Hvordan krangler dere med mann/samboer/kjæreste?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt: Du sitter og griner, så spør han deg om hva det er, og så sier du ingenting og at det går bra? Og litt lenger ned i innlegget ditt sier du at du er en glad jente som aldri griner bortsett fra når noe er alvorlig galt? Da lyver du til ham, da?

Hvordan skal han vite hvordan han skal forholde seg til deg om du ikke forteller det? Jeg skjønner godt at han blir provosert av det. Og nei, det er ikke riktig å si sånne stygge ting til deg, men kanskje han prøver å provosere deg til å stå opp for deg selv og være ærlig med ham.

Jeg tror dere bør prøve å si mer hva dere mener, begge to. Øv på å være ærlige uten å såre, og ikke fortolk stemmeleie - jeg tror ærlig talt at det var du som gjorde det (han hadde en oppgitt tone da han spurte om du trengte trøst).

[LukaFrost]

Og hvorfor er du sammen me ddenne mannen, TS?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt: Du sitter og griner, så spør han deg om hva det er, og så sier du ingenting og at det går bra? Og litt lenger ned i innlegget ditt sier du at du er en glad jente som aldri griner bortsett fra når noe er alvorlig galt? Da lyver du til ham, da?

Hvordan skal han vite hvordan han skal forholde seg til deg om du ikke forteller det? Jeg skjønner godt at han blir provosert av det. Og nei, det er ikke riktig å si sånne stygge ting til deg, men kanskje han prøver å provosere deg til å stå opp for deg selv og være ærlig med ham.

Jeg tror dere bør prøve å si mer hva dere mener, begge to. Øv på å være ærlige uten å såre, og ikke fortolk stemmeleie - jeg tror ærlig talt at det var du som gjorde det (han hadde en oppgitt tone da han spurte om du trengte trøst).

hun skriver jo at hun pga hans måte å spør på ikke ville ha mer "trøst" fra ham da. Og senere fikk hun uansett kjeft.

[AnonymBruker]

Tror jeg skal dra hjem til mamma jeg, stemningen her er ikke bra

ts

[Bachata]

Jeg tror du gjør lurt i å dra vekk fra ham.

Du må nok jobbe mer med deg selv, du kan ikke akseptere at han snakker slik til deg, og dette kommer IKKE til å bli bedre med åra.

Du må lære deg å få mer bein i nesa, stopp ham og gjør det helt klart at slik tale er totalt uakseptabelt. Og dersom han ikke slutter, så avslutter du forholdet og drar! Han har vel til nå lært at han kan snakke til deg som han vil, og at han kanskje klarer å rive deg litt ned ved å gjøre det?

Det er IKKE bra, og du skal IKKE være redd for at det er du som har psykopatiske trekk. Men det kan være du har en kjæreste som har det.

At han er skjønn ellers hjelper ikke, du vil aldri ha ett forhold der det aldri skjer noe vondt, noen av dere blir lei dere eller sinte, og det er viktig at man da har ett forhold som går på å støtte hverandre og vise respekt for hverandre. DET har du ikke, derfor kan du ikke bli i det slik det er idag.

Gjør det klart for ham at dere begge trenger endring, du må bli tøffere, han må bli ett godt medmenneske. Først DA kan dere vurdere ett forhold. Før han har endret seg, og før du klarer å stå opp for deg selv, er dere gift for hverandre.

[Gjest VS]

Du forteller om en episode, så jeg vet jo ikke noe om hvor ofte dere krangler. Men forstår det som om han bruker samme "teknikker" jevnlig.

Er du redd for å "være deg" - og sette i gang krangler/konflikter?

Min erfaring - etter 4 år i et forhold hvor den "kranglingen" foregikk flere ganger i uken i lange perioder - er at å prøve å "juster" hva og hvordan jeg sa ting var nytteløst i forhold til han jeg var sammen med. Enten mente jeg for mye - var frekk, respektløs, idiot, evneveik, tilbakestående... eller jeg var svak, feig, mente ingenting, dum... Eller tonefallet var galt, ansiktsuttrykket var galt, kroppsholdningen var gal, jeg sa for lite, jeg snakket for mye..

Min mening er at det var noe i ham som han ikke klarte å forholde seg til - og jeg skulle være som en kulisse som bekreftet og beundret han konstant og elsket ham betingelsesløst. Fortalte at alt han gjorde var rett og at var en fantastisk mann. Han var i realtiteten veldig usikker og absolutt ikke så sterk som han trodde/ønsket.

Jeg har lyst å komme med et par ideer. Det finnes et par bøker (sikkert flere) som kanskje kan sette ting litt i perspektiv.

Det er en om hersketeknikker, tror den heter det. Du vil sannsynligvis gjenkjenne mange varianter, og du får ideer om hvordan du kan prøve å møte de. Kanskje vil du dermed fremprovosere sterkere reaksjoner, det gjorde i alle fall jeg - men jeg fikk samtidig bekreftet at han brukte alle metodene han kunne for å "ha rett".

Det er også en bok som heter "ut av psykopatens grep". Jeg sier ikke at han er psykopat, men inni boken bruker de mest et annet begrep. Tror det er helseskadelige personer. Kanskje helt feil i forhold til situasjonen, og kanskje noen ting som gjør at brikker faller på plass for deg.

Og så et forslag om å gå på PREP kurs sammen for å lære å kommunisere bedre.

Lykke til i alle fall.

[Gjest norah]

Her også krangler vi med "jeg vil ha det slik, og slik vil jeg at det skal være" og jeg svarer "jo, men jeg foretrekker, og jeg er sikker på at det blabla" sant. Men så kommer kjæresten min med slike "du er så dum du, du skjønner ikke at jeg har rett, er du lettere tilbakestående eller? slutt for faen å stå der som en idiot, meningene dine henger ikke på greip." og jeg svarer "hvorfor snakker du så stygt til meg, hvorfor kan du for faen ikke snakke til meg normalt!? står jeg her og skriker om at du er dum eller hva?!". Han kan da svare "herregud, bare hold kjeft, bare dra til helvete".

Så er krangelen over.. og den trykkende stillheten et faktum.

TS...

Jeg blir lei meg bare av å lese dette her, kan ikke forestille meg hvordan det er å høre det ordrett fra noen man skal føle seg elsket av.

Du må rett og slett gå fra ham, det han driver med en psykisk mishandling. Han vil deg ikke godt, rett og slett.

Samboeren min gjennom 11 år har aldri sagt noe slikt(ei heller jeg mot ham), og hadde han gjort det - om det så bare var èn gang, hadde jeg gått på dagen.

[AnonymBruker]

Vi krangler sjelden - men i løpet av de 21 årene vi har vært sammen har vi ennå til gode å kalle hverandre stygge ting. Jeg synes det er foraktfullt - og uttrykk for at man ikke klarer å håndtere uenigheter uten å bli stygge mot hverandre og ty til skitne angrep som handler om personlighet etc.

Vi har bare vært sammen i 7 år, men har det på samme måte. Har aldri følt behov for å kalle ham noe stygt, men begge er litt bevisste på hva vi sier, selv om vi krangler.

Ofte er det slik at han merker jeg er irritert fordi han enda ikke har ryddet opp etter seg, eller lagt på plass klærne jeg har vasket og lagt sammen for ham, eller han har ikke vasket det vi ble enige om at han skulle vaske m.m.. Det blir en liten diskusjon, den ene føler seg såret og urettferdig behandlet og går på soverommet, innen et par minutter har den andre fulgt etter, vi legger oss i senga, snakker ut om det (og som regel bunner det hele i at man er sliten og har hatt behov for å slappe av eller har glemt det o.l.) og så er vi venner igjen.

Ved litt heftigere diskusjoner hender det at den ene går ut, får frisk luft og klarner hjernen, litt fordi man ikke vil si noe man kan angre på seinere. Når vi er sammen igjen snakker vi om det og blir venner igjen.

Leste et intervju med et par som hadde vært sammen i 70 år, tror jeg. Der hadde de en avtale om å ikke legge seg sinte, og ble det diskusjon eller den ene ble sint, så gikk gjerne mannen ut slik at ingen fikk sagt noe de angret på seinere. De mente det var derfor ekteskapet fortsatt var så bra.

Jeg tror det er sunt at du drar bort litt, TS. Jeg kunne ikke vært sammen med en mann som snakker slik. Han bryter deg jo regelrett ned. Det er ikke sunt, og jeg vil anbefale deg å forlate ham. Det hjelper ikke at han er verdens beste ellers. Du er ikke sammen med kun én side av ham, du er sammen med hele mannen, og når han reagerer slik på følelsene dine, så er det et dårlig tegn.

[AnonymBruker]

Kjæresten min i mange år har problemer med å takle situasjonen når jeg gråter. Det trenger ikke være noe alvorlig, og det trenger heller ikke å ha noe med han å gjøre. Årsaken til dette er at han som liten ble utsatt for mye manipulasjon av sin egen mor, som gråt mye for å gi ham dårlig samvittighet. Den dag i dag er alle pigger ute når tårene mine triller, som en forsvarsmekanisme. Det kan være slitsomt, men nå vet jeg hvordan det henger sammen og misforstår ikke dersom han plutselig forlater rommet. Etter en stund får han roet seg og trøster meg. Hadde jeg ikke visst noe om hans historie ville jeg vært skuffet og sint.

[Gjest Tine]

Jeg synes han behandler deg dårlig, og jeg synes du bør ha respekt nok for deg selv til ikke å godta å bli behandlet slik.

I mitt ekteskap har vi blitt enige om å ikke banne eller bruke stygge ord når vi krangler, heller ikke heve stemmen, ikke avbryte og ikke forlate rommet før vi har kranglet ferdig.

For oss fungerer dette veldig bra og vi krangler heldigvis ikke ofte.

[seigdame]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart et halvt år. Vi har enda ikke hatt en skikkelig krangel, bare små diskusjoner som har blitt løst fort.

Hvis jeg gråter eller han ser at det er noe som plager meg så er han der med en gang, og gjør alt han kan for at jeg skal ha det bedre. Du fortjener også det! Du kan ikke finne deg i å bli behandlet på den måten som du skriver.

[Puremercy]

Dette er IKKE normalt. Som han snakker til deg virker det som om HAN er psykopaten som prøver å bryte deg ned. Jeg ville aldri ha akseptert om typen sa noe slikt til meg. Når kjæresten og jeg krangler, kaller vi ikke hverandre for stygge ting. Vi sier vår mening, og en gang hendte det at vi sa: Fuck you!

Da var vi kjempesinte på hverandre!

Men vi unnskyldte oss etterpå.

Om typen min hadde kalt meg noe slikt som typen din sier til deg, ville jeg gjort det slutt.

[Gjest snoopy_93]

Krangler også pr sms og ikke eye to eye - da er det bare små diskusjoner.

Han kaller meg ingening, og jeg kaller ikke han noen ting.

[Krysanti]

Jeg har blitt kalt jævla fitte ++ i en krangel èn gang av eksen. Det ble slutt rett etterpå. Jeg har nulltoleranse for stygge ord og name-calling i krangler - man skal ikke være redd for partneren under en krangel, og man skal ikke bli dyttet ned. Jeg synes krangling kan være bra, hvis det er konstruktivt. Jeg er rimelig hissig av meg, og har faktisk vært nødt til å øve meg på å krangle på en grei måte - men ikke engang på mitt verste har jeg noen gang sagt noe som helst som ligner på det du får høre fra kjæresten din. Himmel - i mine forhold har til og med "hold kjeft" vært fullstendig uakseptabelt. Hvordan reagerer han hvis du forteller han hva du føler når dere ikke er midt i en krangel da?

[Havbris]

21 år!??!?!? Oy, vi har bare vært sammen i 7 måneder, og allerede får jeg høre tingene jeg skriver om her i tråde, som du ser.. Oy, ble sjokkert jeg nå. 21 år.. kjæresten ventet vel til 4 måneder før de første stygge stikkene kom.

Misforstå meg rett - 21 år sammen betyr ikke at vi ikke har vært uenige - lei hverandre - sure og vært i heftige diskusjoner der en av oss har gått ut en tur osv osv. Det har det absolutt vært. Men ingen av oss har kalt hverandre for stygge ting - det ligger en "taus kontrakt" der om at det er å gå over streken. Det kan være vanskelig å se for seg at man kan krangle med et minimum av høflighet og respekt - men jeg mener det er mulig. Å bli kalt for masse stygge ting fordi man har en annen mening, eller opptrer på en annen måte enn partneren - er både usaklig og foraktfullt - og da har man forlatt saksinnholdet i krangelen.

Hva krangler dere om - og snakker dere noen ganger om det etterpå når stormen har lagt seg?

[AnonymBruker]

Høres ut som han er lei av deg, ts. Han har mistet respekten for deg desverre.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt: Du sitter og griner, så spør han deg om hva det er, og så sier du ingenting og at det går bra? Og litt lenger ned i innlegget ditt sier du at du er en glad jente som aldri griner bortsett fra når noe er alvorlig galt? Da lyver du til ham, da?

Hvordan skal han vite hvordan han skal forholde seg til deg om du ikke forteller det? Jeg skjønner godt at han blir provosert av det. Og nei, det er ikke riktig å si sånne stygge ting til deg, men kanskje han prøver å provosere deg til å stå opp for deg selv og være ærlig med ham.

Jeg tror dere bør prøve å si mer hva dere mener, begge to. Øv på å være ærlige uten å såre, og ikke fortolk stemmeleie - jeg tror ærlig talt at det var du som gjorde det (han hadde en oppgitt tone da han spurte om du trengte trøst).

Så bare fordi hun ikke vil fortelle ham hva hun griner over, så må hun finne seg i å bli behandlet som en dritt? Lyver til ham om at hun er glad jente? Hæ? Selv om man er en glad jente som er positiv mesteparten av tiden, betyr det ikke at man ikke griner av og til. Du skjønner, TS har følelser, i mot setning til partneren som skjeller henne ut og kalle henne "tilbakestående" og enda verre ting når hun griner. Det viser at han mangler empati overfor partneren sin og det syns jeg er så pass alvorlig at det er god grunn til å slå opp. Når er partneren til TS viser så lite respekt mot henne, så er ikke forholdet noe å satse på.

[Gjest Gjest]

hvem vet, kanskje ts ikke er så uskyldig i dette som ho skal ha det til?

[Gjest Daenerys]

Når vi krangler, den sjeldne gangen det skjer, sier vi aldri stygge ting til hverandre. Det er ingen poeng i å såre hverandre. Slik kjæresten din gjør er rett og slett veldig ille.

[AnonymBruker]

hvem vet, kanskje ts ikke er så uskyldig i dette som ho skal ha det til?

Og det er denne tankegangen som gjør at mange blir i forhold som ikke er bra. Og jeg snakker ikke bare om kvinner om noen tror det. Men mange tenker selv at om jeg bare slutter å gjøre det eller si det.... da kanskje vi unngår slike "krangler". Mange møtes også med den holdningen - at det skal to til. Jeg mener det blir psykisk vold om det er et mønster/noe som gjentar seg jevnlig - og at det "trumfer" den krangelen det kanskje startet med - når det går over til å skjelle ut og bryte ned den andre slik som ts beskriver. Når det å gå til angrep på person for å vinne eller føle seg sterk - vet ikke helt hva formålet er... blir fokus, ikke det å forklare hva man mener på en grei måte.