Gå til innhold

Bistandsadvokatene gråter under rettssaken


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

All min støtte i den saken går til advokatene. Profesjonell eller ei, det er ikke et følsomt menneske verdig å sitte og høre på slik skrekk uten å føle enormt om hvordan de unge følte det i den situasjonen de var i.

Det er IKKE verdig å sitte der som proffesjonell aktør og sippe fordi DU synes det er tøft å høre på. De er der av en grunn og det er klientenes. Sippingen tar man på bakrommet.

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vil nok si at du ikke tilhører det store flertallet.

Jeg vil si han tilører det motsatte ytterpunktet. Jeg er berørt, men ikke i den grad media vil at jeg skal være. Faktisk får jeg litt dårlig samvittighet for at jeg ikke er så berørt som det "forventes" at man skal være. Men så tenker jeg etterpå at det er ikke media som skal styre mitt følelsesliv.

Media har dessverre latt seg bruke av Breivik og formidler hans budskap til den store verden, akkurat slik han hadde drømt om. Det er nøyaktig det som skjer. Tror dette er noe av årsaken til at jeg får avsky for hele saken. Når da advokater gråter og dette formidles videre, forsterkes bare inntrykket av at dette er et sirkus.

Men personlig nekter jeg å ta selvkritikk for at jeg ikke "føler" mer nå enn av andre tragiske saker som f.eks. Baneheia-saken. Det er nok ikke helt stuerent å si det, men for de 2 ofrene i Baneheia var det nok enda verre enn de som ble skutt på Utøya. Her snakker vi om to barn som først ble voldtatt før de til slutt ble stukket til døde. Dette er det dessverre ikke "lov" å mene i Norge, da 22. juli har satt en standard for hva man måler tragedier etter fremover, men jeg sier det likevel.

Det betyr ikke at jeg mener at det som skjedde på Utøya ikke er ille. Det er grusomt, og jeg har tidligere sagt, og kan gjenta, at Breivik er ondskapen selv, fortjener ikke å bli sett på som et verdig menneske etter det han har gjort.

  • Liker 4
Gjest Katten.
Skrevet

Fikk meg nesten til å tenke på sitatet:

"Kill one man, and you are a murderer. Kill millions of men, and you are a conqueror. Kill them all, and you are a god."

Det virker som at, for mange, en liten tragedie er følelsesmessig større enn en stor tragedie.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns ikke vi skal klandre enkelt-personer for å ikke klare å kontrollere følelsene sine, men på generelt grunnlag er jeg lei av media og politikerenes "traumatisering" av det norske folk nå i løpet av rettssaken. Det store flertallet er tross alt ikke berørt av denne tragedien i større grad enn vi er når slike ting skjer i utlandet. Jeg ble overrasket da det skjedde i Norge, men følte ikke noe på det utover det.

Der tar du nok grundig feil.

  • Liker 2
Gjest Yellow Taxi
Skrevet

Der tar du nok grundig feil.

Jeg gjør nok ikke det. Vi er 5 millioner mennesker i dette landet. For å gjøre ting enkelt kan vi si at om Brevik drepte 100 mennesker og vi regner med at et menneske gjennomsnittlig har 100 bekjente så er det bare 10.000 berørte. Uansett om du regner med 1000 mennesker som pårørende for hver drepte så er det en svært liten prosent som er direkte berørt.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg gjør nok ikke det. Vi er 5 millioner mennesker i dette landet. For å gjøre ting enkelt kan vi si at om Brevik drepte 100 mennesker og vi regner med at et menneske gjennomsnittlig har 100 bekjente så er det bare 10.000 berørte. Uansett om du regner med 1000 mennesker som pårørende for hver drepte så er det en svært liten prosent som er direkte berørt.

Jeg kjenner ingen som var på utøya, kjenner ingen som mistet noen de var glad i heller - men jeg er berørt likevel, og det er jeg ikke alene om. Jeg kjenner ingen som ikke ble berørt av det som skjedde.

  • Liker 3
Gjest Yellow Taxi
Skrevet

Jeg kjenner ingen som var på utøya, kjenner ingen som mistet noen de var glad i heller - men jeg er berørt likevel, og det er jeg ikke alene om. Jeg kjenner ingen som ikke ble berørt av det som skjedde.

Jeg vet ikke hvordan du definerer berørt, men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor, (ut fra ditt og mitt utgangspunkt, som ikke kjenner noen) denne hendelsen er noe værre enn utallige andre som har hendt i utlandet de siste par årene. Den eneste forskjellen jeg ser er mediedekningen.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet ikke hvordan du definerer berørt, men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor, (ut fra ditt og mitt utgangspunkt, som ikke kjenner noen) denne hendelsen er noe værre enn utallige andre som har hendt i utlandet de siste par årene. Den eneste forskjellen jeg ser er mediedekningen.

For min del er denne tragedien "verre" (den er ikke verre, men jeg sørger mer pga. den enn på grunn av andre tragedier) nettopp fordi den ikke skjedde i utlandet, men i mitt land. Jeg føler at angrepet hans var et angrep mot Norge, og derfor også meg.

  • Liker 4
Skrevet

Jeg vet ikke hvordan du definerer berørt, men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor, (ut fra ditt og mitt utgangspunkt, som ikke kjenner noen) denne hendelsen er noe værre enn utallige andre som har hendt i utlandet de siste par årene. Den eneste forskjellen jeg ser er mediedekningen.

Det er nærmere hjemmet. Breivik er "en av oss", og det var ofrene hans også. Han transformerte seg til dette monsteret som gikk rundt på Utøya og myrdet for fote rett under nesen på oss, uten at noen hadde den ringeste anelse om hva han var i ferd med å gjøre, eller hva han var i ferd med å bli. Det skjer mange forferdelige ting rundt omkring i verden, det er sant nok. Men de er på sett og vis forståelige. De springer ut av gammelt hat og uløselige konflikter. De skjer i krigssoner. Breivik satt på gutterommet hjemme hos sin mor det siste året og planla den verste terroraksjonen i moderne norsk historie.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg vet ikke hvordan du definerer berørt, men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor, (ut fra ditt og mitt utgangspunkt, som ikke kjenner noen) denne hendelsen er noe værre enn utallige andre som har hendt i utlandet de siste par årene. Den eneste forskjellen jeg ser er mediedekningen.

Tror det er noe med at jeg også, som AB over her skriver, føler at dette er et angrep på OSS. Og det å se han skyte mennesker live på TV. Å vite at det kunne like gjerne vært meg som tilfeldigvis var utenfor regjeringskvartalet akkurat kl 15.26.

Dette er nære. Det er ikke lang borte i et land jeg ikke vet hvor skal plasseres på et kart, i en konflikt jeg ikke forstår meg helt på.

  • Liker 6
Gjest Yellow Taxi
Skrevet (endret)

Det er nærmere hjemmet. Breivik er "en av oss", og det var ofrene hans også. Han transformerte seg til dette monsteret som gikk rundt på Utøya og myrdet for fote rett under nesen på oss, uten at noen hadde den ringeste anelse om hva han var i ferd med å gjøre, eller hva han var i ferd med å bli. Det skjer mange forferdelige ting rundt omkring i verden, det er sant nok. Men de er på sett og vis forståelige. De springer ut av gammelt hat og uløselige konflikter. De skjer i krigssoner. Breivik satt på gutterommet hjemme hos sin mor det siste året og planla den verste terroraksjonen i moderne norsk historie.

Det har da vært flere feks skole-skytinger i USA de siste par årene som er akkurat like "overaskende" og ikke er bygget på gammelt hat osv.

Tror det er noe med at jeg også, som AB over her skriver, føler at dette er et angrep på OSS.

Så det er bygget på en nasjonalistisk fellesfølelse? Kanskje det er derfor jeg ikke føler meg så berørt.

Endret av Yellow Taxi
  • Liker 2
Skrevet

Det har da vært flere feks skole-skytinger i USA de siste par årene som er akkurat like "overaskende" og ikke er bygget på gammelt hat osv.

Så det er bygget på en nasjonalistisk fellesfølelse? Kanskje det er derfor jeg ikke føler meg så berørt.

Det er, som jeg sier, nært hjemmet. Det skjer rett utenfor vår egen stuedør, og forbryteren er en som helt frem til 22. juli var en temmelig vanlig fyr. En av dem som ble beskutt på Utøya kjente igjen stemmen hans. De hadde spilt World of Warcraft sammen det året Breivik satte av til å bare spille.

Gjest Yellow Taxi
Skrevet

En av dem som ble beskutt på Utøya kjente igjen stemmen hans. De hadde spilt World of Warcraft sammen det året Breivik satte av til å bare spille.

Det visste jeg ikke! Interessant!

  • Liker 1
Skrevet

Jeg føler så absolutt ikke at det var et angrep på meg eller Norge.

Det var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet, hvorfor føler så mange at det var et angrep på dem personlig(såfremt du ikke er AUFer)?

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler så absolutt ikke at det var et angrep på meg eller Norge.

Det var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet, hvorfor føler så mange at det var et angrep på dem personlig(såfremt du ikke er AUFer)?

Vel, jeg oppfatter det som et angrep på demokratiet at en politisk ungdomsleir skal bli skutt og drept på grunnlag av meningene sine.

  • Liker 4
Skrevet

Ja, 77 personer ble drept, men det var 500 mennesker på Utøya, det var X antall mennesker som var i regjeringsbygget eller i nærheten da bomben smalt. Det er veldig mange fler enn 77 mennesker som enten er hardt fysisk og/eller psykisk skadd etter enten Utøya eller Regjeringskvartalet og da er man oppe i et mye høyere tall. Hvis man ganger antall pårørende med antall berørte i denne saken er man oppe i et tall som er mye høyere enn de 1000 som blir forespeilet over her. Jeg er så heldig at jeg ikke er direkte berørt, men har mennesker rundt meg som er pårørende til overlevende og har sett hvor stor skade dette har gjort. Saken er på den måten unik i nyere tid (i negativ forstand) og derfor er det veldig mange fler som føler seg berørt, Det er også den grusomme og kalde måten selve angrepet ble gjort på som gjør at mange ble så hardt truffet den 22. juli.

Jeg tenker at som advokat i en slik sak skal du kjempe for dine klienter. Det å bli emosjonelt berørt påvirker ikke din evne til å følge med under en rettsak eller representere en sak, men det avslører litt av hvem den enkelte advokat er som menneske. Jeg tror ikke det er mulig å bruke de vanlige kravene til profesjonalitet i denne sak, det å føle empati og sorg er en del av hvem man er som mennesker, man bruker alltid litt av egen personlighet inn i den jobben man har og det er avgjørende for hvordan man er som yrkesutøver. Det må være opp til den enkelte klient å avgjøre om deres advokat er uprofesjonell om man gråter under denne rettsaken. Jeg tror hvertfall det hadde vært vanskelig for meg å forholde meg uberørt om jeg hadde vært tilskuer i denne saken.

  • Liker 1
Skrevet

Det visste jeg ikke! Interessant!

Hvorfor synes du det? Du var jo ikke berørt?

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Men det er bare å godta at mange faktisk er helt ekte følelsesmessig berørt av Utøya.

En enorm hendelse griper folk mer enn små hendelser en etter en. Nærere hendelser griper mer enn fjernere. Overlagte handlinger mer enn uhell. Og det har vel knapt hendt at noen har gått rundt så lenge og med kaldt blod skutt en etter en. Det er en sjokkeffekt der også.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er lite berørt av utøya tragedien. En familie jeg kjenner er ille berørt. De mista sin yngste datter. De synes jeg synd i. Jeg mista en god venn. Jeg føler med de som var der og familiene til de. Andre har det vel egentlig ganske greit.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...