(positiv) kommunikasjon i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg trenger noen tips, triks og spark bak fra dere til hvordan jeg kan bli flinkere til å fortelle kjæresten hvor bra han er...

Greia er at jeg er forferdelig dårlig på å åpne meg (verbalt) overfor andre mennesker. Det trenger ikke være ubehagelige følelser involvert heller, så bare det å si til kjæresten at jeg er glad i han, føles rart og vanskelig for meg. Jeg tror imidlertid ikke han er i tvil om at jeg er glad i han, for jeg viser gjerne følelser i form av handlinger, både når vi er alene og ute blant folk. Men jeg vil så gjerne fortelle han det med ord også, og ord gir jo også muligheter for å uttrykke seg mye mer nyansert.

I tillegg er jo kommunikasjon ganske essensielt i et forhold... Jeg er 27, og dette er mitt andre "ordentlige" forhold. Det forrige tok slutt for mange år siden, nettopp på grunn av mangel på kommunikasjon. Jeg vil virkelig ikke at dette forholdet skal ende på samme måte, og skjønner jo at jeg må skjerpe meg. Foreløpig er forholdet temmelig nytt og rosenrødt, men det kommer jo til å komme stunder der det er viktig at vi kan snakke om vanskelige temaer også. Men hvordan skal det i det hele tatt gå, om jeg ikke en gang klarer å fortelle han hva jeg føler når vi har det bra sammen?

What to do??? Ja, jeg vet at vi "bør prate om det", men det er ikke så lett. Noen som kjenner seg igjen/har vært i min situasjon, og har klart å snu om?

[AnonymBruker]

Før følte jeg at det var veldig vanskelig å sette ord på følelser men det har snudd helt om nå! Mitt eneste råd og det som funket for meg var å bare begynne å si ting. Etter hvert som jeg fikk positiv respons på det jeg sa, ble det enklere og enklere, og nå er jeg så åpen som jeg aldri har vært før og det er deilig!

Grunnen til at jeg hadde problemer var at jeg kom fra en familie hvor følelser var litt tabu, og " glad i deg" var noe som kun ble sagt dersom noen skulle reise langt vekk. Derfor var det unaturlig og nesten komisk for meg å skulle uttrykke følelsene mine. Først nå har jeg funnet en person som jeg kan si alt til, og det tok tid og åpne meg også for ham. Men snakk med han og forklar hvordan du har, da får du jo også muligheten til å si "Hei, jeg er utrolig glad i deg, men kanskje ikke så flink til å uttrykke det med ord alltid"

Lykke til

[Elibo]

Hva om du begynte i det små? Kansje du kunne si: du er fin, kjekk i den jakka eller noe liknende. Det blir sikkert lettere etterhvert når du blir vant med å utrykke følelsene dine.

Når min mann sier " du er bra for meg" så mener han " jeg elsker deg".

[Gjest Eneri]

jeg er mer enn 10 år eldre enn deg, men kjenner meg igjen i det du skriver. For meg hjelper det å eks "si det skriftlig", eks i sms, i personlige meldinger på facebook eller hvis jeg kjøper små oppmerksomheter og legger ved et kort.

Så hjalp det meg å rett å slett si "jeg er fryktelig dårlig på å snakke om dette, men jeg syns det er viktig at jeg får det til og jobber med saken". Plutselig ble det faktisk lettere, som om jeg fjernet noe av presset fra meg selv.

Er også enig i metoden som er beskrevet over her om å "begynne i det små" med komplimenter, takk for diverse tjenester el. Så kan man omfavne mannen, kysse ham og si "jeg er så glad for at jeg har deg" hvis ordene "jeg er glad i deg" er vanskelige å si.

Lykke til! Bare det å VILLE jobbe med sin egen evne til å kommunisere/uttrykke følelser er jo en kjempegod start!

[AnonymBruker]

Jeg har det andre veien.. Jeg har ingen problemer med å si ting når det er positivt. Da renner det over, men når det gjelder negative ting holder jeg det så hel.... inni meg at det går på helsa løs.. Jeg vil helst at ingen skal vite at jeg har det vondt eller er såret eller sint.

Tror det har lit å gjøre med at da jeg var mindre og jeg skulle si noe til foreldrene mine fordi jeg følte meg urettferdig behandlet så lo de bare av meg..... Og etter det har jeg vel egentlig tenkt at det er ingen vits å si noe for ingen bryr seg likevel og så gikk det vel prestisje i å alltid være blid og glad....