Saeria's little inn for wizards, druids and other good folks

[Saeria]

Nei det er det virkelig ikke. Og jeg som egentlig er redd tannlegen.

Nei...nå er det nok leggetid på meg...

[Gjest Moonshadow]

godt da

[Lythande]

Håper du får en fin dag i dag.

[Saeria]

Joda, dagen har vært ok den.

Eneste dumme med den er at nå har vekta bikket over på 60, så nå er jeg glad jeg skal begynne å trene snart. Skal prøve å få prøvetime på fredag.

[Gjest Moonshadow]

[Saeria]

Har fått meg treningsbukse i dag. Rart hvor vanskelig det skal være å finne en fin en som passer. :o

Har lett i flere dager, og endelig fant jeg en...En sort med knyting i bena fra Rönisch. Fant en annen fin som passet fra Champion også, men hadde ikke råd til to bukser...får pengene for den jeg kjøpte av mannen, så dvs. at jeg ikke har råd til en liten treningsbukse... Pengene mine går i nevene på tannlegen.

SKal på prøvetime på fredag. Blir spennende det. Jeg og hun jeg trener med skal kanskje ha P.T. en gang annenhver uke også...Greit å lære seg tingene rett, sånn at en ikke belaster feil.

[Lythande]

Høres ut som en fin deal det der.

[Saeria]

Jeg er i grunnen fornøyd jeg, ja.

Kommer sikkert til å være ødelagt de første ukene da, men det er jo bare sånn det er.

SMakte forresten på Nestelé Fitness i dag, og med litt syltetøy på, så var den faktisk overraskende god. Må begynne å spise frokost. Er ikke typen som klarer mat om morgenen, men jeg må bare venne meg til det.

Ellers har jeg fått utlevert en biologioppgave i dag. Relativt omfattende, og har bare et par uker på den, i tillegg til prøver og sånnt. Vel...det ordner seg nok.

Nå...ja, nå er det sen middag...

[Lythande]

Lykke til med biologioppgaven og treningen.

[Saeria]

Takk...det trengs.

[Saeria]

Liten stund siden sist.

Det er så rart hvordan ting er. Når først noe skjer, skjer det så fryktelig mye på en gang.

I forbindelse med oppgaven min la jeg ut en etterlysning på en side. Jeg søkte etter noen som kjente pappaen min. Jeg fikk tilbakemelding samme dag. en FN arbeider som bor i LIbanon, og som har bodd der de siste 17 åra.

Han kjente ikke pappaen min, men han jobbet for tida i Tibnin hvor min far jobbet, og han kjente flere lokale som kjente han.

Han har gitt meg eposten til en av dem, som jobber for FN, en annen skulle leite å se om han fant bilder (dette var en norsk), jeg har fått masser av hjelp til foredraget. Jeg har fått sendt opp en hovedfagsoppgave, en epistel om massakren i Quana, jeg skal få eposten til de advokatene som jobber for å få erstatning til de soldatene som kom hjem og fikk PTSD. Han har vært til uvurderlig hjelp. I tillegg har jeg fått opplysninger om en ulykke som involverte pappa, som ingen i familien visste om.

Så nå skjer det ting. Forsvaret har sannsynligvis en hemmeligstemplet mappe over min far, om hva som skjedde, og den skal det nå jobbes for å få innsyn i. Jeg regner med det kommer til å bli en vanskelig og langvarig prosess, men andre har fått innsyn før meg, og jeg tror det ville være verdt det.

Så en litt trist nyhet. Mormor sovnet inn i natt, 87 år gammel. Jeg er merkelig nok ikke så lei meg. Har liksom ventet på at det skulle skje, men jeg trodde morfar, som er dement og 92 år, kom til å sove inn først. Han klarer seg ikke alene, så hva skjer nå. Er litt trist å sende han på et hjem, hvor han kommer til å spørre etter mormor hele tiden. Hva når han får et klart øyeblikk? Han har ikke skjønt at hun er borte enda. Det kommer til å bli vondt for han. Og den snerten kan han komme til å kjenne hver gang han er klar. Det blir jo en oppbrutt sorg over hans kone. Det blir vel mer som å starte sorgen på ny hver gang, og ikke å få lov til å sørge seg ferdig.

Jeg tror ikke morfar har så lenge igjen nå. De to var så avhengige av hverandre. De gjorde det meste sammen. Om ikke annet har de hatt et langt og godt liv sammen.

Treninga i går gikk greit, så om en og en halv uke begynner vi å trene.

Ble litt dumt å begynne denne uka som kommer, fordi jeg har masse labkvelder, og hun en haug med prøver. Ikke vits å betale for en uke vi ikke er der.

Vel... Må gjøre meg i stand. Jeg og mannen skal ut og handle bursdagsgave til mammaen hans som hadde bursdag for to dager siden

Ha en fin dag, folkens!

[Lythande]

Kondolerer med mormor

Så bra at du begynner å få tak i ting når det gjelder faren din.

God helg forresten.

[Saeria]

Takk, Lythande.

Tror helgen blir bra uansett. Mormor var ikke av typen som ville at livet til folk skulle stoppe opp, når hun en gang forlot oss. Men det er da unektelig litt rart at en person som alltid har vært der ikke er det mer.

Kos deg med lunacia og Kaltyr i dag!

[Lythande]

Selvfølgelig er det rart når en person blir borte selvom det er ventet.

lunacia, Kaltyr og jeg har kost oss masse i dag. Stakkars Berilac har måttet holde ut med tre fnisete personer i dag.

[Dina]

Fortsatt god helg vennen!!!

[Saeria]

Ja, det er litt rart...

Det som var enda rarere i dag var i grunnen noe annet. Satt og bladde gjennom brev mamma fikk av pappa , og plutselig satt jeg med det som sannsynligvis var det siste brevet han skrev hjem før han døde. Det var datert til midten av mars. Ikke lenge før han ble innlagt. Fant også et brev hvor han skrev at mamma måtte gi min yngste søster og meg en klemt, samt et som var skrevet på treårsdagen min. Ble litt emosjonell da.

Fant også et kort fra mamma som var skrevet når hun besøkte han på sykehuset.

Etter alle disse årene må jeg innrømme at jeg fremdeles er gruelig bitter. Skulle så gjerne ha sett de legene i øya, og sett om det var et fnugg av anger der. Tviler på det egentlig.

Vil så utrolig gjerne ha et svar fra dem, men får nok aldri det.

Nei... legge seg nå...

godt...

[Lythande]

Hva mener du med anger i øynene på legene??? Gjorde de ikke alt de kunne for å redde ham????

[Saeria]

Nei. Det var nok heller stikk motsatt. De gjorde det de kunne for at han skulle dø.

Han ble lovet livreddende operasjon flere ganger, men de lot han ligge i over to uker uten å gjøre noe. De tok beibrudd, sårskader og annet før de gadd å se innom han. Det at han ble plassert med palestinerne sier sitt.

De visste at han hadde livstruende hjerneblødning.

Så han lå der til han gradvis mistet funksjonene sine. Han måtte mates, bli fulgt på toalettet, bli stelt, han kunne ikke snakke, knapt skrive og det var mamma som måtte hjelpe han. Sykepleierne gadd ikke. Det var mamma som måtte lete etter han, siden de stadig flyttet han rundt om kring (øker stressnivået), og det var mamma som måtte vaske rommene.

Jeg er overbevist om at han den siste tiden visste at han skulle dø. Hvilken belastning det måtte ha vært å vite at en skulle etterlate seg en kone og fire barn. Han sa ikke noe til mamma, for å holde håpet hennes oppe. Han kunne ikke si at han trodde han kom til å dø.

Jeg har i kveld skrevet en lang mail til Israels helseminister, hvor jeg ber om hjelp til å få svar på hvorfor det ble som det ble.

Jeg forventer vel ikke noe svar. Fikk ikke svar når jeg prøvde å kontakte noen på sykehuset han var på.

Så derfor er jeg bitter. Derfor ønsker jeg å se de ansvarlige i øynene. Kanskje en vakker dag? Hvem vet.

[Lythande]

Håper du får de svarene du trenger for å få ro i sjelen.

[Gjest Moonshadow]

Lykke til ang pappaen din og kondolerer