Kjæreste med sosial angst

[Gjest nysgjerrig]

Kan dere som har kjæreste med sosial angst fortelle litt om dette. Hvordan er oppførselen, humøret osv. Og hvordan ble dere kjent?

Hilsen nysgjerrig

[Gjest nysgjerrig]

Kan dere som har kjæreste med sosial angst fortelle litt om dette. Hvordan er oppførselen, humøret osv. Og hvordan ble dere kjent?

Hilsen nysgjerrig

TS HER

Glemte å spørre om hvordan han/hun er blandt andre mennesker, og er han/hun vanskelig å ha med å gjøre til tider?

[Gjest gutt 23]

Hun er vanskelig.

[AnonymBruker]

Hun er vanskelig.

Kan du utdype deg litt?

[Bullet]

Han er litt fraværende i store sosiale sammenkomster. Første gang han møtte foreldrene mine var han blant annet veldig skjelven i stemmen, blunket veldig mye og var tydelig stresset og nervøs. Heldigvis har dette kommet seg betraktelig. Han vil aldri bli med på butikken og handle på dagtid når der er mye folk, ettersom han ikke vil møte folk. Er veldig stille og rolig på butikken i forhold til hvordan han bruker å være.

Vi ble kjent ved at vi snakket litt over Facebook, også møttes vi bare en dag. Han var ikke så anstrengt når vi møttes, for han har veldig mye selvtillit - men jeg merket at han stresset litt til å begynne med, men etterhvert gikk det bra. Skjønte fra dag 1 at det var noe som ikke stemte når han ikke ville bli med på butikken når det var lyst, og når han rett og slett ble småskjelven av å se mye folk.

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hatt en kjæreste med sosial angst. Tvert i mot, så har de vært meget sosiale. Derimot har jeg selv slitt med sosial angst/sosial vegring i de forholdene jeg har hatt. Vet ikke helt hvordan mine ekser oppfattet dette, men fikk i allefall inntrykk av at de ikke forsto bæret av det, selv om jeg forsøkte å forklare, og viste nokså tydelig at jeg ikke ønsket noen utstrakt sosial omgang med gud og hvermann. Jeg opplevde det som vanvittig stressende å måtte forholde meg til deres venner og familie hele tiden. For et mas! Dette er en av grunnene til at jeg kvier meg for å gå inn i et forhold igjen. Nå som jeg er singel slipper jeg i allefall dette evinnelige forventningspresset om å måtte omgås folk jeg i bunn og grunn ikke ønsker å omgås. Har et lite knippe av venner som jeg pleier omgang med en gang i blandt, og det er nok for meg. Men når man er glad i et menneske, strekker man seg gjerne langt bare for å glede den andre. Det er slitsomt.

[AnonymBruker]

Han er litt fraværende i store sosiale sammenkomster. Første gang han møtte foreldrene mine var han blant annet veldig skjelven i stemmen, blunket veldig mye og var tydelig stresset og nervøs. Heldigvis har dette kommet seg betraktelig. Han vil aldri bli med på butikken og handle på dagtid når der er mye folk, ettersom han ikke vil møte folk. Er veldig stille og rolig på butikken i forhold til hvordan han bruker å være.

Vi ble kjent ved at vi snakket litt over Facebook, også møttes vi bare en dag. Han var ikke så anstrengt når vi møttes, for han har veldig mye selvtillit - men jeg merket at han stresset litt til å begynne med, men etterhvert gikk det bra. Skjønte fra dag 1 at det var noe som ikke stemte når han ikke ville bli med på butikken når det var lyst, og når han rett og slett ble småskjelven av å se mye folk.

Hvordan er han når dere er alene?

[Bullet]

Hvordan er han når dere er alene?

Da er han utrolig livlig, han er seg selv hele tiden og overhodet ikke nervøs i nærheten av meg. Veldig festlig og artig type.

[AnonymBruker]

Da er han utrolig livlig, han er seg selv hele tiden og overhodet ikke nervøs i nærheten av meg. Veldig festlig og artig type.

har diagnosen han har en del å gjøre med barndommen eller lignende å gjøre?

Ts

[AnonymBruker]

har diagnosen han har en del å gjøre med barndommen eller lignende å gjøre?

Ts

Ser nå jeg formulerte meg veldig dårlig, men var vel forståelig..

[Bullet]

har diagnosen han har en del å gjøre med barndommen eller lignende å gjøre?

Ts

Det har litt å gjøre med fortiden hans ja, vil dessverre ikke gå så mye inn på det i fare for å bli gjenkjent men han har opplevd mye dritt. Så derfor sosial angst. Han har ikke diagnosen, går ikke i behandling liksom men har selv hatt diagnosen sosial angst (går til psykolog) og han har akkurat samme symptomene som jeg hadde, så.

[blubba]

Da har han ikke sosial angst heller.