Må bare blåse ut

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon her.

Mannen min og jeg har fått et barn som nå er 6 mnd H*n er i en periode hvor h*n skal kun sitte på meg hele tiden. Kan ikke leke et eneste sekund alene. Har vært slik før og det går over, men det er lange perioder.

Jeg er utslitt om dagen. Rett og slett ingen krefter igjen når mannen kommer hjem. han vet dette, men alikevel kolapser han etter sin dag. Han har en spesiell jobb og er oppe fra kl 05. og kommer hjem rundt 19-19.30. Jeg har full forståelse for at han er utslitt etter hans dag. Vi er begge utslitte, men på vår måte.

Det jeg blir frustrert over er at når han kommer hjem så gjøre han ingenting. Jeg mener ikke at han skal gjøre husarbeid, men deet er hele stemningen som kommer i huset når han kommer hjem. Blir så dyster stemmning og jeg blir i dårlig humør fordi det er så lite oppmuntrende og møte han etter min lange dag.

Over til poenget mitt. Jeg så han var sliten og satte meg ned med han og sa at jeg forstår hva han mener for jeg er like sliten selv etter en dag med h*n.

"nei, det er du ikke!" får jeg i et skuffende, irritert tonefall.

Han får middag så og si hver dag han kommer hjem fordi jeg vet han er sliten. Valget står mellom klesvasken eller middagen hans.

Virker som om han (og flere menn) ikke forstår hvordan det er å ha et menneske som ikke snakker vårt språk, krever oppmerksomhet og ikke kan forstå oss oppå seg hele tiden. Og spesiet i denne perioden hvor den eneste gangen jeg får være alene er etter kl 20.00 ( må da dra ut) eller når jeg er på do (må da stresse fordi det er noen som ikke vil være alene)

Er det slik at vi som er hjemme ikke har lov til å være slitne? Eller mer slitne enn de som er på jobb fordi dem faktisk er på jobb?

[AnonymBruker]

Be han om å ta pappaperm om det er en mulighet. Så kan han få se at det ikke er fryd og gammen.

[AnonymBruker]

Be han om å ta pappaperm om det er en mulighet. Så kan han få se at det ikke er fryd og gammen.

Han skal ta fra høsten av. Så han få oppleve det, men det er jo da h*un er så stor at mest sannsynligvis krabber h*n rundt på gulvet og trenger ikke all den hjelpen som trengs nå

[AnonymBruker]

Slutter aldri å forundre meg over denne sytinga til enkelte. Jeg har to barn, nå voksne, men jeg var alene med dem siden den yngste var 8 mnd. Siden den yngste var ett år har jeg hatt full jobb og bygde hus og hadde alt ansvar for barna hele tiden. Faren var totalt fraværende, de sjeldne gangene han var på besøk for å hilse på barna, måtte jeg ordne alt, lage mat og div. Når mannen din jobber fra kl 5 til 19 er det ikke det minste rart han er sliten..Du burde skamme deg, du har bare ett barn..

[vinterspeil]

Det høres ikke ut som om du har det godt. Hvor gammel er du? Har du en omgangskrets eller familie?

Det er en stor omveltning å få barn og mange unge sliter med å få dagene til å gå fordi de blir ensomme. Det er jo normalt at mannen jobber mens mor er hjemme det første året, men mannen din har veldig lange dager da.

Hva er alternativet ditt om dagene? Kan du gå ut og treffe andre i samme situasjon? Kan mannen jobbe mindre? Kan babyen være hos noen i korte perioder noen dager i uka?

Bare tanker fra min side. Husker at jeg hadde det litt slik som deg da jeg fikk første barnet. Etter hvert tror jeg man får mer rutiner og dagene går av seg selv.

Og husk, det er bare en kort periode du er i den situasjonen du er i nå.

Håper at du kan få til en bedre hverdag for deg og din lille familie

[AnonymBruker]

Hva med at du lærer ungen at han/hun ikke kan sitte oppå deg hele dagen???

La ungen ligge i babygym eller vippestol e.l og gå å gjør det du skal. Lukk øre for skrikinga en stund.

De må lære seg at de ikke kan få oppmerksomhet hele tiden... Spesiellt når du har lært ungen at du er der hele tia...

Og med den arbeidstiden din mann har, er det ikke rart han er utslitt!!

det høres definitivt mye verre ut, enn å gå hjemme med 1 barn...

ja jeg har barn selv. sånn for ordens skyld.

[AnonymBruker]

Hva med at du lærer ungen at han/hun ikke kan sitte oppå deg hele dagen???

La ungen ligge i babygym eller vippestol e.l og gå å gjør det du skal. Lukk øre for skrikinga en stund.

De må lære seg at de ikke kan få oppmerksomhet hele tiden... Spesiellt når du har lært ungen at du er der hele tia...

Og med den arbeidstiden din mann har, er det ikke rart han er utslitt!!

det høres definitivt mye verre ut, enn å gå hjemme med 1 barn...

ja jeg har barn selv. sånn for ordens skyld.

helt enig

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er sliten, for det å få det første barnet er et sjokk for de fleste, og veldig uvant.

Samtidig må jeg innrømme at jeg sider mest med mannen din. Ute fra 05- 19? Det er klart han kollapser og ikke har lyst til å jobbe trippelt (for det du skisserer må da være nesten dobbelt av vanlig jobb, hvis han ikke har helt ekstremt lang reisevei?).

Alt er relativt. Jeg vurderer sterkt å få meg en baby for å å lov til å kose meg hjemme... og det er ikke ironisk, men som firebarnsmor med full jobb. På en måte skjønner jeg at du er sliten, for det første barnet er bestandig tøft å håndtere, men samtidig er en baby, perm, ingen eldre søsken tilnærmet lik slaraffenliv i mitt hode

Som et tips: du MÅ ikke respondere på alle behov, klynk og protester fra barnet. Det er lov til å gå på do alene, en baby tar ikke skade av å ligge alene og leke (eller hyle) noen minutter.

[Gjest Bandit]

Det jeg ville funnet ut av er hvorfor denne ungen klenger så utrolig. Ikke gå på gubben din som kommer hjem etter ørten timer på jobb, for at dere begge skal ha råd til et godt krypinn. Det er destruktivt, og vil selvsagt føles veldig urettferdig. Klenging skjer som oftest fordi barn ikke er fornøyd med noe. Som oftest er det grunnet lite utfordringer. Barn trenger stimuli i den alderen. Barnevogngenerasjonen tror oftest det holder å trille en tur på kafèen med mors venninner, men det skal nok mye mer til enn som så. Har du fått en aktiv, liten krabat, så trenger h*n å få bruke seg. Eller det kan bety overstimulering. At det er for mye som skjer rundt barnet.

Hvordan går sovekabalen? Ligger barnet i senga sammen med deg? får det sove særlig på dagtid? Hva gjør du isåfall mens barnet sover? Når sovner barnet om kvelden? Dårlig søvnmønster kan også bidra til klenging.

[AnonymBruker]

Problemet til TS er ikke at barn er krevende, men at det er veldig dårlig stemning når mannen kommer hjem fordi han er sliten.

Og det er ikke en holdbar situasjon for noen av dem, ei heller barnet.

Hvordan skal da barnet møtes når h*n trenger hjelp med lekser - har ting å fortelle/vise, ønsker oppmerksomhet også fra pappa?

DET er problemet her. Folk kan simpelthen ikke jobbe så mye om de ønsker barn - spesielt ikke i småbarnsperioden.

[Gjest Bandit]

Problemet til TS er ikke at barn er krevende, men at det er veldig dårlig stemning når mannen kommer hjem fordi han er sliten.

Og det er ikke en holdbar situasjon for noen av dem, ei heller barnet.

Hvordan skal da barnet møtes når h*n trenger hjelp med lekser - har ting å fortelle/vise, ønsker oppmerksomhet også fra pappa?

DET er problemet her. Folk kan simpelthen ikke jobbe så mye om de ønsker barn - spesielt ikke i småbarnsperioden.

Klart det blir dårlig stemning om mor står med ungen klar for overlevering med en gang far kommer hjem utslitt, fordi mor ikke har klart å finne ut hvorfor ungen klenger, og kunne gjort noe med det..

[Harlekin]

For noen elendige, følelsesløse svar. Bare fordi dere har flere barn og er alenemødre (det er jo nesten TS i praksis også), betyr det ikke at TS ikke kan være utslitt. Eklinger.

Det er fullt mulig å være totalt utslitt når man bare har ett barn. Mannen er utslitt pga. jobb, TS pga. SIN jobb. Det er en jobb å ha barn.

TS: Selv om han er utslitt, synes jeg ikke det er akseptabelt at han skal forsure stemningen hjemme. Det må han forstå, og hvis han ikke gjør det av seg selv, synes jeg dere skal få hjelp utenfra (type familieveiledning). Har dere forresten ikke mulighet til avlastning fra familie og venner?

Det er for øvrig ikke unormalt at en så liten baby er klengete, det er tvert i mot normalt. Jeg støtter ikke det ufølsomme forslaget om å forlate barnet alene og lukke ørene, men bæretøy er bra. Trening på gulvet også, men jeg tror det kan være lurt å hjelpe litt med aktivisering osv. Vær i samme rom, men gjør dine egne ting og gå litt til og fra. Han blir mer selvstendig når han blir større.

Endret 27. april 2012 av Harlekin

[Gjest Bandit]

For noen elendige, følelsesløse svar. Bare fordi dere har flere barn og er alenemødre (det er jo nesten TS i praksis også), betyr det ikke at TS ikke kan være utslitt. Eklinger.

Det er fullt mulig å være totalt utslitt når man bare har ett barn. Mannen er utslitt pga. jobb, TS pga. SIN jobb. Det er en jobb å ha barn.

TS: Selv om han er utslitt, synes jeg ikke det er akseptabelt at han skal forsure stemningen hjemme. Det må han forstå, og hvis han ikke gjør det av seg selv, synes jeg dere skal få hjelp utenfra (type familieveiledning). Har dere forresten ikke mulighet til avlastning fra familie og venner?

Det er for øvrig ikke unormalt at en så liten baby er klengete, det er tvert i mot normalt. Jeg støtter ikke det ufølsomme forslaget om å forlate barnet alene og lukke ørene, men bæretøy er bra. Trening på gulvet også, men jeg tror det kan være lurt å hjelpe litt med aktivisering osv. Vær i samme rom, men gjør dine egne ting og gå litt til og fra. Han blir mer selvstendig når han blir større.

Det ER jobb å ha barn. Og det kan være veldig slitsomt. Men dette med klenging behøver ikke være vanskelig å ta tak i, og da blir det for dumt å være grinete på gubben som gjør sitt ytterste for å fø på familien.

[Harlekin]

Det ER jobb å ha barn. Og det kan være veldig slitsomt. Men dette med klenging behøver ikke være vanskelig å ta tak i, og da blir det for dumt å være grinete på gubben som gjør sitt ytterste for å fø på familien.

Det er da mannen som er grinete, ikke TS.

Jo, klenging i en sånn alder har ingen "quick-fix", det tar tid. Og da skal ikke TS behøve å gå på tå hev hjemme fordi mannen er sur og grinete til stadighet. TS' arbeid er like viktig for familien som mannen sitt.

Endret 27. april 2012 av Harlekin

[smilo]

Jeg lurer på om ikke denne ungen sover i det heletatt, siden TS kun har alenetid etter kl 20 og da må hun gå ut??

[-lykke-]

Slutter aldri å forundre meg over denne sytinga til enkelte. Jeg har to barn, nå voksne, men jeg var alene med dem siden den yngste var 8 mnd. Siden den yngste var ett år har jeg hatt full jobb og bygde hus og hadde alt ansvar for barna hele tiden. Faren var totalt fraværende, de sjeldne gangene han var på besøk for å hilse på barna, måtte jeg ordne alt, lage mat og div. Når mannen din jobber fra kl 5 til 19 er det ikke det minste rart han er sliten..Du burde skamme deg, du har bare ett barn..

Blablabla, jeg er superkvinne og slik som jeg gjør burde alle andre og gjøre!!

Endret 7. oktober 2012 av -lykke-

[Harlekin]

Jeg lurer på om ikke denne ungen sover i det heletatt, siden TS kun har alenetid etter kl 20 og da må hun gå ut??

Hørt om barn som ikke vil sove hvis de ikke blir trillet i vogn, eller som TS sier, kun oppå henne? Det hender.

[AnonymBruker]

Hvordan skal da barnet møtes når h*n trenger hjelp med lekser - har ting å fortelle/vise, ønsker oppmerksomhet også fra pappa?

DET er problemet her. Folk kan simpelthen ikke jobbe så mye om de ønsker barn - spesielt ikke i småbarnsperioden.

Når barnet er så stort at det kommer hjem med lekser, er det MYE som har forandret seg. Akkurat det hadde vært min minste bekymring. Det som derimot er bekymringsfullt, er at det blir så dårlig stemning, og at den typiske småbarnskrangelen kommer opp "Jeg er mer sliten enn deg!", og så ruller det videre derfra. Å etablere gjensidig sympati tror jeg er veldig viktig i denne fasen av forholdet.

For noen elendige, følelsesløse svar. Bare fordi dere har flere barn og er alenemødre (det er jo nesten TS i praksis også), betyr det ikke at TS ikke kan være utslitt. Eklinger.

Det er fullt mulig å være totalt utslitt når man bare har ett barn. Mannen er utslitt pga. jobb, TS pga. SIN jobb. Det er en jobb å ha barn.

(jeg er enig i hoveddelen av det du skriver, Harlekin, bare så det er sagt)

- men du kan seriøst ikke fortelle oss at vi er "eklinger", og deretter belære oss om at det ER en jobb å ha barn. Dis we already know!

Det jeg for min del prøvde å si, er at barnets behov ikke er alfa og omega. Dette skjønner man helt av seg selv når man får barn nummer fem, men alle de som får sitt første barn (og enda en gang, i tilfelle det skulle bli glemt: det er vanvittig mye mer slitsomt med barn nummer en enn barn nummer tre!) er som regel overvettes innstilt på barnets behov, hele døgnet. Mitt poeng er at det er lov å si nei, og det er lov å la barnet tilpasse seg omgivelsene. Det er ingen babyer som lider nød av å vente/skrike litt/bli plassert på gulvet, og det gjør hverdagen veldig mye enklere.

Det var faktisk ment som et godt råd, tro det eller ei.

Problemet med at mannen er oppgitt og sur, derimot, er utenfor mitt område... jeg vet ikke helt hva jeg skal svare til det, men jeg synes umiddelbart det er problematisk hvis han gjør stemningen mørkere med en gang han kommer hjem. Det høres slitsomt ut.

[AnonymBruker]

Blablabla, jeg er superkvinne og slik som jeg gjør burde alle andre og gjøre!!

DRITTKJERRING!

Superkvinne? Takk:))

[Harlekin]

(jeg er enig i hoveddelen av det du skriver, Harlekin, bare så det er sagt)

- men du kan seriøst ikke fortelle oss at vi er "eklinger", og deretter belære oss om at det ER en jobb å ha barn. Dis we already know!

Noen mener jo åpenbart at det ikke er slitsomt å ha et barn, så det er tydeligvis at noen trenger påminning.

Det jeg for min del prøvde å si, er at barnets behov ikke er alfa og omega. Dette skjønner man helt av seg selv når man får barn nummer fem, men alle de som får sitt første barn (og enda en gang, i tilfelle det skulle bli glemt: det er vanvittig mye mer slitsomt med barn nummer en enn barn nummer tre!) er som regel overvettes innstilt på barnets behov, hele døgnet. Mitt poeng er at det er lov å si nei, og det er lov å la barnet tilpasse seg omgivelsene. Det er ingen babyer som lider nød av å vente/skrike litt/bli plassert på gulvet, og det gjør hverdagen veldig mye enklere.

Det var faktisk ment som et godt råd, tro det eller ei.

Problemet med at mannen er oppgitt og sur, derimot, er utenfor mitt område... jeg vet ikke helt hva jeg skal svare til det, men jeg synes umiddelbart det er problematisk hvis han gjør stemningen mørkere med en gang han kommer hjem. Det høres slitsomt ut.

Så hvorfor får ikke TS forståelse for at hun er sliten med ett barn?

Det høres lett ut det du sier om at det er lov å si nei, men det er ikke sånn i praksis. Det tar tid å venne unger til å bli selvstendige, det er ikke gjort i en fei, og i mellomtiden sliter TS ...