Er mannens yrke viktig?

[Gjest Vodka]

Nøyaktig hvordan gjør det egentlig det?

Synes du ikke yrket man velger seg sier noe som helst om personen?

[Gjest Izabella]

Vel, å påstå at mennesker uten høyere utdanning er mindre reflekterte og intelligente faller på egen urimelighet. Flere dyktige kunstnere, forfattere, musikere o.l har lav eller ingen utdanning, men de blir ikke ansett som mindre reflekterte eller intelligente av den grunn. Selv jobber jeg innen media, og jeg har mange bekjente som jobber innen foto. En av mine bestevenniner er i dag veldig anerkjent i bransjen, og ingen skal kunne si at det ikke ligger hard jobbing, seriøsitet og gode vurderingsevner bak det. Hun driver eget foretak, og har markedsført seg selv, det må man som frilanser. Hun har også hatt en bevisst strategi i valg av jobb.

Jeg studerer selv økonomi (har snart master) og samboeren min er advokat. Jeg vet om mange innenfor disse yrkene som utelukkende er boksmarte og skoleflinke, men som overhodet ikke kan sies å være hverken velartikulerte eller spesielt oppegående.

Når det er sagt, synes jeg det er greit at samboeren min har tatt en lang utdannelse fordi all statistikk tyder på at det vil bli stadig vanskeligere å få jobb som ufaglært her i Norge. Jeg liker også at han vet mer enn meg på et område, at han er ambisiøs, og at han har oppnådd målene sine. (Jeg har for øvrig også hatt en eks-kjæreste som var fotograf og minst like ambisiøs.) Nå er det imidlertid sånn at både jeg og samboeren min ønsker å bo sentralt i storbyen. Vi liker begge å reise, så vi er avhengig av god inntekt. På bakgrunn av disse preferansene er det veldig greit at begge tjener godt, slik at ikke en person må dra lasset på egenhånd.

[Gjest Vodka]

Tja, en med mastergrad i sosialantropologi etc. kan vi klare oss uten, men klarer vi oss uten elektrikere f.eks?

Enig i det, men det trengs elektro(sivil)ingeniører og.

[TheHairyToothfairy]

Jeg ser ikke helt problemet til TS, men jeg velger å se det fra en litt annen vinkel. Når dette er et tema som gir grunnlag for til syvende og sist stille spørsmålet på et forum hvor andre skal få avgjørende part med sine meninger - så tror jeg egentlig mannen fortjener noe bedre.

Det må være en grunn for at dere i utgangspunktet er sammen, skal jeg være kynisk så vedder jeg store penger på at mange - også dette - forhold er helt ok FØR kvinnen får en høyere utdannelse enn mannen. Og det forundrer meg at det kan være slik i år 2012.

Skal jeg sette det i mine egne sko, så forstår jeg godt at kvinner kan ha hatt problemer med å leve med meg og min jobb fordi jeg gjerne var bort et halvår, og du visste aldri hvilken tilstand jeg kom hjem i - OM jeg kom hjem. Ringte telefonen, så var jeg dratt uten at jeg kunne gjøre noe eller si nei.

Jeg kommer derimot aldri til å forstå de som har et trygt forhold til en mann som elsker dem, og allikevel henger seg opp i jobben og/eller utdannelsen hans.

Lagerarbeidere har gjerne null studielån, ganske høy lønn - gjerne høyere enn akademikere. Hva pokker er egentlig problemet? Status?

[TheHairyToothfairy]

Synes du ikke yrket man velger seg sier noe som helst om personen?

Nei, det synes jeg ikke. At det KAN ha noe med personen å gjøre - helt klart, men det sier meg egentlig ingenting annet enn at det er dette denne mannen/kvinnen jobber med. Jobben ER ikke personen. Det er mange der ute som ikke har hatt mulighet til høyere utdannelse eller som har gjort valg under videregående som har gjort det slik at utdannelse har blitt vanskelig etterhvert som man blir eldre. Jeg har mange venner med fagbrev som er lynende intelligente og glatt kunne tatt en ingeniørgrad e.l. - men som velger å tjene penger og sørge for familie enn å stille seg selv gjennom tre år med studier. Det er særdeles liten forskjell.

Jeg har også venner med høye akademiske utdannelser som er rett og slett tjukke i hodet. Utdannelsen sier meg i utgangspunktet nix og nada om en person, det samme gjelder jobben. At det kan gjøre det, er en helt annen sak og en helt annen vinkel.

[Gjest Izabella]

Lagerarbeidere har gjerne null studielån, ganske høy lønn - gjerne høyere enn akademikere. Hva pokker er egentlig problemet? Status?

Nå drar du det litt vel langt her.

Det er faktisk begrenset hvor høyt studielån en får. Min samboer, som har master i rettsvitenskap, har litt over 300.000. Han studerte i 5 år, så la oss si at kameraten hans som er snekker tjente 300.000 mer i hvert av disse årene. Det vil si at kameraten da samboeren min ble ferdig utdannet har tjent 300.000 x 5 = 1,5 mill + 300.000 mer enn ham. Nå tjener samboeren min over dobbelt så mye, og lønnen vil stige ganske betraktelig i årene som kommer, så jeg regner med dette har flatet seg godt ut før samboeren min er 35.

Men, selvfølgelig, ikke all høyere utdannelse fører til høyere lønn. Personlig "taper" jeg nok på å studere, da jeg har mye relevant arbeidspraksis, men jeg gjør det fordi jeg ønsker å utvikle meg som person. Noen tenker slik også.

[AnonymBruker]

Enig i det, men det trengs elektro(sivil)ingeniører og.

En elektroingeiør utvikler og forbedrer elektronikk\instrumentering\elkraftteknikk ol. Elektrikere utfører arbeidet når det gjelder elektriske anlegg. Vi trenger også leger, men vi klarer oss ikke uten sykepleiere og hjelpepleier!

[Krysanti]

For meg handler det ikke så mye om det han faktisk driver med til daglig, så lenge han trives med det og det gir han noe. Derimot hadde jeg hatt problemer med å bli sammen med noen som egentlig ønsker seg videre, men som pga latskap ikke har giddet å ta utfordringen. Jeg tror nemlig ikke det er særlig positivt for noen av partene i et forhold dersom den ene har en jobb han egentlig mistrives i, men ikke guts til å gjøre noe med det. Jeg har fem års universitetsutdannelse, og kommer til å ende opp med syv innen jeg er helt ferdig. Kjæresten min er håndverker. Jeg respekterer yrkesvalget hans til det fulleste, han har en jobb som utfordrer han og hvor han må bruke kroppen (noe som ikke akkurat har gitt negative konsekvenser ... ). Han er klok, han er intelligent og han utfordrer meg hele tiden. Det er det viktige! Om jeg var sammen med en som brant for jobben som lagerarbeider, truckfører eller butikkansatt - ja, så hadde jeg vært fornøyd. Mer enn om jeg var sammen med en lege som hadde utdannet seg til det pga sosialt og kulturelt press, og som egentlig ønsket at han var en av gutta på gølvet!

[Gjest Søgni]

Jeg trodde det var kjent kunnskap at det å velge en akademisk utdanningsvei ikke automatisk fører til skyhøy lønn.

[Gjest Anne]

Ja det eroverflatisk, og ja jeg skjønner deg. Når jeg er ferdig vil jeg ha 4-5 på høgere utdanning, min samboer 6-7 år. Utdannelsen i seg selv er ikke viktig for meg, det går mer på ambisjoner, intellekt, samt generelt være smartere enn meg. Jeg vil ha spennende og utfordrende samtaler med min partner, og det synes jeg ikke folk uten utdannelse kan tilby.

... "overflaDisk" .....

[TheHairyToothfairy]

Nå drar du det litt vel langt her.

Det er faktisk begrenset hvor høyt studielån en får. Min samboer, som har master i rettsvitenskap, har litt over 300.000. Han studerte i 5 år, så la oss si at kameraten hans som er snekker tjente 300.000 mer i hvert av disse årene. Det vil si at kameraten da samboeren min ble ferdig utdannet har tjent 300.000 x 5 = 1,5 mill + 300.000 mer enn ham. Nå tjener samboeren min over dobbelt så mye, og lønnen vil stige ganske betraktelig i årene som kommer, så jeg regner med dette har flatet seg godt ut før samboeren min er 35.

Men, selvfølgelig, ikke all høyere utdannelse fører til høyere lønn. Personlig "taper" jeg nok på å studere, da jeg har mye relevant arbeidspraksis, men jeg gjør det fordi jeg ønsker å utvikle meg som person. Noen tenker slik også.

Det er ikke en konkret sannhet jeg legger frem som skal være mal og fakta for enhver person, det er ment som en formulering at inntektsmessig har også gutta på gulvet en ganske grei økonomisk situasjon kontra svært mange med høye utdannelser.

Skulle min utdannelse ha vært gjort sivilt, så hadde jeg hatt et skyhøyt studielån og sannsyligvis lavere inntekt enn mange av de som jobber med hendene - det var det jeg mente.

Jeg beklager om dette ikke kom frem godt nok i kontekst med resten av det jeg skrev.

[Krysanti]

Jeg trodde det var kjent kunnskap at det å velge en akademisk utdanningsvei ikke automatisk fører til skyhøy lønn.

Ikke sant ... Min kjæreste kommer alltid til å tjene mye mer enn meg, selv om jeg har sittet ørten år på skolebenken.

[Cinderella_]

Det er ikke en konkret sannhet jeg legger frem som skal være mal og fakta for enhver person, det er ment som en formulering at inntektsmessig har også gutta på gulvet en ganske grei økonomisk situasjon kontra svært mange med høye utdannelser.

Skulle min utdannelse ha vært gjort sivilt, så hadde jeg hatt et skyhøyt studielån og sannsyligvis lavere inntekt enn mange av de som jobber med hendene - det var det jeg mente.

Jeg beklager om dette ikke kom frem godt nok i kontekst med resten av det jeg skrev.

Jeg oppfatter det som at det i denne kontektsten er snakk om en mann uten ambisjoner. En mann uten ambisjoner vil aldri tjene godt, uavhengig av om han har høy utdanning eller ikke.

Poenget er vel at folk har ulike interesser og talenter, og velger yrke utifra det. Det blir derav helt feil å påstå at et yrke ikke sier noe om en person.

Dessuten er det da slik at om man velger en høy utdannelse med mål om få god lønn, så vil man raskt ta igjen "gutta på gølvet."

[Gjest Søgni]

Ikke sant ... Min kjæreste kommer alltid til å tjene mye mer enn meg, selv om jeg har sittet ørten år på skolebenken.

Jeg kommer nok heller aldri til å tjene kjempebra. Jeg ser for meg et par unntak der jeg kan komme i den situasjonen, men jeg tror ikke det vil skje. Det visste jeg allerede da jeg begynte på utdannelsen.

Samlet sett så er nok fordelene med høyere utdannelse ganske mange i forhold til lavere utdannelse, rent jobbmessig og sosialt etc. Men matraet bør være at vi trenger folk overalt, på alle utdanningsnivåer og at man bør velge det som passer en best.Men det er fortsatt slik at utdanningsvalg i stor grad "går i arv" også, så helt uavhengig av omgivelser er nok ikke slike valg.

[TheHairyToothfairy]

Jeg oppfatter det som at det i denne kontektsten er snakk om en mann uten ambisjoner. En mann uten ambisjoner vil aldri tjene godt, uavhengig av om han har høy utdanning eller ikke.

Poenget er vel at folk har ulike interesser og talenter, og velger yrke utifra det. Det blir derav helt feil å påstå at et yrke ikke sier noe om en person.

Dessuten er det da slik at om man velger en høy utdannelse med mål om få god lønn, så vil man raskt ta igjen "gutta på gølvet."

Jeg kjenner flere menn "uten ambisjoner" som tjener langt mer enn hva jeg kan drømme om.

Jeg kjenner flere lastebilsjåfører som helt klart har grunnlag og intelligens til å kunne bli siviløkonomer og det som bedre er.

Jeg kjenner flere med høy utdannelse som "over tid" aldri kommer til å ta igjen våre felles venner som jobber med sluskejobber.

Jeg kjenner også enkelte som har måttet ta høyere utdannelse via NAV fordi helsen ikke strekker til i deres gamle jobber - og som har gått ned i lønn.

Det kan umulig være unikt, jeg vil i høyeste grad anta at dette er veldig vanlig over hele landet siden jeg ikke har noe tilsagn som skulle tilsi at min vennekrets er så ufattelig unik.

Det finnes lavtlønnede innenfor alle yrkesgrupperinger og sosiale lag. Uansett hva utdannelse de har.

Hvis vi legger til grunnlag at "ambisjoner" er det samme som å søke etter .. feks mer kunnskap, å lære mer, utforske, uavhenging om dette har noe som helst innslag på inntekt eller jobb, da begynner jeg bli enig - men da snakker vi i mine øyne ikke lengre om et tema som er jobbrelatert eller har noe med utdannelse å gjøre.

Da snakker vi om personlighet.

[Krysanti]

Jeg kommer nok heller aldri til å tjene kjempebra. Jeg ser for meg et par unntak der jeg kan komme i den situasjonen, men jeg tror ikke det vil skje. Det visste jeg allerede da jeg begynte på utdannelsen.

Samlet sett så er nok fordelene med høyere utdannelse ganske mange i forhold til lavere utdannelse, rent jobbmessig og sosialt etc. Men matraet bør være at vi trenger folk overalt, på alle utdanningsnivåer og at man bør velge det som passer en best.Men det er fortsatt slik at utdanningsvalg i stor grad "går i arv" også, så helt uavhengig av omgivelser er nok ikke slike valg.

Ja, både og iallefall. Det er veldig viktig å fullføre videregående, men om man har en yrkesutdannelse eller en høyere utdannelse er ikke fullt så viktig (nå tenker jeg statistikk ift. levekår, helse og lignende). Uten utdannelse (nå regner jeg fagbrev som utdannelse) stiller man svakt på et arbeidsmarked som er stadig minkende for ufaglærte. SSB predikerer at i 2025 vil ufaglærtes del av arbeidsmarkedet bare omfatte 5%. Ved å ikke fullføre vgs/ta en utdannelse stiller man seg dermed utenfor over 95& av arbeidsmarkedet. Det hadde nok bekymret meg en smule ... Men om man er rørlegger eller sosionom har ikke det all verdens å si for fremtidige muligheter og "lykke".

[Cinderella_]

Jeg kjenner flere menn "uten ambisjoner" som tjener langt mer enn hva jeg kan drømme om.

--Ja, men nå sier du ingenting om ditt lønnsnivå. Antakeligvis er det ikke veldig høyt, og disse mennene tjener neppe godt for å være i sin bransje. En middelmådig siviløkonom tjener kanskje ikke dårlig om man sammenligner lønnen med gjennomsnittet, men det blir irrelevant ettersom det ikke er sammenlignbart./b]

Jeg kjenner flere lastebilsjåfører som helt klart har grunnlag og intelligens til å kunne bli siviløkonomer og det som bedre er.

---Med intelligens til? Å studere handler ikke nødvendigvis om å være intelligent. Sånn jeg ser det, handler det minst like mye om å være strukturert og målbevisst. Man skal faktisk være ganske ambisiøs for å begynne rett på masterstudier (med mål om å fullføre med gode resultater, selvsagt) rett fra videregående. Mange er intelligente, selv ser jeg ikke ned på yrkessjåfører, men jeg må si at jeg lurer på hvorfor folk med ressurser go evner ikke bruker dem til å gjøre noe mer. Men noen liker nok rutinebasert arbeid. For meg ville det aldri funket. Men igjen - vi er forskjellige. Min eks har et såkalt prestisjeyrke, noe av det jeg likte best ved ham var at han elsket at ingen dag var den samme. Hver dag var en ny utfordring. Han ønsket å utvikle seg, bli bedre i jobben. Faget sitt.

Jeg kjenner flere med høy utdannelse som "over tid" aldri kommer til å ta igjen våre felles venner som jobber med sluskejobber.

Jeg kjenner også enkelte som har måttet ta høyere utdannelse via NAV fordi helsen ikke strekker til i deres gamle jobber - og som har gått ned i lønn.

-- Syke kan alle bli, så det blir helt irrelevant å dra dette inn i diskusjonen. Jeg snakker her om folk som er friske, det er en forutsetning.

Endret 25. april 2012 av Cinderella_

[TheHairyToothfairy]

Tro meg, Cinderella - jeg tjener mer enn godt nok.

[Gjest Izabella]

Tro meg, Cinderella - jeg tjener mer enn godt nok.

Må bare bryte inn her; godt nok er vel et relativt begrep...

[Cinderella_]

Tro meg, Cinderella - jeg tjener mer enn godt nok.

Jeg er også interessert i å vite hva du legger i begrepet godt nok. Nåvel, det jeg anser som mest interessant er hvorfor du mener at intelligens har mye å si for studievalg, og hvilken jobb man får. De mest intelligente folka jeg vet om studerer vel utelukkende realfag.

De fleste jeg kjenner som studerer prestisjefag er over gjennomsnittet intelligente, men det finnes mange som er mer boksmarte. Det som kjennetegner dem er vel at de er opptatt av status (les: god lønn), samt at de er målbevisste og vet hva de vil her i livet.