Deformert underliv...

[AnonymBruker]

TS, jeg har ikke sett på linken. Så jeg vet ikke hvor ille det er.

En i min nærmeste slekt har en (annen) sykdom som har deformert hennes underliv, og hun har slitt lenge for å finne seg en partner.

Ikke bare at partner reagerer negativt, men også hvordan hun skal forholde seg til situasjoner som andre takler fint. For eksempel hvis man treffer en mann/kvinne ute på byen og føler at det er "tenning". Skal man da avbryte å si: Ja, jeg vil gjerne ligge med deg, men jeg har en sykdom som gjør at jeg ser annerledes ut. Det ødelegger litt for det spontane. Eller så har hun måtte hun satse på en "kjappis" i mørket.

Problemet er jo at hvis man får en slik sykdom når man allerede er i et stabilt forhold, er det vel få menn/kvinner som rømmer pga. sykdommen (?). Men det kan være svært vanskelig hvis man er singel.

Så - ikke for å skremme deg - men slektningen min brukte endel år på å både akseptere sykdommen sin, og å finne ut av hvordan håndtere det når man går inn i nye forhold. Det har ikke vært lett.

Hun er nå gift på 4. året med en flott mann, og de har fått 2 barn. Jeg vet at hun fremdeles sliter og har sine tunge stunder. Det er ikke mer enn ca. 5 uker siden jeg fikk en lang epost der hun var redd for at han hadde vært utro fordi han ville ha en "normal" "(navn på kvinnelig kjønnsorgan... finner ingen som passer her )".

[AnonymBruker]

TS her!

Lichen Sclerosus et Atrophicus

Nei, dessverre. Det finnes ingen behandling annet enn symptomlindring og en viss grad av bremsing av sykdomsforløpet.

Syksom kommer ofte av følelsesmessige plager som har satt seg fast et sted i kroppen, i sammenheng med feil kosthold.

Det er en stor sammenheng mellom det psykiske, fysiske og kosthold.

Mange blir feilernært, og det setter seg som sykdom i kroppen.

Selv har jeg hatt hudproblem over hele kroppen i 10 år, men jeg har fått nesten orden på dette nå. Det er nesten borte, bortsett fra at jeg har mye arr. Har hatt masse sår og uff ... men jeg har nesten ordnet opp i mine følelsesmessige problemer, som legen mente hadde satt seg i huden min. Jeg har slitt med dårlig hud pga uløste problemer som jeg holdt for meg selv gjennom hele barndommen og tenårene, og som kom til utslag i kroppen da jeg var 20. Så jeg har gått de 10 siste årene med hudproblemer, og har ikke orket å ha nærkontakt med noen..

Men kostholdet spilte også inn en god del.

Jeg dro til Balderklinikken og fikk hjelp der, fordi jeg følte meg litt dårlig iblant. Skjønte ikke hva det var, men følte at jeg meg syk.

Der fikk jeg orden på kostholdet, og kuttet ut alt av gluten, melkeprodukt og kuttet mye ned på sukker,

og fikk i meg det kroppen trengte av fett, proteiner + vitaminer, mineraler og sporstoffer som man får gjennom frukt, grønt og bær.

Gradvis ble huden bedre, mens jeg gikk i terapi. Og idag er jeg nesten bra igjen. Jeg spiser også veldig sunt og godt, og vil fortsette med dette resten av livet. Det er så mye godt man kan lage som ikke involverer gluten, melkeprodukt og så mye sukker.

Jeg fikk bare vite at jeg hadde en sjelden hudsykdom, for de skjønte ikke helt hva det var...men samme det! Å ordne opp i det følelsesmessige som tæret på kroppen, og å ender kosthold slik at kroppen fikk den næringen den trengte, er det beste som har skjedd meg.

Arrene mine vil være minnene.

Jeg syns det er så fælt og trist å lese om hvordan du har det der nede, og ville bare skrive dette for å hjelpe.

Mange blir kanskje sinte på meg, fordi jeg gir deg håp, og mener kanskje jeg skal la deg være i fred.

Men jeg vil bare hjelpe, og kanskje det hjelper? Men dette kan jeg ikke garantere, og det som er borte vil jo ikke vokse ut igjen, men det kan kanskje stoppe at mer blir ødelagt.

Er ikke meningen å gjøre deg oppskjørtet eller å plage deg, du bestemmer selv hva du vil gjøre. Men jeg ville kontaktet Baldeklinikken i Oslo(søk på nettet), og funnet ut om det er noe kroppen din ikke tåler eller reagerer på. Det er verdt det!

God klem til deg

[AnonymBruker]

Jeg vet at det er ditt problem, men det gir også - som regel - partneren din dårlig samvittighet når du lider gjennom noe som gir ham nytelse.

Jeg er enig med deg, men det er viktig å huske på at jeg ikke bare lider meg gjennom noe som gir partneren min nytelse; jeg lider meg også gjennom det for å gi MEG nytelse.

Men ja, bortsett fra at de leste vil la seg frastøte lenge før vi kommer så langt, er det nok det du nevner her som er mitt største problem når det gjelder å skulle finne en eventuell partner en gang i framtida.

[AnonymBruker]

Jeg er AB som skrev innelegg 22 - ville bare si at jeg gikk til dr.Knobel.

Noen leger ser ikke sammeheng mellom koshold, det psykiske og det fysiske, så du bør komme til en lege som forstår denne sammenhengen og kan hjelpe deg.

[Gjest Katten.]

Jeg er enig med deg, men det er viktig å huske på at jeg ikke bare lider meg gjennom noe som gir partneren min nytelse; jeg lider meg også gjennom det for å gi MEG nytelse.

Men ja, bortsett fra at de leste vil la seg frastøte lenge før vi kommer så langt, er det nok det du nevner her som er mitt største problem når det gjelder å skulle finne en eventuell partner en gang i framtida.

Åpen kommunikasjon er veien å gå.

Det handler ikke bare om å få partneren din til å logisk skjønne det, men også med følelsene sine. Der har vi en liten kink som kan være vanskelig.

Men med tid, energi og kommunikasjon kommer man seg fint over den!

Utover det finnes det nok mange som finner deg attraktiv og ikke ser problemet med utseendet nedentil. Det er i hovedsak jenter selv som har issues med det kvinnelige kjønnsorgan.

[AnonymBruker]

Tusen takk for ærlig svar.

Jeg har nå lett og lett for å finne et bilde som kan vise omtrent på hvilken måte jeg er rammet, men fant ikke noe. Men kort fortalt er de indre kjønnsleppene mine fullstendig forsvunnet, skjedeåpnongen min er grodd nesten igjen - jeg greier en damefinger med god tid og oppvarming. Klitoris er intakt, men forhuden knudrete og full av arrvev, og ergo lite fleksibel. Innsiden av den ene ytre kjønnsleppen har også en stor knute av arrvev og er på ingen måte glatt å ta på, men på den annen side er denne knuten av arrvev såpass følsom at det er blitt et skikkelig, erogent punkt. Noe positivt er det da midt oppe i det hele.

Ellers har jeg de hvite fargeforandringene som vises på mange av bildene; ikke de blekede områdene, men det som ser ut som hvitt belegg. Sopp, kukost, whatever... :-/ Det er ikke det, og det går ikke an å vaske det bort, men det ser jo ikke akkurat særlig delikat ut. Denne fargen har jeg helt foran, ved klitorisforhuden der de ytre kjønnsleppene møtes, på den arrete kjønnsleppen og på hele mellomkjøttet. Overalt ellers er fargen forsåvidt normal, men blekere og blassere rosa enn det som er normalt for meg.

Jeg sliter med vestibulitt. Det er går jo ikke an å sammenligne med det du sliter med, men jeg har lange perioder der jeg ikke klarer å ha vanlig vaginal sex. Det løser vi med mye oralsex, kos og analsex. If there's a will, there's a way!

Du kommer til å finne en som elsker deg slik du er!

Innlegget ryddet for krenkende spekulasjoner.

Eventuelle spørsmål til modereringen tas på PM til meg.

Lille-pus (mod)

Endret 14. april 2012 av Lille-pus