Lyver du ofte?

[AnonymBruker]

Jeg velger å være anonym her fordi jeg vil ikke at jeg skal bli stemplet løgner liksom. Saken er... jeg føler jeg lyver veldig ofte. Hver gang ting ikke går min vei, så føler jeg at det er enklere å lyve seg ut i fra det. Hvis en venn vil gjøre noe og jeg ikke har lyst, men jeg ikke har noe bedre å gjøre, lyver jeg å sier "jeg kan ikke fordi..."

Jeg har mange venner som gjør det samme med sine venner når jeg er med dem. Det er litt trist egentlig. Å lyve til venner å familie er ikke det samme som å lyve til en telefonselger. Som barn gjorde vi så big deal ut av at det var slemt å lyve. De som lyver stjeler, de som stjeler havner i fengsel osv osv. Dere skjønner tegninga. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å lyve tusen ganger mer som voksen.

Så mitt spørsmål er... Lyver du mye og synes du det er greit?

[AnonymBruker]

TS her. La merke til at jeg bruke å mye isteden for og. Det er ikke greit.

[Gjest Bobler]

Jeg lyver sjeldent, og nei jeg syntes det ikke er greit.

Har ingen interesse av å være med folk som ikke greier å være ærlige heller. En ting er å dra en liten hvit løgn, men å lyve i tide og utide er bare latterlig.

[Sportiva]

Jeg lyver ikke slik du beskriver, men det er først og fremst fordi jeg har bestemt meg for å være ærlig. Jeg har merket hvor lett det er å falle i "hvite løgner"-fellen. Du må rett og slett ta deg sammen og fokusere på ærlighet. Det er greit å lyve en gang i blant, men ikke hele tiden

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har bestemt meg for å være mer ærlig. Selv om jeg lyver mye så syntes jeg ikke det er greit. Det er som om jeg har kronisk lyve syndrom.

[Okapi]

Jeg lyver mer enn jeg liker. Synes jevnt over ikke det er greit.

[AnonymBruker]

Jeg lyver faktisk ganske mye

Som regel når jeg ikke vil finne på noe med noen, ikke gidder å dra på skolen osv osv.

Det er ikke bra, men det er så enkelt liksom.

[TheHairyToothfairy]

har egentlig havnet helt på andre siden. jeg tror rett og slett jeg er for ærlig. folk er veldig enige om at ærlighet varer lengst etc, men sannheten er at få ting sårer folk så mye som akkurat sannheten.

[vanskapning]

Etter å ha blitt løyet til av eksen min i et år bestemte jeg meg for å være dønn ærlig selv. Det har jo gått fint det, helt til det ble veldig tydelig at alle jeg kjenner lyver alt for mye. Nå har det i grunn bare blitt lettere og lettere for meg å lyve for å "beskytte meg selv". Jeg syns IKKE løgner er greit, men etter lang tid med å være dønn ærlig uten å få noe tilbake blir man lei..

[Gjest finurlig]

Som flere over nevner, så drar jeg en hvit løgn hvis jeg ikke har tid/energi til å finne på noe en kveld, mest fordi det virker så kjipt å si "Jeg skal bare være hjemme og se gullrekka på tv", når venninnene mine vil ha meg med ut. Så da sier jeg ofte at jeg er opptatt med skolearbeid eller noe.

Jeg synes det er greit og en uskyldig løgn som ikke sårer noen. Hadde jeg derimot funnet på historier eller eventyr for å fremstille meg som noe annet enn jeg er, synes jeg det blir galt og mulig litt psykt.

[Gjest mjaow]

Hvorfor er det så vanskelig å være ærlig?

Om dere ikke har lyst til å finne på noe en kveld med venner/familie kan dere vel bare si at dere føler mest for å være hjemme og slappe av? Det er faktisk helt ok å føle at du har lyst til å være hjemme og slappe av, istedenfor å bli med ut. Hvorfor lyve om det..?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så vanskelig å være ærlig?

Om dere ikke har lyst til å finne på noe en kveld med venner/familie kan dere vel bare si at dere føler mest for å være hjemme og slappe av? Det er faktisk helt ok å føle at du har lyst til å være hjemme og slappe av, istedenfor å bli med ut. Hvorfor lyve om det..?

Fordi noen alltid tar på seg oppgaven med å mase og prøver å overtale meg til å bli med på deres planer for kvelden.

[Gjest finurlig]

Fordi noen alltid tar på seg oppgaven med å mase og prøver å overtale meg til å bli med på deres planer for kvelden.

Samme her. Og hvis man sier "Jeg har ikke lyst/ork/grunn", så blir det ofte oppfattet som frekt, og du kan glemme å bli bedd med neste gang.

[Gjest Candy Pie]

Jeg har ikke som vane å lyve nei. Kan ikke komme på situasjoner hvor jeg faktisk gjør det? Er i alle fall ikke noe velig alvorlig. Klart, jeg ville gjort det om noen spurte meg om denne genseren var fin, og jeg ikke likte den. Jeg hadde ikke klart å sagt at jeg ikke likte den.

Jeg føler så usikker og "råtten" om jeg sier ting jeg ikke er helt sikker på

[Snøvott]

Jeg lyver hele tiden om småting.

[Gjest Solsmil]

Nei, jeg lyvet ikke. Hadde blitt veldig lei meg om jeg fant ut at folk dro små hvite løgner til meg hele tiden, og da gjør selvsagt ikke jeg det samme. Så jeg kan ikke huske sist gang jeg gjorde det, annet enn når jeg var barn

[AnonymBruker]

Jeg lyver nok ikke like ofte nå som før, men kan fortsatt "dra en hvit en"... Eks hvis jeg har en ordentlig dårlig dag og bestefar ringer, sier jeg at alt er bra. Han skal få slippe å vite at jeg sliter. Når frisørdamen sto med tårer i øynene fordi Whitney Housten var død lot jeg som jeg syns det var forferdelig trist, men egentlig brydde jeg meg ikke no særlig. Og hvis bøssebærere kommer på døra, og jeg ikke føler jeg har råd til å gi mer enn 200,- akkurat da, legger jeg på 200 lappen og beklager at jeg dessverre har glemt å ta ut penger selv om jeg har mer i lommeboka...

[Lurifaksen]

Det blir vel noen grå små løgner iløped av uka... Ikke stolt over det, men ofte er det jo så mye enklere.

[AnonymBruker]

Jeg lyver ganske ofte egentlig

I kveld f.eks. Var på byen i går, og i dag ville jeg bare slappe av hjemme alene med film og godis. En venninne ville ha meg med til en venninne av henne, men jeg ville ikke det. Så jeg løy og sa jeg følte meg dårlig

Sånne ting lyver jeg om støtt og stadig.

[AnonymBruker]

Ja det er en uvane jeg prøver å venne meg av..for man blir fort avslørt + jeg får dårlig samvittighet.

Ærlighet varer lengst.