Gå til innhold

Definisjon på bortskjemte barn


Gjest Surrehodet

Anbefalte innlegg

Gjest Surrehodet

Imli, du virker som en klok og god person. Takk for innspill.

Jeg har bevisst presset samboer til å gjøre alene ting med sine de helgene vi har dem, nettopp fordi jeg har tenkt at det er godt for dem å ha pappaen for seg selv. Så spiser vi sammen, men siden aldersforskjellen er så stor faller det seg ikke naturlig at vi feks. ser på tv sammen. Da går mine opp og ser en film, mens det blir sett Disney channel nede. De store jentene tar gjerne med seg de små og inkluderer dem i baking, klipping/liming male og andre gøye ting. Jeg får stadig høre fra hans unger at: Mamma sier du ikke bestemmer, du er ikke min mor osv.

Mine jenter ser på samboer som en del av familien, vi har bodd sammen i ca 3 år.

Men å skrike opp om at de er bortskjemte fordi de får tekniske dupedingser av sin far........ Jeg skjønner det ikke.

Kanhende jeg har hatt for mye huslige oppgaver til mine barn. Men de tar ansvar og jobber godt- syntes jeg.

Samboer mener de ikke bør ha så høye karakterer på skolen, for det kan bli folk av de med lave karakterer også. Jeg syntes det er bra at de tar skolen alvorlig, og det er ikke slik at de pugger seg ihel. Alt i alt så har jeg flinke gode jenter, jeg føler jeg har lyktes så langt. Skulle kanskje hatt påvirket dem mer i empatibiten, men det kommer vel. Så derfor blir den diskusjonen om bortskjemthet litt for "far out" føler jeg. Og uansett så gir jeg dem en motvekt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Imli, du virker som en klok og god person. Takk for innspill.

Jeg har bevisst presset samboer til å gjøre alene ting med sine de helgene vi har dem, nettopp fordi jeg har tenkt at det er godt for dem å ha pappaen for seg selv. Så spiser vi sammen, men siden aldersforskjellen er så stor faller det seg ikke naturlig at vi feks. ser på tv sammen. Da går mine opp og ser en film, mens det blir sett Disney channel nede. De store jentene tar gjerne med seg de små og inkluderer dem i baking, klipping/liming male og andre gøye ting. Jeg får stadig høre fra hans unger at: Mamma sier du ikke bestemmer, du er ikke min mor osv.

Mine jenter ser på samboer som en del av familien, vi har bodd sammen i ca 3 år.

Men å skrike opp om at de er bortskjemte fordi de får tekniske dupedingser av sin far........ Jeg skjønner det ikke.

Kanhende jeg har hatt for mye huslige oppgaver til mine barn. Men de tar ansvar og jobber godt- syntes jeg.

Samboer mener de ikke bør ha så høye karakterer på skolen, for det kan bli folk av de med lave karakterer også. Jeg syntes det er bra at de tar skolen alvorlig, og det er ikke slik at de pugger seg ihel. Alt i alt så har jeg flinke gode jenter, jeg føler jeg har lyktes så langt. Skulle kanskje hatt påvirket dem mer i empatibiten, men det kommer vel. Så derfor blir den diskusjonen om bortskjemthet litt for "far out" føler jeg. Og uansett så gir jeg dem en motvekt.

Berre hyggeleg ;)

Å la sambuaren din gjera ting med ungane sine åleine, er jo flott, men kanskje det på eit vis splittar nyfamilien litt? Det er i alle fall bra at ungane dine inkluderar stesyskena sine :) Viss forholdet ditt til stebarna ikkje er så bra, høyrast det ut som om mora deira kan ha påverka til det, i alle fall. Det er jo diverre ei sak du ikkje kan gjera noko særleg med. Men du kan kanskje be sambuaren din ta det opp med ho? Korleis er samarbeidet mellom dei? Det er nok lettare for ungane dine og sjå på sambuaren din som ein del av familien når dei bur i lag med han annakvar veke, enn det er for sambuaren din sine barn og sjå på deg som ein del av familien, når dei berre bur i lag med deg to helger i månaden.

Eg trur kanskje problemene har tyngdepunktet hovudsakleg på to stader - at forholdet mellom deg og stebarna dine ikkje er det beste/at dei ikkje føler seg som ein del av familien, og at sambuaren din kjenner seg underlegen i høve til deg og ungane dine.

Når ungane hans ikkje kjenner seg heilt heime når dei er hjå far sin, vert forholdet til faren dårlegare, og han kompenserar kanskje med mindre grenser, svarar du med å kreve (med eller utan medvit) meir grenser, noko som gjer vanskane større, og forholdet mellom deg og ungane dårlegare. I tillegg kjenner nok sambuaren din på at far til ungane dine har betre råd enn han, og er kanskje redd for at ungane hans skal lide under ikkje å ha så mange materielle ting som ungane dine, og kompenserar med færre grenser, så han i alle fall er "snill". Han levde sikkert under trangare økonomiske kår enn ungane dine, og var kanskje ikkje spesielt skuleflink, og vil dermed prove at han har klart seg bra likevel - samtidig som han er redd du skal tenkje at han ikkje har klart seg bra likevel, han tener jo ikkje så bra som eksmannen din osv. Kanskje botnar det heile i frykt for å miste deg?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man snakke om bortskjemt, så vil jeg tro de fleste norske barn og unge voksne er bortskjemmt- sammenlignet med en hel rekke andre land.

Jeg forstår at noen kan mene barn som får masse dyre ting og får reise til utlandet hvert eneste år er bortskjemt. Det er nemlig ikke alle barn som er så heldige. Det er vel dette samboeren tenker på. Jeg la i allefall godt merke til de barna som fikk mye mer, og reiste mye mer enn mine og jeg tenkte at de der har mye penger, mer penger enn jeg hadde da mine var barn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, er det feil å få gode karakterer også nå. Synes det virker som om samboeren din er kjempe-misunnelig på deg og barna dine. Han skulle nok ønske at barna hans var like "vellykka" som dine. Ikke misforstå, de er sikkert fine unger, men dine jenter høres ut som to veloppdragne og tøffe jenter som står på på skolen, jobb og hjemme. Bare fortsett med det du gjør og håp at samboeren din skjerper seg :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Surre, jeg blir oppgitt av samboeren din....

Det er galt å BAKE, noe ungene dine inkluderer hans i.

Det er "feil" å få gode karakterer på skolen.

Det er feil å la faren gi de gaver.

Det er feil å ta de med på ferie.

Det er feil at den yngste ikke har sommerjobb.

Hva blir neste? Å være bortskjemt fordi den eldste datteren din får bruke bilen din til øvelseskjøring, når den dag kommer?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer mener de ikke bør ha så høye karakterer på skolen, for det kan bli folk av de med lave karakterer også.

Mannen har et seriøst mindreverdighetskompleks. Han er også redd for å bli pressa av egne barn til å måtte kjøpe det samme til dem. Han synes sikkert at ungene deres skal ha likt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest NozMonster

.

Samboer mener de ikke bør ha så høye karakterer på skolen, for det kan bli folk av de med lave karakterer også. .

:overrasket:

really??

hva vil han at jentene dine skal gjøre a? la være å svare på alle spørsmål på prøver selvom de kan svaret, slik at de faller ned et par karakterer?

kan det være at samboeren din er kjempesjalu på måten du har klart å oppdra dine barn til "det perfekte", mens det har ikke han klart selv. kanskje han ikke er så fullstendig klar over det, men at han i underbevissten plages av det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Surrehodet

Hmmm,

Jeg bestemte meg for å høre litt med 15 åringen idag. Vi var på tur på fjellet og jeg spurte henne om hennes definisjon på å være bortskjemt. Hun var opptatt av at det å være bortskjemt det er å forlange, mase og være utakknemlig, både for store og små gaver.

Og jeg tror absolutt jeg er enig. Så snakket hun om venner på skolen som får uten å jobbe for det, "jeg jobber hardt på skolen så det er jo ikke sånn at jeg ikke gjør noe, men jeg kunne nok bli litt bedre til å hjelpe til hjemme"

Så tenker jeg.......vi voksne, hvordan var vi selv som tenåringer? Var vi kravstore, sure og kranglete?

Jeg hadde min ungdomstid langt utpå bygda, og det gikk 1 buss om dagen. Vennene mine kranglet seg til kjøring både til trening og vennebesøk (selv om vi helst okkuperte telefonene i ukedagene da :fnise: )

Så da er det vel slik da, at samboer har en form for sjalusi. Jeg klarer ennå ikke å se hva han mener med å si at de er bortskjemt. Og dette gnager virkelig, kjenner jeg er opprørt og lei meg.

Han sa tilogmed at ungene mine nå var for store til å bli med på ferie, og at det var unaturlig :tristbla:

Lurer på hva han gjør når hans barn kommer i samme alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pft, hadde mamma og pappa spurt om jeg ville bli med til usa nå hadde jeg dratt med en gang. Blir aldri for stor til slikt!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NozMonster

du har all grunn til å være lei deg surre- ikke at jeg er mamma selv, men jeg det å bli kritisert på hvordan du har formet og oppdratt dine barn, må være noe av det mest sårende å høre på!

jeg tror du vet like godt som meg at samboeren din ikke har noen grunn for å kritisere deg på det området!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NozMonster

hvis du ser bort i fra absolutt alt som har med barna deres å gjøre- har samboeren din og du et fint forhold? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...