Jeg er arrogant, bitch og uhøflig!

[Gjest Arrogant]

Jeg er arrogant, bitch og uhøflig! Jeg hilser aldri på noen jeg kjenner på gata, jeg stikker hvis jeg ser noen kjente for jeg vil ikke møte dem. Har vi besøk sitter jeg på rommet mitt for jeg vil ikke prate eller møte noen av gjestene. Jeg bryter avtaler med venner for jeg vil ikke være med dem alikvel. Ja, jeg er arrogant, bitch og uhøflig! Jeg er slem og uhøflig. Dere ser det jo selv. Alle ser det, til og med jeg.

Men det er en ting dere ikke vet, en ting bare jeg vet. Bak meg som dere mener er arrogant, bitch og uhøflig ligger det en hemmelighet.

Jeg hilser aldri på noen jeg kjenner på gata fordi jeg er redd og tror du skal syns jeg er rar og stygg. Jeg stikker hvis jeg ser noen kjente for jeg vil helst unngå å komme i en situasjon der jeg er redd og føler meg dum, har vi besøk sitter jeg på rommet mitt og vil ikke ned fordi jeg er redd, redd for hva dere skal synes om meg. Jeg føler meg dum når jeg kommer inn i et rom og dere sitter der. Jeg bryter avtaler med venner og vil ikke være med dem alikvel fordi jeg er så deprimert at jeg ikke klarer noe som helst, elle får helt angst bare jeg går ut døra.

Ja jeg er arrogant, bitch og uhøflig men innerst inne er jeg bare redd, redd for verden!

[AnonymBruker]

Jeg er arrogant, bitch og uhøflig! Jeg hilser aldri på noen jeg kjenner på gata, jeg stikker hvis jeg ser noen kjente for jeg vil ikke møte dem. Har vi besøk sitter jeg på rommet mitt for jeg vil ikke prate eller møte noen av gjestene. Jeg bryter avtaler med venner for jeg vil ikke være med dem alikvel. Ja, jeg er arrogant, bitch og uhøflig! Jeg er slem og uhøflig. Dere ser det jo selv. Alle ser det, til og med jeg.

Men det er en ting dere ikke vet, en ting bare jeg vet. Bak meg som dere mener er arrogant, bitch og uhøflig ligger det en hemmelighet.

Jeg hilser aldri på noen jeg kjenner på gata fordi jeg er redd og tror du skal syns jeg er rar og stygg. Jeg stikker hvis jeg ser noen kjente for jeg vil helst unngå å komme i en situasjon der jeg er redd og føler meg dum, har vi besøk sitter jeg på rommet mitt og vil ikke ned fordi jeg er redd, redd for hva dere skal synes om meg. Jeg føler meg dum når jeg kommer inn i et rom og dere sitter der. Jeg bryter avtaler med venner og vil ikke være med dem alikvel fordi jeg er så deprimert at jeg ikke klarer noe som helst, elle får helt angst bare jeg går ut døra.

Ja jeg er arrogant, bitch og uhøflig men innerst inne er jeg bare redd, redd for verden!

Det går an å være høflig fordiom.

[Ramona]

snakk med fastlegen din, evt. psykolog.

[Gjest Nuppdupp]

hvordan holder vennene dine ut? når du bryter avtaler hele tiden.

[Gjest Madelene1]

[Eudyptula]

Jeg har også vært der, men jeg har kjempet meg utav det

[AnonymBruker]

gå å få hjelp du, jeg blir også frekk og uhøflig når jeg er redd, men etter 5 år hos psykolog har jeg blitt en "drøm" å være med å må sile ut folk som vi lvære min venn(skulle beholdt alle men jeg er ikke frisk)

[Aussie]

Ja jeg er arrogant, bitch og uhøflig men innerst inne er jeg bare redd, redd for verden!

Verden er en skremmende sted, det er jeg enig i.

Men i stedenfor å være uhøflig eller bryte avtaler, kan du heller si at du trenger tid for deg selv.

For slik som du ter deg, så støter du fra deg folk.

Endret 19. april 2012 av Aussie

[Gjest Arrogant]

hvordan holder vennene dine ut? når du bryter avtaler hele tiden.

Det var ikke poenget! Poenget er at alt er ikke alltid sånn som det ser ut for andre. Det er ofte en grunn til det. Og nei, jeg bryter ikke avtaler hele tiden, det har jeg aldri sagt.

[Gjest Arrogant]

Verden er en skremmende sted, det er jeg enig i.

Men i stedenfor å være uhøflig eller bryte avtaler, kan du heller si at du trenger tid for deg selv.

For slik som du ter deg, så støter du fra deg folk.

Og du tror ikke jeg er klar over det? det vises jo ganske tydelig i teksten

[Gjest Vodka]

Du bør gå til psykolog hvis du ikke vil fortsette å ha det sånn.

[akrich88]

Jeg er arrogant, bitch og uhøflig! Jeg hilser aldri på noen jeg kjenner på gata, jeg stikker hvis jeg ser noen kjente for jeg vil ikke møte dem. Har vi besøk sitter jeg på rommet mitt for jeg vil ikke prate eller møte noen av gjestene. Jeg bryter avtaler med venner for jeg vil ikke være med dem alikvel. Ja, jeg er arrogant, bitch og uhøflig! Jeg er slem og uhøflig. Dere ser det jo selv. Alle ser det, til og med jeg.

Men det er en ting dere ikke vet, en ting bare jeg vet. Bak meg som dere mener er arrogant, bitch og uhøflig ligger det en hemmelighet.

Jeg hilser aldri på noen jeg kjenner på gata fordi jeg er redd og tror du skal syns jeg er rar og stygg. Jeg stikker hvis jeg ser noen kjente for jeg vil helst unngå å komme i en situasjon der jeg er redd og føler meg dum, har vi besøk sitter jeg på rommet mitt og vil ikke ned fordi jeg er redd, redd for hva dere skal synes om meg. Jeg føler meg dum når jeg kommer inn i et rom og dere sitter der. Jeg bryter avtaler med venner og vil ikke være med dem alikvel fordi jeg er så deprimert at jeg ikke klarer noe som helst, elle får helt angst bare jeg går ut døra.

Ja jeg er arrogant, bitch og uhøflig men innerst inne er jeg bare redd, redd for verden!

Var AKKURAT likedan for et par år siden. Ta en prat med en psykolog om du vil forandre dette. Er SÅ mye bedre å være ute i verden nå, når angsten min nesten er borte. Har gått glipp av SÅ mye Lykke til!

[Aussie]

Og du tror ikke jeg er klar over det? det vises jo ganske tydelig i teksten

Ja, og jeg poengterte det med å skrive det på en annen måte.

Vennene dine er dine venner for en grunn, de så en de liker og ville bli kjent med deg - det er slik vennskap oppstår.

Hvorfor tror du vennene dine plutselig skulle tenke annerledes om deg? (bortsett fra de gangene du oppfører deg slik du beskriver da)

Kanskje snakke med en av disse, en som du stoler på, om tankene dine? Da har du i det minste en "alliert" blant vennene.

Eller som en annen foreslår; snakk med en psykolog?

Endret 19. april 2012 av Aussie

[Gjest Vodka]

Forresten var jeg likedan for noen år siden, men har blitt bedre. Ikke vha psykolog da. Men det er ikke noe kjekt å ha det sånn.

[vesp]

Jeg skjønner hvordan du har det. Sliter litt med det samme selv. Jeg har både bra og dårlige dager. Men prøver å være imøtekommende med de jeg får øyekontakt med. Men på en dårlig dag merker jeg det er vanskelig å ta ordet. Føler ikke jeg har noe å komme med. Er rett og slett bare tom for ord. Prøver selv å gjøre noe med dette. Har kommet mye nærmere vennene mine, nok til at jeg forteller dem det jeg har på hjertet. Jeg føler meg komfortabel med dem, snakker fritt og har ingen problemer med å finne på noe med dem spontant. MEN, for noen år siden avlyste jeg så og si alle avtaler. Satt omtrent bare hjemme og turte nesten ikke gå ut. Hadde også problemer med å gå i butikken, hadde angst når jeg kom til kassen og skulle betale. Jeg føler selv jeg har kommet lenger siden da, men har fortsatt endel igjen.

Har vanskeligheter med å åpne meg og snakke fritt med de jeg ikke kjenner, merker såklart det er noen jeg snakker lett med selv om jeg ikke kjenner dem, men dette er små unntak.

Jeg er så og si høflig mot alle, om de snakker til meg, men kan ha en tendens til å momle, eller rett og slett ikke skjønne at de snakker til meg, så det kommer litt brått på og det resulterer til momling fra min side

Men, på en god dag kan jeg faktisk virke nokså frampå.

Men det er håp for alle, og for deg! Du må bare jobbe med deg selv, tenk positivt, si til deg selv at du er like mye verdt som alle andre, det du sier er ikke dumt. En kan ha lett for å tenke ubevisste tanker. Som f.eks. "jeg er dum". Den tanken kan komme automatisk. Prøv å bli bevisst på hva du selv tenker om deg selv, om du tenker negativt, snu dette. Måten du ser på deg selv, ser også andre deg. Bare bli komfortabel med deg selv og glad i deg selv, så skal du se det blir lettere. Jeg vet det kan være vanskelig, men det handler om å ta små steg. Små steg utvikler seg til store steg og stor framgang i lengden. Prøv å få god kontakt med en venn du føler deg komfortabel med og stoler på, og oppretthold denne kontakten. En god venn er alltid godt å ha

[Gjest nina]

Jeg synes egentlig ikke du har fått så gode svar til nå. For det er sånn: "Jobb med deg selv, gjør ditt, gjør datt, tenk sånn og ikke tenk sånn."

Jeg vil si: DU ER GOD NOK SOM DU ER OG DU HAR ALLTID VÆRT DET! Du har bare ikke trodd det selv! Du trenger ikke forandre deg! I stedet for å streve med å forandre deg skal du løsne på den stramme reimen, puste ut og passe på å ha det behagelig. Du er jo ingen slave!!!! Hvorfor la andre styre deg? Det hele er bare en stor misforståelse, som har ført til at du har blitt så streng med deg selv, og kritiserer og dømmer deg selv hele tiden. Når du innser at de kritiske tankene mot deg selv er grunnløse og tuftet på løgn, kommer du ut av skallet ditt på en naturlig måte, og blomstrer som den du egentlig er. Sett ikke ditt lys under en skjeppe! Da går jo andre glipp av deg:)