Har en dårlig magefølelse..

[Gjest Dina]

Jeg er i et forhold med en mann på 5året.

Vi er seriøse, og alt fungerer greit i hverdagen.

Men, jeg har fått en dårlig magefølelse rundt hele forholdet i det siste. Grunnene er mange, men det som veier tyngst er måten han behandler meg på når ikke han får det som han vil. Et lite eksempel er forrige helg, da vi hadde lagt planer, men så var det noen kompiser av mannen som tok kontakt, og jeg skjønte straks han hadde mere lyst tilbringe tiden med dem. Når jeg prøvde komme med forslag om at vi kanskje kunne finne på noe alle sammen, var unnskyldningene mange. Og det hele endte med at han sto skjeldte meg ut, kaldte meg kjedelig å være sammen med osv. Han trekker fram eksempler på ting vi har gjort sammen, sier samtlige av de tingene vi har gjort sammen er kjedelige osv. Hva er dette? Han ønsker glede i livet sitt, ønsker å leve osv. Dette er utsagn han bruker flittig om det å være med kompiser. Ved spørsmål om ikke jeg bringer livet hans glede, og om han ikke mener VI bør leve litt sammen på fritiden gir han uklare svar, og det hele ender ofte med at jeg sitter igjen med en følelse av at han ikke får noe igjen av den tiden vi tilbringer sammen.

Er trist, og det føles feil å bruke så mye av mitt liv på en mann som ikke har noen glede av meg..

Er det jeg som er urimelig?

[Britt Banditt]

Høres ut som om han prøver å lage unnskyldninger for å gjøre det slutt?

[Sweet77]

Min erfaring:

Magefølelsen er alltid riktig.

Ville lyttet til den, var jeg deg, og prøvd å få ting opp på bordet. Ikke gøy å gå sånn

Og han tenker jo ikke så mye på deg akkurat, og om du har det kjedelig - bare seg selv her? Ikke noe godt tegn.. Han bør i det minste bli med på en samtale rundt alt sammen, så får du litt mer håndfast i foholde deg til.

[Gjest Dina]

Takk for svar

Har snakket med han mange ganger om han kanskje er lei, og ønsker å avslutte forholdet. Han svarer alltid at nei, det ønsker han ikke.

Men, samtidig får jeg vondt i magen av følelsen han gir meg når han viser så tydelig at han setter sine egne behov høyest.. Jeg føler han tenker mest på seg selv, og lite på hvordan jeg har det i et forhold der partner får lite, eller ingenting utav tiden vi er sammen..

Er det andre med erfaring med liknende menn?

Egoistisk vil jeg si..

Eller er det følelsene som mangler?

Kanskje han ikke er tilstrekkelig glad i meg når han kan gjøre alt han kan for å få gjennomslag for sine ønsker og behov, uten tanke for meg?

Han "retter" aldri opp i tingene som han sier under kranglene vi har. Retter aldri opp i det han sier om at jeg er kjedelig gjøre ting sammen med osv. Så må jo anta det er det han mener..

Vet ikke hva alt dette betyr

[Aldrisur]

Høres ut som om han tar deg som en selvfølge - ei som alltid er der for ham, uansett hvordan han oppfører seg eller hva han sier.

Tror du må kvinne deg skikkelig opp TS, stille krav og vise ham hva DU ønsker dersom dere skal ha en framtid sammen. kan jo ikke ha det så veldig gøy du heller? Han høres ut som en kjedelig type selv.

Sorry, håper du tåler at jeg sier hva jeg mener.

[frøken_øst]

så han mener at det er din skyld at det dere gjør sammen er kjedelig, dere er da vitterlig to om det? Hvorfor skal du bære ansvaret for dette, mens han mener at han ikke lastes? Merkelig og ikke rimelig tankegang synes jeg. Jeg tror du bør spørre deg selv hva DU vil, gir denne mannen DEG det livet DU vil ha?

Endret 28. april 2012 av frøken_øst

[Gjest Dina]

Høres ut som om han tar deg som en selvfølge - ei som alltid er der for ham, uansett hvordan han oppfører seg eller hva han sier.

Tror du må kvinne deg skikkelig opp TS, stille krav og vise ham hva DU ønsker dersom dere skal ha en framtid sammen. kan jo ikke ha det så veldig gøy du heller? Han høres ut som en kjedelig type selv.

Du har rett, jeg er der alltid for han. Men nå mener da jeg at det er en selvfølge i et forhold, alltid være der for hverandre, og ønske tilbringe tid med partner..

Dessverre har ikke mannen samme oppfatning av det og være 2.

Han viser ingen behov for å tilbringe tiden sin med meg, og om han får velge, tilbringer han tiden med kompiser fremfor med meg..

Vond følelse.

Har fortalt han om mine ønsker for forholdet, og hvordan jeg vil ha det, men synes det blir feil "tvinge" min egen partner tilbringe tid sammen med meg..

Da er det noe feil et sted?

Sorry, håper du tåler at jeg sier hva jeg mener.

[blomsterkvasten]

Min erfaring er at om man har en dårlig magefølelse er det somregel noe galt. Og ut ifra det du skriver så er heller ikke mannen din helt god i hodet. Virker som om han er mer glad i å ta, i stedet for å gi noe tilbake. Jeg var selv i et forhold der jeg var den eneste som ga, eksen var den eneste som tok, hele forholdet var på hans premisser, med hans venner og hans familie. Da jeg ga et forslag om vi kunne dra til min familie en langhelg(De bor litt unna), fikk jeg høre at vi alltid bare fant på ting som jeg ville. Jeg ga opp etter 11 måneder. Men , snakk med han - og er det som å snakke med en vegg tror jeg ikke det kommer til å bedre seg.

[Gjest Dina]

Vel, jeg føler jeg gir, og gir av meg selv for å få forholdet til å fungere.

- Det er jeg som ønsker tilbringe tid sammen med han.

( selv om han ikke er verdens mest underholdende person, er jeg glad i han, og ønsker være med han)

- Det er jeg som må spørre om han virkelig mente det han sa etter krangler når han er stygg mot meg. Aldri han som får dårlig samvittighet og ber om unnskyldning.

- Det er jeg som ønsker framgang i forholdet.. Han nevner aldri planer for fremtiden.

- Det er jeg som ønsker samles rundt middagsbordet hver dag, han ser liten verdi i det..

Osv osv...

Tenker av og til på at om jeg hadde unnlatt "holdt oss sammen", hadde vi aldri vert et par idag..

Noen som har det slik som meg?

Eller er det jeg som aksepterer for mye?

[AnonymBruker]

Følg alltid magefølelsen, ett forhold skal (i mine øyne) være 50/50!

[Havbris]

Dårlig magefølelse er ikke bra, og som regel er den verdt å følge. Men jeg lurer litt allikevel. Du sier at det er du som drar lasset i forholdet og du har en følelse av at han ikke har det bra med deg. Han sier han ønsker glede i livet sitt, han ønsker å kjenne at han lever - og han kjenner ikke dette i samlivet sammen med deg. Han synes ikke det dere finner på sammen er moro.

Hvorfor er det slik? Har du det moro? Kjenner du glede i livet ditt? Hvis begge har det så bedrøvelig er det vel på tide å snakke om grunnlaget for forholdet!

[Gjest Dina]

så han mener at det er din skyld at det dere gjør sammen er kjedelig, dere er da vitterlig to om det? Hvorfor skal du bære ansvaret for dette, mens han mener at han ikke lastes? Merkelig og ikke rimelig tankegang synes jeg. Jeg tror du bør spørre deg selv hva DU vil, gir denne mannen DEG det livet DU vil ha?

Da er svaret mitt NEI..

Denne mannen gir meg ikke det jeg ønsker meg. Men, så tenker jeg at gresset sjeldent er grønnere på den andre siden.. Er jo glad i mannen, og han har sine gode sider. Men, det er slik han fremstiller det, at ansvaret er mitt alene om fridagene og tiden vi tilbringer sammen er kjedelig.. Og som du sier: Han gjør ingen ting for å gjøre livene våre, og tiden vi er sammen mindre kjedelig. Jeg prøver alt jeg kan, er snart helt utslitt.. Han blir aldri fornøyd. Jeg er ikke kravstor, og mener månedene og årene er fylt med mange "kjedelige" dager. Men, livet er hvordan man velger se på det.. Kan ikke alltid være moro.. Trives, og setter pris på tiden vi tilbringer sammen. Synd han ikke gjør det samme:(

[Gjest Dina]

Hvorfor er det slik? Har du det moro? Kjenner du glede i livet ditt? Hvis begge har det så bedrøvelig er det vel på tide å snakke om grunnlaget for forholdet!

Takk for råd

Vet ikke hvorfor det er slik.. Jeg har vært aktiv i forhold til mannens interesser, forsøkt å involvere meg, å prøve bli med på alt han har ønsket.. Jeg er ikke lykkelig når han jeg er glad i, ikke liker tilbringe fritiden sin sammen med meg, foretrekker å tilbringe tiden sammen med andre. Hvordan kan jeg da være lykkelig? Kanskje jeg er en kjedelig person?

Jeg er som sagt ikke kravstor, ønsker bare å ha en mann som er glad for å ha meg i livet sitt. Jeg er realistisk, og vet livet ikke alltid er moro. Men, setter pris på menneskene rundt meg, og trodde mannen gjorde det samme..

Er skuffet over hans tanker

[bekka79]

Uff det her var vond lesning, for jeg kjenner meg så altfor godt igjen! Vi har vært sammen i 2 år, og vi har tom flyttet fra hverandre, fordi han så så lite til kompiser ol. her vi bodde (jeg har barn, og ikke flyttbar). Det har jo ført til at vi nesten ikke treffes lengre.. Jeg gjør alt for å holde forholdet sammen, gjør alt jeg kan for han .. Får ingenting tilbake . Har vært nære brudd. men han vil ikke avslutte forholdet, forstår egentlig veldig lite av dette forholdet her, og aller minst forstår jeg ikke hvorfor jeg gidder!

[Gjest Dina]

Uff det her var vond lesning, for jeg kjenner meg så altfor godt igjen! Vi har vært sammen i 2 år, og vi har tom flyttet fra hverandre, fordi han så så lite til kompiser ol. her vi bodde (jeg har barn, og ikke flyttbar). Det har jo ført til at vi nesten ikke treffes lengre.. Jeg gjør alt for å holde forholdet sammen, gjør alt jeg kan for han .. Får ingenting tilbake . Har vært nære brudd. men han vil ikke avslutte forholdet,

forstår egentlig veldig lite av dette forholdet her, og aller

minst forstår jeg ikke hvorfor jeg gidder!

Vondt høre det er flere som har det slik som meg.. Har vondt forstå hvorfor noen velger ha et forhold til noen som de ikke ønsker tilbringe tid sammen med. Slik som min partner.. Velger å tro at jeg betyr mye for han, siden han velger bli i forholdet. Kanskje jeg som er naiv.. Ikke vet jeg. Håper for din del at det er tilfellet hos dere også. Ønsker deg lykke til. Og håper din partner en dag får øynene opp å ser hvor heldig han er som deg som sin kjære, og har holdt ut med han pga din kjærlighet t mannen.

Lykke til

[I Grosny]

Du er kjedelig for han, men allikevel vil han fortsette. Kanskje han synes det er billig og praktisk å bo sammen, eller kanskje han bare synes du er kjedelig når dere ikke knuller.

Jeg tror egentlig du bør bryte opp , og finne en som du er på bølgelengde med, og som du kan ha det hyggelig med begge steder (i senga og utenfor senga).

[AnonymBruker]

Enig med Grosny.

Ta tak og ikke gjør deg selv til et offer her.

[Gjest Dina]

Huff.. Håper da virkelig han ser mere i meg enn bare sengekosen. Men, skjønner dere tenker tanken utfra hva jeg forteller om han. Om det er tilfellet, noe jeg håper ikke er, velger jeg å tro han hadde skaffet seg en elskerinne istedet. Da hadde han sluppet alle forpliktelser et forhold fører med seg..

[Gjest Gjest]

Det er jo en kjensgjerning at menn som regel ikke går ut av et forhold før de har funnet en ny, mens kvinner går ut av forhold når hun har tenkt lenge nok at hun har det bedre alene, enn ensom og alene i et dårlig forhold.

Menn er praktiske skapninger. Et forhold som betyr lite engasjement fra deres side er ofte helt greit, for da har de fokuset andre steder, nemlig på det de har lyst til å bruke tida på.

At du tross alt er viktig for han og at han av den grunn blir, er nok ønsketenkning tror jeg. Menn kan godt leve helt fint i dårlige forhold, bare de får gjøre som de vil. Da har de jo en "mamma" som ordner opp.

Kvinner lar dem gjøre det.....gud vet hvorfor!

[Gjest Dina]

Om dere har rett.. Og jeg driver med ønsketenkning om at jeg betyr mye for mannen, og han er oppriktig glad i meg. Da ønsker jeg finne ut av hva som er riktig..

Samtalen har vi hatt, han påstår han ikke vil leve uten meg, han sier jeg er det viktigste i livet hans osv.

Kanskje forteller han meg det jeg ønsker å høre. Siden ord og handling er så vidt forskjellig.

Hvordan skal jeg da få et svar?

Er redd stole kun på magefølelsen, og angre i ettertid på at jeg valgte gå..

Forslag?