Fars samværshelg -han har barnevakt

[Gjest Tex]

Nok en ny tråd om samvær....

Jeg er rett og slett ute etter hva dere ville gjort i dette tilfellet?

Altså: Far har samvær annenhver helg med sin seks år gamle sønn.

Det betyr fire dager pr mnd, noe som i utgangspunktet ikke er så veldig mye.

I går kveld ringte jeg for å snakke med med min sønn hos pappa. Men pappa var ikke hjemme. Han var på julebord. Samboeren hans var barnevakt. Igjen.

Jeg får litt uggen følelse.

Samboeren er verdens hyggeligste jente, og vi to samarbeider bra.

Men jeg liker ikke at hun skal være så mye barnevakt.

For det er hun nemlig ofte.

Enten er far på jobb, i bilverkstedet sammen med komipsene eller han er opptatt på annet vis. Ungen kommer hjem hver eneste helg og er skrekkelig frustrert. Om han er frustrert pga farens manglende samværsinnsats vites ikke, men han sier ihvertfall ofte at han ønsker seg mer tid sammen med faren.

Dette har jeg konfrontert faren med, men han "vil ikke være barnevakt for meg, han vil ikke at jeg skal legge beslag på mer av hans fritid."

Mitt spørsmål til dere blir ....:

Skal jeg forsøke å gå inn og si at så lenge han ikke kan være sammen med ungen sjøl så kan gutten like gjerne være hjemme?

Jeg vet at samboeren hans er verdens snilleste og tar seg godt av gutten. Men det er faren han skal ha samvær med, og ikke bare henne.....

Og så lenge han kommer hjem og er så frustrert....

[Gjest Anonymous]

Så dumt for gutten din.

Skjønner ikke at faren har lyst til å være borte fra gutten heller jeg når han kun har han 4 dager i mnd

Nei dette tror jeg jeg hadde tatt opp

[Gjest Mayamor]

Klart det er sårt for gutten at ikke pappan tar seg tid til ham...

Har gutten fortalt hvordan han føler det til pappan?

Kanskje gutten kunne ringe pappan og fortelle det?

Selv om samboeren er skjønn - så er ikke hun faren...

Vet at det ikke er så populært å fortelle om seg selv - men jeg gjør det likevell... :oops: :

Gutten min er 7år.

Pappan hans var ganske bitter på meg fordi jeg gjorde det slutt.

Måten hans til å straffe "meg" var å ikke dukke opp på avtaler etc.

Jeg satte foten ned og han fikk ikke samvær.

Kun komme og besøke sønnen sin hjemme hos meg når det passet...

Han måtte bygge opp tilliten igjen før han fikk ha gutten på overnatting.

Sakte men sikkert har det gått opp for ham at det er ikke meg han straffet - men gutten sin...

Da ble det verre...

Nå skjønner han at gutten er bare liten nå.

Skal han ha et godt forhold - så er det noe som bygges opp i barneårene.

Vi har hatt en supert samarbeid de siste 3 årene.

Det er 5 år siden vi gikk fra hverandre.

Poenget mitt er at faren må skjønne at dette betyr faktisk noe for gutten.

Og at taperen blir faktisk ham selv i det lange løp...

Men etter å ha lest en del om ham tidligere, Tex

- er jeg redd han ikke bryr seg døyten dessverre... :-?

Men kanskje og forhåpentligvis vil det gå mer inn på ham dersom gutten hans viser at han er lei seg. (Jeg vet ikke hvilket forhold far og sønn har...)

Lykke til - det er sårt å høre om barn som blir lei seg...

Klem fra Mayamor

[Gjest sexysadie]

Synes det sier en hel del om denne samboeren hans som lar seg bruke på denne måten.

Det er da hans unge for fanden.

[Gjest Poirot]

Dumt å være så mye borte, og det ville jeg tatt opp. Men de ser vel hverandre resten av helgen? Synes derfor ikke det er noe særlig å ikke la gutten få dra i det hele tatt.

[Gjest kattjakaj.]

Så du kan skaffe barnevakt å gjøre kjekke ting i helgen fordi du ser ham mye mer enn faren??? :klø: :klø: :klø:

Eller er det for at faren kun har ungen 4 dager i mnd så må han innstille sitt liv??? :oops: :oops:

Så du kan gjøre som du vil,men ikke han.

Er du misunnelig eller???

Ungen tar da vel ikke skade av at du går ut,skaffer deg barnevakt og koser deg.

Tror du ungen tar skade av det hos far???

Tror du gjerne vil ha kontroll over en mann du ikke kan kontrollere jeg.

Er det noe rart det er krig i verden sier jeg.

Finn på noe annet å bråk om.

Synes du urimelig.

Uansett om dette er noe du lurer på eller kommer til å ta opp med ham så synes jeg du ikke tåler noe serlig før ting blir et problem for deg.

[Gjest Madley]

Og innlegget over viser at enkelte må lese hele innlegget og faktisk prøve å forstå hva som står der før de åpne for skrivekløa...tulling...

[Gjest Tex]

Ser at de andre som har svart i tråden kjenner meg så jeg velger å overse gjesten her....

Kanskje det er en god ide å forsøke å få gutten til å fortelle faren at han blir lei seg.....

Ellers har du sikkert rett, Mayamor, enkelte er uforbederlige...desverre....

Og jeg hadde ikke tenkt å kutte alt samvær så klart, det er vel ikke det beste for gullungen min? Poenget mitt er vel heller at han blir lei seg fordi han ser for mye til faren, at han blir lei seg fordi faren ikke er der når han er der og at han kanskje heller skulle vært hjemme de gangene far faktisk ikke kan....

Lurer på om jeg skal ta en prat med stemammaen, hun er faktisk både fornuftig og oppegående.

Takk for innspill folkens :blunke:

[Gjest Ajax]

jeg er skillsmisse barn selv. og var annenhver helg hos min far. viss pappa skulle ut på noe en helg eller bare en dag, så dro vi til han dagen etter heller. men det er ikke en god følelse for en unge å vite det at "pappa har dere bareto helger i mnd, så det passer ikke akkurat nå. pappa skal gjøre noe annet" det jeg tenkte da var jo at han ikke hadde tid til meg.han vil heller gjøre noe annet. nå skjønner jeg jo at ting ikke alltid passer, men jeg mener fremdeles på at viss man har en unge i noen få dager i en hel mnd, så burde man prioritere det. det er tross alt ungen det er snakk om! av og til går greit, men ikke når det er blitt en vane. det blir rett og slett for dumt spør du meg...

du sier samboern er greit og sånnt og det er kjempebra! det er godt dere har et godt "forhold" men likevel, det er ikke hun som skal passe ungen deres.

Så du kan skaffe barnevakt å gjøre kjekke ting i helgen fordi du ser ham mye mer enn faren???    

Eller er det for at faren kun har ungen 4 dager i mnd så må han innstille sitt liv???    

Så du kan gjøre som du vil,men ikke han.  

Er du misunnelig eller???

unnskyld at jeg spør, men vet du hva du snakker om egentlig? bare lurer jeg..

tex, snakk med han. og se om han kan forstå. det er ungen som får slite pga av dette. håper virkelig dere finner ut av dette. det gjør jeg...

[Gjest Anonymous]

Du sliter nok mer enn ungen.

[Gjest Madam Felle]

Min oppfatning av steforeldre er at IKKE er barnevakt. De har selv valgt å gå inn i forhold der det finnes barn, og må ta sin del av den biten.

Min kjære er ikke barnevakt for mine barn om jeg går ut, og hadde han følt det slik hadde ikke jeg ville hat noe med han å gjøre. Vel når det er sagt, synes jeg det beste er om gutten selv tar opp dette problemet med faren, for snakker du med han kan det lett bli at du blander deg inn i deres liv noe jeg mener du IKKE har noen rettigheter til å gjøre.

På den andre siden skuffer dette barnet, men da lurer jeg på hvordan du snakker med gutten om faren. Snakker du nedsettende til gutten om faren? Eller prøver du å forklare at pappa kanskje har mye på seg?

Det finnes mange barn som ikke ser så mye til begge foreldrene, og der den ene parten snakker nedsettende om den andre til barna. Da kan det ofte bli slik at barna blir mer skuffet enn de barna som ikke får høre slikt.

Jeg ville latt barnet selv snakke med faren om dette, og ikke du. Ville heller ikke snakket med hans samboere, for det kan igjen slå tilbake på deg.

Det er ikke lett for foreldre når en ser skuffelsen til barnet, men noen ganger må en bare holde seg i bakgrunnen. Det mener jeg du bør gjøre i dette tilfellet, men igjen det er min mening

[Gjest Anonymous]

I går kveld ringte jeg for å snakke med med min sønn hos pappa. Men pappa var ikke hjemme. Han var på julebord. Samboeren hans var barnevakt. Igjen.  

Enten er far på jobb, i bilverkstedet sammen med komipsene eller han er opptatt på annet vis.

Jeg skjønner godt frustrasjonene dine... klart han skal prioritere sønnen sin. Men det er jo forskjell på å ut på byen og å være på jobb da? Jeg har vært i forhold med stebarn tidligere og ettersom typen min jobbet annenhver helg ble det enten jobbehelg eller pappahelg og aldri tid til noe annet. Og hver gang barna hans kom til oss skulle det være kvalitetstid og ingen leggetid og godteri hele helga. Og alle planer ble kastet rundt på slik at helga var helt tom for barna som kom hver 14 dag.

Jeg synes at når man har vanlig samvær så skal man ikke rydde hele livet sitt slik at pappahelgene blir en fest. (Det er det for øvrig mange som kritiserer her inne ellers. ) Konsekvensen med å være en del av pappas familie også, er jo at pappahelgene ikke er fredet for hverdagsting som å hjelpe en kompis med bilen.

Selvsagt skal det være en balansegang... men litt barnevakting må da være lov hos pappa også. Og antageligvis ser de ikke på det at den nye dama hans er sammen med sønnen din som at hun er barnevakt. Kanskje er det slik de må gjøre det for å få livet til å gå opp?! I allfall om han jobber i helgene også. Så bra at han har så mye samvær da, ettersom han jo ikke høres ut som en som man skulle tro stilte opp mye.

[Gjest Tex]

Nå er det slik her at pappa har fast jobbing man til fre og har mulighet til å ta på seg ekstra jobbing i helgene hvis han ønsker det.

Når man ser barnet sitt fire dager pr mnd syns jeg faktisk ikke det er for mye forventet at han er sammen med barnet når han først er der....

Han har null samvær i julen, null samvær i påsken, aldri 17. mai og max to uker om sommeren.

Han kommer ikke engang innom når gutten har bursdag.....

Enig i påstanden om at den nye partneren kanskje ikke er "barnevakt" men jeg syns det er forskjell på om du er steforelder som bor sammen med barnet og om du er steforelder som ser barnet fire dager pr mnd....

Dama er kjempeok, ikke noe galt med henne.

Er bare redd for at samværsmangelsen kan være noe av årsaken til guttens frustrasjon søndags ettermiddag.....

[Gjest Trulselinemor]

Jeg synes det er veldig trist at sønnen din får så lite tid med faren sin.

Jeg vet om flere som har det som deg og er veldig fortvilet over situasjonen.

Et eksempel:

Et foreldrepar fikk ei vakker jente. Når jenta er ca 1 år så begynner moren å treffe en annen i smug. Dette får faren vite og han ber henne flytte. Hun flytter inn til sin nye flamme og det går bra ei liten stund. Så blir hun kastet ut derifra. I løpet av en kort periode så hadde hun byttet samboer og husrom flere ganger. Jentas far blir fortvilet og ikke vet hva han skal gjøre. Hun hadde jenta annen hver helg, slik som din sønn er hos faren sin.

Så gikk det rykter om at moren satte vekk jenta det ene døgnet for å ha fest hjemme hos seg selv. Dette ville han sjekke opp i, og det stemte. Han tok da kontakt med barnevernet og fortalte hva som hadde skjedd.

Moren mistet retten på å ha datteren på overnatting. Hun fikk kun noen timer annen hver lørdag. Etter et års tid prøvde de seg fram med et døgn i ny og ne. Det gikk bra.

Nå er jenta 19 år og moren har hatt mellom 35 og 40 kjærester gjennom datterens liv.

Det er ikke alltid like lett å vite hva en skal gjøre. Lykke til!

[Ulrikke]

Jeg forstår godt at gutten din er kjempefrustrert! Som du sier, ikke fordi det er noe galt med stemoren, men fordi det tross alt er faren han kommer for å være sammen med...

Jeg er selv stemor til tre. Vi har dem mer enn 2.hver helg, men uansett er denne tiden hellig for faren. Det skal være EKSTREMT viktig for at han drar ut på noe når ungene er her. Kan telle på en hånd de gangene det har skjedd det siste året, ihvertfall... Men jeg føler meg heller ikke som "barnevakt" når jeg er alene med ungene hans, altså... Vi er en familie, der folk kommer og går litt som det passer seg

La gutten din si fra til pappa'n, og/eller ta en tur med stemoren hans hvis hun er ok. Jeg har problemer med å forstå at man kan prioritere som han gjør, når han ser sønnen sin kun 4 dager i måneden. Med mindre det er noe veldig spesielt, så kan han gjøre "sine" ting de resterende 26 dagene i mnd...

[Gjest Anonymous]

Kansje en grunn til at han er borte på jobb o l?

Synes det er trist at du reduserer stemor til en barnevakt.

Om han er på verksted eller annen jobbing, kansje de har planer/trenger penger som de ikke informerer deg om?

Julebord er jo bare knyttet til en tid i året.

Kansje du kan foreslå at han kan ha han noe mere så han kan være mer ilag med han?

Tydeligigvis at dette har påått en tid, men du må ta det opp med han og samboeren først.

Siden dere ikke bor sammen så kan ikke du fortelle han hva han skal gjøre. En annen ting er om gutten lider under samværet. Du skriver at han er lei seg pga far ikke er hjemme. Er vel din oppfatning det?

Får meg ikke til å tro at en 6 åring sier han er lei seg med samme han kommer hjem til mor. Man får det svaret man vil av barn.

[Gjest Tex]

Du skriver at han er lei seg pga far ikke er hjemme. Er vel din oppfatning det?

Får meg ikke til å tro at en 6 åring sier han er lei seg med samme han kommer hjem til mor. Man får det svaret man vil av barn.

Vel, kanskje min seksåring er spesielt intelligent, :blunke: men han gir veldig uttrykk for at han er lei seg. Han er sår, trist, gråter når pappa skal dra etter levering og sier at han vil være mer sammen med ham. Kanskje jeg er dum som tolker det dithen at han vil være mere sammen med faren....

Og ja, jeg er spydig nå.

Jeg er litt sur etter å ha vært på et elendig bryllupsshow.

Ungen er ventet hjem hvert øyeblikk.

Tenker jeg tar meg en prat med ham da.

Stemammaen kan jeg invitere på kaffe til uka.

[Gjest Madam Felle]

Tex! Det kan være normal måte for han å reagere også. For det finnes mange barn som er lei seg, og vil være mer sammen med den andre foreldren selv om de er sammen ofte. Det behøver ikke være på grunn av at han jobber, men rett og slett at han vil være mer sammen med faren.

Min sønn var lei seg for at han skulle reise fra faren, selv om han hadde vært sammen med han i tre uker når han var på den alderen. Derfor ville jeg ikke fyrt oppunder av den grunn.

[Gjest Anonymous]

De fleste barn er lei seg når de har vert hos far/mor. De vil være der lengre. Og det er samme hvilke besøksordning de har.

[Gjest Tex]

Vel, nå er endelig ungen hjemme i sin egen seng. Han har stort sett bare grått etter at han kom hjem. Han sier bare at han skulle ønske at faren var mer sammen med han og at den dumme fotballen på tv skulle bli borte.

Han forteller videre at han ikke har dusjet denne helgen (heller) og at han ikke har vært ute av huset en eneste gang (ikke denne helgen heller)

I morgen kontakter jeg familievernkontoret for å få råd. Det kan ikke fortsette slik. Ungen er knust av sorg og ber meg spørre pappa om de kan få mer tid sammen. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få pappaen til å forstå. Jeg har lite håp, men så lenge skuta kan gå.....