Ville du turt å kjøpe leilighet

[AnonymBruker]

Trenger bare litt en "second opinion"; om det er jeg som er for stresset for økonomien eller ikke.

Saken: Jeg student (i ett eller tre år til, alt etter som) og skal kjøpe leilighet. Med foreldre som medlåntakere er lånet i boks, men jeg skal (selvfølgelig) stå med ansvaret for det hele selv.

Økonomien: Med stipen/lån og deltidsjobb vil det hele gå rundt, men heller ikke mer enn det. Jeg har regnet på det, og alle faste utgifter og mat/mobil/transport etc. kan jeg dekke uten problem. Men det vil ikke være rom til de store utskeielser. Jeg har det helt fint med å skulle unnvære de her "ekstra goder" som reiser, nye klær osv.

I tillegg har jeg en bufferkonto på ca. 50.000.

Men jeg er allikevel bekymret. Hva nå hvis det dukker opp store uforutsette utgifter, jeg bruker lengre til på studiet og mister støtten.. Ett eller annet. Jeg ser for meg at det kan ende med tvangsauksjon og stor gjeld. (Rooolig nå, sant?! )

Noen som har et innspill?

[AnonymBruker]

Burde kanskje legge til at lånet vil være fastforrentet i tre år, så det er ikke en mulig økt utgift som vil kunne vippe det hele.

[AnonymBruker]

Jeg er/var i samme situasjon og valgte å kjøpe. Jeg var nødt til å flytte uannsett og det ville blitt dyrt å leie også her jeg bor. Det er et år siden og jeg er glad jeg kom inn på markedet for prisene har bare gått oppover.. Er snart ferdig å studere og satser på at jeg får jobb (tar et studie med ganske gode jobbmuligheter) Lånet står bare på meg, men jeg lånte litt privat av foreldre for å få nok egenandel, som jeg kan betale tilbake når jeg vil og som jeg slipper rente på iallfall sålenge jeg ikke har fulltidsjobb. Jeg hadde også endel egenkapital selv spart opp fra før (nesten 10%). Altså tenker jeg at jeg uannsett har mindre i banklån enn leiligheten er verdt, så ved en eventuell krise får jeg selge..

Kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre men dette er min erfaring.

[saltvann]

Kjøp!

Du har ekstra penger, så skjer det noe så er det ikke helt krise.

[AnonymBruker]

Jeg vil kjøpe! :D Tror bare jeg overtenker alt sammen, nå når jeg sitter og "kartlegger" livet mitt i tall og summer!

Jeg har funnet en leilighet jeg vil ha, og da ble alt så virkelig og litt skremmende.

[Alison]

Saken: Jeg student (i ett eller tre år til, alt etter som) og skal kjøpe leilighet. Med foreldre som medlåntakere er lånet i boks, men jeg skal (selvfølgelig) stå med ansvaret for det hele selv.

Dette må jeg bare kommentere. Det er greit at det er du som i hovedsak skal betale på lånet, men det er faktisk en grunn til at du ikke får lånet alene. Grunnen til at du som student får lån er fordi dine foreldre står som medlånetagere, og det er deres inntekt sammen med din som gjør at du får lånet. Dine foreldre må være innstilt på å være med på og betale på lånet. Er de ikke det skal de heller ikke gå inn som medlånetagere. Jeg håper de er inneforstått med hva det faktisk innebærer å være medlånetagere.

Jeg har vært borti veldig mange saker der foreldre er med som medlånetagere, og jeg har sett en del unge som i utgangspunktet trodde de skulle klare betaling av lånet helt fint alene faktisk ikke klarer det. Da må foreldrene hjelpe til økonomisk. Før du tar opp lånet bør du ha en skikkelig prat med dine foreldre angående hva dere gjør om du får det for tøft økonomisk. Det kan være at du kommer til å klare betaling av lånet selv, men vær føre var og avklar med dine foreldre hva dere gjør om du kommer i en vanskelig situasjon økonomisk.

[Aeternitas]

Skal jeg gå mot resten og si nei? Jeg syns du burde vente til du er ferdig med studier. Du tror det går greit uten utskeielser, men hvor lenge kan du holde det gående? Kan du gå flere år uten å (i teorien) ikke kjøpe deg noe, noen gang?

[AnonymBruker]

Dette må jeg bare kommentere. Det er greit at det er du som i hovedsak skal betale på lånet, men det er faktisk en grunn til at du ikke får lånet alene. Grunnen til at du som student får lån er fordi dine foreldre står som medlånetagere, og det er deres inntekt sammen med din som gjør at du får lånet. Dine foreldre må være innstilt på å være med på og betale på lånet. Er de ikke det skal de heller ikke gå inn som medlånetagere. Jeg håper de er inneforstått med hva det faktisk innebærer å være medlånetagere.

Jeg har vært borti veldig mange saker der foreldre er med som medlånetagere, og jeg har sett en del unge som i utgangspunktet trodde de skulle klare betaling av lånet helt fint alene faktisk ikke klarer det. Da må foreldrene hjelpe til økonomisk. Før du tar opp lånet bør du ha en skikkelig prat med dine foreldre angående hva dere gjør om du får det for tøft økonomisk. Det kan være at du kommer til å klare betaling av lånet selv, men vær føre var og avklar med dine foreldre hva dere gjør om du kommer i en vanskelig situasjon økonomisk.

Jeg er ikke dum, og det er ikke mine foreldre heller.. Vi vet godt hva låntaker/medlåntaker er. Med "jeg skal selvfølgelig betale selv" mente jeg at det er "mitt" lån. Det er først i ytterste konsekvens, hvis noe ganske usannsynlig skjer, at de skal betale noe som helst. Og det er de inneforstått med, og har økonomien til.

Skal jeg gå mot resten og si nei? Jeg syns du burde vente til du er ferdig med studier. Du tror det går greit uten utskeielser, men hvor lenge kan du holde det gående? Kan du gå flere år uten å (i teorien) ikke kjøpe deg noe, noen gang?

Hmm.. Jeg er jo student, og godt vandt med å leve spartansk. Har gjort det i en del år nå. Jeg kommer til å ha litt til overs til moro-moro hver mnd., bare litt mindre enn før. Tror jeg er villig til å ofre det for å komme meg inn på boligmarkedet litt tidligere.

[saltvann]

Du må bare finne ut om du har råd til det. Hvor mye mer kommer du til å betale hvis du eier, i forhold til å leie? Har du mulighet til å leie ut et rom eller er leiligheten for liten til det?

Er det stor sjanse for at du skal studere i 3 år?

Er også mulighet for en pause fra studiene hvis det går dårlig med økonomien. Får du spart opp en del penger du har til du studerer igjen.

[AnonymBruker]

Du må bare finne ut om du har råd til det. Hvor mye mer kommer du til å betale hvis du eier, i forhold til å leie? Har du mulighet til å leie ut et rom eller er leiligheten for liten til det?

Er det stor sjanse for at du skal studere i 3 år?

Er også mulighet for en pause fra studiene hvis det går dårlig med økonomien. Får du spart opp en del penger du har til du studerer igjen.

Det er faktisk overranskende liten forskjell. Den har bare ett soverom, så utleie er ikke en mulighet.

Pause fra studiet er fullt mulig (selvom jeg håper det ikke skal bli en realitet). Med mindre noe helt uforutsett skulle skje, som å bli langtidssykemeldt e.l., kan jeg ikke se for meg at det blir noe problem å sitte med leiligheten. Jeg er bare allikevel litt stresset.. Det er en stor økonomisk forpliktelse. Men det skal nok gå bra:)

[AnonymBruker]

Du høres så økonomisk fornuftig ut at ut fra innleggene dine anbefaler jeg det å kjøpe. Jeg vet hvor skummelt det er. Noen uforutsette utgifter kan det komme fra tid til annen, men det meste er småtterier så lenge leiligheten du kjøper er i grei stand. Kansje du skulle kjøpe den ekstraforsikringen man ofte blir tilbudt med boligkjøp. Om det er nødvendig var i hvert fall det veldig betryggende for meg psykisk når jeg kjøpte. De fleste stor utgifter som man plutselig kan få går i de fleste tilfeller på husforsikringen.

Jeg har aldri møtt noen har angret på at de har kjøpt av de som realiteten om noen utgifter ekstra kan komme, og akseptert den standaren som boligen er i, av de med din økonomi og økonomiske sans. Men har møtt endel som angrer på at de ikke gjorde det tidligere.

De som har angret har vært de som var naive i forhold til uforutsette utgifter og har hatt så høy standar på boligkrav i forhold til hva de kjøpte at de har sette ny spisestue som viktigere enn melk til babyen.

[AnonymBruker]

Du høres så økonomisk fornuftig ut at ut fra innleggene dine anbefaler jeg det å kjøpe. Jeg vet hvor skummelt det er. Noen uforutsette utgifter kan det komme fra tid til annen, men det meste er småtterier så lenge leiligheten du kjøper er i grei stand. Kansje du skulle kjøpe den ekstraforsikringen man ofte blir tilbudt med boligkjøp. Om det er nødvendig var i hvert fall det veldig betryggende for meg psykisk når jeg kjøpte. De fleste stor utgifter som man plutselig kan få går i de fleste tilfeller på husforsikringen.

Jeg har aldri møtt noen har angret på at de har kjøpt av de som realiteten om noen utgifter ekstra kan komme, og akseptert den standaren som boligen er i, av de med din økonomi og økonomiske sans. Men har møtt endel som angrer på at de ikke gjorde det tidligere.

De som har angret har vært de som var naive i forhold til uforutsette utgifter og har hatt så høy standar på boligkrav i forhold til hva de kjøpte at de har sette ny spisestue som viktigere enn melk til babyen.

Takk for beroligende ord!

Jeg har bestemt meg! Kontakter megler over helgen, og legger inn et bud! Kommer til å være verdens største nervevrak på mandag!:D

[Cata]

Jeg ville ikke gjort det, av litt andre grunner enn de som er kommet med over. Du har 1-3 år igjen av studiene, sier du. Sjansen for at du klarer å holde ut med et regnskap som går akkurat i null i den tiden er stor. Du høres ut som du har bra kontroll over det du driver med og er innstilt på dette.

Men hva skal du gjøre etter studiene? Hva om du blir nødt til å flytte til andre kanten av landet for å få jobb? Hva om det blir vanskelig å selge leiligheten i så fall (jeg regner med den ikke er så veldig stor). Hva da?

Jeg skjønner for så vidt ønsket om å komme inn på boligmarkedet, men for meg synes det smartest å vente (og spare) inntil man er ferdig med studiene og blir bosatt mer permanent et sted der man har jobb.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gjort det, av litt andre grunner enn de som er kommet med over. Du har 1-3 år igjen av studiene, sier du. Sjansen for at du klarer å holde ut med et regnskap som går akkurat i null i den tiden er stor. Du høres ut som du har bra kontroll over det du driver med og er innstilt på dette.

Men hva skal du gjøre etter studiene? Hva om du blir nødt til å flytte til andre kanten av landet for å få jobb? Hva om det blir vanskelig å selge leiligheten i så fall (jeg regner med den ikke er så veldig stor). Hva da?

Jeg skjønner for så vidt ønsket om å komme inn på boligmarkedet, men for meg synes det smartest å vente (og spare) inntil man er ferdig med studiene og blir bosatt mer permanent et sted der man har jobb.

Jeg har tenkt en del på dette, men har besluttet å ikke la det være en faktor i avgjørelsen. Jeg kan, på nåværeende tidspunkt, ikke forestille meg å flytte fra denne byen; jeg trives supergodt! Og med min utdannelse til det være lett å finne relevant arbeid her (meget etterspurt fag).

Takk for rådene:)

[Mari*Nade]

Jeg stemmer for å kjøpe!!!

[AnonymBruker]

Jeg stemmer for å kjøpe!!!

Det er hvor jeg har landet nå!

[AnonymBruker]

Trenger bare litt en "second opinion"; om det er jeg som er for stresset for økonomien eller ikke.

Saken: Jeg student (i ett eller tre år til, alt etter som) og skal kjøpe leilighet. Med foreldre som medlåntakere er lånet i boks, men jeg skal (selvfølgelig) stå med ansvaret for det hele selv.

Økonomien: Med stipen/lån og deltidsjobb vil det hele gå rundt, men heller ikke mer enn det. Jeg har regnet på det, og alle faste utgifter og mat/mobil/transport etc. kan jeg dekke uten problem. Men det vil ikke være rom til de store utskeielser. Jeg har det helt fint med å skulle unnvære de her "ekstra goder" som reiser, nye klær osv.

I tillegg har jeg en bufferkonto på ca. 50.000.

Men jeg er allikevel bekymret. Hva nå hvis det dukker opp store uforutsette utgifter, jeg bruker lengre til på studiet og mister støtten.. Ett eller annet. Jeg ser for meg at det kan ende med tvangsauksjon og stor gjeld. (Rooolig nå, sant?! )

Noen som har et innspill?

Hvis,om...slik kan vi tenke hele tien,og da står vi fast.

Har du regnet med abselutte alle utgifter? Forsikringer,lege,tannlege.

Nye klær vil du uansett trenge innimellom. fastrente på tre år,men hva om renten øker to prosent etter den tid,eller tre? Har du pengene da?

Hva om sofaen og vaskemaskinen ryker på samme tid? bufferen vil gå tom fort.

Tegn deg en forsikring som er knyttet opp til lånet i tilfelle sykdom. Da blir iallefall lånet slettet

[AnonymBruker]

Hvis,om...slik kan vi tenke hele tien,og da står vi fast.

Har du regnet med abselutte alle utgifter? Forsikringer,lege,tannlege.

Nye klær vil du uansett trenge innimellom. fastrente på tre år,men hva om renten øker to prosent etter den tid,eller tre? Har du pengene da?

Hva om sofaen og vaskemaskinen ryker på samme tid? bufferen vil gå tom fort.

Tegn deg en forsikring som er knyttet opp til lånet i tilfelle sykdom. Da blir iallefall lånet slettet

Dette er mitt største "problem". "Hva hvis" krangler med at livet ikke kan leves etter "kanskje, men, muligvis".

Alle postene i budsjettet er ganske romslige, men selvfølgelig kan hele bufferen forsvinne hvis mange uforutsette ting skulle skje samtidig. Men det kan jo heller ikke være riktig at man skal ha mange hundre tusen i buffer før man tør å binde seg økonomisk..?

[Gjest Lille-pus]

Det er en ting du bør ta inn i betraktningene dine;

Selveier eller borettslag.

Det høres forlokkende ut med en selveier, ikke sant ?

Men, selveierleiligheter forutsetter normal at skulle det påkomme ekstraordinære tiltak (som et sameie ikke har lagt inn i sine budsjett) så må hver enkelt eier som regel betale sin andel av disse ekstrautgiftene som et engangsbeløp.

Det er også mulig for et sameie å ta opp lån, men det er mer omstendelig prosess hvor hver enkelt eier ofte bringes inn i bildet for å sette sin egen andel i pant.

Det betyr at dine 50" kan få føtter å gå på ganske rått og brutalt.

I et borettslag har laget alle muligheter til å ta opp et lån for å utbedre manglene, og så betaler man ned via fellesutgiftene over lengre tid.

Kan være greit å ha noen tanker om dette også.

Edit: Leif

Endret 15. april 2012 av Lille-pus