Få kontroll på sinne ved å gå på Sinnemestrings-kurs?

[AnonymBruker]

Jeg flytta fra samboeren min for et par mnd siden.. Det har vært en vanskelig tid for både meg og barna, med trusler, vold mot meg og "straffer" av forskjellige slag.

Vi flyttet altså for et par mnd siden, men har vel ikke egentlig gjort det slutt.. Han har begynt på Sinnemestringskurs og sier at han ønsker av hele sitt hjertet at han hadde fått hjelp tidligere. Sier at han har lært så utrolig mye om seg selv de ukene kurset har vart, og gleder seg til å gå på møtene.

Men jeg lurer på: Er det noen som har kjennskap til Sinnemestringskurs og om det er mulig å endre adferd ved å gå på kurs?

Grunnen til at jeg er så himla skeptisk er fordi de på kurset har sagt/fortalt han AKKURAT DET SAMME SOM JEG HAR FORTALT HAN!!! Hvorfor ble ting en sannhet fordi de på kurset fortalte han dette??

Vi har hatt endeløse samtaler om hva som er rett og galt i et forhold, men da har han bare kverulert og etterhvert vært spydig og frekk mot meg. Slengt masse dritt for å forsvare seg selv.

Han sier at han har hatt et ønske om å fremstå som en "perfekt" mann. Det perfekte har vært hans ALT, livsviktig for han å føle at han lyktes i livet. Og også vært veldig bekymret for om andre vet hvordan hans "svakheter" er blitt synlig for meg, (om jeg har fortalt venninnene min om han f.eks) og jeg har da blitt "utspurt" etter å ha vært på besøk.

Jeg skulle så gjerne visst om dette forholdet er helt håpløst eller som det virkelig går ann å endre seg i løpet av et sinnemestringskurs? Er det noen som har erfarig med dette og kan hjelpe meg litt på veien?

[AnonymBruker]

Det hjalp ikke for eksen til ei venninne iallfall. Ikke la deg lure nå. Sånne som han er mestere i manipulasjon og sjansen er stor for at han lurer deg. En slik forandring må han isåfall bruke mange år på å bevise.

[AnonymBruker]

Det er nettopp det jeg er så forferdelig redd for. At han lurer meg og sier ting han tror jeg vil høre. At han plutselig har sett lyset synes jeg er så forferdelig rart. Og det at han har lagt seg så fullstendig flat for alt han har sagt og gjort.. Det stemmer bare ikke, det er ikke han sånn som jeg kjenner han.

Faen, hva er det jeg har rota meg borti??

[mousepad]

Hvis han bare har et sinnemestreningsproblem, tror jeg kursene kan ha noe for seg, men hvis han har en personlighetsforstyrrelsen i retning halv eller hel psykopat, så tror jeg kursene ikke har noen effekt i det hele tatt.

[Gjest Bobler]

Jeg har ihvertfall god erfaring med sinnemestringskurs. Samboeren gikk først på det for noen år siden, da han "måtte" pga noe millitær-greier. Det hjalp godt, men ikke vondsomt. Dette var gruppeterapi, og han satt i ring med folk som hadde forsøkt å skyte samboeren sin, som hadde fått en tilfeldig mann i rullestol osv. Med andre ord folk som var relativt mer sinte enn han.

Etter en episode i 2010 så fikk han valget om å dra på sinnemestringskurs eller så mistet han meg. Han gikk i samtale hos alternativ for vold, med veldig god effekt. Nå har han lært å kontrollere sinnet sitt, og jeg har lært hva jeg kan gjøre for å hjelpe han igjen og unngå at han eksploderer. Jeg lærte mye om han, og han lærte mye om seg selv.

Jeg syntes det er et positivt tilbud som i hvertfall hadde veldig mye for seg for oss og vårt forhold! Og hadde ikke gubben gått på det, ville vi ikke vært sammen.

Og jeg slet også det med at gubben ikke hørte på meg. Men det hjalp å høre det fra en annen person. Gudene veit hvorfor, kanskje fordi i hans øyne var det jeg som var problemet, ikke han. Men når han fikk det lagt foran seg av en profesjonell, så innså han at jeg kanskje hadde rett, og at det var han som var problemet.

(Men det skal nevnes at gubben aldri SLO meg, men han dyttet meg, holdt meg fast og andre "småting". Jeg ville vært forsiktig med å gå tilbake til en mann hvis han virkelig har vært voldelig. Såklart kan han ha endret seg, men ville nok ikke flyttet inn med fyren)

Du må nesten kjenne litt på det selv. Ta en kaffe med han i byen, snakk med hvem enn det er som har sinnemestringskurset. Trå litt forsiktig

[AnonymBruker]

Min mann har et aggresjons- og et voldsproblem. Før jul satte jeg ned foten og ba ham skaffe hjelp eller pakke tingene sine. Han valgte det siste.. Nå går han til psykolog og er med på gruppetimer hos ”Alternativ til vold”. Jeg har også hatt noen timer hos den samme psykologen – og for oss, så har det absolutt hjulpet. Mye. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke satte ned foten tidligere.

Det er veldig mange som unnskylder en voldelig partner med at ”han slår aldri”. Det de glemmer eller kanskje ikke er klar over, er at det er mange ulike typer vold. I tillegg til fysisk vold, har man:

• Seksuell vold
  - Dette er handlinger som er rettet mot en annen person sin seksualitet, gjennom at de smerter, skader skremmer eller krenker. Den er svært psykologisk nedbrytende, da den rammer det mest private hos et menneske.
  
• Psykisk vold
  - Dette er alle måter å skade, skremme eller krenke på, som ikke er fysiske. Direkte og indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold.
  
• Materiell vold
  - Handlinger rettet mot ting eller gjenstander, som gjennom at de virker skremmende eller krenkende påvirker andre til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre som de vil. For barn vil det å vokse opp i et hjem der de stadig er vitne til materiell vold, være omtrent som å vokse opp i et minefelt der det stadig kan smelle
  
• Latent vold
  - Dette er vold som virker i kraft av sin mulighet. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det foreligger noen aktiv trussel.
  

(Alternativ til vold)

Grunnen til at jeg skriver dette, er at det er viktig å være klar over om man lever med vold. For meg stikker det ekstra å skrive at barn har vondt av å vokse opp i et hjem med materiell vold, da dette er min mann sitt problem. Han har knust dører, vegger, glass og bord.. Men han har aldri slått meg. Det var det som gjorde at jeg godtok det så lenge. Heldigvis har datteren vår aldri sett det.

En annen ting det er viktig å være klar over er at sinne aldri er en primærfølelse. Den kommer etter at man er såret eller usikre. Mennesker med aggresjonsproblemer har ikke nødvendigvis lært seg å tolke, forstå eller å handle på de følelsene som utløser sinne. Altså, det er ikke som å trykke på en bryter, det er en lang prosess – men nå har han gått dit i noen måneder og livet er markant roligere allerede. Nå går han å setter seg alene i 10-15 minutter til adrenalinet gir seg, i episoder der han hadde ødelagt noe tidligere. Han og psykologen har snakket veldig mye om hvorfor han har blitt som han har blitt. Som med det meste, er det ting han opplevde i barndommen. Han har aldri blitt sett eller hørt ordentlig, og foreldrene hans har vist ulike typer for vold selv. Han har aldri blitt lært opp i å spille på hele følelsesregisteret – bare vært glad eller dritsur. Dette har han tatt med seg inn i det voksne livet.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du sier om at det blir en sannhet når noen andre sier det. Slik var det her også.. Jeg hadde sagt ting i flere år, men han godtok det først når psykologen sa det samme. Hvorfor det er slik? Tja, det er slik med alle. Det hjelper å høre ting fra en objektiv tredjepart.

Vi har hvert fall alt i alt fått et bedre forhold. Han har blitt roligere, tryggere, mer oppmerksom på meg. Han elsker meg nok høyere enn tidligere, da han har skjønt hva jeg har levd med og gått gjennom for han sin skyld – og at han vet at jeg ikke gikk fra han når ting ble vanskelig. For oss har det skapt et veldig dypt forhold.

Men ja, for å svare på spørsmålet ditt. Sinnemestringskurs kan endre atferd. Absolutt. Allikevel tror jeg at det er som mousepad sa; om det er et aggresjonsproblem så hjelper det, men er det en personlighetsforstyrrelse – så hjelper det lite. Han må også ønske å få hjelp og godta at det han gjør er galt.

Det er bare du som vet når det er nok for deg. Å leve i et forhold med vold over lengre tid gjør at man blir ødelagt.. Pass på at det ikke går så langt! Beklager at dette innlegget ble litt kronglete.. Ble skrevet på jobb når jeg hadde tid her og der

[AnonymBruker]

TS her!

Tusen takk for svar.

Så godt å høre at det finnes hjelp å få for de som virkelig vil ha det.. Og ikke minst at det kan fungere. Jeg er veldig obs på at han kan manipulere meg hvis han ønsker det, men kjenner jo at hjertet mitt blør for han når han legger seg så flat som han har gjort og erkjenner at det er han som er problemet.

Jeg vet ikke om jeg noengang klarer å stole hundre prosent på han etter alt han har gjort, men jeg mener jo også at alle fortjener å få bevise at man ønsker å forandre seg.

Det har vært vold mot meg, aldri mot barna. Jeg har etter å ha analysert han i krangler og diskusjoner, kommet fram til at det skyldes usikkerhet fra hans side. Jeg SER at han har det vondt når han går løs på meg!! Han ser helt vettskremt ut i blikket. Det er vondt for meg å se det, hvor rart det enn høres ut.

Hvis han blir "satt fast" i en diskusjon, blir han usaklig, skifter tema eller blir drit-sur. Drar opp alt negativt som har skjedd tidligere, også før min tid med han. Har dårlig selvtillit og tror alltid det verste.

Han har brukt de siste mnd på selvransakelse og for første gang turt å se sammenhengen mellom hans barndom og den han har blitt i dag. Han har levd i nuet og ikke orket å tenke konsekvenser tidligere, dels fordi han VISSTE at hans oppførsel ikke var bra, men ikke greid å gjøre noe med det når sinnet raser i kroppen.

Han er en fantastisk mann. Så mange positive egenskaper som passer meg og mitt liv perfekt. Stille og rolige begge to. Samme type humor som jeg verdsetter utrolig mye, er moro å le så mye som vi gjør.

...så måtte han selvfølelig slite med dette da!

Og jeg mener ikke at jeg ikke kan fortette forholdet til han, er ikke sånn som snur ryggen til hvis det oppstår problemer. Men dette er så vanskelig å forholde seg til.

Jeg har lest masse om psykopater og kjenner at jeg blir livredd. Redd for at han kan manipulere meg dit han vil, hvis han har en sånn personlighetsforstyrrelse...