Gå til innhold

Trenger en klem...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en ustabil mamma. Vi har stort sett et veldig godt forhold, men når hun blir stresset eller har for mye på agendaen sin blir hun et monster. Hun skriker og sier stygge ting som er langt, langt over grensen av hva man sier til noen.

De siste dagene har hun vært under mer press enn vanlig og har tatt helt av på skrikefronten. Det er selvfølgelig aldri hennes skyld at hun oppfører seg dårlig, men alle andre som presser henne, for tiden meg.

I dag hadde vi feks en hyggelig telefonsamtale, og så plutselig begynner hun å skrike og beskylder meg for å presse henne, for hun har ikke tid til å snakke i telefonen. Hallo! Det er jo ikke så jævlig lett for meg å vite når jeg sitter i den andre enden og tror vi har en hyggelig samtale. Jeg har prøvd å forklare til henne at hun må si i fra før det har gått for langt for henne, men det tar hun bare som et tegn på at jeg presser henne mer. Det siste jeg vil i hele verden er å presse noen! Jeg vil ikke ha noe mer av noen enn de ønsker å gi!

Hun beskylder meg da også for å være selvsentrert, og hvordan hun "tenker sitt" om hva som gikk galt med mine ekskjærester..... Prøver jeg å legge noe ansvar over på henne, skriker hun bare "projisering" inn i røret, legger på og skrur av telefonen.

Så, nå har jeg blitt kjeftet på for ingen god grunn i det hele tatt, fått vite hva moren min tenker om meg i forhold til de tidligere forholdene jeg har hatt, i tillegg til masse annet urettferdig dritt, og jeg vet at hun ALDRI kommer til å beklage det, langt mindre i kveld.

Jeg hadde tenkt til å legge meg snart, men jeg er bare så jævlig lei meg nå. Jeg trenger noen gode ord, og klemmer! Dette ble kanskje rotete, men jeg trenger bare en klem. Noen som har? :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tusen takk!!

Hun er litt over 60... Alltid vært sånn. Mindre med årene, så det kommer mer som et sjokk nå enn før da det var mer hverdagskost..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke klem fra KG du trenger.

Du trenger en unnskyldning og en klem fra moren din! Siden hun ikke hører på det du har å si bør du kanskje vurdere å skrive et brev til henne.

Der du rolig og saklig beskriver hvordan du opplever dette.

Husk og få med hvor fin mor hun er til vanlig også, da.

:klemmer:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her igjen,

i tillegg til klemmer, hvis det er noen som vet hvordan man skal håndtere sånn? Både i situasjonen og etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: Jeg ble litt for satt ut til å vite hva jeg kan si, annet enn at du får tenke at det er stresset som snakker, selv om en mamma ikke burde snakke slik til barnet sitt, stressa eller ikke. (Det er ihvertfall hun som har noe å jobbe med, og ikke du, det er tydelig.) Klemmer har jeg i allefall. :klemmer:
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ikke klem fra KG du trenger.

Du trenger en unnskyldning og en klem fra moren din! Siden hun ikke hører på det du har å si bør du kanskje vurdere å skrive et brev til henne.

Der du rolig og saklig beskriver hvordan du opplever dette.

Husk og få med hvor fin mor hun er til vanlig også, da.

:klemmer:

Ja, hun er en fin mor! Mest det! Og jeg er veldig glad i henne! Det er vel derfor jeg blir så lei meg. Jeg vil jo ikke at hun skal se på meg på den måten.

Vi kan snakke om nesten alt, men akkurat dette... Tar jeg det opp, enten muntlig eller skriftlig, så er det med en gang projisering... Hun ser det bare ikke...

Og selvfølgelig er det en klem og unnskyldning fra henne jeg ønsker meg.. :sjenert: Jeg bare vet at jeg ikke fåt det.. Hun har bare skrudd av telefonen :tristbla: Og neste gang vi snakker kommer hun til å late som ingenting. Eller nevne det i en bisetning som "episoden med deg"... :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er en fin mor! Mest det! Og jeg er veldig glad i henne! Det er vel derfor jeg blir så lei meg. Jeg vil jo ikke at hun skal se på meg på den måten.

Vi kan snakke om nesten alt, men akkurat dette... Tar jeg det opp, enten muntlig eller skriftlig, så er det med en gang projisering... Hun ser det bare ikke...

Og selvfølgelig er det en klem og unnskyldning fra henne jeg ønsker meg.. :sjenert: Jeg bare vet at jeg ikke fåt det.. Hun har bare skrudd av telefonen :tristbla: Og neste gang vi snakker kommer hun til å late som ingenting. Eller nevne det i en bisetning som "episoden med deg"... :sukk:

Jeg forstår ikke helt hvordan/hvorfor hun knytter opp dine ekser i samtaler som egentlig går på at hun ikke har tid til å snakke med deg. Eller har jeg misforstått her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg, TS. Opp med humøret nå da, aldri la noe som ikke er din skyld i privatlivet gå såpass innpå deg. Hun er din mor og det vil hun for alltid være, men som den sterke personen du ser ut til å være, håper jeg du innser at dette er utelukkende hennes feil og hennes problem tvers i gjennom. Hun bruker en hersketeknikk for å dra ned andre i samme slangen som hun selv føler seg nede, og for all del, det er godt mulig din mor sliter noe veldig på det personlige plan.

I stunder der du føler hun tærer på dine følelser, bør du forlate stedet umiddelbart eller legge på røret. Ikke fordi du er svak, men fordi det er håpløst å diskutere med en som vil deg vondt i det øyeblikket. Om frustrasjonen koker opp i deg foreslår jeg at du informerer henne på et vis om det enten via brev eller å personlig møte henne, og dersom denne saken fortsetter og hun beskylder deg uten innsikt i egne handlinger, kan jeg gå så langt som å oppforde deg til å kutte all kontakt til eventuelt hun skjerper seg. Det er din egen mor og en slik løsning virker helt klart vanskelig, men til ettertanke, så er det siste en forelder skal gjøre å bygge ned på selvtillit og glede hos egne barn.

Som sagt, jeg aner ikke hva det er som forstyrrer din mor, men du bør absolutt ikke finne deg i dette. Hun kan være en knasende god mor på andre felt, men i så tilfelle bør hun innse at hennes barn har ikke godt av slike uhyggelige samtaler med henne. Ta opp samtalen med en du stoler på eller i beste fall direkte til din mor, og du vil da få oppklart hvordan situasjonen ligger ann.

Jeg er ikke noe flink til å bruke 'smilies' på slike plattform som kvinneguiden, men for deg skal jeg gjøre et unntak. :klemmer: Lykke til, og som mor og datter håper jeg alt går bra med dere videre.

.

Endret av yes2yes
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...