Trenger hjelp

[AnonymBruker]

Jeg har en uregjerlig datter på snart 13. Hun er virkelig for mye for meg. Jeg har alltid vært alene med henne, og pappaen sin ser hun et par ganger i året. I dag endte det med at hun slo, jeg dyttet henne, hun sparket og skrek. Det er ofte høylytt krangling her, og jenta på tre blir redd og stille..

Jeg takler ikke 13 åringen mer, nesten så jeg skulle ønske hun kunne flytte. Vi har ikke en god dag sammen.

Hva gjør BV om jeg snakker med de?

[AnonymBruker]

Du kan snakke med barnevernet for å få hjelp! De hjelper familier veldig mye i forskjellige saker, og det høres ut osm du kunne ha god nytte av de!

Vet om folk som har kontaktet dem, og fått hjelp til å få "vanskelige" unger til å f,eks, legge seg om kvelden:)

[AnonymBruker]

Ja, men begynner de å sjekke om huset er rent nok osv? Hjemmebesøk. Sjekker de om den yngste har det bra, eller gjør de bare det jeg har bedt om?

[Majott]

Jeg har en uregjerlig datter på snart 13. Hun er virkelig for mye for meg. Jeg har alltid vært alene med henne, og pappaen sin ser hun et par ganger i året. I dag endte det med at hun slo, jeg dyttet henne, hun sparket og skrek. Det er ofte høylytt krangling her, og jenta på tre blir redd og stille..

Jeg takler ikke 13 åringen mer, nesten så jeg skulle ønske hun kunne flytte. Vi har ikke en god dag sammen.

Hva gjør BV om jeg snakker med de?

Når du får barn, så har du også valgt dem som uregjerlige 13-åringer.

Det høres ut som at det går over styr hos dere. Du er den voksne, som skal ha kontroll. Men du dytter 13-åringen? Og det er ofte høylytt krangling hos dere?

Vel, det er DU som er den voksne. Jenta på 3 burde ikke vært nødt til å bli redd og stille fordi du har trøbbel med 13-åringen. Du får ta ansvar, og være tøff nok til å stå i det. La være å krangle, du er voksen. La være å skrike, og la være å dytte (eller verre) 13-åringen. Det holder som regel med å snakke og evt inndra goder, f.eks ingen internett, mobil osv.

Du har ansvar for å lære dem å bli selvstendige voksne, med alt ansvar det innebærer. Du har selv valgt å få barn, så du kan ikke bare gi opp når de blir vanskelige tenåringer. Hva med å prøve å få bedre kontakt med 13-åringen? Vise forståelse for at hun er i en vanskelig alder? Ta et grep i din egen nakke, og innse at 13-åringen må ha veiledning og voksenkontakt?

Hvis du ikke skjerper deg nå, har du snart barnevernet på døra, med fosterhjem for hun på 3, og ungdomshjem for hun på 13. Vil du det?

For meg høres dette helt uvirkelig ut. Det høres ut som du er villig til å la andre ta over 13-åringen, og at du selv skal fortsette som før med hun på 3. Våkn opp! Og ta ansvaret dittt!

[AnonymBruker]

De begynner nok ikke å sjekke hjemmet med mindre de ser grunn til det:)

[Majott]

De begynner nok ikke å sjekke hjemmet med mindre de ser grunn til det:)

Og det gjør de nok fort ved at skolen ser at 13-åringen sliter, og at 3-åringen er utafor og stille.

[Gjest Gjest]

Når du får barn, så har du også valgt dem som uregjerlige 13-åringer.

Det høres ut som at det går over styr hos dere. Du er den voksne, som skal ha kontroll. Men du dytter 13-åringen? Og det er ofte høylytt krangling hos dere?

Vel, det er DU som er den voksne. Jenta på 3 burde ikke vært nødt til å bli redd og stille fordi du har trøbbel med 13-åringen. Du får ta ansvar, og være tøff nok til å stå i det. La være å krangle, du er voksen. La være å skrike, og la være å dytte (eller verre) 13-åringen. Det holder som regel med å snakke og evt inndra goder, f.eks ingen internett, mobil osv.

Du har ansvar for å lære dem å bli selvstendige voksne, med alt ansvar det innebærer. Du har selv valgt å få barn, så du kan ikke bare gi opp når de blir vanskelige tenåringer. Hva med å prøve å få bedre kontakt med 13-åringen? Vise forståelse for at hun er i en vanskelig alder? Ta et grep i din egen nakke, og innse at 13-åringen må ha veiledning og voksenkontakt?

Hvis du ikke skjerper deg nå, har du snart barnevernet på døra, med fosterhjem for hun på 3, og ungdomshjem for hun på 13. Vil du det?

For meg høres dette helt uvirkelig ut. Det høres ut som du er villig til å la andre ta over 13-åringen, og at du selv skal fortsette som før med hun på 3. Våkn opp! Og ta ansvaret dittt!

Humre...du har aldri prøvd å oppdra en 13 åring skjønner jeg!

[liv]

Det vil nok bli et hjemmebesøk, og sannsynligvis et brev til barnehagen til yngste for å sjekke at de ikke mistenker noe. Men om det er rent hjemme er ikke det viktigste, de tar turen for å se at det ikke er helt forferdelig, at barna har greie senger, at det er tilrettelagt for barn i hjemmet og sånt.

Sannsynligvis vil du og storesøster få tilbud om MST eller lignende.

[Gjest Annaires]

Når du får barn, så har du også valgt dem som uregjerlige 13-åringer.

Det høres ut som at det går over styr hos dere. Du er den voksne, som skal ha kontroll. Men du dytter 13-åringen? Og det er ofte høylytt krangling hos dere?

Vel, det er DU som er den voksne. Jenta på 3 burde ikke vært nødt til å bli redd og stille fordi du har trøbbel med 13-åringen. Du får ta ansvar, og være tøff nok til å stå i det. La være å krangle, du er voksen. La være å skrike, og la være å dytte (eller verre) 13-åringen. Det holder som regel med å snakke og evt inndra goder, f.eks ingen internett, mobil osv.

Du har ansvar for å lære dem å bli selvstendige voksne, med alt ansvar det innebærer. Du har selv valgt å få barn, så du kan ikke bare gi opp når de blir vanskelige tenåringer. Hva med å prøve å få bedre kontakt med 13-åringen? Vise forståelse for at hun er i en vanskelig alder? Ta et grep i din egen nakke, og innse at 13-åringen må ha veiledning og voksenkontakt?

Hvis du ikke skjerper deg nå, har du snart barnevernet på døra, med fosterhjem for hun på 3, og ungdomshjem for hun på 13. Vil du det?

For meg høres dette helt uvirkelig ut. Det høres ut som du er villig til å la andre ta over 13-åringen, og at du selv skal fortsette som før med hun på 3. Våkn opp! Og ta ansvaret dittt!

Virker ikke som om du har oppdratt en "vanskelig" tennåring.

Noen ganger er det best å bare ikke si noe, om man ikke har noe fornuftig å si.

[AnonymBruker]

Hun er nok ikke som andre tenåringer.. I dag inndro jeg pc hennes med beskjed om at hun får den igjen i morgen om hun oppfører seg. Siden da har hun mast hull i hodet på meg for å få den tilbake, truet, skreket fitte osv til meg, reve t utover ting, og vært helt jævlig. Nå gikk jeg å la meg, og nå står hun inne på rommet mitt og er slem.

Ja, jeg har prøvt å oppdra henne, men uansett hva jeg truer med så hører hun ikke etter.

Jeg tok henne i armen i dag for å ta henne inn på rommet, hun roper og skriker og bruker kjeft, dytter, slår og lugger meg. Ja, da dyttet jeg henne ned på senga.

Ja, akkurat nå ønsker jeg at noen kunne ta over henne, for jeg har ikke sjans til å kontrollere henne.

[Majott]

Virker ikke som om du har oppdratt en "vanskelig" tennåring.

Noen ganger er det best å bare ikke si noe, om man ikke har noe fornuftig å si.

Litt morsomt å høre dette fra en småbarnsmor som ikke har vært i situasjonen selv Hva får deg til å si det?

Jeg har hatt to tenåringer, og det er vel to mer enn du har hatt?

Det var hakket verre enn å ha småbarn. Men vi kom oss gjennom det, til tross for vansker, og jeg har et godt og nært forhold til begge.

Det som hjalp på vanskelige tenåringer her var samtaler (å bli snakket MED, ikke TIL), og det å føle at de ble sett og tatt på alvor. Ikke å bli dyttet til og at mor inntar en barnslig holdning som offer.

Moren her har to barn, den ene 13 og den andre 3 år. Hun må være mor for begge, og det innebærer at hun er voksen selv.

Beklager at jeg ikke driver med sympatisering og klemming, det gjør jeg på privaten. Mine barn har mer enn nok av det, om du skulle lure. Men jeg ser ikke behovet for å sympatisere med en mor som faller ut når 13-åringen er som foreskrevet.

[Gjest Annaires]

Litt morsomt å høre dette fra en småbarnsmor som ikke har vært i situasjonen selv Hva får deg til å si det?

Hva vet du om mine erfaringer?

Ikke nødvendig å prøve på å være nedlatende. Den hersketeknikken funker dårlig.

Siden du er så erfaren som det du påstår, burde du jo også vite at ungdom er forskjellige. Å det som har fungert for deg og dine ikke nødvendigvis funker for andre.

Hun ber faktisk om hjelp, så hun vet jo at det ikke fungerer slik det er i dag.

[AnonymBruker]

Jeg har en uregjerlig datter på snart 13. Hun er virkelig for mye for meg. Jeg har alltid vært alene med henne, og pappaen sin ser hun et par ganger i året. I dag endte det med at hun slo, jeg dyttet henne, hun sparket og skrek. Det er ofte høylytt krangling her, og jenta på tre blir redd og stille..

Jeg takler ikke 13 åringen mer, nesten så jeg skulle ønske hun kunne flytte. Vi har ikke en god dag sammen.

Hva gjør BV om jeg snakker med de?

De kan f.eks finne avlastningsmuligheter for deg, de kan tilby deg kurs eller veiledning i den vanskelig situasjonen du er. De vil gjerne kunne snakke med barna dine, ja. Dine jenter sin oppfatning av hva som skjer.

[AnonymBruker]

Litt morsomt å høre dette fra en småbarnsmor som ikke har vært i situasjonen selv Hva får deg til å si det?

Jeg har hatt to tenåringer, og det er vel to mer enn du har hatt?

Det var hakket verre enn å ha småbarn. Men vi kom oss gjennom det, til tross for vansker, og jeg har et godt og nært forhold til begge.

Det som hjalp på vanskelige tenåringer her var samtaler (å bli snakket MED, ikke TIL), og det å føle at de ble sett og tatt på alvor. Ikke å bli dyttet til og at mor inntar en barnslig holdning som offer.

Jeg kan gjerne sitte smilende til de andre med 2-åringer om at de gjør noe galt fordi at barna deres trasser som bare det! Min trasser nemlig ikke så jeg er verdens beste mamma, mens de er bare idioter. Men jeg gjør det ikke.......... Hvorfor det, mon tro?

[AnonymBruker]

Nei, hun er nok ikke som foreskrevet, dessverre. Har en voksen sønn som har flyttet ut, og han var mer som en normal tenåring. Altså ikke i nærheten av dette..

Har foreldre som sier de aldri har sett et sånt barn, har venninner som reagerer om de får et glimt av oppførselen hennes. Så, nei. Det hjelper ikke å inndra goder. Jeg dro inn telefonen hennes for et par uker siden, hun kunne ikke brydd seg mindre.

[AnonymBruker]

Nei, hun er nok ikke som foreskrevet, dessverre. Har en voksen sønn som har flyttet ut, og han var mer som en normal tenåring. Altså ikke i nærheten av dette..

Har foreldre som sier de aldri har sett et sånt barn, har venninner som reagerer om de får et glimt av oppførselen hennes. Så, nei. Det hjelper ikke å inndra goder. Jeg dro inn telefonen hennes for et par uker siden, hun kunne ikke brydd seg mindre.

Jeg brydde meg også minimalt om sånne ting. De inndro goder, javel. Jeg bare lo av dem. De snakket til meg. Jeg bare lo av dem. De forsøkte med belønning for god oppførsel. Jeg bare lo av dem. Noen 13-åringer kan være jævlige. Det er en vanskelig tid.

[AnonymBruker]

113 åringen ville aldri gå med på noen form for avlastning. Hun vil ikke være hos faren sin heller. Når skulle man få tid til kurs! Jeg må jo jobbe. Og hvilke kurs skal de tilby? Jeg har som sagt en snart voksen sønn, så det er ikke det at jeg er uerfaren.

[AnonymBruker]

Huff, skulle stå 13 åringen der. Hehe

Jeg klarer for eksempel ikke å få henne til å gå til sengs i normal tid, den blir både 11 og mer..

[AnonymBruker]

Jeg brydde meg også minimalt om sånne ting. De inndro goder, javel. Jeg bare lo av dem. De snakket til meg. Jeg bare lo av dem. De forsøkte med belønning for god oppførsel. Jeg bare lo av dem. Noen 13-åringer kan være jævlige. Det er en vanskelig tid.

Her så stoppet de midt i innlegget. Vet ikke hvorfor.

Lykke til med veien videre! Jeg var i en familie med mange søsken. Det var kun jeg som var en vrang 13-åring, og nå så ser jeg på det med vondt i magen. Det er bare sånn, dessverre. Barnevernet kan være en god innpuls for å få noen innspill. En annen ting, helsesøster, kanskje?

[AnonymBruker]

113 åringen ville aldri gå med på noen form for avlastning. Hun vil ikke være hos faren sin heller. Når skulle man få tid til kurs! Jeg må jo jobbe. Og hvilke kurs skal de tilby? Jeg har som sagt en snart voksen sønn, så det er ikke det at jeg er uerfaren.

Snakk med barnevernet. Jeg bare vet hva de sa til meg når jeg var der på startsmøte. Jeg har aldri spurt om hva slags kurs.