han til å gå fra hu

Men brødrene mine som går på sosialen begge to, og sitter inne dagen lang, de er bare rett og slett fantastiske i hennes øyne.

[Armitage]

Nei, men jeg hadde en overbærende mormor som var slik. Hun sluttet da jeg begynte å svare kritikken hennes med kritikk av henne:) Hun måtte vel kjenne hvordan det var selv tenker jeg.

[AnonymBruker]

Ser det er litt forskjellig ja.

Tips? Jeg har prøvd kjefting, kommentere negative ting med henne og prøvd å snakke med henne om at det sårer, men ingenting ser ut til å funke eller synke inn.

Resultatet av dette er jo at jeg ikke bryr meg om henne lenger. Innerst inne vil jeg jo ha et ordentlig forhold til henne.

Ts.

[Linvei]

åh, jeg skjønner deg så altfor godt! Min mor oppfører seg akkurat likt og kan fint fortelle meg foran venninner at jeg kler meg helt forferdelig stygt og spørre om jeg ønsker at hun skal betale en dame som kan fortelle meg hvordan jeg skal kle meg osv.

Hun kan fint sitte å se på meg å stirre intenst før hun utbryter: "Du forsvinner i alt fettet ditt i ansiktet". Jeg kan også tilføye at jeg ikke ser på meg selv som noe stor og har en normal vekt. Jeg er egentlig ganske fornøyd med å bruke str. 38-40 i klær.

Nå har jeg alltid vært sterk og lider ingen nød av disse gjentatte kommentarene, men jeg kjenner at det irriterer meg mer og mer ettersom jeg blir eldre. Nå tar jeg det negativt om min mor sier: "I dag ser det ut som om du har tatt av litt". Fordi jeg føler det implisitt betyr at hun kommenterer at jeg er feit.

Min mor har også fått gjennomgå av meg etter disse kommentarene, og hun har flere ganger kommet grinende og bedt om tilgivelse og gitt et løfte om at det aldri skal gjenta seg. Jeg har derimot sluttet å tro på disse løftene da hun aldri klarer å holde dem mer enn i noen får timer, Ja TIMER!

Vurderer sterkt å vise henne denne tråden.

[Gjest Frk.Poppins]

Huffda:( Min mor har aldri gjort noe stygt mot meg, og heller aldri kommentert mitt utseenet eller noe,alltid vært støttende å god mor:) Såklart har hun vårt uenige/advart meg i noen av mine valg(og såklart hatt rett i dette i ettertid:p) men aldri gjort meg noe stygt....

[Armitage]

åh, jeg skjønner deg så altfor godt! Min mor oppfører seg akkurat likt og kan fint fortelle meg foran venninner at jeg kler meg helt forferdelig stygt og spørre om jeg ønsker at hun skal betale en dame som kan fortelle meg hvordan jeg skal kle meg osv.

Hun kan fint sitte å se på meg å stirre intenst før hun utbryter: "Du forsvinner i alt fettet ditt i ansiktet". Jeg kan også tilføye at jeg ikke ser på meg selv som noe stor og har en normal vekt. Jeg er egentlig ganske fornøyd med å bruke str. 38-40 i klær.

Nå har jeg alltid vært sterk og lider ingen nød av disse gjentatte kommentarene, men jeg kjenner at det irriterer meg mer og mer ettersom jeg blir eldre. Nå tar jeg det negativt om min mor sier: "I dag ser det ut som om du har tatt av litt". Fordi jeg føler det implisitt betyr at hun kommenterer at jeg er feit.

Min mor har også fått gjennomgå av meg etter disse kommentarene, og hun har flere ganger kommet grinende og bedt om tilgivelse og gitt et løfte om at det aldri skal gjenta seg. Jeg har derimot sluttet å tro på disse løftene da hun aldri klarer å holde dem mer enn i noen får timer, Ja TIMER!

Vurderer sterkt å vise henne denne tråden.

Høres nesten ut som en tvangslidelse. Enten det eller så er hun komplett uten selvinnsikt.

[Arlea]

Først og fremst til dere som opplever trakasering for utseendet i nær familie.

For meg er det totalt uforståelig at noen vil si slikt til nær familie. Til et visst punkt aksepterer jeg ærlighet fra mine nærmeste, men dersom jeg for eksempel var overvektig, så holder det jo å si det èn gang, alt annet blir unødvendig repetering. De aller fleste vet jo godt hvordan de ser ut, og i alle fall dersom de blir det fortalt opp til flere ganger fra nære relasjoner. Det er rett og slet hjerterått, spør du meg, samme om utsagnene har rot i virkeligheten eller ei.

Selv har jeg en mor som ofte gir komplimenter til meg og søsteren min. Jeg tror ikke heelt på alt hun sier, for hun er nok litt inhabil, men synes det er veldig koselig at hun mener det likevel. Faren min er litt mer ærlig, han kan nevne det hvis jeg f.eks. har gått opp i vekt, men aldri på en ufin måte, og han har heller ingen trang til å si det samme flere ganger.

[AnonymBruker]

I løpet av oppveksten og spesielt ungdomstiden har jeg fått høre om hvor feit jeg er, at jeg lukter, generelt opplevd blikk som tilsier at jeg er ekkel og de (familien, mor, far, søsken) trakk seg unna meg. Samtidig fikk jeg ikke gjøre noe for å forbedre utseende mitt, da ble det kjeft ifra alle kanter. Jeg hadde barbert legger fordi de ble sett på som hårete, så fikk jeg kjeft for at det der hjalp ikke og jeg fikk ikke lov til å gjøre sånt. Snakk om å bli tråkket på uansett hva man gjør..

Jeg var feit, stygg, luktet vondt..

Nå som jeg er voksen får jeg høre at mamma aldri har likt meg, hun forstår seg ikke på meg, hun elsker meg fordi hun har født meg, men hun klarer ikke forstå, like eller respektere meg og mine valg. Noe hun ikke legger skjul på bestandig, hun prøver inni mellom. Men hvis vi er sammen ofte over en lenger periode så kommer det mer og mer frem.

Det verste er at når jeg ba hennes foreldre om hjelp ble jeg avvist. Min mor er det ikke noe galt med. Det er meg, for jeg vet nemlig ikke alt.

[AnonymBruker]

En gang sa moren min noe om hvordan jeg kledde et plagg, tror jeg var 15-16 år. Og da svarte jeg "om du fortsetter å kommentere slike ting negativt så kan du gjøre så jeg får spiseforstyrrelser.Se på Pia(venninne med bulimi) hvordan det går med henne etter morens kommentarer". Etter det kom det aldri et stygt ord ut av min mors munn, kun positive.

[Ego]

Min mor har kommentert det i perioder der jeg har gått opp i vekt (er snakk om 3-4 kg, skjer innimellom). Små hint om at jeg kanskje må begynne å passe litt på. Ikke noe mer enn det. Grusomt å se at så mange regelrett mobbes av sine egne mødre

[Skyld]

Mamma (og mormor) er dønn ærlig og sier ifra om ting hun ikke liker. Kritikk gjentas ikke, hun nevner det som regel bare en gang, og det er aldri ment vondt, bare at hun "sier ifra". Oftest er det hårfargene jeg dukker opp med som enten får pes eller ros for. Ikke noe alvorlig.

At noen derimot kan gå aktivt inn for å kritisere alt og bryte ned sitt eget barns selvtillit er for jævlig

Jeg har venner som blir så brutt ned, men som samtidig ikke klarer å bryte kontakt med en eller begge forelder. Å se alt de holder ut fordi de "tross alt er glade i foreldrene" er utrolig. En så seg nødt til å bryte all kontakt med moren når hun begynte å hakke på barnebarnet også.