barna har kontakt

[AnonymBruker]

Har sett mange svar på sosialisering der flere sier at ja det er greitt at barna har kontakt men jeg ønsker ikke å ha kontakt med foreldrene.

Hva er disse greiene med voksne folk? Trodde det hadde blitt en bedre verden hvis dere hadde møtt foreldre som har barn i barnehage/skole på en positiv måte, en å gi dem en kald skulder.

avogtil så blir jeg virkelig kvalm av holdningene til småbarnsforeldre.

[LukaFrost]

De voksne trenger vel ikke være bestevenner selv om barn er det.

[Susan Sto Helit]

Her er det tydeligvis noe jeg ikke har forstått...

Mener TS at det er forventet at om to barn vil ha kontakt med hverandre på fritiden, så betyr det at foreldrene også skal tilbringe tid sammen? (Barnet kan ikke reise på besøk uten foreldrene?)

Det er altså forventet at jeg er bestevenn med, og tilbringer masse tid sammen med, foreldrene til mine barns bestevenner? (Og så dropper dem igjen så fort barna ikke leker så mye sammen mer? For da må jeg jo bruke tiden på ny bestevenns foreldre...)

[AnonymBruker]

Her er det tydeligvis noe jeg ikke har forstått...

Mener TS at det er forventet at om to barn vil ha kontakt med hverandre på fritiden, så betyr det at foreldrene også skal tilbringe tid sammen? (Barnet kan ikke reise på besøk uten foreldrene?)

Det er altså forventet at jeg er bestevenn med, og tilbringer masse tid sammen med, foreldrene til mine barns bestevenner? (Og så dropper dem igjen så fort barna ikke leker så mye sammen mer? For da må jeg jo bruke tiden på ny bestevenns foreldre...)

Jo de kan reise på besøk uten foreldre, men jeg skjønner ikke hvorfor foreldrene ikke utvider vennekrets?

og hvorfor kan dere ikke ha flere venner?

[Susan Sto Helit]

Jo de kan reise på besøk uten foreldre, men jeg skjønner ikke hvorfor foreldrene ikke utvider vennekrets?

og hvorfor kan dere ikke ha flere venner?

Vel, jeg kan bare svare for meg selv. Men jeg har problemer nok med at jeg ikke har tid til å holde kontakten ordentlig med de vennene jeg allerede har. Og ser derfor ingen grunn til at jeg skal utvide vennekretsen med flere jeg ikke har tid til å holde kontakten med.

Har en god tone med foreldre i barnehagen, men vi omgås ikke på fritiden alikevel.

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan bare svare for meg selv. Men jeg har problemer nok med at jeg ikke har tid til å holde kontakten ordentlig med de vennene jeg allerede har. Og ser derfor ingen grunn til at jeg skal utvide vennekretsen med flere jeg ikke har tid til å holde kontakten med.

Har en god tone med foreldre i barnehagen, men vi omgås ikke på fritiden alikevel.

den holdningen der kan vi andre vise til barna dine også, da får du fred for både voksne og barn! Det fortjener du!

[Susan Sto Helit]

den holdningen der kan vi andre vise til barna dine også, da får du fred for både voksne og barn! Det fortjener du!

OK, litt sint for noe?

Jeg fortjener at foreldre nekter barn å leke med ungene mine på fritiden, fordi jeg kun er hyggelig mot foreldrene i barnehagen, men ikke inviterer dem hjem på besøk?

Snu litt på det da... Jeg tar gjerne barnet ditt på besøk i noen timer, så barna får lekt sammen. Og så har du da noen timer barnefri, så du kan gjøre ting du vanligvis ikke får gjort med barn rundt deg.

Hvor mener du forresten grensen skal settes? Altså hvor nære venner av barnets 20 barnehagevenner skal jeg bli venner med foreldrene til? Er det OK med de 5 barnet mitt leker mest med? Eller skal jeg inkludere de 10 det lekes mye med? Eller alle 20?

Og når vi har 3 venner av barnet på besøk. Skulle da alle tre foreldrepar også vært invitert? For da hadde jeg nok sluttet å la unger komme på besøk. For så rent og ryddig er det ikke hos oss. (At jeg vil ha 6 voksne venner på besøk rett etter jobb og barnehage, når huset ser som verst ut.)

Forstår egentlig ikke hva TS forventer her jeg. Kan du utdype TS?

[AnonymBruker]

den holdningen der kan vi andre vise til barna dine også, da får du fred for både voksne og barn! Det fortjener du!

er det bedre med en holdning der man blir venner med alle foreldrene når man ikke har mulighet til å ta vare på å respektere vennskapet....

I tillegg, noen ganger går barns veldig bra sammen og er en glede for hverandre, mens foreldrene ikke har kjemi i det hele tatt.

[Gjest Vettel]

Jeg er ikke venn med foreldrene til min datters venner.

Mitt barn har da selvstendige venner og omgangskrets, på samme måte som JEG har mine venner som jeg har kjent i mange år.

Selv om mitt barn har noe til felles med sine venner, så betyr det ikke at jeg har noen til felles med foreldrene.

Men betyr da ikke at jeg prater med de, utveksler informasjon, hjelper hverandre med henting/levering, etc. Men VENNER er de ikke, bekjente ja.

[Gjest Ojoj...]

den holdningen der kan vi andre vise til barna dine også, da får du fred for både voksne og barn! Det fortjener du!

Det frister ikke å bli venn med deg!

[Vit]

Hei! Nå har jeg ikke fått barn enda, men har ei på vei. Jeg skjønner at man ikke kan være venner med alle foreldrene i barnehagen. Det handler om tid og kjemi. Men samtidig tror jeg det er viktig å sette av litt tid til småprat, slik at man kan danne seg et inntrykk av hvem man egentlig sender barnet hjem til. Be inn på kaffe når de kommer for å hente ungen sin. Trenger ikke å være omfattende kontakt, men nok til at man hilser og sier hei på butikken. Er det så skremmende å utvide nettverket sitt litt? Det handler ikke om å gå på shopping sammen, eller drikke vin en lørdagskveld.

[Gjest Tine]

Jeg vil kalle foreldrene til mitt barns venner for bekjente. Vi veklser noen hyggelige ord når vi treffes, men det er det.

Som småbarnsforeldre i fulltidsjobb som skal omgås både familie og venner, føler vi allerede at det er for få timer i døgnet og for få dager i uken.

[LittleJ]

TS her har tydeligvis ikke no særlig til sosialt liv og ønsker å prakke seg på de andre foreldrene... Jeg hadde aldri i verden hatt tid til no særlig andre venner enn de jeg har fra før av, skal jo ha tid til andre fritidsaktiviteter også.

Det er da absolutt ikke vanlig å være venn med alle foreldra til barn ungene leker med =P

[Susan Sto Helit]

Hei! Nå har jeg ikke fått barn enda, men har ei på vei. Jeg skjønner at man ikke kan være venner med alle foreldrene i barnehagen. Det handler om tid og kjemi. Men samtidig tror jeg det er viktig å sette av litt tid til småprat, slik at man kan danne seg et inntrykk av hvem man egentlig sender barnet hjem til. Be inn på kaffe når de kommer for å hente ungen sin. Trenger ikke å være omfattende kontakt, men nok til at man hilser og sier hei på butikken. Er det så skremmende å utvide nettverket sitt litt? Det handler ikke om å gå på shopping sammen, eller drikke vin en lørdagskveld.

Jeg både hilser på butikken, og småprater når jeg treffer folk i hente/bringe situasjoner i barnehagen. Jeg vet hvem andre foreldre er, kanskje hva de jobber med, hva søsken heter, og ca hvor gamle de er. Jeg vet gjerne hvor de bor. Men for meg er det langt derfra til å være venner.

Er samme som kollegaer, egentlig. Jeg kjenner de litt, men vi omgås ikke på fritiden som venner alikevel.

Føler kanskje TS er fersk i nabolaget, og forventer at de skal bli venner med noen av foreldrene i barnehagen fordi barna leker sammen.

Problemet er vel at TS ikke har funnet noen foreldre som har ønske om å være like nære venner som det TS vil.

[Gjest Annaires]

TS: det er ufattelig vanskelig å få seg nye venner i voksen alder. Dessverre er folk så opptatt av seg og sitt, og livredde for å få nye venner kan det virke som.

Selv kan jeg aldri i min villeste fantasi se en negativ ting med å få flere venner. Å omgås gjerne foreldrene til datterens venner.

[AnonymBruker]

TS:

De fleste voksne med barn har egne liv og egne venner.

Man vil etterhvert lære (som forelder) at de fleste har en god tone, men er ikke ute etter å lage vennskap med foreldre til barnas venner.

Slik er voksenlivet, og det er ikke noe du kan gjøre med det! Og det er nesten fint, for du høres ut som en bitter bitch

[AnonymBruker]

TS: det er ufattelig vanskelig å få seg nye venner i voksen alder. Dessverre er folk så opptatt av seg og sitt, og livredde for å få nye venner kan det virke som.

Selv kan jeg aldri i min villeste fantasi se en negativ ting med å få flere venner. Å omgås gjerne foreldrene til datterens venner.

Men herregud, noen har faktisk en stor og flott vennegjeng, og har ikke automatisk tid eller lyst til å utvide den.

Og selv om barna er venner, så betyr ikke det at foreldrene vil ha mye til felles.

TS skriver dessuten på en måte som gjør at man skjønner at hun ikke har noen venner fra før av, og er bitter og sint for at hun møter foreldre som allerede har venner og ikke liker henne som noe mer enn forelder av barns venner.

Men du er jo og en av de her inne som høres mest ensom ut, så det er kanskje ikke rart at du prøver å forstå ts.

[Gjest Annaires]

Men herregud, noen har faktisk en stor og flott vennegjeng, og har ikke automatisk tid eller lyst til å utvide den.

Tro det eller ei (!), men vi har mange gode venner, men det koster meg da ikke fem kalorier å be inn en mamma som henter ungen sin på kaffe. Jeg syns det er kjekt å kjenne de jeg sender jenta mi til.

Jeg liker å være hyggelig og imøtekommende med folk rundt meg (det er kanskje derfor jeg har så mange venner).

Og ang skrivemåten til TS: det er ikke alle som er like gode på skriftlig kommunikasjon.

Også kan det jo være at TS før ørtiende gang vedkommende har blitt avvist i forsøk på å bli bedre kjent med noen foreldre..

Endret 27. april 2012 av Annaires

[AnonymBruker]

Vi har mange gode venner, men det koster meg da ikke fem kalorier å be inn en mamma som henter ungen sin på kaffe. Jeg syns det er kjekt å kjenne de jeg sender jenta mi til.

Jeg liker å være hyggelig og imøtekommende med folk rundt meg (det er kanskje derfor jeg har så mange venner).

Å be noen på kaffe kan da alle gjøre, men det betyr ikke at man er personlige venner som tilbringer tid sammen, utenfor rammene av at barna hentes osv.

Jeg annser ikke foreldrene som kommer på kaffe hit som venner, de er bekjente og hyggelige, men de er ikke venner som jeg tilbringer tid med utenom henting av barn.

Men morsomt at du annser slike forhold som vennskap, i mine øyne er det bekjentskap.

[Gjest Annaires]

Å be noen på kaffe kan da alle gjøre, men det betyr ikke at man er personlige venner som tilbringer tid sammen, utenfor rammene av at barna hentes osv.

Jeg annser ikke foreldrene som kommer på kaffe hit som venner, de er bekjente og hyggelige, men de er ikke venner som jeg tilbringer tid med utenom henting av barn.

Men morsomt at du annser slike forhold som vennskap, i mine øyne er det bekjentskap.

Å be en på kaffe en gang har jeg da aldri skrevet at jeg anser som noe vennskap. Da leser du noe mellom noen linjer som ikke er der.

Men det skader aldri å være hyggelig og imøtekommende med andre mennesker. Plutselig sitter du der med et fantastisk interessant menneske du vil bli bedre kjent med.

Endret 27. april 2012 av Annaires