Gjest Barnebarn Skrevet 22. april 2012 #1 Skrevet 22. april 2012 Hei, Min bestemor på 85 år har det siste 1,5 året hatt syner. Hun ser at min søster og jeg er hos henne på besøk, når vi da ikke er det. Hun rer opp senger og lager i stand mat, og blir irritert når vi ikke spiser. I tillegg blir hun så engstelig fordi hun tror vi stikker av, da vi plutselig er borte. Jeg tror også at vi som oftest "er der" som småbarn. Bestemor ringer ofte mine foreldre og spør om vi har kommet trygt hjem, i tillegg ringer hun meg og min søster og spør om det samme (vi har også instendig bedt henne om å ringe oss hvis hun tror vi er der slik at vi kan avkrefte, men hun skjønner nok ikke dette helt... logikken hennes henger absolutt ikke sammen. Jeg mistenker at dette skjer daglig, særlig når hun er sliten, på kveldstid. Hun bor nå alene etter at min bestefar døde for ca. 1 år siden, men min mor og far er daglig innom og besøker henne. Min søster og jeg som nå begge er i slutten av 20-årene bor nå langt unna, men var svært mye sammen med mine besteforeldre når vi vokste opp fordi de bodde like i nærheten. Vi overnattet der mye når vi var små og når vi ble større var vi innom ofte etter skoletid. Man kan vel si at vi nærmest er hele livet til bestemor, og nesten det eneste hun er opptatt av... Hun er helt klar på alle andre måter, selv om hun vel er blitt litt "treg i oppfattelsen" og veldig mistenksom til alt og alle. Dette tærer veldig på min mor, som lar dette gå veldig inn på seg og som daglig får disse telefonene. Min bestemor blir også veldig sint når hun prøver å forklare at dette bare er inbildning. Er det noen som har lignende erfaringer så hadde jeg satt stor pris på å få høre fra dere. Jeg lurer også på om det finnes noen slags medisiner som kan benyttes mot dette. Hun passer jo liksom ikke inn i diagnosen dement eller alzheimers siden hun klarer seg helt fint på egenhånd og dette er det eneste hun "roter" med. Tusen takk for alle svar.
AnonymBruker Skrevet 22. april 2012 #2 Skrevet 22. april 2012 Hvis hun allerede går på medisiner, kan det være bivirkninger av disse. Og det kan godt hende hun begynner å utvikle demens, demens kan vise seg på forskjellige måter. Jeg syns dere skal ta henne med til en lege som evnt kan sende hende videre på utredning på alderspsykiatrisk. Lykke til
Arlea Skrevet 22. april 2012 #3 Skrevet 22. april 2012 Igjen, onlinediagnosering funker dårlig, men jeg tror nok det er snakk om en form for demens. Med tanke på alderen hennes tror jeg ikke dere skal håpe for mye på at det endrer seg til det bedre uavhengig av diagnose. Det beste for henne vil vel være å etter hvert diskutere alternative bomuligheter for henne. Det er ofte bedre å la de få hjelp mens de fortsatt har en viss kontroll selv. 1
Gjest nemorosa Skrevet 22. april 2012 #4 Skrevet 22. april 2012 Mormoren min så akkurat det samme. Nå er dette riktignok mange år siden, men jeg husker moren min fortalte meg at mormor hadde ringt og fortalt at hun så meg og lillebroren min i stuen sin (vi bodde 60 mil unna, og var absolutt ikke til stede). Hun hadde parkinson, og det kom nok sannsynligvis av dette..husker jeg synes det var skikkelig creepy!
AnonymBruker Skrevet 22. april 2012 #5 Skrevet 22. april 2012 "Avhengig av hvilken sykdom som forårsaker demensen, eller hvilke hjerneområder som er rammet, vil etablering av nye minnespor, språk, oppmerksomhet og eksekutive funksjoner, motorikk, visuospatiale funksjoner osv. kunne rammes. En del personer utvikler personlighetsforandringer med for eksempel manglende innsikt, dårlig dømmekraft og aggressivitet. Andre symptomer er angst, depresjon, hallusinasjoner, mistenksomhet, vrangforestillinger, tvangsmessig adferd, sviktende evne til å utføre praktiske handlinger samt manglende evne til gjenkjennelse." 1
Gjest happy_me Skrevet 23. april 2012 #6 Skrevet 23. april 2012 Ta kontakt med lege, og en av dere burde være med henne inn til legen sånn at dere får med dere hva som blir sagt, og så dere er sikre på at problemet kommer fram. Så samarbeider dere med legen om å finne en løsning på problemet. Høres egentlig ut som et tidlig stadie av demens, og det er mulig hun har god nytte av demensmedisin. Venter dere for lenge, og demensen får utvikle seg lengre, så minsker sjansen for å lykkes med medisinen. Lykke til
AnonymBruker Skrevet 23. april 2012 #7 Skrevet 23. april 2012 Jeg jobber på en demensavdeling på sykehjem, og for meg hørrs det ut som demens men for sikkerhets skyld må dere gå til legen for å få oppklart dette. En på sykehjemmet forstår ikke at han sitter inne i en stue og spiser, han tror det er en helt annen plass, og ei annen skal hjem til foreldrene hele tiden. Dette er svært vanlige symptomer innenfor demens. Mange "henge seg opp i" fortiden. Dere må imidlertid spille med og ikke krangle med bestemoren din, for det kan få henne til å bli mer stressa. Gå til legen og få behandlingen tilrettelagt.
Gjest Barnebarn Skrevet 23. april 2012 #8 Skrevet 23. april 2012 Hei alle og takk for svar :-) Min mor har snakket med legen om dette og bedt ham ta det opp med bestemor, noe han skal ha gjort, men vi har jo ikke hørt noe i etterkant. Hun virker jo klar på alle andre måter og klarer seg helt fint alene hjemme, så jeg antar at han i en hektisk hverdag ikke følte det var nødvendig å tak i saken ordentlig. Hun "skjerper" seg jo også veldig når hun snakker med legen, som hun har veldig stor respekt for (som vel de fleste i hennes generasjon). Vi kan jo på en måte ikke tvinge henne til å gå til legen for dette problemet heller (vi har jo foreslått det mange ganger), for det vil hun bestemt ikke. Jeg tror kanskje jeg skal prøve å ringe legen og få til en ordentlig prat med ham om dette. Som en av dere sier så kan det jo hende at demensmedisiner virker bra og at vi bør starte så raskt som mulig, men jeg vet jo at det også er til dels alvorlige bivirkninger ved bruken av disse, og har defor nølt litt også pga. dette. Hvis noen andre har lignende erfaringer så setter jeg stor pris på å høre fra dere.
AnonymBruker Skrevet 23. april 2012 #9 Skrevet 23. april 2012 Hei alle og takk for svar :-) Min mor har snakket med legen om dette og bedt ham ta det opp med bestemor, noe han skal ha gjort, men vi har jo ikke hørt noe i etterkant. Hun virker jo klar på alle andre måter og klarer seg helt fint alene hjemme, så jeg antar at han i en hektisk hverdag ikke følte det var nødvendig å tak i saken ordentlig. Hun "skjerper" seg jo også veldig når hun snakker med legen, som hun har veldig stor respekt for (som vel de fleste i hennes generasjon). Vi kan jo på en måte ikke tvinge henne til å gå til legen for dette problemet heller (vi har jo foreslått det mange ganger), for det vil hun bestemt ikke. Jeg tror kanskje jeg skal prøve å ringe legen og få til en ordentlig prat med ham om dette. Som en av dere sier så kan det jo hende at demensmedisiner virker bra og at vi bør starte så raskt som mulig, men jeg vet jo at det også er til dels alvorlige bivirkninger ved bruken av disse, og har defor nølt litt også pga. dette. Hvis noen andre har lignende erfaringer så setter jeg stor pris på å høre fra dere. Det ær inte sækert att hon klarar sig så fint sjælv som ni tror? Vi bor granne med en "gal" dame som ær hur søt och trevlig som helst men som i næsta sekund "blir helt borta", ler och bara går. Det ær ofta hon væntar på att hennes barnbarn eller mamma ska komma før att ta med henne på en tur. I butiken så kan hon pløtsligt glømma att betala och bara gå ut med eller utan varorna hon spenderat lång tid på att plocka ihop. Det ær konstigt att hon kan anvænda barnkkort men det kan hon før de i butiken bruker hjælpa henne till rætta. Hon ær ju så snæll och go så hon ifrågasætter ingenting (æven om jag tror att næstan hela hennes tillvaro ær ett frågetecken). Hon lægger soporna helt fel (enligt hyresværden har detta fungerat helt fram till ett par månader sedan). Jag ær inte sæker på om hennes anhøriga helt vet men vi håller lite koll på henne och om det blir før illa så ska antingen hyresværden eller vi sæga till. Vi bor I Vestfold førresten, i nærheten av Tbg men tror inte att det ær din bestemor. Denna kvinnan ser ut att vara runt 70-80 och inte 85... Hon har ju inte ens grått hår. Stackarn. Se till att din mamma tjatar på lækaren så ni får svar, det kan ju hænda att det finns saker som kan gøras før att lindra situationen..
Gjest Barnebarn Skrevet 24. april 2012 #10 Skrevet 24. april 2012 Det ær inte sækert att hon klarar sig så fint sjælv som ni tror? Vi bor granne med en "gal" dame som ær hur søt och trevlig som helst men som i næsta sekund "blir helt borta", ler och bara går. Det ær ofta hon væntar på att hennes barnbarn eller mamma ska komma før att ta med henne på en tur. I butiken så kan hon pløtsligt glømma att betala och bara gå ut med eller utan varorna hon spenderat lång tid på att plocka ihop. Det ær konstigt att hon kan anvænda barnkkort men det kan hon før de i butiken bruker hjælpa henne till rætta. Hon ær ju så snæll och go så hon ifrågasætter ingenting (æven om jag tror att næstan hela hennes tillvaro ær ett frågetecken). Hon lægger soporna helt fel (enligt hyresværden har detta fungerat helt fram till ett par månader sedan). Jag ær inte sæker på om hennes anhøriga helt vet men vi håller lite koll på henne och om det blir før illa så ska antingen hyresværden eller vi sæga till. Vi bor I Vestfold førresten, i nærheten av Tbg men tror inte att det ær din bestemor. Denna kvinnan ser ut att vara runt 70-80 och inte 85... Hon har ju inte ens grått hår. Stackarn. Se till att din mamma tjatar på lækaren så ni får svar, det kan ju hænda att det finns saker som kan gøras før att lindra situationen.. Nei, det er absolutt ikke henne. Og hun har daglig besøk av min mor, huset er helt ryddig, rent og i orden, hun vasker, baker og lager mat, ringer venner, handler på butikken, måker snø osv. Som sagt - det eneste som hun roter med er disse "synene". Det er derfor jeg sier at jeg helt kan forstå at det er demens...
Gjest Barnebarn Skrevet 24. april 2012 #11 Skrevet 24. april 2012 Nei, det er absolutt ikke henne. Og hun har daglig besøk av min mor, huset er helt ryddig, rent og i orden, hun vasker, baker og lager mat, ringer venner, handler på butikken, måker snø osv. Som sagt - det eneste som hun roter med er disse "synene". Det er derfor jeg sier at jeg helt kan forstå at det er demens... *IKKE helt kan forstå at det er demens.
Oliven Skrevet 24. april 2012 #12 Skrevet 24. april 2012 Hun høres jo hallusinert ut og det kan behandles med antipsykotika bla. Men legen må ta tak i det og dere må konfrontere henne med virkeligheten slik at hun skjønner at hun trenger hjelp. Eller skjønner hun at hun er hallusinert?
Oliven Skrevet 24. april 2012 #13 Skrevet 24. april 2012 Ser hun ikke liker å bli konfrontert med dette og da må dere prøve å ta tak i det. Moren din må kanskje i disse tlf prøve å realitetsorientere dama sånn at hun finner ut selv at det ikke er ekte.
Sinner Skrevet 24. april 2012 #14 Skrevet 24. april 2012 Kontakt fastlegen og be om videre henvisning til alderspsykiatrisk el. lignende. Det kan være demens, symptomene stemmer men de stemmer også med flerfoldige andre lidelser. Bivirkninger av medisiner, mangelsykdommer og mange andre sykdommer. Vi kan lite gjøre her på kvinneguiden men fastlegen kan, bare mas ivei.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå