Gå til innhold

Er mannens yrke viktig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg er ei jente på 30 år. Jeg har 6-årig høyere utdannelse og en jobb som anses å være bra, lønnen er også ganske ok. Samboeren min har ingen utdannelse etter videregående. Han jobber i industrien, skiftarbeid med kveld/dag annenhver uke. På grunn av praktiske utfordringer med skiftarbeid, vurderer han nå å finne seg en typisk dagtidjobb med arbeidstid 8-16. Men med null utdannelse, er jobb på et lager det eneste han kan få ( i følge ham selv). Han synes det er helt greit å skulle jobbe på lageret, lønna blir naturligvis noen tusen lavere i mnd, han vil få utbetalt ca 19 000.

Men jeg har et problem med dette... jeg merker at jeg er irritert fordi han ikke har tatt utdannelse, og er så lite ambisiøs at han nøyer seg med å bli lagerarbeider. Vi møttes da han var 32 år, og å ta utdannelse nå er uaktuelt for ham. Jeg tenkte ikke så mye over dette da vi ble sammen, men kjenner at det plager meg mer og mer nå. Jeg synes det er turn off med en mann som tjener mye mindre enn meg, og som ikke har noen ambisjoner innenfor yrkeslivet. Alle andre mannfolk jeg kjenner har minimum 3 år på høgskole og ganske bra jobber.

Jeg lurer på om jeg er overfladisk og tåpelig? Eller er dette noe andre kjenner seg igjen i? Kunne du blitt sammen med en mann uten utdannelse som jobber på et lager? er dette egentlig viktig?

Hilsen jente 30.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I mine øyne blir kanskje dette litt overfladisk, men på den annen side synes jeg det er helt fair at du ønsker deg en partner med ambisjoner som matcher dine egne.

Er dette forresten "mannen i ditt liv" på alle andre måter?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utdannelsen er i utgangspunktet ikke viktig for meg. Det er ikke det som definerer en person. Men jeg vet at jeg som person trenger en som utfordrer meg intellektuelt, som deler mine interesser. Han må ha kunnskap på områder jeg ikke har kunnskap, men som jeg skulle ønske jeg visste mer om. Ut fra disse kriteriene vil en mann uten ambisjoner og helt uten interesse for utdannelse være lite aktuelt. Jeg har datet noen av dem og det har alltid endt med at jeg kjeder meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg lurer på om jeg er overfladisk og tåpelig?

Hilsen jente 30.

Jepp, det er du...

Ikke alle er av den akademiske sorten, mannen din er gjerne mer praktisk av seg og trives med det.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest *dragoon*

Samboeren min jobber på lager og har ikke tatt mer utdannelse etter videregående. Dette er mest fordi han etter flere forsøk ikke fikk noen lærlingplass innenfor yrket han ville jobbe i. Men han begynner å trives som lagerarbeider og det kan tenkes han fortsetter med dette.

Og dette gjør meg ingenting. Jeg elsker han og kunne aldri tenkt meg å gå fra han pga noe slikt.

Med mindre han jobber seg oppover og blir lagersjef også kanskje stiger enda mer i gradene så vil nok aldri lønna bli kjempegod men det er ikke det viktigste. Det viktige er at han trives med det han gjør. :)

Dessuten er lagerarbeid en viktig jobb det også.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maria_Marihøne

Ja, jeg kunne fint blitt sammen med en som jobbet på lager og ikke ønsket seg noe mer enn det. For det første så er det, som noen andre påpekte, ikke yrket som nødvendigvis definerer en person. Og for det andre så syns jeg det er viktigere at han trives med det han driver med, enn at han tjener bra.

Det jeg derimot ikke hadde "godtatt", var tafatthet. At han ble i den jobbe han hadde fordi han ikke orka å finne seg noe annet, eller at han ikke tok utdannelse fordi han ikke gadd, fordi han syns det er for vanskelig, for kjedelig...

At du syns det er turn off med en mann som tjener mindre enn deg, sier mer om deg, enn om han.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva er problemet?

Du tjener vel såpass med penger att lønnsnivået ikke er noe problem.

Er problemet rett og slett at venninner og slekt ser ned på typen, eller på deg, fordi du ikke kunne få deg en utdannnet mann?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er ei jente på 30 år. Jeg har 6-årig høyere utdannelse og en jobb som anses å være bra, lønnen er også ganske ok. Samboeren min har ingen utdannelse etter videregående. Han jobber i industrien, skiftarbeid med kveld/dag annenhver uke. På grunn av praktiske utfordringer med skiftarbeid, vurderer han nå å finne seg en typisk dagtidjobb med arbeidstid 8-16. Men med null utdannelse, er jobb på et lager det eneste han kan få ( i følge ham selv). Han synes det er helt greit å skulle jobbe på lageret, lønna blir naturligvis noen tusen lavere i mnd, han vil få utbetalt ca 19 000.

Men jeg har et problem med dette... jeg merker at jeg er irritert fordi han ikke har tatt utdannelse, og er så lite ambisiøs at han nøyer seg med å bli lagerarbeider. Vi møttes da han var 32 år, og å ta utdannelse nå er uaktuelt for ham. Jeg tenkte ikke så mye over dette da vi ble sammen, men kjenner at det plager meg mer og mer nå. Jeg synes det er turn off med en mann som tjener mye mindre enn meg, og som ikke har noen ambisjoner innenfor yrkeslivet. Alle andre mannfolk jeg kjenner har minimum 3 år på høgskole og ganske bra jobber.

Jeg lurer på om jeg er overfladisk og tåpelig? Eller er dette noe andre kjenner seg igjen i? Kunne du blitt sammen med en mann uten utdannelse som jobber på et lager? er dette egentlig viktig?

Hilsen jente 30.

Stiller spørsmål ved din modenhet når du er 30 år og skal ha levd noen år.

Ett annet spørsmå er hva ser du i denne mannen som gjør du har stiftet hjem med han?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var tidligere samboer med en lagermedarbeider. Han hadde utbetalt ca. 27.000. Det er mer enn meg som har høyere utdanning.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet?

Du tjener vel såpass med penger att lønnsnivået ikke er noe problem.

Er problemet rett og slett at venninner og slekt ser ned på typen, eller på deg, fordi du ikke kunne få deg en utdannnet mann?

Regner med det er det som er problemet hennes.

Slutt å bry dere med hva andre mener, ta egne valg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syns det er overfladisk. Det kan jo faktisk hende han trives med å være lagerarbeider?

Når jeg er ferdig med utdannelsen min kommer jeg til å ha 5 års høyere utdanning. Det er 5 år mer enn samboeren min, som jobber som tømrer.

Når sant skal sies beundrer jeg den jobben han gjør. Det må være fantastisk å ha en jobb hvor man kan vise til et konkret produkt ved dagens slutt. Og det må være utrolig krevende å jobbe innen et yrke hvor man må bruke kroppen hele dagen, og være ute i vær og vind. Selv jobber jeg for tiden som papirflytter hvor flyttingen stort sett foregår over datamaskin, noe som i lengden er utrolig lite tilfredsstillende. Når jeg kommer ut i jobb er det i et yrke hvor eventuelle resultater kan vente noen år med å vise seg.

I tillegg er han en mann som utfordrer meg på alle områder, på mentalt, personlig og huslig plan. Også innenfor mitt fagfelt, som er milevis fra sitt eget, kan han komme med innspill, spørsmål og påstander som vi kan diskutere sammen. Han er en god mann med fantastiske holdninger som bryr seg om folk rundt seg. Den gangen vi blir fler enn to, kommer han til å bli en fantastisk pappa.

Jeg er stolt av kjæresten min jeg, uavengig av hvor mange år han har sittet på skolebenken. :rodmer:

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får slå opp da ettersom du ikke kan akseptere han som han er. Ingen som kan si at det er feil.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mannens yrke har ingenting å si for meg sånn sett. så lenge han trives og gjør NOE så har det ikke så mye å si hva han gjør. min kjæreste er kokk og det eneste jeg har problemer med der er at det blir mange ensomme kvelder for min de lsiden han jobber på svært ugunstige tider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest strykebrett

Jeg ville nok tenkt akkurat likt med deg ts. Jeg er nok også overfladisk da, men jeg innrømmer at jeg vil ha en ambisiøs og engasjert mann, ikke en som bare går på jobb helt likegyldig og med eneste formål å heve lønn.

Syns forresten ikke det er mer overfladisk enn å ønske seg en mann med en viss kroppsform, eller at han skal være morsom osv..

Endret av strykebrett
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest onelove

selvom man jobber på lager så drar man ikke på jobb helt likegyldig og med eneste formål å heve lønn..

mange trives i slike yrker,det er lettere å komme i kontakt med flere mennesker hvis man jobber på et stort lager.

Det er ikke bare leger,ingeniører og advokater alle vil bli,det kommer ikke ann på hva slags jobb du har,det som betyr noe er hvordan du gjør det.

Jeg vil ha en som har et vanlig yrke,ikke en med 6års utdannelse som skal bli avdokat som skal frifinne voldteksmenn og pedofile,som jobber 11 timer og som tar med seg jobben hjem...satt på spissen.

Nei,jeg vil heller ha en som jobber på lager,som kommer hjem etter 6-8t og som ikke drar med seg en haug av bekymringer hjem.

Men betyr amibsjoner kun jobb/utdannelse for dere?Har ikke jeg amibsjoner fordi jeg studerer ikke og jobber i et "dårligere"yrke?Hva vet dere om hva jeg gjør på fritiden da?Hva jeg lærer meg hver dag,hva slags aktiviteter jeg deltar i.Hvordan jeg har ambisjoner om helt andre ting enn å ligge med en riking,eller å slave på jobb i mangfoldige timer for å heve en fet lønning.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, jeg er "bare" sosionom og kunne aldri tenkt meg å vært sammen med en barnehageassistent, hjelpepleier, lagerarbeider e.l. dersom det ble slutt mellom meg og min kjære.

Min mann har en attraktiv jobb og høy lønn, og ja, jeg er vel blitt litt bortskjemt da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kjenner jeg må flire litt;) Med så høy utdannelse som du har, burde du vel kunne tenke litt lenger kanskje..

Ingen utdannelse etter videregående?? På den tiden mannen din, sannsynligvis, tok sin utdannelse, var det helt vanlig å ikke ta mer utdannelse enn videregående.

Å bli industriarbeider idag er faktisk et (minst) fireårig løp. Mener du at det er å ikke ha noen ambisjoner i det hele tatt?

Og hvem tenkte du skulle jobbe hvis alle skulle lede? Noen må jo gjøre jobben - produsere med andre ord- dersom det skal være bruk for folk til å lede/administrere.

Har du noengang tenkt på at dersom vi ikke hadde hatt folk i produksjonen, så hadde ikke du hatt jobb??

Men det er kanskje greit for deg, bare det ikke er din mann?

Tror du bør få den overfladiske ræva di ned på bakken, og være glad for at du er gift med en av de som faktisk holder samfunnet i gang. For med bare dere som styrer og administrerer, så hadde det faktisk ikke blitt rare greiene av noen ting!

Forresten så tipper jeg at han har sikkert andre, kanskje viktigere, verdier, enn akkurat hvilken tittel han har. Kanskje du burde verdsette de?

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns du er overfladisk ja. vis mannen din er fornøyd med å jobbe på lager eller vil bytte det bort med å måkke dritt. skal du vere fornøyd så lenge din mann faktisk trives i jobben sin. trivsel er mye viktigere enn flott tittel!

ser du virkelig ned på lavtlønna arbeidere?

vil iallefal da fortelle deg at dem lavtlønna er grunnsteinene i samfunnet vårt.sjåfører,lager,bønder og industiarbeidere som jobber på gulvet. uten disse hadde ikke din jobb eksistert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Synes ikke det med utdanning nødvendigvis er så viktig, men for meg er det viktig at han har litt ambisjoner når det gjelder jobb siden jeg er karrierebevisst selv. Men dette finner man jo ut av den første tiden man er sammen?? Synes det er litt rart at du begynner å trigge på dette nå når han vurderer å skifte jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest strykebrett

selvom man jobber på lager så drar man ikke på jobb helt likegyldig og med eneste formål å heve lønn..

mange trives i slike yrker,det er lettere å komme i kontakt med flere mennesker hvis man jobber på et stort lager.

Det er ikke bare leger,ingeniører og advokater alle vil bli,det kommer ikke ann på hva slags jobb du har,det som betyr noe er hvordan du gjør det.

Jeg vil ha en som har et vanlig yrke,ikke en med 6års utdannelse som skal bli avdokat som skal frifinne voldteksmenn og pedofile,som jobber 11 timer og som tar med seg jobben hjem...satt på spissen.

Nei,jeg vil heller ha en som jobber på lager,som kommer hjem etter 6-8t og som ikke drar med seg en haug av bekymringer hjem.

Men betyr amibsjoner kun jobb/utdannelse for dere?Har ikke jeg amibsjoner fordi jeg studerer ikke og jobber i et "dårligere"yrke?Hva vet dere om hva jeg gjør på fritiden da?Hva jeg lærer meg hver dag,hva slags aktiviteter jeg deltar i.Hvordan jeg har ambisjoner om helt andre ting enn å ligge med en riking,eller å slave på jobb i mangfoldige timer for å heve en fet lønning.

Nei, jeg er enig med deg i det. Men ts beskriver en mann som ikke bryr seg nevneverdig om hvor han jobber. og det hadde ikke jeg giddet. Jeg er av typen som liker å jobbe, som bruker mye tid på jobb og som ofte tar med meg litt arbeid hjem. Tror jegpasser mye bedre sammen med en som er lik meg, enn en som tenker slik som du gjør. Du ville jo sannsynligvis blitt kjempeirritert over at jeg prioriterer jobben slik jeg gjør, og jeg ville følt at du ikke forsto meg om vi hadde vært sammen.

Du presiserer jo at du vil ha en med "vanlig" yrke, og at du slettes ikke vil ha en som meg. Er ikek det like overfladisk det da eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...