Legers makt

[Gjest Gjest]

Jeg forstår hva du mener og er enig i veldig mye av det. Den frustrasjon det er å være en kroniker i et system som ikke er til hjelp for å få deg bedre. En uthalelsesprosess en får i tillegg til det å ha kronisk plager en engentlig ikke skulle trengt. Det er en desperat kamp om å finne en løsning både på det å få hjelp, få igjennom at en skal ha undersøkelser og ikke minst få den hjelp en trenger innen rimlighetens tid.

Jeg har vært og er fremdeles i den daglige kampen om å få hjelp selv. Jeg vet hva hvordan det er og hvordan det føles på kroppen. Både med frustrasjon, tristhet og desperasjon etter å .... kunne få hjelp så en blir bedre. Da en kun stanger i veggen uten å komme noe videre alikevel, ... jo jeg vet hvordan det føles og synes også det er helt feil

Men jeg er ikke enig i at "Jeg synes vi skulle organisere oss boikotte de private spesialistgigantene og heller velge fritt sykehusvalg. For når det kommer til stykket ligger det også mye makt i pasientenes handlekraft.."

Jeg har engentlig ikke råd til å gå privat. Er i AAP selv med de økonomiske begrensninger det har å si.

Men uten det private markede hadde jeg vært invalidisert ennå, med svært mye smerter 24 t om dagen ennå. For offentlig fikk jeg ingen hjelp bare "vent å se an". Derfor kan jeg si at det var verd de kostnadene det ble. Jeg hadde og har ikke råd til det og gjør meg fattig på å bli frisk igjen, det burde ikke vært slik, DET er jeg enig i.

Det er noe riv ruskende galt med hvordan helsenorg er for de som er uheldig å bli kronisk syke.

Ting fungerer jo i det private (men det koster) hvorfor og hva som er årsak til at det ikke fungerer i det offenlige kan en jo lure på. De skal jo i realiteten gjøre den samme jobben. (Av disse offentlige er det mange som OGSÅ jobber privat av behandler og spesialister også)

Har muligens noe å gjøre med at de som er privat må JOBBE og YTE noe for å få "kunder"/Pasienter, mens i det offentlige spiller det ingen rolle om de gjør en god eller dårlig jobb,,, pasientene kommer jo alikevel til dem og de får betalt fra staten uansett hva de gjør eller ikke gjør....

Er det da det privates feil at de får det til å fungere ellers mister de "kunder" /passienter og må ta seg betalt for det siden de ikke får det samme tilskuddet fra staten som det offentlige gjør ?

[Gjest Lakris]

Hvem tror du finansierer de flotte gigantiske byggene som spretter opp som paddehatter overalt i landet vårt? Disse byggene er finansiert av deg og meg og ikke kom og fortell meg at 1900,- for en halvtime inne hos denne spesialisten ikke er å ta seg grovt betalt. Men spesialisten som tar seg betalt vet at kronikerne nesten betaler hva som helst for å gi dem håp, og da får byggene vokse seg høyere og flottere for det er makta som rår i profittriket Norge. men for dem er ikke disse byggene flotte for de er blitt så vanlige at det er blitt en selvfølge, at undersåttene på venteværelset finansierer velstanden. Javel men vi får ikke tilskudd så da må det koste 1900,_ for en snau halvtime roper spesialistene. Men hvem finansierer gigantbyggene og da må de vel ta seg mere betalt enn det som strengt tatt er nødvendig? Fordi det er makta som rår, og ingen har stilt spørsmålstegn ved det før og da blir det normaliteten, og det normale ser jo de fleste gjennom fingrene med. Alle unntatt meg? Nei det provoserer meg. Men kronikere kan ikke tillate seg å ha fokus på mere enn sin egen sykdom, for hvor hente krefter de ikke har, ressurser de ikke har? For å mene noe i dette landet må man ha ressurser ellers ser folk tvers gjennom en idet en har betalt 1900,- i skranken etter en snau halvtime og en undersøkelse uten bruk av noe som helst dyrt teknisk materiell som forsvarer den drøye timeprisen, en time som førte ingensteds hen, og man hører legens stemme idet han roper neste værsågod.Man er historie, en rullebåndshistorie. Det er dyrt å bo i Norge i dag. Hva får man for 1900,-? hva med de som har ti av disse timene uten en eneste diagnose?og det er nemlig ikke alt disse spesialistene vil uttale seg om, saker som ikke gjelder deres felt selvsagt.Men min spesialist presterte allikevel å uttale at det var hans oppgave å berolige meg ,han la mye krefter i å fortelle meg "at jeg var frisk", med alle mine symptomer var jeg altså frisk og burde arbeide fullt. Han kunne ikke kommentere andre spesialisters diagnoser,som hadde observert min dårlige tilstand (les fysioterapeuten)for jeg var i hans øyne frisk og det var hans fremste rolle å formidle til meg at man blir sykere av å tenke at man er syk. I sitt flotte bygg ble det hans fokus denne vannvittige dyre halvtimen.Han holdt en tale for meg faktisk. Høyremann eller? Hilsen en som ga mye for å være i besittelse av en god helse, skjønt ikke uten å bruke sin kritisk sans.Hvor er din...........?

[Gjest Gjest]

Lakris

Men nå glemmer du en meget viktig ting oppi det her !

I det offentlige blir de subsidiert av staten, men det blir ikke det private.

Slik som for eksempel en MR undersøkelse. Tar du den offentlig betaler en 250,-kr i egenandel.

Mens går du privat koster det samme bilde 3500,-kr på samme sted, bare at det er privat og raskere !

Det samme gjelder priser på fek. en undersøkelse hos en ortoped som jobber både offentlig og privat.

Blir du henvist betaler du bare egenandel, går du til samme ortoped privat og får time raskt betaler du hele summen selv.

Leit å høre om din opplevelse hos spesialisten.

Har opplevd lingende og verre behandling en hva du forteller om også, både av lege, spesialister og behandler. Bare at de jeg har vært hos jobbet offentlig.

Det kommer nok an på personen en kommer til også...

[Gjest Gjest]

Jeg mener det heller burde vært en ordning der det større mulighet til å få bidrag til å velge privat, når det offentlige ikke kan, ikke er rask nok og ikke minst, ikke er villig til å gi den hjelp pasienten trenger.

Spesielt om resultatet av å gå privat ender med at pasienten blir arbeidsfør igjen.

Jeg fikk ingen diagnose før jeg gikk privat, siden offentlig lege nektet å utrede hva årsak til smertene var.

Jeg går til privat behandling, fordi behandlere i det offentlige ikke vil eller ønsker å behandle sammensatte skader og gi en mer personlig behandling. I tillegg til at de tydeligvis ikke har god kompetanse på mine plager.

Men... så merker jeg en fremgang nå i løpet av 1/2 år, hvor jeg de 10 forutgående årene bare har merket tilbakegang.

Om alt går som det skal og ikke andre uheldige/uventede ting skjer, er jeg tilbake i jobb allerede om 2 år.

Mens om jeg hadde fortsatt i det offentlige hadde jeg mest sannsynlig vert delvis eller helt ufør om 2 år.

Det er under slike tilfeller det burde vært en åpning for å få tilskudd til å klare det økomomisk. For jeg har ikke råd til 2 år med privat behandling. Jeg går så langt jeg har økonomisk dekning til det men da er det ikke sikkert jeg kommer så langt i behandlingen at jeg kan jobbe.

Et stort dilemma når en gjerne vil bli bra men ikke har råd til å gjennomføre behandlingen.

Hadde det da ikke vert bedre å dekke en behandling på,,, kanksje 30-50.000 gjennom et par år. Hvor pasienten kommer ut i jobb og kan bidra skattemesig selv igjen.

I stedenfor at skattepengene blir brukt til å betale lønna, behandlinger som ikke kommer noe vei og behandling/undersøkelser til alle tilleggsplagene som kan dukke opp fordi ingenting gjøres eller gjøres feil og uførelønn i flere 10 år ?