Føler meg som en dårlig mamma

[Gjest Anonymous]

Jeg har hittil selv ment at jeg er en god mamma til jenta mi på ett år. Jeg tar meg av henne så godt jeg kan, gir henne variet og sunn mat, leker masse med henne, stimulerer henne så godt jeg kan, tar henne med ut osv osv. Så fant vi en dagmamma til henne, som er førskolelærer og ansatt i barnehage (har nå permisjon, selvfølgelig). Hun er åpenbart dyktig med barn, hun fikk umiddelbart god kontakt med jenta mi og vet virkelig hva hun holder på med. "Problemet" er at jeg føler meg veldig satt i skyggen av henne, jeg synes nesten hun takler datteren min litt for godt, Kort og godt, jeg føler meg som en dårlig mamma pga henne! Jeg vet at dette er helt idiotisk av meg. Jeg er jo glad jeg har funnet en flink dagmamma som jeg kan stole på, men likevel... Er det flere som har opplevd dette?

[Gjest lmari]

Hva er det hun gjør som du ikke gjør, da?

Hun er jo "proff", så hun kan kanskje mer om barnestell og sånn, men jeg er sikker på at du også gjør en god jobb!

[Orthia]

Det er helt naturlig at en som har jobbet med barn i mange år, kan mange praktiske måter å håndtere barn på. Men husk: å være en god mor er ikke bare å være flink.

Vær fortsatt glad for at barnet ditt har en ressursperson som dagmamma. Dine egne tekniske ferdigheter kommer seg med litt øvelse. Omsorgsevnen og kjærligheten har du (fohåpentligvis) allerede på plass.

[Lille Rosin]

Jeg har hittil selv ment at jeg er en god mamma til jenta mi på ett år. Jeg tar meg av henne så godt jeg kan, gir henne variet og sunn mat, leker masse med henne, stimulerer henne så godt jeg kan, tar henne med ut osv osv. Så fant vi en dagmamma til henne, som er førskolelærer og ansatt i barnehage (har nå permisjon, selvfølgelig). Hun er åpenbart dyktig med barn, hun fikk umiddelbart god kontakt med jenta mi og vet virkelig hva hun holder på med. "Problemet" er at jeg føler meg veldig satt i skyggen av henne, jeg synes nesten hun takler datteren min litt for godt, Kort og godt, jeg føler meg som en dårlig mamma pga henne! Jeg vet at dette er helt idiotisk av meg. Jeg er jo glad jeg har funnet en flink dagmamma som jeg kan stole på, men likevel... Er det flere som har opplevd dette?

Dette er følelser jeg opplever til stadighet. Det slår meg stadig at ungene oppfører seg eksemplarisk når andre har dem. Ting jeg sliter med hjemme har andre ingen problemer med å få til med ungene. Da kommer selvfølgelig tankene, hva galt gjør jeg ? Hvorfor takler andre ungene mine bedre enn jeg selv da? Vet du etterhvert som jeg har fått erfaring vet jeg at dette ikke er tilfelle. Unger er veldig tilpasningsdyktige og faktisk lærer fort hva som er lov og ikke lov hos barne passeren. De lærer fort rutiner og hva som er viktig hos denne personen, så innstiller de seg deretter.

Jeg er selv dagmamma for ei lita tulle på 2 1/2 år. Hos meg er hun en engel hele dagen. Tror jeg kun har måtte satt henne på plass 2 eller 3 ganger i løpet av det 1 1/2 året jeg har passet henne. Hjemme er hun visst helt rabiat når det gjelder det ene å det andre. Jeg tror ikke foreldrene hennes gjør noen dårligere jobb enn meg av den grunn.

En ting du må huske på er at ungen din kjenner deg veldig godt siden du er moren, så den vet akkurat hvilke strenger den skal spille på når den er hjemme for at du skal gi den ekstra oppmerksomhet, og det kan jo føles som man misslykkes som mor da. Men det er jo så absolutt ikke tilfelle. Det som er, er at ungen er trygg hjemme og spiller selvfølgelig ut grensene her. Skal være glad du at ungen din viser tegn til tilpassningsdyktighet i en alder av 1 år.

[Gjest Abelone]

Jeg skjønner godt at det kan oppleves sårt. Mamma-rollen er vel den viktigste rollen vi har, og den vil vi gjerne mestre godt. Og det tror jeg du gjør....! Du virker også så reflektert i innlegget ditt ..

Jeg tror du bare må akseptere at du har funnet ei kjempeflott dagmamma til datteren din!! :D Og så får du observere henne og lære noen gode holdninger og knep fra henne. Selv om man er god, kan man alltid bli bedre!!

Men det kan være slik at du er usikker i morsrollen, og føler deg underlegen denne erfarne kvinnen, slik at du blir imponert og blendet uansett hva hun finner på. Jeg er lett slik; blir veldig fylt av respekt, og har tendens til å beundre blindt den jeg har faglig respekt for.... Så kan man i ettertid (når ens egen erfaring øker, og man blir tryggere) se at det slett ikke var så unikt bra og flott det den andre personene gjorde eller var. Om hun gjør ting med stor selvtillit og trygghet, kan det hende du beundrer selv det mest hverdagslige.....

Lykke til med å venne deg til å ha barnet hos dagmamma! Det kan være en grusom prosess.... (vet jeg alt om :blunke: )

[murmeldyret]

Du er garantert ingen dårlig mamma! Det er bare sånn at de fleste unger er så mye snillere hos andre enn hjemme Og da ser det ut som om de er så mye flinkere, uten at det er hele sannheten.

Jeg opplevde det samme da dattera mi skulle begynne hos dagmamma. Lillepia er utrolig viljesterk og begynte tidlig å protestere på det meste. Jeg ble helt sjokkert over hvor godt det gikk hos dagmammaen. Man alle trøstet meg med at det er helt vanlig.

Vær glad for at jenta di har det bra hos dagmammaen sin

[Gjest him]

Slik er det. Selv om vi unner barna våre alt bra og gleder oss over at de kan ha det bra uten oss, er det med et lite stikk i hjertet. Hadde det slik første gangen jenta mi var borte fra meg. Hun kom hjem etter 3 dager og hadde ikke savnet meg i det hele tatt - hun hadde i alle fall ikke gitt uttrykk for det.

Selvfølgelig var jeg glad for at jenta mi hadde hatt det bra, og like selvfølgelig er det at jeg ble litt lei meg. Tror vi som foreldre må akseptere at vi kan ha mindre "edle" følelser som feks sjalusi, i forbindelse med barna våre.

Barna våre er på mange måter mer generøse en oss, de har ingen bestemte meninger om hvorvidt de kan tillate seg å like eller mislike andre mennesker. Og det tror jeg er grunnen til at de godt kan elske en dagmamma veldig høyt - jeg som voksen ville ha kraftige sperrer mot å innvolvere meg personlig i folk jeg traff i profesjonelle sammenhenger (feks en lege) uansett hvor hyggelig personen var.

[Gjest Hilde K S]

Det er jobben henens å pleie ditt barn bedre enn deg.

Hadde vært kjempelykkelig om jeg hadde en slik dagmamma.

Bortsett fra det vil du alltid være moren hennes og det kan ikke erstattes.

[Tirill]

Sånn følte jeg det også da jeg begynte å ha minsten i barnehage... Det går over med tiden...

Jeg tror at det kommer av at vi vil det beste for barna våre. Og at alltid er det ett eller annet vi føler at vi ikke strekker til med. Eller at vi alltid går med kvaler for noe... (Dårlig selvfølelse er vel også en del av det)

Det gikk i allefall over for min del, da ungen ble ca 3 år.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for alle oppmuntringer!

[Gjest Embla s]

Tenk så heldig du er som slipper bekymre deg ang dagmamman! Verdens mest fantastiske dagmamma kan aldri komme i nærheten av å ta din plass! Du er og blir nr 1 uansett

[-ida-]

Tror ikke du er noen dårlig mamma, ingen kan erstatte mamma. Du høres jo kjempflink ut som ikke minst har skaffet henne en super dagmamma, det finnes mange som sliter med det motsatte tror jeg. Stå på du og fortsett som før.