Noen gang hatt en dårlig tur til veterinæren?

[Gjest Anonymous]

Hadde jeg. I sommer en eller annen gang. Og skulle få sjekket beinet sitt, i og med at hunden haltet endel. Hunden pleier _aldri_ å grue seg til å dra til veterinæren. De har alltid vært så snille mot han og fôret han med godbiter. Da har jo vetten vært helt topp! Men denne gangen måtte jeg dra et annet sted med han. Og der, merkelig nok, tok de munnbind PÅ hunden. Dette har han jo aldri vært borti før, og i og med at han hadde veldig vondt i beinet sitt, mente den vetten at hunden skulle bli båret opp på bordet for å bli undersøkt. Ikke noe bord som vanligvis skal "komme ned" automatisk. Strange enough.

Og siden han hadde veldig vondt i beinet sitt, klarte han å knurre mot veterinæren. Ikke rart, han har jo fått dyttet på seg munnbind (ikke munnkurv), og pluss at veterinæren slo til han over snuten! Trodde da en veterinær visste at h*n ikke skulle slå en hund over snuten.

Nei, det stedet der stakk vi fort ifra, gitt.

[Imax]

Har vært borti en pussig episode der veterinæren har nærmest skjelt meg ut fordi jeg ikke visste navnet på øyesalven jeg hadde brukt på bikkja mi (fra annen veterinær). Videre håndterte han hunden min på en måte som tyder på at han ikke vet et pøkk om hundespråk: Han stupte ned i ansiktet på hunden min (som ikke var høy i hatten) med brede armer. Bikkja trakk seg jo bakover mellom beina mine og da sier veterinæren "ja, du har ikke mye kustus på hunden din ser jeg". HERREGUD!

Min veterinærvenninne sier at hennes erfaring med andre veterinærer er at det er utrolig mange som ikke vet noe om verken dyr utover det veterinærmedisinske, eller service. Hun sier hun får mange ekstra kunder på sin klinikk nettopp fordi hun har fokus på service og behandling av dyrene og deres eiere på en respektfull måte.

Husk at det finnes en del som blir veterinær fordi de ikke kom inn på medisinstudiet, ikke fordi de kan noe om dyr/bryr seg om dyr.

Helt enig med deg - bytt klinikk! Man skal kunne forlange god service for prisene de krever.

[Saga]

For noen år tilbake skulle jeg til veterinær for å avlive Pelle (monskatt). Han var blitt gammel og veldig morsk og iom at vi hadde en hel del andre dyr som Pelle ikke kunne komme overens med så vi ingen annen mulighet. Jeg ble ikke med inn, men det var en del bråk der inne og etter 2 timer fikk jeg komme inn. Da var bordene veltet og veterinæren var skrapet opp og blodet fosset fra sår hun hadde fått. Hun hadde måttet avlive katten 3 gang før den døde og hun krevde en erstatning på 500 kr. :-? Vet fremdeles ikke hva som hendte der inne, men av og til angrer jeg på at vi ikke bare tok Pelle med opp på taket for så å skyte den, men jeg vet ikke om det hadde vært best for ham heller.

[smilla1]

Ja gjett om!

Jeg hadde verdens skjønneste dverg Dachs for noen år siden. Hun fikk problemer med magen. Oppkast og diare. Vi for av gårde til vår lokale veterinær der hun ble undersøkt. Veterinæren var redd det kunne være et fremedlegeme i tarmen så hun mente vi måtte ta røntgen. Denne vet. hadde ikke røntgen så vi måtte inn til et annet kontor. I det jeg løftet Dachsen opp fra bordet så bare randt blodet ut av henne... Dette var alvorlig. Man trengte ikke være særlig smart for å skjønne det. Da vi kom inn til det andre kontoret, måtte vi vente en stund før vi kom inn, så jeg var passe stresset. Ble møtt av en pissesur veterinær. De ville ha hunden der en stunn mens de undersøkte henne. De skulle ringe oss når de mente vi kunne hente henne igjen........ Det gikk noen timer og telefonen ringer det var bare til å komme å hente henne.

Da vi kom ned, gikk jeg i resepsjonen og sa hvem jeg var, fikk beskjed om å vente litt og så kommer kontordamen bærende på hunden min... leverer den ut gjennom luken og sier det går nok bra. Jeg ble så paff at jeg mistet helt munn og mele. Men fikk nå spurt hva som var galt. Fikk da beskjed om at veterinæren hadde det så travelt at hun ikke hadde tid til å snakke med meg. Jeg kunne ta det helt med ro, det var mest sansynlig et Råta virus (tarmvirus) Så hun ville komme seg etter noen dager.

Reiste hjem med en meget syk hund. Da vi var kommet hjem begynte jeg å tenke litt over av som var skjedd der nede. Kom til å tenke på de vi hadde hjemme... Hva med smitte? Vi hadde en valp på 8 uker hjemme enda + en tispe som nettop hadde gått gjennom en fødsel. Fikk ikke tak i det kontoret som vi hadde vært på, men fikk snakket med veterinærvakten, hun beroliget meg.

Men dette roet seg ikke ned, utover naten ble hun bare værre og værre. Hun skreik så vondt hadde hun. Hun spydde blod, og det randt blod fra tarmen på henne. Det var grusomt. Jeg fikk tak i min veterinær til slutt og reiste bort til henne med hunden. Da var hunden nesten død, hun var gått i koma og reagerte ikke på noe, så da satt vi bare en sprøyte på henne. Vi sendte henne til obduksjon og det viste seg at hele tarmen var borte. Spist opp. Han som undersøkte henne hadde aldri sett noe slikt før. Han mente hun må ha spist noe. Dette er en bakterie som ligger naturlig i jorden, og som ikke er farlig. På et eller annet vis har hun fått dette i seg i en større mengde, dessverre.

Må nesten fortelle at mannen min ringt ned på det veterinærkontoret som hadde hatt henne inne til observasjon, og fikk snakket med veterinæren som hadde undersøkt henne. Han fortalte hva som var skjedd, og lurte på hva p.... de hadde gjort. Vet dere hva hun svarte? Eg kan no for fane.. ikke vite hva som feiler alle de dyrene som kommer inn her. Kan trygt si at mannen min eksploderte og at hun fikk passet sitt påskrevet. Mye dårlige vetrinærer?? Absolutt. Vær kritisk til den som skal undersøke ditt dyr.

[Gjest Anonymous]

Stakkars dachs Helt forferdelig!

[Gjest Nicoline]

Forferdelig trist, smilla

Heldigvis så har jeg bare gode erfaringer fra veterinæren. Bruker en dyreklinikk i nærheten av meg og hunden min elsker å gå dit, de koser med ham og gir ham alltid masse godbiter ... Holder i disse dager på med rabies-vaksine på ham - grudde meg på forhånd - men det har gått helt fint

[Gjest Lea]

Blir helt målløs jeg :o

Vi bruker en privatklinikk og har fått utrolig god service og veterinærer som er oppriktig glad i dyr. Det vanker godbiter og skryt til stadighet. Vofsen synes nok ikke at det er kjempemorsomt å sitte op en benk og få sprøyter, men det hjelper med godbiter.

Kommer ALDRI til å bytte klinikk etter å ha lest disse innleggene. Da får vi heller hive ut noen ekstra hundrelapper og gå til en dyrlege som vet å behandle både hund og eiere pent.

[Mossa]

Sjekk alltid med venner og bekjente hvem som anbefales.

Synes dere at dere/dyra får dårlig behandling, eller at dyret reagerer negativt på veterenæren: forlat!!

Og dersom en får så dårlig behandling som noen dere har fått, er det lurt å skrive en skriftlig klage! (for man kan regne med at blir ett dyr dårlig behandlet, blir nok flere det!!)

Jeg forlot en klinikk engang i sinne...banket giroen i disken før jeg gikk og fortalte akkurat hva jeg syntes om behandlingen, og at jeg kom til å ta kontakt med både distriktsveterinær og lokalavisa vår. (har fremdeles ikke fått purring på regninga, så litt hjalp det da!)

[Freya]

Har hatt en forferdelig opplevelse hos veterinær med hunden min. Han hadde fått diare og var slapp. Dette var like etter jeg fikk han, han var omplasseringshund og litt redd for fremmede. Dette snakket jeg med veterinæren om på forhånd og hun sa hun var vant til alle slags hunder så det var ikke noe problem. Når vi kom inn med han gikk hun raskt mot han og lente seg over han. Hunden min rygget bakover og senket hodet. Han var tydelig usikker på situasjonen, noe vet ikke oppfattet i det hele tatt. Hun dro han med seg bort til benken og prøvde å tvinge han opp. Dessverre var jeg ikke så erfaren med hunder på den tiden og trodde hun visste hva hun gjorde. Med lokking og oppmuntrende stemme fikk jeg han til slutt opp på benken.

Deretter skulle hun begynne undersøkelsen og tar tak i bena hans og er veldig hardhendt. Hunden er veldig sår så det selve undersøkelsen er smertefull. Hunden skjelver over hele kroppen og piper. Da hun fortsetter på samme bryske måte så knurrer han svakt. Han står helt rolig og er ingen fare for noen i det hele tatt. Jeg holder han løst i båndet, han er bare redd. Da tar veterinæren tak i huden ved buken hans og klyper til hardt. Han hyler av smerte og kryper sammen og har tydelig vondt. Da jeg sier jeg ikke vil fortsette undersøkelsen sier hun "man må ta hunder som knurrer", hun kommer også med antydning om at det beste ville være å avlive han og lignende... Jeg var helt i sjokk der og da og fikk ikke sagt så mye.

I ettertid har jeg angret på at jeg ikke la inn klage eller i det minste sendte et brev om hva jeg synes. (En stund etter dukket denne veterinæren opp som tv - veterinær og da ble det enda verre å skulle si noe..) Denne episoden ødela så mye for oss.. Han var redd for veterinærkontorer for alltid siden, men heldigvis fant vi et sted som visste hvordan man skal behandle en usikker hund så det har gått veldig fint. Han var også bekymret i lang tid når man tok på han, noe vi ikke hadde hatt problem med tidligere. Det var en lang prosess før han var "seg selv" igjen. (Han har vært en fantastisk hund etter den første vanskelige tiden, utrolig snill, rolig og glad.)

Det virker som veterinærer får veldig lite kunnskap om atferd hos dyr så nå er jeg veldig ! selektiv når jeg velger veterinær!

[Gjest Embla s]

Hadde en kjempedårlig opplevelse med kaninen min. Jeg tenkte det var smart å oppsøke smådyrsspesialist istedenfor den lokale traust, gamle dyrlegen. Vel, på smådyrsklinikken var det utrolig mye dill (kaninen måtte av en eller annen grunn overnatte der, noe jeg aldri skjønte grunnen til) og de var vage og handlet uten å spørre meg hva jeg ønsket. Resultatet ble at kaninen overnattet (uten at det ble gjort noe med den), den fikk en atnibiotikasprøyte og de tok en blodprøve (som det aldri fårelå noe resultat av) jeg fikk en astronomisk regning og kaninen døde dagen etter (sansynligvis fordi kaniner stort sett ikke tåler antibiotika..).

Jeg er imot avlivning av friske, fine dyr, men syns også det er forskjell på eks en kanin og en katt eller en hund (i allefall i dette tilfellet). Og denne kaninen var jo heller ikke frisk. Jeg syns kanskje de kunne åpnet opp for et avlivningsalternativ, i allefall diskutert priser, mulige utfall etc. I ettertid føler jeg at det hele dreide seg om å tyne mest mulig penger fra mennesker som ofrer alt for kosedyret sitt. Tror jeg tar den lokale, jordnære, dyrekjære og utrolig flinke lokale dyrlegen neste gang..

[Gjest Anonymous]

Jeg var faktisk hos dyrlegen i dag med vannskilpadden min. Han hadde fått en stor kul på halsen.

Dyrlegen så den og sa at det var en abcess (skikkelig infeksjon) som måtte tømmes. Greit nok, det kunne jeg også se.

Men, det så var vondt å se, var at hun bare satte igang og dro ut hodet på han for å få tak i kulen og deretter skar opp med skalpellen! Skilpadden min tisset på seg, og gapte høyt (de kan ikke lage noe særlig lyd) Det var helt forferdelig, og jeg ble helt kvalm der jeg stod. Hun stakk pinsetten nedi dette hullet, og dro ut alt gørret inni der.

Til slutt orket jeg ikke mer, og sa STOPP! Du må gi han lokalbedøvelse!!!

Hun gjorde det, men han hadde like vondt enda... :cry:

Nå har han gjemt seg, han har det ikke godt desverre..

(må foressten fortelle at jeg ikke bor i sydligere strøk)

[Gjest Anonymous]

nei unnskyld, jeg mente at jeg BOR i sydeligere strøk! :oops:

som regel er de litt snillere i skandinavia enn her ende i spania

[Usikker]

Den eneste personen vår hund knurret og flekket tenner til - DET var veterinæren........... og akkurat den veterinæren va'kke akkurat kjent for å være dyre-vennlig. Lurer faktisk på hvorfor han ble veterinær jeg..... :klø:

Jeg er fra et lite sted - hvor utvalget på veterinær ikke er så enormt........ faktisk var det bare èn å velge mellom - så vi hadde ikke noe valg da.

[VesleBråka]

Hunden vår hadde vært med på en lang fjelltur, hun var ganske gammel og utrent så hun ble temmelig støl etterpå. Så støl at hun ikke klarte å gå ned trappen ute når hun skulle på do. Så vi bar henne ned trappen, og jeg maserte beina og musklene hennes flere ganger daglig for at de skulle mykne litt. Så kom dyrlegen på besøk til fjøset, og jeg tenkte han kunne titte på hunden med det samme han var der. Jeg bar hunden fra huset og satte henne ned på fjøstrappen, og ventet til dyrlegen kom ut.

Da han kom ut, så han litt på henne, snøftet litt foraktelig og duppet til henne med foten så hun trillet ned hele trappen! Hun klarte jo ikke å ta seg igjen med de støle beina, og trillet rundt nedover 5-6 trinn. Jeg var vel 10-12 år da og må ha sett på dyrlegen med ganske forferdede barneøyne, for neste dag når han kom tilbake på fjøsbesøk ga han samtidig hunden en sprøyte som skulle hjelpe på bevegeligheten og smertene, gratis..

(det er ikke sikkert "pappa, dyrlegen SPARKET Passop!!" hjalp særlig på samvittigheten hans heller)

[Gjest Poirot]

Jeg synes en del av dere her inne burde ha klaget til fylkesvetrinæren (eller hvem det nå er som har hovedansvaret der dere bor).