Gå til innhold

Å svare barn


Birgitte

Anbefalte innlegg

Det jeg ville frem til som kanskje ikke kom frem var at det er uhyrlig vanskelig å forklare et barn at de ikke kan få den 5 Barbie dokka når mor har kjøpt ukas bukse for den hun kjøpte i forrige uke er hun lei.

Jeg liker ikke vinklingen din Lille Rosin. Dersom jeg som 6åring skulle argumentere for kjøp av leker ved å poengtere den nye buksa mamma kjøpte den uka, skal jeg love deg at jeg ville blitt satt kraftig på plass. Det er jo direkte frekt! Voksne og barn skal faktisk ikke være likestilte individer. Og vet ikke barnet forkjellen på å grine seg til en leke, og at mamma kjøper nye klær, er det noe vesentlig feil. (da snakker jeg ikke om Dolle-mødre som evt. handler unødvendigheter for mangfoldige tusen i uka, for det er ikke særlig interessant.)

Når det gjelder å unngå lekebutikker for å slippe ubehagelige konfrontasjoner, er vel ikke akkurat det veien å gå? Barnet lærer jo nettop den leksa ved å få et kontant "nei" ved slike anledninger. Etterhvert vil det heller ikke bli spørsmål om kjøp av leker ol. om det så er i dagligvarebutikken eller lekebutikken.

Hvorfor skal man være så redd for å innta foreldrerollen? Barna har da kompiser nok. Det handler om å respektere barna, men også å lære dem respekt for foreldrene og andre voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg liker ikke vinklingen din Lille Rosin. Dersom jeg som 6åring skulle argumentere for kjøp av leker ved å poengtere den nye buksa mamma kjøpte den uka, skal jeg love deg at jeg ville blitt satt kraftig på plass. Det er jo direkte frekt! Voksne og barn skal faktisk ikke være likestilte individer. Og vet ikke barnet forkjellen på å grine seg til en leke, og at mamma kjøper nye klær, er det noe vesentlig feil. (da snakker jeg ikke om Dolle-mødre som evt. handler unødvendigheter for mangfoldige tusen i uka, for det er ikke særlig interessant.)

Når det gjelder å unngå lekebutikker for å slippe ubehagelige konfrontasjoner, er vel ikke akkurat det veien å gå? Barnet lærer jo nettop den leksa ved å få et kontant "nei" ved slike anledninger. Etterhvert vil det heller ikke bli spørsmål om kjøp av leker ol. om det så er i dagligvarebutikken eller lekebutikken.

Hvorfor skal man være så redd for å innta foreldrerollen? Barna har da kompiser nok. Det handler om å respektere barna, men også å lære dem respekt for foreldrene og andre voksne.

Aldri undervurder 6 åring din! Det er mye klokere enn du tror!

Det har heller ikke noe med å være redd for å innta voksen rollen :( . Barna har krav på en forklaring om hvorfor du sier nei og da er det best at argumentasjonen din er gjennomtenkt og har godt grunnlag! Jeg vil heller si at det å si kontant nei og ikke noe mer er å missbruke din voksen rolle! Et lite barn er faktisk et menneske med følelser. Din oppgave som mor er å veilede barnet, gi det god selvtillitt og ta hensyn til andre. Selvtillitt og lære hensyn til andre lærer de så absolutt ikke hvis ikke foreldrene viser respekt for barnet som et mennske. Underdaninge nikkende barn hører fortiden til! Det vi vil ha i dag er kunskapsrike barn som er nyskjerrige på verden. Utviklingen i dag går så fort fremover. Du skal styrke barnet til å møte verden, ikke rive verden vekk under beina på dem! Jeg synes det er sunt at barna setter spørsmåls tegn ved lover å regler jeg så lenge de holder seg til å sette spørsmåltegn, informasjon om hvorfor loven er slik og slik og hvilke konsekvenser det får for deg selv og andre ved å bryte den er gull verdt. Barn som aldri har fått lov å sette spørsmålstegn ved et nei, blir vel ikke særlig lysten på ta inn kunnskap heller? Da mener jeg ikke at vi skal gi etter for ett hvert argument fra barnet, husk det er jo du som mor som har livserfaringen, verdiene og kunnskapene. De skal overføres på en måte, eller hva? Å du, det kan jo hende 6 åringen vet noe å lære deg. Vi voksene er alt for redd for nytenkning. Er det virkelig frekt å sette spørsmåltegn ved sine foreldres livstil hvis den er ufornuftig? Oj! dette kunne jeg debatert i det vie og det breie, det hele kan kokes ned til sunn fornuft tror jeg! Har du lest boken " Ditt kompetente barn"? Tror den kunne vært nyttig for ganske mange jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme hos deg priorteres det på en annen måte. Det som da er viktig for deg er jo å overføre de verdiene dere står for' date=' for datteren din. Det at hun stjeler fordi hun ikke får det hun vil er en helt annen problemstilling. Vet hun i det hele tatt hva hun gjør? Her er det faktisk snakk om å forklare barnet at dette er galt og hvorfor. Et barn er impulsivt og følger følelsene sine, så det er jo ikke så rart at hun tar ting.Det er jo så store fristelser der ute! Da skal jeg slenge ut en brannfakkel igjen! Hvorfor da oppsøke disse fristelsene? Unngå lekebutikken hvis man ikke har råd til å kjøpe noen ting! Man står jo ikke å vifter med " godteriet" forand nesa på noen og sier de ikke får fordi de har nok hjemme, eller se denne så god ut men vi har ikke råd til å kjøpe den? Det er jo i lekebutikken ungene maser, eller tar jeg feil? [/quote']

Om hun vet at det hun gjør ikke er lov, det vet jeg rett og slett ikke, men vi har forklart henne at hun kan ikke bare ta det hun har lyst på. Og at man må betale for varene før man går ut av butikken.

En gang så tok hun med seg et par tøfler hjem fra parken fordi hun ville bare ha de.

Hun tar også ofte småting som hårstrikk, klemmer, små figurer o.l. fra andre, f eks kusinen sin. Hun er en liten kleptoman gitt.

Jeg unngår bevisst ting jeg vet hun vil mase på, som lekebutikken og f eks den avdelingen av h&m/lindex/kappahl som har masse sånt smått som hun så gjerne vil ha.

Men det er ikke så enkelt det heller egentlig, for hun sniker seg avgårde.

Men men, det er jo en helt annen sak da.

Selvfølgelig kan barn være med på å diskutere/forhandle/velge hva de vil ha. Men man kan ikke la de ta helt over da :wink:

Og som du sier, hvis mamma/pappa kjøper noe til seg selv hele tiden, så vil jo selvfølgelig barna også være med på dette.

For de ser jo det med egne øyne hva foreldrene gjør. Uansett om man har god råd eller ikke, så er jeg for at barn må lære seg at penger ikke vokser på trær/man trenger ikke å kjøpe alt man kommer over.

Men men, foreldrene oppdrar jo barna sånn som de vil. Jeg bare håper at jeg kan lære mine til å sitte pris på ting :D Resultatet får jeg vel se om noen år tenker jeg..... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir meg ikke jeg :D ! Hvis du så absolutt må besøke fristelsene med barnet ditt, så går det jo an å forklare på forhånd: at i dag blir det ikke noe leke eller annet kjøp fordi...... Da har du jo redgjordt for deg i forkant! Det er ikke å være redd for å ivareta voksen rollen det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I første innlegg skrev jeg at jeg veldig sjelden sier "nei, fordi det er sånn" - som diskusjonen begynte med. Det er kun hvis jeg vet at jentungen har fattet poenget, men fortsetter maset av "gammel vane". Det er ikke det det handler om. Personlig har jeg heller ingen livsstil som inviterer til kritiske betraktninger fra en 6åring, så den biten har jeg ingen kjennskap til...

Men jeg kommer helt klart fra en verden der man sitter ved bordet til alle har spist opp, og spiser det man får servert. Man avbryter ikke når andre snakker, man maser ikke "kjøp ditt og kjøp datt" i butikken, man kler på seg de klærne som er passende for været utenfor uten dikkedarier, og man 'svarer' ikke foreldrene sine eller andre voksne!

Det er nettop det at jeg IKKE undervurderen barn, og sier; "ja,ja-jenta er jo bare 6, alle 6åringer maser og bæljer i butikken - det går nok over". Et barn på den alderen kan utmerket godt lære seg de voksnes verdier! Man kan ikke kjøpe alt man ønsker seg på impuls, og det forstår de fort når man snakker om det!

Jeg er sikkert forhistorisk, men tror faktisk verden trenger flere kjærringer som meg. Mange barn nå om dagen utvikler seg til oppstarnasige små krapyler fordi foreldrene "forstår dem ihjel". Og når tenårene kommer er de små voksne blottet for respekt for autoriteter. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg sier enkelt og greit, nå må du gå og finne lue for nå skal vi gå ut. Men den lille frøkna har bestemt seg for at lue enten den er rød, blå, ny eller gammel er noe tull. Og hun liker de bare ikke, elller liker og liker hun liker å diskutere sånne ting enkelt og greit. Og jeg fryser ikke på ørene ser du mamma for jeg har superører og den slags ting. Så det er bare noe hun har satt seg i hodet., at sånn er kjekt å diskutere og klarer hun å få meg litt irritert så smiler hun går og tar på seg lua og sier YES nå klarte jeg det :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg fryser ikke på ørene ser du mamma for jeg har superører og den slags ting.

:ler: Hvor gammel er hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert forhistorisk' date=' men tror faktisk verden trenger flere kjærringer som meg. Mange barn nå om dagen utvikler seg til oppstarnasige små krapyler fordi foreldrene "forstår dem ihjel". Og når tenårene kommer er de små voksne blottet for respekt for autoriteter. :wink:[/quote']

Neida la Flaca, for meg høres du fornuftig ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...