En mors kjærlighet

[Mamma1]

Tåler alt, eller?

Hva tror dere? Er ABBs mor fortsatt glad i ham?

Jeg har en sønn og tror jeg fortsatt ville vært glad i han, evt det som er igjen etter ham, etter noe sånt.

[cornflake_girl]

Ja, det vil jeg tro.

Jeg har en nær venn som har gjort noe grusomt, jeg er fremdeles glad i han. Det er ikke sånt man bare kan skru av og på, tror jeg. Følelser er ikke alltid rasjonelle!

[Gjest Gjest]

Ja, det tror jeg. Morskjærlighet er et instinkt som sitter godt plantet i de fleste mødre uansett hva som skjer. Jeg har en sønn, og vet med meg selv at jeg kunne ha tålt alt fra ham.

[Gjest Blondie65]

Elsk barnet, hat handlingene.

Jeg reagerte sterkt på faren som har valgt å ta avstand fra sin sønn også. Denne faren har vært en villig og nyttig idiot for pressen i snart 9 måneder.

Moren gikk tidlig i skjul og har ikke ønsket å være en offentlig person. ABB har fortsatt kontakt med henne. Jeg antar at hun fortsatt er mor for sitt barn.

[Gjest Nuppdupp]

har ikke noen barn, så kjenner ikke til den kjærligheten. vil se hva andre svarer

[Gjest Mildrid]

Jeg kunne elsket sønnen min, men ikke handlingen. Likevel vet jeg ikke om jeg hadde klart å forholde meg til ham slik jeg kanskje hadde ønsket. Jeg tror kjærligheten ville ligget i grunn, men at forholdet likevel ville blitt vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg spurte en mor om det samme etter Baneheia-saken. Hun sa at hun med hånden på hjertet ikke hadde klart å se på sin sønn igjen hvis han hadde voldtatt og drept to små jenter.

Jeg tror hun var ærlig.

[cornflake_girl]

Jeg spurte en mor om det samme etter Baneheia-saken. Hun sa at hun med hånden på hjertet ikke hadde klart å se på sin sønn igjen hvis han hadde voldtatt og drept to små jenter.

Jeg tror hun var ærlig.

Jo, men en ting er en tenkt situasjon, virkeligheten blir ofte så mye mer kompleks.

[AnonymBruker]

Jo, men en ting er en tenkt situasjon, virkeligheten blir ofte så mye mer kompleks.

ja, det er en tenkt situasjon. Da kan man heller ikke si at man hadde hatt like sterk kjærlighet. Det vet man ikke før det skjer.

[Mrs.Shadows]

Det kan ikke jeg svare på før jeg eventuelt havner i en sånn situasjon, noe jeg selvfølgelig håper aldri skjer.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tålt om sønnen min hadde voldtatt småjenter, men ville kanskje sett annerledes på det om han hadde gjennomført en politisk aksjon i tro på at han gjorde noe riktig. Jeg ville besøkt ham i fengsel med lesestoff og sånt, men jeg ville også insistert på at han aldri fikk slippe ut igjen.

Selv skjønner jeg ikke hvorfor ABB ikke bare kunne nøye seg med å bombe regjeringskvartalet. Det ville da vitterlig ha skapt nok blest rundt holdningene hans, og kanskje flere hadde vært enige med ham også om han ikke hadde slaktet ned uskyldige og hjelpeløse barn.

[Gjest Søgni]

Som flere andre har nevnt, så er det nok ikke slik at man kan slutte å være glad i noen (spesielt sitt eget barn) om personen har gjort noe forferdelig. Jeg tenker derfor at det må være forferdelig å være i nær relasjon med Breivik, jeg kan se for meg at det er en enorm belastning på så utrolig mange plan.

[Ryvre]

Kjenner en som gjorde en grusom handling og moren hans er like glad i ham likevel selv om hun hater handlingen.

Det viktigste er nok uansett at andre må akseptere morens følelser uansett om hun fortsatt er glad i barnet sitt eller ikke.

Syns det er trist om en mor dømmes fordi hun fortsatt er glad i sønnen sin selv om handlingene hans var grusomme.

[Gjest Blondie65]

Kjenner en som gjorde en grusom handling og moren hans er like glad i ham likevel selv om hun hater handlingen.

Det viktigste er nok uansett at andre må akseptere morens følelser uansett om hun fortsatt er glad i barnet sitt eller ikke.

Syns det er trist om en mor dømmes fordi hun fortsatt er glad i sønnen sin selv om handlingene hans var grusomme.

De eneste tilfeller der jeg ville advart moren mot uforbeholden støtte til sitt barn er i de tilfeller der mor blir utnyttet eller der mor er offeret (vold, voldtekt, svindel, etc).

[Ryvre]

De eneste tilfeller der jeg ville advart moren mot uforbeholden støtte til sitt barn er i de tilfeller der mor blir utnyttet eller der mor er offeret (vold, voldtekt, svindel, etc).

Ja den kan jeg være enig i, men likevel så tenker jeg at selv om moren blir utsatt for vold, svindel e.l fra sitt barn så betyr ikke det at moren nødvendigvis må slutte å være glad i barnet sitt.

Komme seg vekk, oppsøke hjelp, anmelde sitt eget barn etc er en ting, men å slutte å være glad i barnet sitt er noe annet

[Silfen]

Tror jeg nesten garantert hadde kuttet ut mine barn hadde de gjort noe sånt. Da hadde de vært onde, onde mennesker og blod er faen meg ikke tykkere enn vann.

[Gjest Blondie65]

Ja den kan jeg være enig i, men likevel så tenker jeg at selv om moren blir utsatt for vold, svindel e.l fra sitt barn så betyr ikke det at moren nødvendigvis må slutte å være glad i barnet sitt.

Komme seg vekk, oppsøke hjelp, anmelde sitt eget barn etc er en ting, men å slutte å være glad i barnet sitt er noe annet

Ta avstand fra, kanskje til og med ha besøksforbud. Men slutte å være glad i vet jeg ikke om er mulig.

[Mamma1]

Tror jeg nesten garantert hadde kuttet ut mine barn hadde de gjort noe sånt. Da hadde de vært onde, onde mennesker og blod er faen meg ikke tykkere enn vann.

Har du barn? Jo, blod er tykkere enn vann.

Må man være ond for å drepe?

[Silfen]

Har du barn? Jo, blod er tykkere enn vann.

Må man være ond for å drepe?

Ja, jeg har barn. Og nei, min mening er at blod absolutt ikke er tykkere enn vann.

Og nei, man må ikke være ond for å drepe. Drap kan skje i selvforsvar. Men kom ikke her med noe pisspreik om at ABB og diverse andre massemordere ikke er onde. Slike mennesker har ikke jeg plass til å hjertet mitt iallfall, om jeg har født de eller ikke.

[Sweet77]

Det er vel og et poeng med utgangspunktet her.

Ikke alle har så veldig mye morskjærlighet i seg, selv om de har født et barn. Noen mennesker er rett og slett ikke i stand til å kjenne kjærlighet i særlig store kvanta, de forsømmer sine barn, er slemme med dem og gidder ikke ta vare på dem.

Er Breivik barn av en slik mor?

Sympati med sine ofre hadde han ikke. Spekulasjonene går jo fortsatt høyt: Er han syk, er han et resultat av mobbing, av gener, av hjemmemiljøet - eller en kombinasjon?

Dette kan ikke jeg svare på, og det tror jeg ingen andre kan heller på nåværende tidspunkt - foruten kanskje hans mor. Hun vet hva hun har / ikke har følt og føler. Resten blir bare spekulasjoner.