Verpesyk

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20 årene, og er særdeles verpesyk. Min samboer igjennom 6 år, sier at han ikke kan gi meg det nå. Jeg er klar for å ta forholdet et steg videre med giftemål og barn, dette er han totalt uenig i. Han synes det er altfor tidlig og vil vente noen år.

Dette er så vanskelig for meg, jeg har hat lyst på barn i flere år, og det siste året har vært ille. Det eneste jeg drømmer om er å bli gravid.

Jeg gråter nesten hvergang jeg hører om ei venninne eller bekjent har blitt gravid.

Det er frustrerende at min samboer ikke er klar. Jeg spurte hva han vente på og det visste han ikke, men mente at vi var på to ulike stadier i livet akkurat nå.

Spørsmålet er, skal jeg bryte med samboeren min?

[AnonymBruker]

For det første så er begrepet "verpesyk" tåpelig for du er ikke en høne.

For det andre så har du ennå god tid, du vil ikke tvinge samboeren din til å bli far før han er klar, da kommer samlivsbruddet rimlig fort. Menn lar seg ikke alltid sjarmere av den nyfødte, det er en myte.

For det tredje, hva gjør du hvis du bryter ut av forholdet du er i, skal du bli gravid med et tilfeldig bekjentskap ute på byen og bli gravid med han? Tror du det kommer til å gå bra?

Du er voksen nå og det må kunne forventes at du kan kontrollere deg.

[AnonymBruker]

Jeg forstår frustrasjonen, men du kan ikke kreve å få barn av samboeren din. Er han interessert i å få barn senere, eller ikke i det hele tatt? I sistnevnte tilfelle, må du eventuelt vurdere å gjøre det slutt. Men om han bare vil vente 1-2 år, så får du fokusere på andre ting i mellomtiden. Hva skulle du gjort om det ble slutt, da? Hive deg på første og beste fyr for å få det som du vil? Det er tross alt et barn det er snakk om, og det barnet fortjener både en god mor og far, og helst foreldre som er sammen. Det kan ikke være særlig gøy for barnet å være et resultat av et tilfeldig bekjentskap, det er heller ikke sikkert at du klarer å ta deg av barnet alene. Og om du mot formodning skulle være så heldig å møte en ny drømmemann umiddelbart etter bruddet, så er det neppe sikkert at han ville klar for å få barn med en gang... Ta til fornuften!

[AnonymBruker]

Rimelig tafatt å ikke kunne gi hverken en grunn eller en plan. F.eks. "Nå vil jeg skrive ferdig masteroppgaven, og så skaffe meg en fast jobb til høsten. Da kan vi begynne prøvingen" er greit. "Vet ikke, snart kanskje" er ikke greit.

[Flanør]

Rimelig tafatt å ikke kunne gi hverken en grunn eller en plan. F.eks. "Nå vil jeg skrive ferdig masteroppgaven, og så skaffe meg en fast jobb til høsten. Da kan vi begynne prøvingen" er greit. "Vet ikke, snart kanskje" er ikke greit.

Han har allerede gitt en grunn, han er ikke klar enda. Dette er god nok begrunnelse. TS har ingen rett til å avkreve ham ytterligere begrunnelse.

[Gjest Mirocca]

Det å få barn bare fordi man "ønsker seg barn" er en så til de grader egoistisk sak at jeg blir kvalm...

[Gjest Elissima]

Det å få barn bare fordi man "ønsker seg barn" er en så til de grader egoistisk sak at jeg blir kvalm...

.. og jeg ønsker meg sånn en chihuahua.. *drømmer meg bort*

Men helt seriøst, er et barn viktigere enn forholdet til kjæresten? Du har jo mange år enda på å få barn.

[AnonymBruker]

jeg hadde ikke orket å forholde mge til vil vente noen år,en ting å si når vi er ferdig med utdannelsen og har jobbet 2 år feks.men å ikke gi noe ca tidspunkt hadde for meg ikke orket når man har vært sammen noen år osv.

jeg skjønner godt du er verpesyk er det selv.og det er viktig for meg å få barn.

[Gjest Gjest]

En jeg kjenner ble nettopp skilt, etter over 10 års ekteskap, fra en mann som aldri ble klar.

Hvis han ikke vil gifte seg, og heller ikke få barn, og ikke kan fortelle hva han vil vente på, bør du vurdere muligheten for at han innerst inne ikke har valgt å satse på at det er deg han vil ha for resten av livet. Jeg sier ikke at det må være sånn, bare tenk etter om det er tegn i den retningen. 6 år er en stund å bli klar på.

Hvis han bare ikke er lysten på barn, er det viktig å avklare om han er i noen prosess for å bli klar, eller om han kan tenkes å lande på at han egentlig ikke vil ha, punktum. Da får du et ultimatum, og det er bedre å ta nå enn når du er 38. Er han jevnaldrende med deg, er det ikke så rart om han vil vente, menn er ofte tregere til å ville gi slipp på friheten, og menn pluss/minus 30 ønsker ofte å kunne fokusere mye på karrieren, også for å kunne gi sine barn mest mulig når de først kommer.

[misogynist]

Spørsmålet er, skal jeg bryte med samboeren min?

Ja.

[Gjest Anna]

Hvordan er livssituasjonen deres?

Har begge faste jobber, har dere orden på økonomien og eier dere leilighet/hus?

Hva slags kamerater har han, er de i forhold og begynt å få barn?

Dersom ingen av kameratene har barn, og han er mye ute med gutta, trenger han nok bare mer tid. Dersom de rundt dere er etablerte og har barn, kan det minne om en kamerat av meg som sier hans nåværende samboerskap bare er midlertidig, til han finner noe bedre. Han sier samboeren er helt grei å bo sammen med, bra sex og hun vasker klær og leilighet i tillegg til at hun er pen, men han føler ikke det rette for henne og har derfor ingen planer om å ende opp med henne.

Dessverre kjenner jeg flere menn som har sagt det samme...

[Riskrem]

Er selv i slutten av 20-årene og hadde inntil nylig kjæreste i tre år. Var verpesyk gjennom hele forholdet, men eksen kunne aldri gi meg et skikkelig svar på hans syn på barn og ekteskap. Dette er noe jeg forsøkte å ta opp på en voksen måte flere ganger. Min erfaring er da at om du ikke får et skikkelig svar i dag, får du kanskje ikke et skikkelig svar i morgen heller. Der er utrolig kjipt å ikke være enige om noe så viktig som barn.

[Gjest Gjest]

Han har allerede gitt en grunn, han er ikke klar enda. Dette er god nok begrunnelse. TS har ingen rett til å avkreve ham ytterligere begrunnelse.

Vel... Jo faktisk, hvis han ikke ønsker barn får han være ærlig slik at hun kommer seg ut av forholdet. Hun er i slutten av 20 årene, og da vil det være veldig dumt å "kaste bort" flere år, bare for at han skal stå på sin rett til å ikke gi henne svar. Plutselig er det for sent for henne vet du.

Til ts, samboeren din burde ha såpass respekt for deg at han i hvertfall kan kommunisere om temaet. "Ikke klar enda" er utrolig vagt, tenk om han aldri blir klar? Hvis du fortsetter i forholdet, og det viser seg at han aldri ble klar vil du kunne godta dette?

[Flanør]

Vel... Jo faktisk, hvis han ikke ønsker barn får han være ærlig slik at hun kommer seg ut av forholdet. Hun er i slutten av 20 årene, og da vil det være veldig dumt å "kaste bort" flere år, bare for at han skal stå på sin rett til å ikke gi henne svar. Plutselig er det for sent for henne vet du.

Til ts, samboeren din burde ha såpass respekt for deg at han i hvertfall kan kommunisere om temaet. "Ikke klar enda" er utrolig vagt, tenk om han aldri blir klar? Hvis du fortsetter i forholdet, og det viser seg at han aldri ble klar vil du kunne godta dette?

Uenig. Jeg ser poenget ditt, er ikke det. Men han har sagt at han pr. nå ikke vet om og når evt. han vil ha barn, og da må hun forholde seg til det. Enten godtar hun det eller så gjør hun det ikke. Mer kan hun ikke kreve av ham, f.eks. å svare NÅR han vet disse tingene. Han vet vel ikke når han vet det.