Barn uten far

[AnonymBruker]

Jeg har blitt gravid etter et kjempeteit ONS på byen. Han var borte før jeg våknet, og jeg vet bare fornavnet hans.

Kort og godt vet jeg ikke hvem faren er i det hele tatt.

Jeg vil beholde barnet, men gruer meg til å forklare han/hun om hvordan han/hun ikke har noen pappa, spesielt når barnet er stor nok til å forstå at vi ikke er som alle andre foreldre, men for liten til å forstå hvorfor.

Er det noen her i lignende situasjon, og hva har du fortalt barnet ditt?

[AnonymBruker]

abort, men du er vel et troll uansett

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du beholde barnet?

[AnonymBruker]

Fordi jeg har ressurser og kjærlighet til å ta vare på et barn, og ønsker ikke å ta abort (andre må ta abort om de ønsker, men for meg selv ønsker jeg ikke abort).

[Gjest Nuppdupp]

så utrolig slemt. både mot barnet og han

[AnonymBruker]

nå synes jeg dere er veldig dømmende mot ts vi vet ingen ting annet om henne et det hun skriver så ro ned litt på moral preiken. ikke alle er like feil frie som dere mener dere er!

jeg vet ikke helt hva jeg ville sagt,jeg har aldri vært i en lignende situasjon.men jeg hadde ikke spurt her ,for du kommer ikke til å få mange koselige svar .du vil bli dømt nord og ned.

Lykke til Ts:)

[Gjest Bandit]

Uansett hvordan du legger det frem HAR barnet en far. Det er bare mamma som ikke vet hva han heter...

[Sweet77]

Fordi jeg har ressurser og kjærlighet til å ta vare på et barn, og ønsker ikke å ta abort (andre må ta abort om de ønsker, men for meg selv ønsker jeg ikke abort).

Barnet ditt blir sikkert helt nydelig.

Gjør det du tror på. Og sørg bare for, uansett historie, at barnet ditt alltid vet at det er det beste som har hendt deg.

Utad kan du si at du ikke vil oppgi barnefar, ei heller snakke om hvorfor. Du kommer til å få pes, ja, men de har ikke noe med det, og du er ikke skyldig dem et svar.

Kjenner faktisk fler som har valgt som deg, og det går faktisk bra, selv om far er ukjent.

[eva-80]

har dere ikke noe trøstende eller hjelpende å si, så tviler på at stygge kommentarer hjelper.

annet enn å si det ærlig at du vet faktisk ikke ville vært løgn. i det lange løp ærlighet varer lengst, men skjønner godt dilemmaet ditt.

du kan jo alltids håpe at du finner en mann i mellomtiden som kan innta rollen og får derfor ikke slikt spørsmål , men å basere seg på det er risikosport.

evt donorbanken da? men et lite barn forstår ikke slikt .

så det er vanskelig å gi et riktig svar. Men lykke til med svangerskapet, og ønsker deg et friskt barn om du virkelig vil beholde.

[Gjest Turid]

Om du vil beholde barnet, og det har jeg all respekt for, så syns jeg du bør prøve å finne barnefar! Oppsøk stedet dere møttes og let der, sjekk facebook (søk på fornavnet hans og sjekk fotos av de du finner), du vet kanskje hvilket område han bor i - let der! Pappaen bør få vite om barnet, og barnet bør få vite om pappaen når den tid kommer. Om du ikke finner han, så vet du iallfall at du har gjort ditt!

[Meridian]

Du kan legge ut bildet av deg selv i avisen, eller gå til tv-en. Da må jo fyren kjenne deg igjen?

[Sweet77]

Du kan legge ut bildet av deg selv i avisen, eller gå til tv-en. Da må jo fyren kjenne deg igjen?

"Der er hu dama som pulte på seg en unge i fylla!"

[Gjest rabrabara]

Før eller siden må du jo bare si at du ikke vet når barnet spør. Det blir nok ikke spesielt kult og barnet vil alltid mangle en forelder, men sånn er det jo... Jeg misunner deg ikke denne situasjonen, men jeg skjønner at du ikke vil ta abort.

[AnonymBruker]

Du kan legge ut bildet av deg selv i avisen, eller gå til tv-en. Da må jo fyren kjenne deg igjen?

Og kanskje har fyren allerede en familie ..

Prøv som sagt å finn han på nettet.. om ikke, så er det mange som vokser opp med kjent far, men likevel veldig fraværende far, og det kan jeg skrive under på er ikke noe bra for barna.

Vær uansett alltid ærlig med barnet,så kommer det til å gå helt supert.. kanskje finner du en som trår til som "far".

2 av mine 3 barn var ikke planlagte.. og det vet de, men de vet også at jeg elsker de over alt på jord..

Lykke til:-))

[Gjest tallulah]

la meg si dette først, for et utroli bra og voksent menneske du er! jeg synes det er stort av deg å beholde barnet tross vanskelighetene dette medfører og vonde tanker fra andre. viser at du setter barnet først og ikke bryr deg om negative meninger andre tenker om deg. jeg kan tenke meg at letteste løsning for mange bare ville være abort så en slipper pinligheter, men det betyr ikke at det er det eneste rette. ikke bry deg om de andre som er slemme og prøver å få deg til å virke som stygg ulv ved å beholde barnet, du er nok bare modigere enn dem!!

det kan vel skje den beste å havne i ons, det er jo ingen andre enn deg som vet historien bak det, så INGEN har rett til å dømme deg.

når det kommer til hva du skal si til barnet, så vet jeg ikke, det dukker nok opp en bra forklaring når du trenger den:)men det er faktisk ikke verre enn at andre barn har to fedre osv.

OG en ting til,at folk sier stakkars til faren forstår jeg ikke, alle vet jo at slikt kan føre til barn, og at han da har valgt å gå før du våknet og ikke ha videre kontakt forteller meg en ting, og det er at han ikke VIL vite...

lykke til;) nyt tiden

[Cherrytomat]

Jeg har blitt gravid etter et kjempeteit ONS på byen. Han var borte før jeg våknet, og jeg vet bare fornavnet hans.

Kort og godt vet jeg ikke hvem faren er i det hele tatt.

Jeg vil beholde barnet, men gruer meg til å forklare han/hun om hvordan han/hun ikke har noen pappa, spesielt når barnet er stor nok til å forstå at vi ikke er som alle andre foreldre, men for liten til å forstå hvorfor.

Er det noen her i lignende situasjon, og hva har du fortalt barnet ditt?

Jeg ville ha gjort det jeg kunne for å finne ham igjen. For alt du vet blir han en fantastisk støtte for både deg og barnet, og det er det verdt å bruke litt tid på å prøve å løse opp i!

Har dere felles venner? Søk på facebook, eller hør med noen av dem! Gjør det du kan for å finne ham for din egen, hans og barnets skyld

Velger han å absolutt ikke ha kontakt, han ting uansett blitt lettere for din del for da vet du

[AnonymBruker]

så utrolig slemt. både mot barnet og han

??

Fordi?

Det er kanskje marginalt slemt mot faren som antagelig var like dritings som du. Og kanskje ville han ønsket å vite, men så lenge du ikke aner hvem fyren er blir jo det vanskelig (note to self: hvis jeg blir gjenfødt som mann og har ubeskyttet se, legg igjen telefonnummeret).

Men hvorfor i alle dager er det slemt mot barnet? Alternativet er jo abort. Dette barnet kan få en mor som ønsker seg et barn og har ressurser til å ta vare på det. Jeg er helt enig i at et barn har godt av å bo med to foreldre, men det får være grenser for fundamentalisme!

Jeg har selv et barn som ble født "uten far". I mitt tilfelle visste jeg riktignok hvem fyren var, det var en kort og klein sommerromanse, og han stakk så fort han fikk høre at jeg ble gravid. So what? Jeg har nå verdens flotteste tenåring, og vi har hatt det topp sammen bestandig- de første årene alene, deretter med en mann som nå omtaler h*n som sitt barn. Barnet vet veldig godt at det ikke er biologisk riktig, jeg har aldri lagt skjul på noe som helst, men det vi har sammen som mor og barn kan ikke måles mot den bittelille, kjipe detaljen at far forsvant ut av bildet.

Seriøst- dere mener ikke at abort er til barnets beste bare fordi det ikke har noen far? Spol tilbake og tenk en gang til, laaangsomt.

Til TS, du trenger ikke direkte si at det er et "fylleknull". Det er mange andre måter å ordlegge seg på. Hovedsaken er uansett hva du skaper for barnet, ikke mangelen på det perfekte familieliv. Milde himmel, jeg blir provosert av enkelte uttalelser her!

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer at du ønsker å beholde barnet.

Jeg ser at du får mange utfordringer når du ikke kan svare barnet noe om hvem som er faren. Allikevel så bør du være åpen om det fra første stund. Det barnet vokser opp med blir på en måte naturlig. Du må garantert vente deg mange fighter fra barnet ditt når det blir gammelt nok til å forstå at du faktisk ikke vet hvem som er faren. Noe vil alltid være på jakt etter røtter.

Hvorfor jeg sier dette? Fordi jeg selv har vokst opp uten far. En far som døde før jeg ble født. En far jeg ikke visste noe om. En slekt som ikke ville ha noe med meg å gjøre. Lengselen etter en far og det å få vite noe om ham. Jeg suger til meg kunnskapen i en alder av 40 år. Nå får jeg vite. Savnet har alltid vært der.

[Bernardette]

så utrolig slemt. både mot barnet og han

For en utrolig lite gjennomtenkt ting å lire av seg, Nuppdupp.

Hjerne og hjerte fremdeles på påskefjellet eller?

[Gjest Misteltein]

Om du vil beholde barnet, og det har jeg all respekt for, så syns jeg du bør prøve å finne barnefar! Oppsøk stedet dere møttes og let der, sjekk facebook (søk på fornavnet hans og sjekk fotos av de du finner), du vet kanskje hvilket område han bor i - let der! Pappaen bør få vite om barnet, og barnet bør få vite om pappaen når den tid kommer. Om du ikke finner han, så vet du iallfall at du har gjort ditt!

+1.

Var du med noen andre på byen? Kanskje de vet noe om han, eller vet noe mer, kanskje en venninne fikk nummeret til en kamerat etc. Oppsøk stedet igjen når det er helg, og se om du ser han på fylla.