Evolusjonens kvinne eller Eva?

[AnonymBruker]

Dette er en historie vinklet litt fra gud sitt ståsted, selv om han sover, liksom litt ovenfra og ned, en observasjons greie. Så se det for deg, du svever på en sky, som en kjerub, med bleie på å hele pakken. Fine vinger, langt blondt hår… ja du skjønner tegninga.

Men først en advarsel: denne fortellingen, i form av ett kåseri, er meget skadelig for ditt intellekt, og kan skape store motsetninger i din tankegang. Og vil muligens gjøre deg til en mannehater, hvis du ikke allerede er det. Ta også hensyn til at hele dette kåseriet utelukkende kommer fra forfatterens hode, og er preget av forfatterens meninger, på godt og vondt. Ok, da begynner vi.

Se for deg at du flyr over himmelen, og beskuer skaperverket, og den ypperste skapelsen. Mennesket. Hva tenker du, hva føler du? Er det ikke vakkert, alt dette? Jo så klart. Adam i sin prakt. Eva med sitt eple, svikefulle kvinne. Ja akkurat, kvinnen er svikefull og simpel. Tenk for en skam, å finne mat til sin mann, selv om det bare var ett eple! Hva hadde mennene gjort på den tiden hvis ikke damene laget maten deres? De hadde sikkert sultet, for det var under deres verdighet å lage mat. Tenk hva naboene ville ha sagt! Og så klager de når denne trofaste gode kvinnen kommer hjem med ett frisk og fint eple, som til og med bærer magiske krefter, i form av fornuft og vitebegjær. Og takket være Eva, så er vi kommet hit vi er i dag. Hvis Eva hadde gitt faen i Adam, hadde oversett hans sult, og ikke gitt han eplet… hvor hadde vi vært i dag? Kanskje vi hadde levd i harmoni med Gud, den slemme mannen på skyen som sender oversvømmelser på folket, ber stakkars fedre om å ofre sine sønner til Guds ære. Skaper en skare av gresshopper og velger seg ut enkelte menneskegrupper som han liker bedre enn andre. Jo takke meg til harmoni!

Hva faen, tenker du nå. Hva skal egentlig denne teksten handle om, hva mener forfatteren? Er dette en historie om kvinnesyn, religionsforakt eller neglisjering av mannen i samfunnet? Godt spørsmål. Men det jeg ønsker å få fram er kvinnens rolle i samfunnet nå og da, og hvorfor vi kvinner kanskje er forutbestemt til å være på kjøkkenet, og å passe barna (ja, du hørte riktig). Kanskje det ligger i genene. Eller kanskje det er gud straff for at vi svikefulle kvinner tok ifra Gud hans ypperste skapelse, mannen. Derfor ønsker kanskje Gud å straffe kvinnen. Ja vi vet jo allerede at vi føder vårt barn i smerte, det har da mange nok fått oppleve. Vår store Gud har satt oss kvinner til den store rollen som skurker og svikere. Stakkars de menn som er blitt forført av en kvinne, den horen. Det at hun ligger blåslått og roper nei i ett skur i en bakgate, det er ikke så viktig. Fy kvinne! Nå vet vi jo alle sammen at det ikke er slik i dag, ikke her i vårt trygge Norge i alle fall.

Men la oss se stort på det. Droppe religion. Og gå over til vår venn Darwin. Og hans teori om evolusjon. Dette blir gøy. Se for deg en hvilken som helst flokk, av hvilket som helst dyr. Hva ser du? En flokk som lever i harmoni, de lever ute i naturen og har sitt eget hierarki. Og i det hierarkiet, hvem er det som ruver øverst? Jo det er alfa hannen! Ikke kom og fortell meg at alle kvinnelige vesen av hver art i hele verden har vært så frekke og gi mennene sine epler. Tenk på løver, de spiser ikke epler. Hvorfor er det slik da, at de kvinnelige vesenene nesten alltid er underlagt en alfahann? Den eneste arten som jeg kommer på som ikke er mannsdominert, er havhestene. Rett og slett fordi der er det mannen som føder. Og den som føder er sårbar, og trenger noen til å passe på seg. Ergo blir de underlegne den som passer på, og vi har en rangordning. Slik har det jo alltid vært. Vi mennesker begynte vår reise gjennom tiden som aper, blir det sagt. Vi har masse felles gener med apene som lever i dag. Og se på apene, hvem styrer i den flokken? Jo det er mannen, en alfa. Så det er ikke utenkelig at det var slik da vi enda bare var aper heller. Evolusjonen har gjort det slik at de vesenene som lever på jorden er delt inn i to grupper, slik at de kan formere seg, og la evolusjonen gå videre. Den ene grupper blir hjemme, og sikrer fremtidige generasjoner. Men hva med mat? Den må vi jo ut for å finne, ut på jakt. Og der kommer den andre gruppen inn. Evolusjonen måtte gjøre det slik, for å sikre nettopp evolusjon. Altså at generasjonene gikk videre og utviklet seg. Hvis begge kjønnene skulle vært ute på jakt, kanskje bli borte i noen dager fordi mammuten sprang langt, hva skjer med de hjelpeløse og svake hjemme? For alle avkommene i verden er født svake, spør meg ikke hvorfor. Og svakest av det alle er menneskebarnet. Så noen må bli igjen hjemme og passe på der, og gi ungene mat. Naturligvis er det enkleste at kvinnen blir hjemme da, for hun har jo båret dette livet i sin mage lenge, og har allerede knyttet sitt band til det. Mannen kan jo ikke være sikker på at avkommet er sitt en gang. Men det kan så avgjort kvinnen være sikker på. Slik har det jo alltid vært, siden kvinnen på grunn av dette er født med morsinstinkt og omsorg, er det naturlig at hun er hjemme sammen med barna. Men det gjør henne jo ikke til en dårligere person enn mennene. Jakting er bra det og, bevares. Men ikke avgjørende for overlevelsen. Mennesket kan godt leve uten kjøtt. Med andre proteinkilder. Så hvem er den riktige helten her, som sørger for etterkommernes overlevelse, som sørger for at maten står på bordet slik at ingen trenger å sulte, lager klær, soper gulvet, vasker og rydder. Kvinnen. Så hvorfor, undrer jeg. Hvorfor er det blitt slik at mannens arbeid alltid har blitt sett på som noe bedre enn hva kvinnen gjør? Hvem skrev de reglene at kvinnens arbeid var mindre verd enn mannens? Er det fordi kvinnen er svakere, og ikke klarer å forsvare seg like godt hvis noe skulle angripe? Kanskje det. For forskning viser jo det at kvinnen er svakere bygd enn mannen. Så hvorfor ikke?

Ja vell, tenker du nå. Og undrer sikkert på hva dette har med dagens tid å gjøre. Og du har helt rett, dette er en fjern virkelighet som ikke berører oss så mye. Det er ikke så veldig mange dyr eller truende ting som angriper. Man trenger ikke ut å jakte. Evolusjonen har ledet oss dit hen at det egentlig ikke er bruk for oss mer. Men vi er her, og vi sprer oss. Tatt over jorden har vi også gjort. Gjort den syk. Vi er evolusjonært fram til å bli store bakterier som tærer på alle jordens arter. Men det er jo en helt annen sak. Det jeg ville fram til, er at genene fortsatt er de samme som da vi var primitive menneskeaper. Mesteparten i alle fall. Da er det naturlig å tenke seg kvinnen hjemme i huset med barna, og mannen ut på jakt etter penger som løper fort, slik at kvinnen kan handle mat til barna og sørge for fremtidige generasjoner. Nå høres det ut som om vi er på 40’tallet, ikke sant? Og det er jo noen år siden. Eoner av handlinger, meninger og aksjoner senere sitter vi her. Vi er likestilte. Kjempebra! Men… ja det er ett stor men. Jeg føler at kvinnene kanskje fornekter sine egne gener på ett vis, de dreper evolusjonens måte å sikre videre generasjoner på. I dag skal vi være karrierekvinner og tjene penger selv, ha eget hus som vi selv har betalt, selv om vi ikke har så mye tid til å nyte dette flotte selververvede huset, fordi vi må jo på jobb. Og har man, gudene forby, fått ett barn, så settes det vekk for å vokse opp i offentlige institusjoner som barnehager og skoler. Der de blir opplært i å bli som oss voksne. Iskalde individer som bare tenker på penger, hvordan skape enda mer penger, hva man skal gjøre for å øke antallet av disse pengene. Hvis jeg velger å ta med meg jenta mi ut i parken på piknik, eller går barbeint i gatene og spiser is sammen med mitt avkom, da blir jeg sett på som rar. Enten må jeg helst være på jobb, eller i verste fall sitte hjemme foran TV og tilegne meg mer kunnskaper, være seg hvordan jeg skal leve, hva jeg skal spise eller hvordan det skal se ut hjemme hos meg. Slik vil samfunnet at jeg skal leve. Som kvinne. Hva gikk galt? I dag lever alle mennesker i en sirkel av stress og prestisje jag, der ingen er bra nokk. Ingen er tynne nokk, eller har pent nokk hår. Kanskje de har en vorte på kinnet, og det er jo motbydelig. For det har jo ikke alle de andre, for vi må jo være som «alle de andre». Og er vi ikke som «alle de andre» vil «alle de andre» se ned på oss. Fantastisk. Høres sundt ut. Dette gjelder vell kvinner så vell som menn. Menn lever ikke noe enklere liv enn oss kvinner har jeg hørt. Selv om de slipper å føde barn i smerte. Eller blø masse en gang for måneden. Eller få pupper som gjør ondt når de blir tenåringer. Eller få former som de blir mobbet for under oppveksten. Eller blir tvunget til å gjøre visse ritualer hele tiden, som barbering av deler av kroppen. For tenk deg en kvinne som ikke barberer seg under armene, eller på leggene, eller har en så stor busk at hun ikke kan ha på seg badetruse og gå ut i offentlighet. Skandale! Nei menn har det nok like ille som oss kvinner, desidert. Men hva skjedde med kvinneidealet som hersket under vikingetiden, da kvinnene skulle være frodige og sunne, for å kunne føde mest mulig barn? Hva skjedde med det biologiske idealet? I dag er kvinnen tynn, selvfølgelig tenker du og det tenker jeg også, vi er jo trossalt barn av denne tiden. Og hun er smart, ja hvorfor ikke. Kvinnen er også mannen til behag, ved å se mest mulig fristende ut. Og hvordan skal man se ut for å være fristende? Og ikke kom med at kvinner pynter seg for seg selv, det er bare tull, svada for å dekke over at de liker menns beundring av deres vakre ytre. Hva er det som har startet denne merkelige skjønnhetstrenden, for eksempel trenden som sier at vi skal være benrangler? For biologisk sett er det mer gunstig å være frodig og brei over hoftene. Og all denne sminken, som å skape en maske mot verden, se jeg er pen fordi jeg sminker meg og ikke fordi jeg er pen i meg selv. Ikke vet jeg hva menn synes er pent, for jeg er ingen mann, takk og lov! Men mine kamerater sier at de liker frodige naturlige damer, men det sier de sikkert for å være snill og trivelig mot meg, jeg er ingen tynn, slank, sminket og vakker dame. Mer en bastant blass kjerring. Og hvorfor skulle jeg ikke kunne være det, det er jo bare slik jeg er, elsk det eller hat det, men slik er jo realiteten. Selv om kvinner har ett press på seg for å strekke opp til ett kropps ideal, så er det også blitt slik at de to kjønnene skal være mest mulig lik hverandre. Vi kvinner skal ikke sitte hjemme og gjøre kvinneting, vi skal ut i verden og vise mennene at vi kan gjøre akkurat det samme som de gjør. Og det kjenner jeg at jeg ikke ønsker å være med på. Jeg ønsker ikke å stresse meg i hjel, fordi jeg skal vise hele verden at jeg er like god som en mann fordi jeg gjør de samme tingene som menn. For jeg er jo like god som mennene, på en annen og like verdifull måte. Jeg er like intellektuell som en mann, hvorfor skulle jeg ikke være det? Og selv om jeg kanskje ikke er sterkere enn en mann, av biologiske grunner, så får jeg jo til det jeg ønsker å få til. Selv om jeg syns menn, som er sterkere enn oss kvinner, kanskje skulle gjort litt mer drittarbeid hjemme. De er jo tross alt sterkere… jeg skulle ønske verden var slik at kvinnen kunne være hjemme, uten og blitt sett ned på. At det å være hjemme, og gjøre kvinneting ikke blir sett på som noe tarvelig og dårligere enn annet manne arbeid. Jeg ønsker faktisk å være hjemme med mitt avkom og sikre fremtidens generasjoner, være på kjøkkenet, strikke klær til familien og bare være kvinne. Men det går jo ikke.

Og nå kjære kjerub, kan du fly hjem. I avsmak for det store skaperverket, å grine på vår herres sovende skulder. Han våkner nok ikke, så ikke vær redd. Og hvis du ved en tilfeldigvis skulle snuble over Eva der oppe i himmelen, hils henne og si takk!