Er mannens yrke viktig?

[Gjest Gjest]

For meg holder mine preferanser mål, det samme med min samboer. Hva er problemet med det?

Du kan fremdeles møte lavt utdannede som er like bra match for deg som det partneren din er, altså, som er på samme nivå som deg når det gjelder kunnskap og fornuft (om politikk og samfunn og sånt ). Det er det jeg vil frem til.

[AnonymBruker]

Som sagt, du vet ingenting om meg, og har ingen ømme punkt der kan jeg fortelle deg. Jeg vet i det minste at jeg må gjøre en innsats for å komme dit jeg vil, selvsagt er jeg klar over dette.

Vel, inntil man faktisk kommer seg dit man vil så har man faktisk ikke en dritt å skryte av. Du får ikke førstepremien i en konkurranse uten å faktisk vinne den uansett hva slags innsats du legger til grunn.

Andre har kanskje kommet lengre enn meg når det kommer til arbeidserfaringer, men de vil tydeligvis jobbe med noe annet enn meg. Jeg er kanskje arrogant, men jeg kan i det minste stå for det jeg sier inne på et forum bare ved det faktum av at jeg skriver under nick.

Oooooh, skrive under nick argumentet igjen...som om et personlig nick på noen som helst måte identifiserer deg som en person her inne....not

[Jolene]

Du kan fremdeles møte lavt utdannede som er like bra match for deg som det partneren din er, altså, som er på samme nivå som deg når det gjelder kunnskap og fornuft (om politikk og samfunn og sånt ). Det er det jeg vil frem til.

Jaja, tviler ikke! Men jeg har noen preferanser jeg er ute etter i ett langvarig forhold, prøver heller ikke å rakke ned på andre når jeg sier det. En god kamerat av min samboer har feks ikke noe særlig med utdannelse, men er en av de smarteste jeg vet om, men med mine preferanser samlet hadde han ikke vært en match for meg. (Takk for at du ikke er like spydig som enkelte btw!)

Vel, inntil man faktisk kommer seg dit man vil så har man faktisk ikke en dritt å skryte av. Du får ikke førstepremien i en konkurranse uten å faktisk vinne den uansett hva slags innsats du legger til grunn.

Oooooh, skrive under nick argumentet igjen...som om et personlig nick på noen som helst måte identifiserer deg som en person her inne....not

Hvorfor så sint? Hvor man ender opp kommer an på en selv, og ja jeg tør å skrive under nick

[Gjest Gjest]

Jaja, tviler ikke! Men jeg har noen preferanser jeg er ute etter i ett langvarig forhold, prøver heller ikke å rakke ned på andre når jeg sier det. En god kamerat av min samboer har feks ikke noe særlig med utdannelse, men er en av de smarteste jeg vet om, men med mine preferanser samlet hadde han ikke vært en match for meg. (Takk for at du ikke er like spydig som enkelte btw!)

Meningen var ikke å være spydig på noen som helst måte, men jeg reagerte bare på uttalelsene dine om at menn med lav utdannelse ikke har snøring på politikk og samfunn. For i dagens samfunn er det ikke slik at lav utdanning = null allmennkunnskap. Jeg vet om mange som kun har videregående utdanning, men de er meget oppgående og innehar mye kunnskap og jobber hardt for å klare seg. Har hatt mange interessante og innsiktsfulle samtaler med menn som ikke har noen høy utdanning. Har også blitt overrasket over noen på universitetet mitt som ikke var... Hva skal jeg si, den skarpeste kniven i skuffen. Mange av mine venner og bekjente har høy utdanning, men noen av de er ikke spesielt intelligente for det. Alle kan få seg utdanning og noen studieretninger er enklere enn andre.

[Jolene]

Meningen var ikke å være spydig på noen som helst måte, men jeg reagerte bare på uttalelsene dine om at menn med lav utdannelse ikke har snøring på politikk og samfunn. For i dagens samfunn er det ikke slik at lav utdanning = null allmennkunnskap. Jeg vet om mange som kun har videregående utdanning, men de er meget oppgående og innehar mye kunnskap og jobber hardt for å klare seg. Har hatt mange interessante og innsiktsfulle samtaler med menn som ikke har noen høy utdanning. Har også blitt overrasket over noen på universitetet mitt som ikke var... Hva skal jeg si, den skarpeste kniven i skuffen. Mange av mine venner og bekjente har høy utdanning, men noen av de er ikke spesielt intelligente for det. Alle kan få seg utdanning og noen studieretninger er enklere enn andre.

Ser den, men har ikke sagt at de ikke har peiling. Egen erfaring lærer en hva en ser etter i en partner og hva en ikke ser etter. Derfor kan dette differensiere.

[AnonymBruker]

Mener mange av dere virkelig at det er bedre at mannen har utdannelse innen historie, religion, sosiologi, språk, og andre "tullestudier", enn å være elektriker eller mekaniker, ol?

Det er vel bare ca 30% av norske menn som har bachelorgrad eller høyere, og prosentandelen som har studert noe som gir gode jobber (altså ikke USA-studier), er mye lavere enn det.

[Gjest Søgni]

Mener mange av dere virkelig at det er bedre at mannen har utdannelse innen historie, religion, sosiologi, språk, og andre "tullestudier", enn å være elektriker eller mekaniker, ol?

Det er vel bare ca 30% av norske menn som har bachelorgrad eller høyere, og prosentandelen som har studert noe som gir gode jobber (altså ikke USA-studier), er mye lavere enn det.

Siden jeg selv er tullestudieutdannet, så avfeier jeg såklart ikke menn med lignende utdannelse, på samme måte som jeg heller ikke avfeier en med fagbrev. Jeg synes ikke det er noe mer (eller mindre) tiltrekkende å velge å bli elektriker fremfor historiker.

[tøydokka]

jeg synes det er viktig at en mann har noe i hodet, og at vi kan snakke sammen på en måte som er intellektuelt stimulerende. Det er fullt mulig å være intelligent selv om ens yrke ikke krever noe særlig tankevirksomhet. Yrket betyr ingenting. Mannens personlighet og egenskaper betyr noe.. Og at han liker jobben sin.

[Grønt blad]

Jeg sier bare: Vi har en visepresident på Stortinget som kjører t-bane. Tipper han både er interessert i samfunn og politikk, og han er sikkert også en flink person som gir gode samtaler og utfordrer.

Om TS' samboer er av samme kaliber aner jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg sier bare: Vi har en visepresident på Stortinget som kjører t-bane. Tipper han både er interessert i samfunn og politikk, og han er sikkert også en flink person som gir gode samtaler og utfordrer.

Om TS' samboer er av samme kaliber aner jeg ikke.

Men har han ikke høyere utdanning, så er han nok uansett ikke på Gitte89 sitt nivå :gjeiper:

[Gjest strykebrett]

Virker for noen her som om det automatisk er sånn at man er "lat og tafatt" om man ikke har universitet eller høyskole utdannelse (!)

Er man ikke "ambasiøs" nok hvis man feks jobber med å bygge hus? Må man gå i dress og sitte høyt oppe i en "intellektuell" stilling for å være "engasjert og ambasiøs"?

Jeg ville blitt lykkelig hvis jeg hadde en "macho" snekker-mann som ikke var redd for å bli møkkete på fingra, og som kunne bygge hus til oss! Det er mye mer sexy enn en kontorrotte som kommer hjem og er støl i høyrearmen etter overdreven databruk...

Dessuten er de aller fleste jobber nyttige, og et menneske defineres av såååå uenderlig mye mer enn hvilken stilling vedkommende har! Så lenge man trives, og gjør så godt man kan i den jobben man har- så må da det være mer enn nok:)

For min del er jeg mye heller sammen med en snill, omsorgfull,varm kjernekar med god tid til familie og venner, som tar seg tid til å kose seg,reise og NYTE livet - enn en "blærete sossis med 250 reisedøgn i året", som knapt har tid til julefeiring med "kjernefamilien".

Stakkars dere som ikke vet bedre....! AMEN

Les innlegget du svarer på.

Jeg har aldri påstått at mennesker uten høyere urdannelse ikke er ambisiøse eller engasjerte. Det eneste jeg har sagt er at jeg ikke ønsker meg en uengasjert mann.

Men du fikk nå videreformidlet hvor fælt du syns det er med folk som jobber mye og har på seg dress (for vi kan jo hverken nyte livet eller feire jul må vite :gjeiper: ). Kan ikke du finne deg en mann uten utdanning som jobber lite, og så kan jeg finne meg en mann med utdanning som jobber mye, så blir vi begge fornøyde.

[Gjest gjest]

Interessant at du kan sette deg til doms over alle med mastergrader her inne. Du vet, det er fullt mulig å drive for seg selv/ ha styreverv etc., det påvirker inntekten.

Jeg har en familie der en del har vært i militæret, og jeg har en utdannelse som gjør at jeg kan uttale meg om ganske mange med mastergrad. Det finnes alltid unntak, men da igjen så tjener en selsvstendig snekker, rørlegger osv ganske mye de å kan gjøre.. Og jeg kjenner å noen med et års utdannelse på høyskole som tjener mer enn kommunelegen. Så legden på utdannelsen har virkelig ikke noe å si.. Å ha en master er jo noe mange har, og det er virkelig ikke så imponerende som du skal ha det til. Du virker latterlig imponert over de som har en master.

[Dragonfly84]

Hei!

Jeg er ei jente på 30 år. Jeg har 6-årig høyere utdannelse og en jobb som anses å være bra, lønnen er også ganske ok. Samboeren min har ingen utdannelse etter videregående. Han jobber i industrien, skiftarbeid med kveld/dag annenhver uke. På grunn av praktiske utfordringer med skiftarbeid, vurderer han nå å finne seg en typisk dagtidjobb med arbeidstid 8-16. Men med null utdannelse, er jobb på et lager det eneste han kan få ( i følge ham selv). Han synes det er helt greit å skulle jobbe på lageret, lønna blir naturligvis noen tusen lavere i mnd, han vil få utbetalt ca 19 000.

Men jeg har et problem med dette... jeg merker at jeg er irritert fordi han ikke har tatt utdannelse, og er så lite ambisiøs at han nøyer seg med å bli lagerarbeider. Vi møttes da han var 32 år, og å ta utdannelse nå er uaktuelt for ham. Jeg tenkte ikke så mye over dette da vi ble sammen, men kjenner at det plager meg mer og mer nå. Jeg synes det er turn off med en mann som tjener mye mindre enn meg, og som ikke har noen ambisjoner innenfor yrkeslivet. Alle andre mannfolk jeg kjenner har minimum 3 år på høgskole og ganske bra jobber.

Jeg lurer på om jeg er overfladisk og tåpelig? Eller er dette noe andre kjenner seg igjen i? Kunne du blitt sammen med en mann uten utdannelse som jobber på et lager? er dette egentlig viktig?

Hilsen jente 30.

Jeg har ikke lest hele tråden, så det kan hende noen alt har sagt dette, men: Jeg har selv høye ambisjoner (for høye, jeg blir aldri fornøyd), syns utdannelse er både veldig viktig og veldig spennende, det er viktig for meg å ha en jobb der jeg hele tida kan lære noe og utvikle meg... Og herregud så slitsomt det er å være sånn!! Jeg er så misunneling på samboeren din, som kan trives med en jobb uten jag og mas, og i tillegg slipper bekymringer om studielån. Det må jo være kjempegreit å være en sånn mennesketype. For min del tror jeg absolutt det hadde vært en positiv ting med en slik samboer, som kanskje kunne få meg litt ned på bakken igjen, når jeg legger karriereplaner og vil ha mer hele tida.